Umulig 10åring.

[Gjest Hvem kontakter man?]

Nå er dette "heldigvis" ikke min datter, men niese....

Å si noe slikt, at hun heldigvis ikke er min datter høres kanskje grusomt ut- men det er sannhete, jeg hadde _aldri_ takklet å hatt en slik villstyrlig unge!

I korte trekk. Hun er 10år gammel, bor hos mine foreldre som har hatt omsorgen for henne siden dag 1. Moren er narkoman men har titt og ofte gjennom de siste 10åra bodd hjemme hos foreldrene mine. Tantungen min har forsåvidt et godt forhold til sin mamma.

Siden jentungen var beibi så har hun hatt et enormt sinne. Som 2åring så spytta hun på mormor/morfar om hun ikke fikk sin vilje. Hun _skriker_ seg til alt, og jeg forstår godt min mor og far gir etter. Hun har _ingen_ for for respekt for sin mormor, når hun må gjøre lekser så ender det alltid med at hun skriker, gråter, river i stykker bøkene, slår mormoren sin- Ja, hun er rett og slett grusom å ha med å gjør.

Dessuten så føler jeg at hun henger godt etter mtp skole. Ikke har hun lært seg klokka, det gidder hun ikke, skiveproblemer, leseproblemer- og ikke minst attferdsproblemer.

På onsdag passa jeg henne hele dagen, samt lekser. De to første mattestykkene gikk greit, så gjorde hun en feil og jeg sa hun måtte gjøre stykket omigjen. Ungen klikka. Hylte og skrek, knakk blyanten sin, sa jeg var dum i hodet, og _nekta_ å gjøre videre leksene.

Jeg mener helt klart ungen har et stort problem. Og som jeg sier til mine forelder så blir hun ikke bedre når hun når tenårene. Jeg har sagt til foreldrene mine i flere år at noe må gjørs, uten at de forstår alvoret i det. Men nå har mor tydeligvis innsett at noe _må_ gjøres.

Hva gjør en, hvordan går en frem, hvem kontakter man?

De har hatt en barnepsykolog på besøk hjemme ei stund, ikke nå lengre, men der var det ingen hjelp å få. Ikke vet jeg hvorfor, men misstenker mor og far for å nesten "lyve" rosenmale ting og ikke si _hvor_ille_ det egentlig er.

Er det noen som har en ide om hvordan en går frem for å få gjort noe? Ungen blir jo rett og slett ødelagt om hun skal få styre slikt hun gjør nå. Det er nå eller aldri, jeg er oppriktig bekymra!

[Gjest Spekepølse]

Det kan jo være at det ikke nødvendigvis er dårlig barneoppdragelse som ligger bak dette. Kan det være arvelige faktorer? At datteren har samme problem som gjorde at moren ble rusmisbruker- adhd fx?

Når hun er datter av en rusmisbruker synes jeg det er synd at det første perspektivet ditt er at du er glad hun ikke er din datter. Hun er jo et offer. Det er kanskje ikke så lett å ha sympati overfor slik oppførsel, men hun er fremdeles et offer, og kanskje ikke problemet er å være strengere og sintere på henne.

[Gjest Lotus78]

Jeg hadde kontakt barnevernet, de kommer ikke til å ta fra foreldrene dine jenta, men prøve å hjelpe. De kan tilby PMT som er et team som kommer inn i familien og jobber med problemet over en tid. Foreldrene til barnet må være topp motivert for at det skal fungere for det er foreldrene som gjør jobben under veiledning fra PMT teamet. I tillegg kan det være andre ting som kan hjelpe dette barnet.

Hun har kanskje hatt litt frie tøyler og kontrolerer nå sine omgivelser med sinneutbrudd, uten å se at hun kun ødelegger for seg selv.

[selma38]

Helt enig med spekepølse her, høres ut som hun kan ha ADHD, og at moren kanskje også har det, de blir ofte blir rusmisbrukere.

Så det er egentlig på høy tid at datteren blir utredet for dette, før hun begynner med rus selv...

[Gjest Gurojenta]

Du beskriver en 10-åring som sliter med seg selv, det er klare tegn på det. Det å være 10 år, være ”annerledes” enn de andre barna på samme alder fordi man f.eks ikke vokser opp med en av sine biologiske foreldre er slett ikke enkelt.

Jeg tror BUP kan være en god løsning for henne, alternativtet er en egen pyskisk helsetjeneste for barn og unge om det finnes i deres kommune.

Har barenevernet være inne i saken i forbindelse med omsorgsovertakelse fra moren? I så fall kan kanskje de hjelpe til litt også.

[Gjest Hvem kontakter man?]

Det kan jo være at det ikke nødvendigvis er dårlig barneoppdragelse som ligger bak dette. Kan det være arvelige faktorer? At datteren har samme problem som gjorde at moren ble rusmisbruker- adhd fx?

Når hun er datter av en rusmisbruker synes jeg det er synd at det første perspektivet ditt er at du er glad hun ikke er din datter. Hun er jo et offer. Det er kanskje ikke så lett å ha sympati overfor slik oppførsel, men hun er fremdeles et offer, og kanskje ikke problemet er å være strengere og sintere på henne.

Hadde du selv hatt denne ungen i hus så tror jeg du hadde sagt det samme.

Såklart er det synd på henne, nettopp derfor jeg skriver inn her- men jeg må nå få lov å si hva jeg selv mener. Ikke dermed sagt jeg sier det til 10åringen.

[Gjest Hvem kontakter man?]

Du beskriver en 10-åring som sliter med seg selv, det er klare tegn på det. Det å være 10 år, være ”annerledes” enn de andre barna på samme alder fordi man f.eks ikke vokser opp med en av sine biologiske foreldre er slett ikke enkelt.

Jeg tror BUP kan være en god løsning for henne, alternativtet er en egen pyskisk helsetjeneste for barn og unge om det finnes i deres kommune.

Har barenevernet være inne i saken i forbindelse med omsorgsovertakelse fra moren? I så fall kan kanskje de hjelpe til litt også.

Jeg har sagt det samme til min mor, hun har ikke hatt det lett oppigjennom åra- Men den biten ser ikke min mor. For ungen har det jo veldig godt mtp familien som er utrolig glad i henne osv. Så mulig det er der det ligger- at hun skiller seg ut fra de andre.

ADHD som noen nevner kan også ha en faktor- Noe jeg også har nevnt til mine foreldre siden ungen va bitteliten.

[Gjest Spekepølse]

Hadde du selv hatt denne ungen i hus så tror jeg du hadde sagt det samme.

Såklart er det synd på henne, nettopp derfor jeg skriver inn her- men jeg må nå få lov å si hva jeg selv mener. Ikke dermed sagt jeg sier det til 10åringen.

Hva man velger å trekke frem når man skal formidle slike ting kan være ganske avslørende... jeg reagerte bare på at du lar det negative handle om ungen. I steden for å si at du ser at hun har det vanskelig og trenger hjelp, velger du å fremstille henne som vrang og kontrollerende. Og poenget mitt er at en slik holdning ikke hjelper noe særlig på problemet.

[Gjest rullekanin]

Du beskriver en 10-åring som sliter med seg selv, det er klare tegn på det. Det å være 10 år, være ”annerledes” enn de andre barna på samme alder fordi man f.eks ikke vokser opp med en av sine biologiske foreldre er slett ikke enkelt.

Jeg tror BUP kan være en god løsning for henne, alternativtet er en egen pyskisk helsetjeneste for barn og unge om det finnes i deres kommune.

Har barenevernet være inne i saken i forbindelse med omsorgsovertakelse fra moren? I så fall kan kanskje de hjelpe til litt også.

Slik jeg forstod det så bor hennes narkomane mor i samme hus... Det er vel DER problemet ligger vil jeg tro.

Biologiske foreldre eller ikke, det kommer mer an på om hun har det bra der hun er. Det har hun tydeligvis ikke..

[3jentemor]

Hvad med at tage kontakt med PP-tjenesten i den kommune hvor pigen bor -eller alternativt helsesøsteren på skolen.

[Gjest Hvem kontakter man?]

Slik jeg forstod det så bor hennes narkomane mor i samme hus... Det er vel DER problemet ligger vil jeg tro.

Biologiske foreldre eller ikke, det kommer mer an på om hun har det bra der hun er. Det har hun tydeligvis ikke..

Mora har ikke bodd der, men hun har vært hjemme i "rusfrie" perioder.

Jentungen har nok sett mora rusa, når hun ligger halvsløv på sofaen å sove- midt på lyse dagen.

Har selv sagt til mine foreldre at jeg tro det _ikke_ er bra i _det_heletatt_ for ungen!!!

Grunnen jeg skriver inn her er at jeg skal printe ut alle svar jeg får og vise det til min mor- _mulig_ da hun ser problemet, hvor alvorlig det faktisk er!

Så tusen takk for alle svar!!!!!

[Gjest Gurojenta]

Slik jeg forstod det så bor hennes narkomane mor i samme hus... Det er vel DER problemet ligger vil jeg tro.

Biologiske foreldre eller ikke, det kommer mer an på om hun har det bra der hun er. Det har hun tydeligvis ikke..

Jeg tror ikke dette er en problemstilling hvor man kan si at det er en ting som er "problemet". Dette er sammensatt og det er mange ting som spiller inn og gjør at hun oppfører seg som hun gjør.

[Gjest Hvem kontakter man?]

Hva man velger å trekke frem når man skal formidle slike ting kan være ganske avslørende... jeg reagerte bare på at du lar det negative handle om ungen. I steden for å si at du ser at hun har det vanskelig og trenger hjelp, velger du å fremstille henne som vrang og kontrollerende. Og poenget mitt er at en slik holdning ikke hjelper noe særlig på problemet.

Beklager at jeg ikke formulerer meg rett da.

Ikke alle som skriver daglig inn på nettforum.

Jeg skriver inn her for at ungen skal få den hjelpen hun virkelig trenger. Og mange gode svar jeg har fått her inne komme nok til å bli til stor hjelp.

Dette dreier seg om problemet til 10åringen, ikke om hvordan jeg formulerer ting!

[Liliaceae]

Jeg hadde kontaktet helsesøster og bedt om råd.

Jeg ville også tatt en prat med læreren hennes og hørt hvordan hun har det på skolen. Hva hjemmet kan gjøre for å hjelpe henne.

PPT tjenesten ville jeg også kontaktet.

Høres ut som om jenta har det vondt, stakkars. Ser ut til at det er på bristepunktet av hva besteforeldre orker og det er tydelig at de alle trenger hjelp for å komme inn i riktig spor..

[Gjest Spekepølse]

Beklager at jeg ikke formulerer meg rett da.

Ikke alle som skriver daglig inn på nettforum.

Jeg skriver inn her for at ungen skal få den hjelpen hun virkelig trenger. Og mange gode svar jeg har fått her inne komme nok til å bli til stor hjelp.

Dette dreier seg om problemet til 10åringen, ikke om hvordan jeg formulerer ting!

Som sagt det kan være avslørende - Men vil lever tross alt i et samfunn hvor barna skal klandres for å være bortskjemte:) (men det er foreldra som skjemmer dem bort)

Men: jeg er ikke i tvil om at du vil hjelpe jenta! Flott!

[Gjest pærebrus875]

Beklager at jeg ikke formulerer meg rett da.

Ikke alle som skriver daglig inn på nettforum.

Jeg skriver inn her for at ungen skal få den hjelpen hun virkelig trenger. Og mange gode svar jeg har fått her inne komme nok til å bli til stor hjelp.

Dette dreier seg om problemet til 10åringen, ikke om hvordan jeg formulerer ting!

Folk skal nå hakke på alt mulig på forumer.. en grunn for at jeg tok en pause på nærmere et år, pga så utrolig mye folk uten folkeskikk som "blomstrer" opp bak et anonymt kallenavn, og skriver all slags dritt som de aldri hadde sagt til en levende person.

Barn som ser mye rart har lett for å bli utagerende på ulike vis, kjenner selv ei som jeg vokste opp med, foreldrene ble bare "mer og mer" narkomane etter som årene gikk, man så forskjell ganske tydelig. Fra en litt lubben og positiv mor til et tynt vrak som løp rundt liksom.. Hun bodde hjemme til rundt 9 klasse, da havnet hun (endelig) i fosterhjem.

Hun er ikke aggresiv av seg, men har heller vært selvskader og finner på mye "rart", ikke på en negativ måte men heller for å få oppmerksomhet tror jeg. Hun er ikke ustabil, bare veldig kreativ ville jeg sagt ;-).

Aggresjonen til 10åringen her kan jo klart komme av ting hun har sett som gjør henne redd, at hun kanskje sliter på skolen med at hun ikke får konsetrert seg og dermed lært seg noe (konsentrasjonen er det første som går om man har mye og tenke på), kanskje sett rart på av andre nårhun ikke kan noe, og også bor hos besteforeldrene (hvis hun ikke lyver og sier hun har 2 foreldrene, men at hun ikke kan ha med besøk hjem av ulike grunner hver gang noen spørr.. at detgår rykter om HVA det egentlig er som er "galt").

For hun blir garantert ikke bedre av å ha det slik hun har det nå, hun trenger noen som "ser" henne på rett måte og som ikke gir etter for anfallene..

Jeg tror ikke hun trenger et nytt hjem, men kanskje avlastning i perioder? Slik at hun får kommet seg vekk litt, og besteforeldrene får noen stunder alene?

[Gjest Hvem kontakter man?]

Folk skal nå hakke på alt mulig på forumer.. en grunn for at jeg tok en pause på nærmere et år, pga så utrolig mye folk uten folkeskikk som "blomstrer" opp bak et anonymt kallenavn, og skriver all slags dritt som de aldri hadde sagt til en levende person.

Barn som ser mye rart har lett for å bli utagerende på ulike vis, kjenner selv ei som jeg vokste opp med, foreldrene ble bare "mer og mer" narkomane etter som årene gikk, man så forskjell ganske tydelig. Fra en litt lubben og positiv mor til et tynt vrak som løp rundt liksom.. Hun bodde hjemme til rundt 9 klasse, da havnet hun (endelig) i fosterhjem.

Hun er ikke aggresiv av seg, men har heller vært selvskader og finner på mye "rart", ikke på en negativ måte men heller for å få oppmerksomhet tror jeg. Hun er ikke ustabil, bare veldig kreativ ville jeg sagt ;-).

Aggresjonen til 10åringen her kan jo klart komme av ting hun har sett som gjør henne redd, at hun kanskje sliter på skolen med at hun ikke får konsetrert seg og dermed lært seg noe (konsentrasjonen er det første som går om man har mye og tenke på), kanskje sett rart på av andre nårhun ikke kan noe, og også bor hos besteforeldrene (hvis hun ikke lyver og sier hun har 2 foreldrene, men at hun ikke kan ha med besøk hjem av ulike grunner hver gang noen spørr.. at detgår rykter om HVA det egentlig er som er "galt").

For hun blir garantert ikke bedre av å ha det slik hun har det nå, hun trenger noen som "ser" henne på rett måte og som ikke gir etter for anfallene..

Jeg tror ikke hun trenger et nytt hjem, men kanskje avlastning i perioder? Slik at hun får kommet seg vekk litt, og besteforeldrene får noen stunder alene?

Takk for hyggelig svar!

Ja, mangen som kunne latt vær å svare, men slike mennesker må man reine med. Er vel de som i det virkelige liv ikke tør å snakke høyt eller noe som bare _må_ vær negative og slenge på dritt. Jeg lar vær å tenke på det, sympatiserer heller med dem jeg

Jentungen har faktisk vært veldig flink til å forklare når ungene spør. Husker en gang, da var vel jenta 7-8år, ei venninne spurte hvor mammaen henners va- Tantungen min svarte kort men konkret "Mamma er syk og mer snakker vi ikke om det"

Og venninnene bor nesten hos oss, så hun har folk med hjem uten å bry seg. Vi har en normal og stabil familie om vi ser vekk på min søster da selvsagt!

[Gjest pærebrus875]

Takk for hyggelig svar!

Ja, mangen som kunne latt vær å svare, men slike mennesker må man reine med. Er vel de som i det virkelige liv ikke tør å snakke høyt eller noe som bare _må_ vær negative og slenge på dritt. Jeg lar vær å tenke på det, sympatiserer heller med dem jeg

Jentungen har faktisk vært veldig flink til å forklare når ungene spør. Husker en gang, da var vel jenta 7-8år, ei venninne spurte hvor mammaen henners va- Tantungen min svarte kort men konkret "Mamma er syk og mer snakker vi ikke om det"

Og venninnene bor nesten hos oss, så hun har folk med hjem uten å bry seg. Vi har en normal og stabil familie om vi ser vekk på min søster da selvsagt!

Høres flott ut at hun har masse venninner på besøk og trives med det! Forresten, hvordan er hun med de? Kan hun bli "helt gal" mot dem også?

Det sies jo at ADHD må være til stede flere plasser, at man ikke bare er "håpløs" hjemme, men også på skolen og med venner.. Er det kun hjemme så kan det nok være noe at man lar sinne gå utover de man er glad i, de man vet at tilgir en uansett. Og da har hun sikkert dårlig samvittighet egentlig, for å være slik hun er.

[Gjest mor til umulig 10aring]

Beklager at jeg ikke formulerer meg rett da.

Ikke alle som skriver daglig inn på nettforum.

Jeg skriver inn her for at ungen skal få den hjelpen hun virkelig trenger. Og mange gode svar jeg har fått her inne komme nok til å bli til stor hjelp.

Dette dreier seg om problemet til 10åringen, ikke om hvordan jeg formulerer ting!

Synes det er trist å lese ordene"er glad det ikke er jeg som er mor til den ungen",slik tenker nok mange om mitt barn også,men en ting skal jeg si deg,jeg er kjempeGLAD for at det er jeg som er moren til den ungen,akkurat den ungen,tenk hvis det hadde vært deg?

PPT er det rette stedet å begynne,de kan henvise evt.videre til bup og videre utredning,dette er jeg overbevist om at allerede er tatt opp på skolen,om hun er så umulig som du påstår.

Ihvertfall på den måten det gikk med mitt barn,har fått endel hjelp og livet er noe lettere for oss alle,klart alle vil ha friske/sunne /snille barn men sånn er det bare ikke idag og man blir nøyaktig like glad i de om de er sånn eller sånn,kanhende enda mer glad i de, om de på noen måte ikke er helt som snittet.

[Gjest Spekepølse]

Takk for hyggelig svar!

Ja, mangen som kunne latt vær å svare, men slike mennesker må man reine med. Er vel de som i det virkelige liv ikke tør å snakke høyt eller noe som bare _må_ vær negative og slenge på dritt. Jeg lar vær å tenke på det, sympatiserer heller med dem jeg

Jentungen har faktisk vært veldig flink til å forklare når ungene spør. Husker en gang, da var vel jenta 7-8år, ei venninne spurte hvor mammaen henners va- Tantungen min svarte kort men konkret "Mamma er syk og mer snakker vi ikke om det"

Og venninnene bor nesten hos oss, så hun har folk med hjem uten å bry seg. Vi har en normal og stabil familie om vi ser vekk på min søster da selvsagt!

Det var ikke drittslenging kjære deg. Beklager om du oppfattet det så ille.

Jeg hadde et poeng med det jeg sa - jeg oppfattet din holdning til henne som negativ mer en sympatisk, og ville si at det kunne være til god hjelp å snu litt på dette.

Drittslenging ja vel...ha en fin dag:)