Hvordan håndtere et dilemma?

[Gjest tvilrådig mamma]

(Skrev dette på Åpent, men setter det her også).

Hvis dere ikke ønsker så mye kontakt med et annet barns foreldre. Hvordan håndterer dere da dette? Det hender vel av og til at man kommer i en situasjon der man ikke ønsker så mye kontakt med et annet barns foreldre, selv om barnet er lekekamerat med ditt eget.

I mitt barns barnehage er det en mor som stadig ringer til meg og ønsker at hennes barn skal komme på besøk til oss, eller mitt barn på besøk til dem. Det er ikke mitt barn selv som spør om dette, for hun leker mer med andre barn. Hadde det vært mitt barn som spurte, ville dilemmaet blitt mye større.

Problemet er at jeg opplever denne moren som en smule invaderende. Hun virker også veldig sugen på kontakt med meg. Tror hun er litt ensom. Samtidig har vi svært lite til felles, og jeg er redd for å ”gi henne lillefingeren så tar hun hele handa”. Jeg har en slitsom hverdag, og har dessverre ikke overskudd til å ta meg av denne moren. En annen ting er at hun har kommet med ubetenksomme bemerkninger vedr at mitt barn er adoptert, i mitt barns påhør. (Hun er fra en annen kultur, der adopsjon nok er mer uvanlig). Dette likte jeg dårlig.

Jeg er derfor bestemt på at jeg ikke ønsker at mitt barn (snart 5 år) skal være med dette andre barnet hjem, der jeg ikke kan fange opp evt kommentarer og forklare dette for mitt barn.

Jeg kunne i og for seg ha invitert det andre barnet hjem til oss, har ingen ting i mot barnet. Dilemmaet er da at 1) det er ”vanlig” blant barna i barnehagen at hvis noen blir med en hjem, vil den andre inviteres omvendt neste gang. Dette vil bli vanskelig for meg å si nei til. 2) Slik jeg oppfatter moren, vil hun sannsynligvis oppfatte dette som en invitt om at da skal også vi voksne blir kjent og ha kontakt, og det har jeg ikke noe ønske om.

Jeg ønsker ikke å være slem, og jeg føler på en måte dårlig samvittighet, men jeg har bare ikke overskudd til dette. Jeg har ikke sagt noe til moren, tror ikke hun ville klare å forstå eller ta imot noe av det. Hittil har jeg bare unngått det hele, og svart at det ikke passer med besøk. I ett tilfelle der hun nærmest overtok styringen og sa at dagen etter skulle barnet mitt besøke dem, så klarte jeg å vri over til at da kunne heller barnet hennes komme til oss (jeg ble så overrumplet) - og så avlyste jeg senere på kvelden med en sms og sa at vi var opptatt.

Samtidig syns jeg synd på dette barnet, som gjerne ønsker å komme til oss eller får besøk. Barnet lurer sikkert på hvorfor hun ikke får komme. Jeg har i og for seg ikke imot å ha barnet på besøk. Det er alle konsekvensene av det - moren - som jeg føler jeg må sette grenser overfor.

Problemet hadde vært større dersom det var en nær lekekamerat av mitt barn, og mitt barn selv ønsket å invitere. Her er det det andre barnet som maser om å bli invitert.

Det finns sikkert andre årsaker i liknende situasjoner, der man av en eller annen grunn ikke ønsker at sitt barn skal besøke hjem til en annen. Hva sier man egentlig da?

[fillolin]

Litt overrasket over at det ikke har kommet svar på dette... Jeg har ikke noen erfaring med dette og er kanskje ikke på mitt mest kreative akkurat nå (burde definitivt soooove...), men bare noen tanker. Forstår at det er vanskelig å slippe barnet til hvis du tenker at moren følger med på lasset, men kanskje ville det likevel være lettere å la barna være sammen hvis det er OK. Så slipper du dårlig samvittighet. Kanskje blir det da tilogmed lettere å sette de grensene du er nødt til å sette?

Ang. adopsjon - er det mulig å ta dette opp/ta på deg jobben med å informere/lære henne opp litt?

Ang. kontakt/hvis mor er ensom: deltar du i en sammenheng der du kunne invitere henne med uten at dere kom så tett på hverandre, f.eks. trening, home parties eller andre sammenhenger der hun kan treffe andre, som hun kanskje også matcher bedre? Ellers kan det virke som dere har kommet litt skjevt ut og at dine følelser derfor stadig blir forsterket fordi alle ting tolkes inn i den samme forståelsesrammen. Sier ikke at det har skjedd, men har erfart den mekanismen selv i noen sammenhenger og lanserer det derfor som en mulighet... Lykke til!