Alternativ til, effektive konsekvenser

[sammfunnskritiker]

Jeg leste nett et innlegg om en mor, som trengte ideer til effektive konsekvenser for å få barna sine til å ta maten av tallerkenen når de hadde spist.

Det er en trde det der, at vi må ha KONSEKVENSER.

Mitt spørsmål er derfor, hvilkem alternativer har dere til effektive konsekvenser og straff for å få barna deres med på "laget" ?

[Mirabell]

Spørre pent er en god start. Ros kan også være ganske effektivt. Vi har hatt besøk av barn som har ryddet pent av bordet etter middag. Når jeg roser gjesten for det, er mine egne barn raske til å rydde de også! Og når barna har vært flinke, så kan det komme en belønning i form av at "mor/far får bedre tid, så nå kan vi spille et spill"

En konsekvens/straff kan jo være ikke noe TV-titting eller ut og leke med venner før bordet er ryddet. Men det var jo ikke straff du var ute etter...

[Gjest Spekepølse]

Godt spørsmål, tenkte på det samme.

Oppmuntring hjelper godt.

Det er klart - å lære inn de rette tingene er bedre enn å ty til konsekvenser, men hva gjør man når innlæringen av de rette rutinene går galt?

Med mitt barn ville jeg heller laget et opplegg for å få rutinen inn, på en hyggelig måte, heller enn å si "dette skal du gjøre, ellers!" jeg vet av erfaring at jenta "tenner" på den type innlæring. Men mitt barn er yngre enn de som var i det nevnte innlegget, som vel var nesten voksne barn.

Vi har en oppgjør med dårlige rutiner for tiden, og vet at det er lettere å snike det inn enn å kreve ...Men det krever mer av oss, både av oppmerksomhet og tålmodighet.

[Gjest Spekepølse]

Godt spørsmål, tenkte på det samme.

Oppmuntring hjelper godt.

Det er klart - å lære inn de rette tingene er bedre enn å ty til konsekvenser, men hva gjør man når innlæringen av de rette rutinene går galt?

Med mitt barn ville jeg heller laget et opplegg for å få rutinen inn, på en hyggelig måte, heller enn å si "dette skal du gjøre, ellers!" jeg vet av erfaring at jenta "tenner" på den type innlæring. Men mitt barn er yngre enn de som var i det nevnte innlegget, som vel var nesten voksne barn.

Vi har en oppgjør med dårlige rutiner for tiden, og vet at det er lettere å snike det inn enn å kreve ...Men det krever mer av oss, både av oppmerksomhet og tålmodighet.

... Og vi har dessverre mot vår vilje i ren frustrasjon prøvd "trusler" og konsekvenser. Men vi tror liksom ikke på det.. og det funker ikke. det skaper bare mer stress, i hvert fall når det er små barn.

[sammfunnskritiker]

Spørre pent er en god start. Ros kan også være ganske effektivt. Vi har hatt besøk av barn som har ryddet pent av bordet etter middag. Når jeg roser gjesten for det, er mine egne barn raske til å rydde de også! Og når barna har vært flinke, så kan det komme en belønning i form av at "mor/far får bedre tid, så nå kan vi spille et spill"

En konsekvens/straff kan jo være ikke noe TV-titting eller ut og leke med venner før bordet er ryddet. Men det var jo ikke straff du var ute etter...

Jeg syns det er et tankekors at vi alltid skal "straffe".

Det må da finnes hyggeligere tilnærminger enn det.

[multippel]

Jeg syns det er et tankekors at vi alltid skal "straffe".

Det må da finnes hyggeligere tilnærminger enn det.

Min erfaring med egne barn er at om jeg ber pent og takker etterpå så gjør de det.

Jeg syns også at det er effektivt om jeg mener det er noe de skal gjøre at jeg da ikke velger å spørre, men bare gir beskjed.

Når jeg er stresset eller lite tilstede så blir det også mest krøll. Så jeg opplever at det er mye opp til meg.

[Petal]

Når det gjelder å spise opp maten eller ikke og barnet ikke spiser noe, gir vi beskjed om at dette er maten vi spiser til middag i dag. Dersom du går fra bordet uten å ha spist nok mat, får du resten til kvelds. Vi spiser opp middagen før vi eventuelt spiser kvelds. Et par ganger har de spist middagen senere til kvelds og har ikke noe problemer med det. (Dersom de ikke spiser, lar vi maten stå tildekket så de kan få den senere.) Min farmor sa at "Mine barn er ikke kresne i matveien fordi de ikke fikk lov til det."

Ellers funker klistremerker godt her i huset som lokkemiddel, og å telle til tre eller ti og da må de være ferdig med å ta på pysjen f.eks. Å sitte i trappa funker ikke bra på mine. De synes faktisk det er artig! (Skjønne det dem som kan..)

[Gjest Spekepølse]

Når det gjelder å spise opp maten eller ikke og barnet ikke spiser noe, gir vi beskjed om at dette er maten vi spiser til middag i dag. Dersom du går fra bordet uten å ha spist nok mat, får du resten til kvelds. Vi spiser opp middagen før vi eventuelt spiser kvelds. Et par ganger har de spist middagen senere til kvelds og har ikke noe problemer med det. (Dersom de ikke spiser, lar vi maten stå tildekket så de kan få den senere.) Min farmor sa at "Mine barn er ikke kresne i matveien fordi de ikke fikk lov til det."

Ellers funker klistremerker godt her i huset som lokkemiddel, og å telle til tre eller ti og da må de være ferdig med å ta på pysjen f.eks. Å sitte i trappa funker ikke bra på mine. De synes faktisk det er artig! (Skjønne det dem som kan..)

Hvem avgjør egentlig hva som er "nok mat" i så fall?

Men, om de ikke klager på å spise rester så er det vel ikke noe problem ...

Jeg vet unger som har blitt sendt på rommet om de ikke likter maten. De begynte etter hvert å velge rommet fremfor maten...

[Gjest GA]

Hvis 5-åringen min ikke rydder vekk tallerkenen sin etter middag blir jeg sint på henne. Hun vet utmerket godt at alle skal rydde sin egen tallerken, og som regel holder det at jeg minner henne på det med streng stemme.

(for pappa'n hennes derimot lot jeg ganske enkelt være å dekke på for ham, bare lot de skitne tallerknene stå på bordet. Da han lurte på hvorfor svarte jeg at jeg ikke hadde greid å dekke på på hans plass, for det var opptatt der. -han tok hintet heldigvis. Jeg gidder ikke å rydde etter voksne menner - der går grensa)

[Gjest gutta boys]

Her bruker vi "vær så snill" og "tusen takk"......fungerer veldig godt......Om ungen en og annen gang ikke liker maten er det helt greit......Har ikke så¨store problemer med at de ikke spiser......om de ikke klarer å spise opp er det heller ikke ett problem......da de er mette i magene når de ikke vil ha mere.Hvis den største sier at h*n ikke liker maten,så er det fordi h*n faktisk ikke liker den.Men h*n er hellr ikke kresen i maten.........man må da vel ikke like all mat,må man?? Min mann f.x liker ikke lutefisk........skal jeg da si ; nei,men da blir det ikke mat før til kvelds???

Kjenner noen som har store problemer med sin 3åring og mat.Men det er kanskje ikke så rart,siden både moren og faren er kresene i matfate.....

Her for en stund siden lagde vi noen regler her hjemme.Da var alle 4 medlemmer av familien med på "møte".....også 1åringen.

Vi satte opp 5 regler.3åringen(snart 4) bestemte hva reglene skulle hete,og 1 av reglene....De andre reglene bestemte vi.....men 3 åringen var helt enig i våre argumenter

Vi skrev alle under på reglene.

poenget med dette var bl.a. å få ungen med på laget...h*n følte da at H*n ble tatt på alvor.

Da den ene regelen ble førsøkt brutt allerede på kvelden,henvise vi bare til reglene....sa= husker du at vi ble enige om at dette ikke var lov.

.......3 åringen tar disse reglene alvorlig.....og vi slipper å bruke tid på div. konsevenser.

Vi bruker og mye positiv respons.