Gå til innhold

konsentrasjon, andreklassing


Anbefalte innlegg

Tar du et tilfeldig utvalg på 20 andrklassinger vil du finne minst fire-fem som ikke får gjort en døyt om man ikke gjeter dem. Slik er det bare.

Det er ingen automatisk sammenheng mellom evnen til å kunne løse en oppgave og evnen til å kunne organisere seg selv og konsentrere seg. Heldigvis bruker slikt å gå seg til en gang før 5.klasse for de fleste.

Det eneste man kan gjøre er å sitte med dem tolmodig og ta igjen det forsømte fra skoledagen.

Det er synd bevilgende myndigheter ikke har tatt høyde for at disse elevene skal få noe ut av den delen av skoledagen som består av selvstendig arbeid. Slikt gir meg minimal tro på heldagsskolen. Tenk hvor mange timer det da blir å sitte å miste blyanten i gulvet.

mvh

.. for ikke å snakke om å nå true med å ta fra henne friminuttene på grunn av at hun ikke klarer å organisere seg og gjøre oppgaver på egenhånd uten mye oppfølging...

Kjenner jeg blir rimelig frustrert når jeg får en melding i boka om at deres første forsøk på å nekte henne friminutt gjorde at hun tok seg sammen og gjorde ting ferdig på 5 minutter.

Synes det er for sterkt å sette likhetstegn mellom disse 5 minuttene én gang, og hele skoletimer hver dag. Det er for drøyt å bruke denne ene erfaringen til å konkludere at "det er ikke konsentrasjonsproblemer, det er viljen det står på". Spesielt når hun ellers ikke oponerer på noe særlig vis, hører etter etc.

Og noe PPT ville de ikke høre snakk om, nei DET var da altså å overdrive, var ikke noe SLIKT det var snakk om nå.

Jeg må vel bare kontakte dem på egenhånd.

Men klart, jeg kan heller ikke utelukke at hun av ren vilje bare ikke gjør skolearbeidet slikt. Får det bare ikke helt til å rime. Vet at hun kan sette seg totalt på rompa i situasjoner hun er usikker i, men på en slik måte? Og gjennom et helt skoleår snart?

Fortsetter under...

I første klasse fikk de forbud mot å gjøre mer enn de skulle i hjemmelekse hos oss. Det ble for vanskelig i forhold til undervisningen på skolen.

Omtrent som da jeg var lita og gjorde ut matteboka på 2 uker. Fikk beskjed om å viske alt ut igjen.

Jeg var ekstremt skoleflink, men i løpet av de 6-7 første årene hadde skoleverket fått plukket av meg 100% av skolelysten, jeg sluttet å legge arbeid i skolearbeidet og ble til slutt hengende etter og gikk ut med middels karakterer.

Slik hadde jeg det også. Jeg kunne både lese og skrive lenge før skolestart, det var selvlært. Men allikevel måtte jeg sitte og skrive de samme blokkbokstavene om og om igjen, på tross av at jeg for lenge siden hadde begynt å skrive løkkeskrift. Når jeg var ferdig fikk jeg beskjed om å hviske ut og begynne på nytt.

Lesingen var også demotiverende. Jeg leste Roald Dahls bøker med letthet, men måtte allikevel tråle igjennom "Ole ser sol" om og om igjen. Jeg begynte å øve meg på å lese oppned for å ha noe å gjøre.

Innen jeg var tolv år var jeg utrolig skolelei og gjorde ikke lekser hele ungdomsskolen.

Jeg skulle virkelig ønske dette ble bedre, men det høres jo ikke ut som om det er det.

Slik hadde jeg det også. Jeg kunne både lese og skrive lenge før skolestart, det var selvlært. Men allikevel måtte jeg sitte og skrive de samme blokkbokstavene om og om igjen, på tross av at jeg for lenge siden hadde begynt å skrive løkkeskrift. Når jeg var ferdig fikk jeg beskjed om å hviske ut og begynne på nytt.

Lesingen var også demotiverende. Jeg leste Roald Dahls bøker med letthet, men måtte allikevel tråle igjennom "Ole ser sol" om og om igjen. Jeg begynte å øve meg på å lese oppned for å ha noe å gjøre.

Innen jeg var tolv år var jeg utrolig skolelei og gjorde ikke lekser hele ungdomsskolen.

Jeg skulle virkelig ønske dette ble bedre, men det høres jo ikke ut som om det er det.

Er uvant for meg som hadde problemer med at jeg var for rask, å nå slite med at vesla er for sen. Ikke til å fatte det rent tekniske - det skjønner hun med letthet - men å repetere nok til at det blir automatisert og gjøre oppgaver "på egen hånd" går alt for sent (hun kan bruke en hel skoletime på overskriften til en historie - og det er ikke fordi hun sliter med å skrive, hun bare tja .. dagdrømmer? Tenker på andre ting?).

Ser at lærerne tydeligvis sliter like mye med å takle dette, som de slet med å takle at jeg var for rask. Å være utenom a4-formen er stadig vanskelig i norsk skole.

Er uvant for meg som hadde problemer med at jeg var for rask, å nå slite med at vesla er for sen. Ikke til å fatte det rent tekniske - det skjønner hun med letthet - men å repetere nok til at det blir automatisert og gjøre oppgaver "på egen hånd" går alt for sent (hun kan bruke en hel skoletime på overskriften til en historie - og det er ikke fordi hun sliter med å skrive, hun bare tja .. dagdrømmer? Tenker på andre ting?).

Ser at lærerne tydeligvis sliter like mye med å takle dette, som de slet med å takle at jeg var for rask. Å være utenom a4-formen er stadig vanskelig i norsk skole.

Ja, det er det inntrykket jeg sitter igjen med.

Jeg skulle ønske jeg hadde noen råd å komme med, men jeg har lite erfaring med eldre barn. Er konsentrasjonen hennes dårlig også om hun gjøre noe hun liker svært godt? Eller gjelder det bare skolearbeid?

Hvordan går det hos dere?

Hos oss har lærerne bestemt seg for, til tross for at hun "aldri gjør noe galt", at det er viljen det står på.

Ut fra dette har de begynt å true med at hun ikke får gå ut i friminuttet dersom hun ikke gjør ferdig oppgavene sine i timen.

Jeg er ganske fortvilet, egentlig, og vet ikke hvordan jeg skal gripe dette an. Regner med å kontakte PPT for å høre om de kan hjelpe oss med dette, men synes det har gått helt over stokk og stein på skolen.

Med én til én-relasjon og god oppfølging på leksene går arbeidet her hjemme nå til normalt tempo, men på skolen kan det gå en time på en overskrift eller én bokstav.

Hun trives veldig godt på skolen nå, men får allikevel lite gjort.

Vi jobber med lekser mellom 1 og 1,5t hver dag. Mitt inntrykk er at hun gjør det meste av skolearbeidet sitt hjemme.

De har et nytt opplegg med blandede klasser 1-4 som skal være så voldsomt pedegogisk korrekt. Som lærer ser jeg at pedagogikken er grei i teorien men dårlig i praksis for jenta mi. Det er ikke ro nok i klasserommet for at hun får konsentrert seg.

Vi skal til samtale etter påske, da skal jeg ta dette opp igjen.

Jeg ser at hun klarer å konsentrere seg over lang tid når hun jobber med ting hun liker hjemme, hun kan også være veldig nøyaktig. Jeg tror ikke hun har reelle konsentrasjonsvansker, men at skoleopplegget ikke passer til henne læremåte.

Ja, det er det inntrykket jeg sitter igjen med.

Jeg skulle ønske jeg hadde noen råd å komme med, men jeg har lite erfaring med eldre barn. Er konsentrasjonen hennes dårlig også om hun gjøre noe hun liker svært godt? Eller gjelder det bare skolearbeid?

Det gjelder bare skolearbeid. Vi så ingen konsentrasjonsproblemer før hun begynte på skolen, det eneste hun har utmerket seg på var at hun var veldig aktiv frem til ca 3,5 års alderen da hun snudde til et helt normalt aktivitetsnivå. Og at hun ikke er lettledet (noe jeg sikkert blir glad for når hun blir tenåring), altså hun lar seg ikke "lure" slik mange barn gjør.

Vanskelig å beskrive hva jeg mener, men sånne typiske tulleting man sier til barn går hun aldri på, og alle barneoppdragelsesteoribøker som har fortalt meg at barn elsker å føle seg behøvd, hjelpe til med å legge bestikk på bordet etc - hun har aldri passet inn i den rollen - hun har konsekvent ikke vært særlig interessert i små oppgaver med mindre det var noe hun fant på selv. Hun har også vært svært usikker i situasjoner hun ikke har hatt spesielt erfaring med, og mistrivdes på skolen fra første stund (men det var iallefall "ok" fra påske i fjor av, hun sluttet å gråte hver morgen fordi hun måtte på skolen, og synes ikke det er så ille lengre - bare litt kjedelig).

Samtidig er hun verdens enkleste barn å ha med å gjøre, hun gjør sjelden noe galt, hører etter, enkel å legge, har sovet godt om natta siden hun var ferdig med kolikken da hun var lita, sier fra hvor hun går og hva hun gjør, har det bra sosialt med venner i alle aldre (yngre, jevnaldrende, eldre).

Hverken jeg eller barnehagen oppfattet det som at det har vært noe galt med konsentrasjonen. Jeg var litt bekymret for at hun skulle begynne på skolen så tidlig (5,5 år), og var bekymret for all stillesittingen, høre etter etc skulle bli et problem - var bekymret fordi jeg følte at hun var for liten. Barnehagen vurderte henne som skolemodem.

I følge skolen har det aldri vært noe problem med disse områdene. Det er bare å få gjort oppgavene noenlunde selvstendig som er problemet og de har ikke ressurser til å følge opp at hun gjør dem - bare hjelpe til dersom hun støter på faglige problemer.

De veksler mellom å se på det som at det "går på viljen" som de sier, eller å mene at hun rett og slett er umoden. Nå virker det som de har slått seg til ro med at det er viljen det går på.

Annonse

Hun trives veldig godt på skolen nå, men får allikevel lite gjort.

Vi jobber med lekser mellom 1 og 1,5t hver dag. Mitt inntrykk er at hun gjør det meste av skolearbeidet sitt hjemme.

De har et nytt opplegg med blandede klasser 1-4 som skal være så voldsomt pedegogisk korrekt. Som lærer ser jeg at pedagogikken er grei i teorien men dårlig i praksis for jenta mi. Det er ikke ro nok i klasserommet for at hun får konsentrert seg.

Vi skal til samtale etter påske, da skal jeg ta dette opp igjen.

Jeg ser at hun klarer å konsentrere seg over lang tid når hun jobber med ting hun liker hjemme, hun kan også være veldig nøyaktig. Jeg tror ikke hun har reelle konsentrasjonsvansker, men at skoleopplegget ikke passer til henne læremåte.

Ja vesla kan holde lenge på med ting her hjemme og jeg oppfatter henne som helt normalt konsentrert da. Jeg har ikke så mange å sammenligne med så det kan jo hende jeg tar feil, men virker som hun konsentrerer seg helt fint når det er noe hun liker å holde på med.

Hun er vanskelig å engasjere i skolearbeid, tydeligvis, og opplegget på skolen gjør det ikke noe bedre.

Har hatt flere møter med hele lærerteamet til første klasse og stort sett bare funnet ut at de har få eller ingen forslag til åssen dette skal løses. Deres uttalelser varierer mellom at hun er umoden og fremdeles bare på "leke-nivå", vil bare leke og ikke jobbe, og at det går på viljen (dette siste føler jeg at de ser på som at hun lar være å jobbe på trass noe jeg ikke føler stemmer overens med at de sier at hun er den eneste i klassen som "aldri" gjør noe galt).

Men siden de ikke engang klarte skjønne hvordan de skulle fikse at hun sitter med bordet til haka fordi hun er så kort og alle stoler og bord er lik høyde - så blir det vel for mye å forvente at de skulle takle et barn som faller ut i timene og ikke får gjort oppgavene sine.

Får stadige tilbakemeldinger i meldingsboka om at hun bare har skrevet en overskrift mens resten har skrevet en side, eller hun bare har skrevet en bokstav. Føler at hun har mesteparten av undervisningen sin her hjemme hos meg i stedet for på skolen.

Så de hadde ingen forslag selv, og de syntes IKKE PPT var rett innstans for dette.

Har vel kommet frem til at jeg bare må blande inn PPT selv, ikke det at jeg tror hun er noe bokstavbarn, men både vi og lærerne kan trenge hjelp til å forbedre skolesituasjonen hennes da hun jo skjønner godt at hun blir hengende etter og vi merker at selvtilliten er dalende. På dager hvor den er på bånn går det enda saktere og hun klarer ikke oppgaver hun har automatisert for lenge siden - så dette er en vond sirkel. Jeg er også redd de skal slukke den gnisten av trivsel som har bygget seg opp etter påske i fjor..

Ja vesla kan holde lenge på med ting her hjemme og jeg oppfatter henne som helt normalt konsentrert da. Jeg har ikke så mange å sammenligne med så det kan jo hende jeg tar feil, men virker som hun konsentrerer seg helt fint når det er noe hun liker å holde på med.

Hun er vanskelig å engasjere i skolearbeid, tydeligvis, og opplegget på skolen gjør det ikke noe bedre.

Har hatt flere møter med hele lærerteamet til første klasse og stort sett bare funnet ut at de har få eller ingen forslag til åssen dette skal løses. Deres uttalelser varierer mellom at hun er umoden og fremdeles bare på "leke-nivå", vil bare leke og ikke jobbe, og at det går på viljen (dette siste føler jeg at de ser på som at hun lar være å jobbe på trass noe jeg ikke føler stemmer overens med at de sier at hun er den eneste i klassen som "aldri" gjør noe galt).

Men siden de ikke engang klarte skjønne hvordan de skulle fikse at hun sitter med bordet til haka fordi hun er så kort og alle stoler og bord er lik høyde - så blir det vel for mye å forvente at de skulle takle et barn som faller ut i timene og ikke får gjort oppgavene sine.

Får stadige tilbakemeldinger i meldingsboka om at hun bare har skrevet en overskrift mens resten har skrevet en side, eller hun bare har skrevet en bokstav. Føler at hun har mesteparten av undervisningen sin her hjemme hos meg i stedet for på skolen.

Så de hadde ingen forslag selv, og de syntes IKKE PPT var rett innstans for dette.

Har vel kommet frem til at jeg bare må blande inn PPT selv, ikke det at jeg tror hun er noe bokstavbarn, men både vi og lærerne kan trenge hjelp til å forbedre skolesituasjonen hennes da hun jo skjønner godt at hun blir hengende etter og vi merker at selvtilliten er dalende. På dager hvor den er på bånn går det enda saktere og hun klarer ikke oppgaver hun har automatisert for lenge siden - så dette er en vond sirkel. Jeg er også redd de skal slukke den gnisten av trivsel som har bygget seg opp etter påske i fjor..

Jeg har god erfaring med å gå til PPT selv.

Min eldste fant seg ikke til rette i klassen, ble mobbet og klassestyreren fant ingen løsninger annet enn at han var slem gutt.

Jeg foreslå PPT, men nei det var det ingen vits i.

Da kontaktet jeg PPT selv. Det viste seg at dette var svært uvanlig (12 år siden nå) - alle skjemaene var laget slik at det var skolen som skulle melde barnet opp til PPT...

Men hjelp fikk vi på et vis. Læreren tok førtidspensjonering og gutten min skiftet skole ;-)

Ta for all del kontakt meg PPT. Jeg jobber nokså tett opp mot PPT som en del av jobben min og det er ofte nok at det kommer en utenfra og observerer og drøfter forslag sammen med læreren of foresatte.

Det gjelder bare skolearbeid. Vi så ingen konsentrasjonsproblemer før hun begynte på skolen, det eneste hun har utmerket seg på var at hun var veldig aktiv frem til ca 3,5 års alderen da hun snudde til et helt normalt aktivitetsnivå. Og at hun ikke er lettledet (noe jeg sikkert blir glad for når hun blir tenåring), altså hun lar seg ikke "lure" slik mange barn gjør.

Vanskelig å beskrive hva jeg mener, men sånne typiske tulleting man sier til barn går hun aldri på, og alle barneoppdragelsesteoribøker som har fortalt meg at barn elsker å føle seg behøvd, hjelpe til med å legge bestikk på bordet etc - hun har aldri passet inn i den rollen - hun har konsekvent ikke vært særlig interessert i små oppgaver med mindre det var noe hun fant på selv. Hun har også vært svært usikker i situasjoner hun ikke har hatt spesielt erfaring med, og mistrivdes på skolen fra første stund (men det var iallefall "ok" fra påske i fjor av, hun sluttet å gråte hver morgen fordi hun måtte på skolen, og synes ikke det er så ille lengre - bare litt kjedelig).

Samtidig er hun verdens enkleste barn å ha med å gjøre, hun gjør sjelden noe galt, hører etter, enkel å legge, har sovet godt om natta siden hun var ferdig med kolikken da hun var lita, sier fra hvor hun går og hva hun gjør, har det bra sosialt med venner i alle aldre (yngre, jevnaldrende, eldre).

Hverken jeg eller barnehagen oppfattet det som at det har vært noe galt med konsentrasjonen. Jeg var litt bekymret for at hun skulle begynne på skolen så tidlig (5,5 år), og var bekymret for all stillesittingen, høre etter etc skulle bli et problem - var bekymret fordi jeg følte at hun var for liten. Barnehagen vurderte henne som skolemodem.

I følge skolen har det aldri vært noe problem med disse områdene. Det er bare å få gjort oppgavene noenlunde selvstendig som er problemet og de har ikke ressurser til å følge opp at hun gjør dem - bare hjelpe til dersom hun støter på faglige problemer.

De veksler mellom å se på det som at det "går på viljen" som de sier, eller å mene at hun rett og slett er umoden. Nå virker det som de har slått seg til ro med at det er viljen det går på.

Kanskje hun ikke ser poenget med skolearbeidet? Har dere snakket litt om hvorfor man går på skolen og hvorfor man må gjøre kjedelige ting en gang i blant?

Jeg lurte også på hva skolen faktisk har prøvd. Om de ikke har muligheten til å følge henne opp, så er det jo svært lite man får gjort. Du er ikke tilstede i skoletimene.

Kanskje hun ikke ser poenget med skolearbeidet? Har dere snakket litt om hvorfor man går på skolen og hvorfor man må gjøre kjedelige ting en gang i blant?

Jeg lurte også på hva skolen faktisk har prøvd. Om de ikke har muligheten til å følge henne opp, så er det jo svært lite man får gjort. Du er ikke tilstede i skoletimene.

Har snakket veldig mye med henne om det men for en 7-åring er det kanskje ganske langt mellom teori og praksis?

Vanskelig for meg å si om det skyldes uvilje mot å gjøre noe som helst kjedelig, eller konsentrasjonsproblemer - men hun er iallefall overhodet ikke engasjert i skolearbeidet.

Før hun begynte på skolen var hun veldig interessert i bokstaver, forsøk på lesing, regning - nå skyr hun alt som kan minne om det.

Det eneste lærerne har sagt de har forsøkt er å "snakke hardt til henne", og nekte henne å gå ut i friminuttet. De sier de ikke har ressurser til å følge henne opp på det nivå hun trenger for å få gjort oppgavene, og "vi kan jo ikke akkurat sette assistent på henne fordi hun dagdrømmer".

Men klart, det er de samme lærerne som etter 1/2 år med det klasserommet ikke har funnet ut åssen de skal finne en stol som passer til henne (hun jobber omtrent med armene over haka fordi alle pulter og stoler har samme høyde og ikke er regulerbare).

De beskriver henne som ei jente som helst bare vil leke, og lurer på om hun ikke var skolemoden (kanskje litt sent å tenke på midt i andre klasse).

Ikke vet jeg men jeg kan ikke skjønne at det skulle være noe hun gjør i protest, hun er jo ellers en utrolig grei jente å ha med å gjøre.

Ikke synes jeg hun virker som noe bokstavbarn heller. Det virker bare som de overhodet ikke klarer engasjere henne på skolen, hun viser liten eller ingen interesse for skoletimene og sier det er kjedelig. Det eneste hun trekker frem som positivt med skolen er friminuttene og til en viss grad gym.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...