Har man ansvar for foreldrenes jul?

[org]

Går det an å dra til din mor å spise middag og til din far å åpne pakker, eller blir det mye styr?

[morsan]

Persille,

Da jeg så overskriften i tråden men før jeg hadde lest innlegget ditt, så tenkte jeg at selvsagt bør man føle et visst ansvar for foreldrenes jul!!

Men det var før jeg leste tråden. Jeg har vel mer familiesituasjon som min egen i bakhodet, og jeg ville syntes det var fryktelig om noen av foreldrene våre satt alene (som par) på julaften fordi alle barn/svigerban skal helt andre steder det året.

Men når har jeg lest hele tråden, og du har fått sp mange gode råd, så jeg nøyer meg med å si at jeg er enig med Mrs Wallace! Eventuelt supplert med lunsjbesøk av faren din, med hjemkjøring, slik som laban og flyfly skrev om.

Lykke til! :-)

[Gjest GA]

Gjett om jeg kjenner meg igjen!

Har 3 søstre, og den evige diskusjonen er: hvem sin tur er det å "ha" pappa i år? Han drikker også for mye, er skilt fra mamma (som har ny mann med 4 unger) og alle har dårlig samvittighet hvis han blir sittende aleine.

Vi har hittil gjort det sånn at vi to eldste har "hatt" pappa annenhver jul mens de to minste har fått gjøre hva de vil; vi har ikke orka å ta diskusjonen med dem.

Tidligere juler har jeg invitert ham/mamma til meg annenhver jul, og det har fungert ok.

I vår familie har det altså delvis fungert å ha en "turnus" så ingen blir sittende alene på julaften. Men hadde ikke vi to eldste søstrene tatt ansvar for dette hadde det nok vært et større problem.

Det er neimen ikke lett å skulle fordele skilte foreldre, stesøsken, grandtanter etc på en best mulig måte så jula blir hyggelig for alle!

Jeg bestemte meg for da ungene kom at jeg skulle legge mest vekt på at de fikk koselige barndomsjuler, så inviterer jeg de som jeg vil at skal komme og så får de velge om de vil komme hit og feire sammen med oss og de andre inviterte. At noen ikke vil være i hus med andre får være deres problem, ikke vårt.

[Gjest GA]

Takk for svar

Jeg valgte den løsningen sist jul - og det ble ikke spesielt hyggelig.

Og om jeg sier det, så vet jeg at mamma reiser bort - og jeg blir sittende alene med pappa og Billa.

Hvis du feiret med faren din i fjor, er det vel rimelig at du kan feire med moren din i år, uten å ha dårlig samvittighet?

[Liliaceae]

Jeg ville gjort følgende:

Dratt til far på formiddagen på en deilig lunsj og latt barnet få åpne opp pakken fra han. Så ville jeg ha dratt til mor og feiret jul der resten av dagen/kvelden.

Siden far har prioritert på den måten han har gjort, hadde jeg ikke satt han "øverst" på egen prioritering for å si det slik.

Men ikke utelatt han heller på en slik dag som det er hyggelig å få besøk av barn/barnebarn.

Generelt pleier vi "barna" i familien å høre med hverandre, slik at ingen av våre foreldre blir sittende alene. De får alltid invitasjoner, og da kan de bestemme selv.

Etter at vi ble 5 i familien synes vi det er utrolig deilig å feire julaften alene... Men åpner selvsagt hjemmet vårt, hvis våre foreldre blir sittende alene eller de har lyst til å være med oss. Men vi orker ikke å reise til andre, synes det blir for mye pes med alle pakkene og oppgira barn.

[multippel]

Jeg syns faktisk at det er litt dårlig gjort at du blir sittende alene med dette problemet. Jeg vet ikke om det er mulig, men jeg ville tatt det opp med dine søsken, om ikke for denne julen men fremtidige juler. Her sitter du med ansvaret for dine foreldre, samtidig som du har ett barn som selvsagt er den viktigste i denne sammenhengen.

Ellers støtter jeg forslaget til de andre om lunsh med far og julekveld med mor.

[Persille1365381127]

Hvis du feiret med faren din i fjor, er det vel rimelig at du kan feire med moren din i år, uten å ha dårlig samvittighet?

Nei, det er to år siden - jeg har Billa bare annet hvert år. Og begge var tilstede for to år siden - det er derfor mamma ikke vil det i år.

[Persille1365381127]

Går det an å dra til din mor å spise middag og til din far å åpne pakker, eller blir det mye styr?

Nei, det går nok ikke... Han vil ikke ha oss hos seg, så han kommer alltid hit - og jeg kan ikke be ham komme etter middag f.eks. Dessuten vil jo mamma garantert få med seg gave-greia, hun bidrar jo i langt større grad enn pappa.

[Persille1365381127]

Persille,

Da jeg så overskriften i tråden men før jeg hadde lest innlegget ditt, så tenkte jeg at selvsagt bør man føle et visst ansvar for foreldrenes jul!!

Men det var før jeg leste tråden. Jeg har vel mer familiesituasjon som min egen i bakhodet, og jeg ville syntes det var fryktelig om noen av foreldrene våre satt alene (som par) på julaften fordi alle barn/svigerban skal helt andre steder det året.

Men når har jeg lest hele tråden, og du har fått sp mange gode råd, så jeg nøyer meg med å si at jeg er enig med Mrs Wallace! Eventuelt supplert med lunsjbesøk av faren din, med hjemkjøring, slik som laban og flyfly skrev om.

Lykke til! :-)

Takk takk

[Persille1365381127]

Gjett om jeg kjenner meg igjen!

Har 3 søstre, og den evige diskusjonen er: hvem sin tur er det å "ha" pappa i år? Han drikker også for mye, er skilt fra mamma (som har ny mann med 4 unger) og alle har dårlig samvittighet hvis han blir sittende aleine.

Vi har hittil gjort det sånn at vi to eldste har "hatt" pappa annenhver jul mens de to minste har fått gjøre hva de vil; vi har ikke orka å ta diskusjonen med dem.

Tidligere juler har jeg invitert ham/mamma til meg annenhver jul, og det har fungert ok.

I vår familie har det altså delvis fungert å ha en "turnus" så ingen blir sittende alene på julaften. Men hadde ikke vi to eldste søstrene tatt ansvar for dette hadde det nok vært et større problem.

Det er neimen ikke lett å skulle fordele skilte foreldre, stesøsken, grandtanter etc på en best mulig måte så jula blir hyggelig for alle!

Jeg bestemte meg for da ungene kom at jeg skulle legge mest vekt på at de fikk koselige barndomsjuler, så inviterer jeg de som jeg vil at skal komme og så får de velge om de vil komme hit og feire sammen med oss og de andre inviterte. At noen ikke vil være i hus med andre får være deres problem, ikke vårt.

Problemet er at jeg ikke har noen å dele med! Den ene bor på den andre siden av kloden - og den andre gir F... - sånn er det bare.

Hadde det vært turnus, og min tur i år skulle jeg klart det, men iom at det _alltid_ er min tur da....

[Persille1365381127]

Jeg syns faktisk at det er litt dårlig gjort at du blir sittende alene med dette problemet. Jeg vet ikke om det er mulig, men jeg ville tatt det opp med dine søsken, om ikke for denne julen men fremtidige juler. Her sitter du med ansvaret for dine foreldre, samtidig som du har ett barn som selvsagt er den viktigste i denne sammenhengen.

Ellers støtter jeg forslaget til de andre om lunsh med far og julekveld med mor.

Jeg heller nok også mot den løsningen!

Søstrene bryr seg ikke om det. De er begge yngre enn meg - og mener de ikke vil ha noe med ham å gjøre. Den ene bor jo på andre siden av kloden, så hun har ekskludert seg selv effektivt. Den andre fortsatt ung, 23 - og hun har mer interesse for kjæresten enn familieansvar.

Min mening er at de alle kunne kommet til meg siden jeg er den eneste med barn - og klart å holde seg til å være hyggelige én kveld! Men det klarer de ikke...

[morsan]

Jeg heller nok også mot den løsningen!

Søstrene bryr seg ikke om det. De er begge yngre enn meg - og mener de ikke vil ha noe med ham å gjøre. Den ene bor jo på andre siden av kloden, så hun har ekskludert seg selv effektivt. Den andre fortsatt ung, 23 - og hun har mer interesse for kjæresten enn familieansvar.

Min mening er at de alle kunne kommet til meg siden jeg er den eneste med barn - og klart å holde seg til å være hyggelige én kveld! Men det klarer de ikke...

Trist skråstrek irriterende!

[PieLill]

Dette er vel en situasjon der noen vil bli missfornøyde samme pokker hva du gjør. Så da er jeg tilbøyelig til å tenke at da gjør du nett som du vil.

Og hva du enn gjør, så gjør det ikke ut fra skyldfølelse. Avgjørelser motivert av skyldklaustrofobi gir sjeldent gode resultater, selv om det i utgangspunktet kan være en god avgjørelse. Det du gjør _må_ være motvert av noe _du_ ønsker.

Jeg ville hatet å feire jul med noen som egentlig ikke ville det, men gjorde det fordi de fikk skyldfølelse om de ikke var med meg i julen. Da hadde jeg heller vært alene, reist til Syden e.l., eller jobbet alt jeg kunne om det var en mulighet.

Om jeg om noen år finner ut at mine barn trykker seg gjennom en julekveld sammen med meg for å ikke få skyldfølelse, kommer jeg nok ikke til å takke dem. Tvert imot kunne jeg funnet på å skjelle dem huden for å være så uærlige og drive med slike tåpelige almisser. Nei takk!

Det kan hende dine foreldre ville sagt noe lignende om de fikk anledning...

Om du feirer jul med faren din, men egentlig ønsker ham ditt pepperen gror fordi han ødelegger julen for deg og ungen, er det bedre å la det være. Den forbitrelsen du da kan føle, vil kunne skade og såre ham mer i lengden enn en tapt julekveld.

Om man skal være forpliktet til å være med sine foreldre kommer vel litt an på hvilket forhold man har til dem og hvilke muligheter de har til å få en hyggelig jul på egen hånd. Dessuten hvilke muligheter man selv og ikke minst ens barn har for å få en hyggelig jul sammen med dem...

Så jeg har ikke noe svar ut over at avgjørelser motivert av klam skyld og ullen bebreidelse alltid er dårlige avgjørelser. Det er fullt lov å velge bort litt av sitt eget til fordel for sine foreldre. Men da må det være et frivillig valg man kjenner et minstemål av glede ved, ikke en frivillig, ekkel tvang.

Tenk gjerne praktisk og litt kompromiss. Det behøver ikke være alt eller ingen ting. Det finnes både lillejulaften og første og andre juledag og boltre seg på. Det finnes kino og resturanter. I forhold til faren din, kan det jo være greit å legge inn tidsbegrensninger som gjør at dere går mens han fortsatt er hyggelig.

Det andre alternativet er å gi alle like lite, dvs ingen ting. Dra til Syden, kjæresten etc.

Hvordan du enn velger å gjøre ting, så la de får litt tid til å innstille seg på det og fordøye eventuelle medfølgende skuffelser. Med litt tid på å omstille seg, finner de nok ut av det.

Ha en god og ikke minst skyldfri jul!

mvh

[PieLill]

Jeg vet - enig med deg! Men det var dette med samvittigheten da...

Jeg VET jo at han ikke klarer å holde seg edru - det er ikke noe mer å lure på. Og jeg VET at jeg får dårlig samvittghet (har det fortsatt fra i fjor) om jeg lar ham sitte alene i leiligheten sin.

Og han nekter å reise til sin familie, litt lenger nord.

Jeg skjønner at mamma ikke vil feire med pappa. Det er ikke noe hyggelig. Og jeg vil egentlig ikke tvinge henne til å gjøre noe hun ikke vil, for hun stiller opp nok for meg som det er. Hadde søstrene vært her så hun ikke ble alene, så hadde nok saken vært annerledes...

''Og han nekter å reise til sin familie, litt lenger nord.''

Men kjære vide vene. Hvor mye skal han kreve da at du skal stille opp på hans premisser og alkoholutrivelighet? Rettigheter uten forpliktelser.

Klarer han ikke å holde seg edru for sitt ene barnebarn den ene kvelden, får han ta konsekvensene av det.

Skal han ødelegge og du ha dårlig samvittighet? Kanskje på tide med et forsinket tenårsopprør?

Barn merker både alkoholpåvirkning og de andre voksnes frustrasjon særdeles godt. Selv om de ikke setter ord på det.

mvh

[PieLill]

Litt interessant hvordan alkoholiserte fedre gjerne klarer å gi sine døtre dårlig samvittighet for å ikke stille opp - akkurat som om det har vært fedrenes store styrke å vise evne til å sette egne behov til side i sine døtres oppvekst...

Anser dette for å være en kunst mange alkoholikere har utviklet helt særskilte talenter i forhold til.

Der sa du vel akkurat det jeg har tenkt en stund nå.

mvh

[PieLill]

Han sier egentlig ikke noe for å gi meg det - jeg har det bare likevel...

Men han sier type; jeg har jo ingen andre enn dere, så det hadde vært hyggelig om... Og det er helt sant.

MANIPULASJON kalles det.

Alle rettigheter til omsorg og medfølelse. Ingen plikter. Ingen krav om gjensidighet. Stakkars lille, store pappa.

Unnskyld tonen.

mvh

[PieLill]

Han har bodd der i snart ti år - og vi har fortsatt til gode å bli invitert dit. Jeg har vært der inne tre ganger tror jeg - hver gang fordi jeg hadde vært med å handle møbler, og måtte hjelpe ham å bære dem opp.

Jeg vet han er langt fra uskyldig - og jeg er "flink" til å konfrontere ham på endel sånne ting. Men det hjelper ikke, jeg får ikke til å ikke ha dårlig samvittighet....

Det er mulig å herde samvittigheten.

Men det kreves inngående analyse av både egne og andres ord og handlinger, samt en jernvilje til å nekte å lystre samvittighetsnag bygd på løgn.

mvh

[PieLill]

''Hvis du er i være-snill-modus, så kan du og Billa stikke innom ham på formiddagen på julaften.''

Han vil ikke ha oss i leiligheten sin - ellers hadde jeg valgt det!

Og jeg kan ikke be ham komme hit, og så sende ham hjem fordi vi skal til mamme - som er i samme huset....

Men ja, hun bidrar MYE mer. Dette handler egentlig bare om min samvittighet...

Det virker nesten som du anser din fars særdeles vrange, vanskelige og hensynsløse valg å være naturfenomener som ingen kan holdes ansvarlig for, men som du må innrette deg etter.

Altså han skal ikke fire en tidels millimeter på sine krav og du skal ha skyldfølelse om du ikke knekker nakken for å etterkomme det helt umulige, endog på bekostning av din atter og hans barnebarn. Hvem andre ville du tolerert slikt sludder fra og endog hatt skyldfølelse?

Her er en oppskrift fra Jannis Joplin:

"Freedom's just another word for nothing left to lose."

Du kommer til å ha skyldfølelse i forhold til faren din samme pokker hva du gjør. Er det ikke jul, så er det påske. Er det ikke påske, så er det pinse. Er det ikke 17-mai, så er det bursdag eller midtsommer. Og etter som du på en eller annen måte kommer til å knuges av fullstendig usaklig skyldfølelse for et eller annet dumt. (Du får sikkert skyld om du blir sur på ham når han drikker seg full på juleaften?)

Så siden du får skyldfølelse uansett, kan du like godt gi blanke f... og gjøre akkurat det du vil og slutte å flykte fra en skyldfølelse du ikke kommer unna uansett.

Og en slik holdning viser seg ofte å være begynnelsen på slutten til den manipulerende skyldfølelsen.

mvh

[Persille1365381127]

''Og han nekter å reise til sin familie, litt lenger nord.''

Men kjære vide vene. Hvor mye skal han kreve da at du skal stille opp på hans premisser og alkoholutrivelighet? Rettigheter uten forpliktelser.

Klarer han ikke å holde seg edru for sitt ene barnebarn den ene kvelden, får han ta konsekvensene av det.

Skal han ødelegge og du ha dårlig samvittighet? Kanskje på tide med et forsinket tenårsopprør?

Barn merker både alkoholpåvirkning og de andre voksnes frustrasjon særdeles godt. Selv om de ikke setter ord på det.

mvh

''Klarer han ikke å holde seg edru for sitt ene barnebarn den ene kvelden, får han ta konsekvensene av det.''

Han blir fysisk syk av det - så det er egentlig bedre når han har drukket litt, men ikke for mye...