Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Kjære KaVa. Så fint at hun er ferdig med cellegiften og at hun føler seg bedre! Bra!

''Jo, jeg gleder meg over hver dag hun er i god form. Jeg tror og håper at hun er kvitt kreften en gang for alle. Men likevel sitter ansten der som en svart, tung klo i magen.''

Har du noen å snakke med??? Jeg regner med det, for det er viktig både for tiden nå og fremover at du løsner på tankene dine. Du må behandle følelsene, frykten og alt som henger med dette her. Jeg sier det fordi at veldig mange opplever å få panikkangst etter en traumatisk periode/hendelse. Og den kommer vanligvis idet ting ser ut til å gå bra. Idet man kan slappe av.....

For selv om du bærer frykten (som er forståelig), så må du se fremover med forestillingen om at alt _går_ bra. Jeg synes det er riktig å tenke på ferieturen. Om du kan prøve å være positiv i hverdagen og få ut all frykt og negative tanker hos en terapaut, da tar du vare på deg selv..

Jeg har tenkt på dere. Takk for at du kommer med meldinger til oss her. Tøm tanker hos terapaut og fyll dagene med noe _du_ elsker!

Lykke til videre! Klem fra meg (også).

Fortsetter under...

Jeg synes verken du selv eller omgivelsene skal kreve at du går rundt og bare er kjempehappy i denne perioden. Alle som har litt erfaring med kreft, vet at det ikke er så enkelt som at nå er alt overstått. Det er ikke lungebetennelse hun har hatt. Dessuten er det veldig normalt å få en slags reaksjon når den verste akutt-påkjenningen er over.

Man får ingen garantier uansett. Totalt sett er det mange som nå gleder seg til neste sommerferie, som kommer til å oppleve noe som gjør at den går ettertrykkelig i vasken. Men vi vet heldigvis ikke sånt på forhånd.

Mens det sto på som verst, regner jeg med at dere var nødt til å overleve i korte tidsintervaller - ta en dag / en uke / en kur om gangen. Du får fortsette den tankegangen til en viss grad - det blir usikkert å se fram til sommeren 2010 for de fleste av oss, men du kan garantert gjøre julen 2007 mye hyggeligere enn fjorårets. Det høres rimelig banalt ut, men du forstår kanskje litt av hva jeg mener.

Ønsker dere en fin førjulstid og alt godt for det nye året!

Klem fra

Jeg synes verken du selv eller omgivelsene skal kreve at du går rundt og bare er kjempehappy i denne perioden. Alle som har litt erfaring med kreft, vet at det ikke er så enkelt som at nå er alt overstått. Det er ikke lungebetennelse hun har hatt. Dessuten er det veldig normalt å få en slags reaksjon når den verste akutt-påkjenningen er over.

Man får ingen garantier uansett. Totalt sett er det mange som nå gleder seg til neste sommerferie, som kommer til å oppleve noe som gjør at den går ettertrykkelig i vasken. Men vi vet heldigvis ikke sånt på forhånd.

Mens det sto på som verst, regner jeg med at dere var nødt til å overleve i korte tidsintervaller - ta en dag / en uke / en kur om gangen. Du får fortsette den tankegangen til en viss grad - det blir usikkert å se fram til sommeren 2010 for de fleste av oss, men du kan garantert gjøre julen 2007 mye hyggeligere enn fjorårets. Det høres rimelig banalt ut, men du forstår kanskje litt av hva jeg mener.

Ønsker dere en fin førjulstid og alt godt for det nye året!

Klem fra

Bra skrevet, laban :)

Gjest rullekanin

Sender deg varme tanker!!! Jeg tror nok også at jeg ville tenkt som deg... Men de rundt deg vil så gjerne være optimistiske og de vil prøve å få deg til å bli optimistisk.

Det er sikkert godt ment.

Jeg håper av hele mitt hjerte at jenta di blir helt frisk igjen!!!

Annonse

Jeg skjønner veldig godt at du er redd for den lille jenten din! Du er helt sikkert også sliten, det har vel tatt på både deg og hele familien dette siste året.

Jeg håper og tror at dere får en fin jul i år, og at angsten for tilbakefall blir mindre etterhvert!

mvh

Kjære KaVa :-) du har fått mange gode svar her, og mange støtte erklæringer. Jeg henger meg på disse og håper dere klarer å få en hyggelig førjulstid.

Jeg har fulgt med dere på hjemmesiden mange ganger hver uke og krysser fingre og tær for at dette skal gå bra.

Stor stor støtteklem fra

Tusen takk for alle svarene - jeg orker ikke å s vare hver av dere individuelt, men jeg vil bare si tusen takk!

Det er helt rett som blant annet Laban skriver: Inntil nå har vi sett de korte intervallene - fram til neste blodprøve, til neste cellegiftkur. Nå skal verden bli normalisert - og vi kan tenke lengre framover.

Første skritt nå, er kontroll fra 4-6 desember. Jo nærmere kontrollen, jo dårligere sover jeg. Men når den er over, og vi har fått positive resultater der, så skal vi kose oss masse i jula! Og som noen sa: Vi får garantert en bedre jul i år enn i fjor!

Klem til alle!

Tusen takk for alle svarene - jeg orker ikke å s vare hver av dere individuelt, men jeg vil bare si tusen takk!

Det er helt rett som blant annet Laban skriver: Inntil nå har vi sett de korte intervallene - fram til neste blodprøve, til neste cellegiftkur. Nå skal verden bli normalisert - og vi kan tenke lengre framover.

Første skritt nå, er kontroll fra 4-6 desember. Jo nærmere kontrollen, jo dårligere sover jeg. Men når den er over, og vi har fått positive resultater der, så skal vi kose oss masse i jula! Og som noen sa: Vi får garantert en bedre jul i år enn i fjor!

Klem til alle!

Hei KaVa!!

Jeg har tenkt og tenker mye på deg og familien.

Det å være positiv er ikke alltid lett, og jeg må si som Laban skriver, at det kan kanskje være greit å ha de korte tidsintervallene enda.

Jeg krysser fingrene for jenta di KaVa. Måtte du og dere få en flott jul og et godt totusenogåtte!!

Sender deg mange varme tanker!

Kjære Kava,

Har fulgt med på din historie og forstår dine tanker godt. På samme tid i fjor fikk min datter en kronisk diagnose og det tok lang tid før noe medisin hjalp. Når den endelig virket oppstår en helt annen situasjon, når kommer neste tilbakefall? Hvilke bivirkninger kan hun få av medisinen? Men det er vanskelig for omverdenen å forstå, helt enig der. Har fått høre at vi jo skal være glade for at det ikke er verre. Og selvsagt er vi det, men ingen som ikke har opplevd kronisk sykdom så nært innpå vet egentlig hva det dreier seg om. Og ingen som ikke har opplevd at ditt eget barn blir så sykt kan noen gang forstå den fortvilelse, engstelse, maktesløsthet det er. Det er en vanvittig sorg, rett og slett. Vi må bare lære oss å ta en dag av gangen og ta vare på det som står oss nærmest. Så får vi håpe på en bedre jul i år for oss begge! Klem

Annonse

Kjære Kava,

Har fulgt med på din historie og forstår dine tanker godt. På samme tid i fjor fikk min datter en kronisk diagnose og det tok lang tid før noe medisin hjalp. Når den endelig virket oppstår en helt annen situasjon, når kommer neste tilbakefall? Hvilke bivirkninger kan hun få av medisinen? Men det er vanskelig for omverdenen å forstå, helt enig der. Har fått høre at vi jo skal være glade for at det ikke er verre. Og selvsagt er vi det, men ingen som ikke har opplevd kronisk sykdom så nært innpå vet egentlig hva det dreier seg om. Og ingen som ikke har opplevd at ditt eget barn blir så sykt kan noen gang forstå den fortvilelse, engstelse, maktesløsthet det er. Det er en vanvittig sorg, rett og slett. Vi må bare lære oss å ta en dag av gangen og ta vare på det som står oss nærmest. Så får vi håpe på en bedre jul i år for oss begge! Klem

Klem til deg!

Noe som har hjulpet for oss, er å være åpne med hvordan det går. Caringbridge har på mange måter letta trykket på oss, og det er godt.

Jeg håper at datteren din slipper tilbakefall, og at medisinen fortsetter å virke slik den skal.

Bivirkninger og langtidseffekter har jeg bestemt meg for å ta nor/om de kommer. Det er for mange muligheter til senskader, til at jeg kan bekymre meg om hver enkelt nå. Derfor har jeg bare satt det opp på hylla, med tanken - dem tar vi ned, når det er nødvendig...

Kjære deg, KaVa. Jeg skjønner deg kjempegodt.

Selvsagt er du glad for at snuppa er i bedring, men jeg hadde også vært veldig avventende og nesten forventet at ting kom til å bli verre igjen. Bedre å være forberedt, ikke sant?

Jeg er, bank i bordet, så heldig at ingen av mine barn har vært alvorlig syke. Jeg vet ikke hvordan det å være foreldre til alvorlig syke barn. Jeg kan bare forestille meg det.

Når jeg leser journalen din på nettet blir jeg stum av beundring over alt dere takler. Snuppa er kjempetøff, men det er jammen resten av familien også.

Jeg tror ikke det er så mye du kan gjøre for å unngå å tenke slike tanker. Kanskje du kan få deg noen minutter hver dag der du mediteter litt over alt som er positivt?

I akkurat de minuttene skal du prøve å koble ut alt som ikke er bra og bare fokusere på det som akkurat nå er positivt - både med Snuppa og med dere andre.

Resten av dagen kan du gruble og tenke, men akkurat de minuttene har du fri fra negative tanker.

Jeg vet ikke om det fungerer, men det skader kanskje ikke å prøve?

Kanskje du kan ha en notatbok der du skriver ned 5 positive ting som har skjedd hver dag. Og hver kveld før du legger deg til å sove, leser du gjennom alt positivt som har skjedd den siste tiden.

Og uansett må du huske på at vi er mange er ute i den virkelige verden som tenker på dere og ønsker dere alt godt.

Klem fra

Kjære deg!

Skjønner godt at ting er tungt for tiden!

Hvis du klarer å la være å lese så mye om sykdommen på nettet tror jeg kanskje du får det litt bedre. Vet av egen erfaring at jeg øser meg enormt fort opp hvis jeg kommer over info relatert til de problemer/sykdommer som vi står oppi.

Ønsker dere en fin førjulstid!

Kjære deg!

Skjønner godt at ting er tungt for tiden!

Hvis du klarer å la være å lese så mye om sykdommen på nettet tror jeg kanskje du får det litt bedre. Vet av egen erfaring at jeg øser meg enormt fort opp hvis jeg kommer over info relatert til de problemer/sykdommer som vi står oppi.

Ønsker dere en fin førjulstid!

Jeg har bestemt meg for å kutte lesinga på nettet - for du har helt rett: Det hjelper ingenting, og stresser meg bare mer opp.

Takk for gode ord!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...