Umulig 10åring.

[Gjest Hvem kontakter man?]

Synes det er trist å lese ordene"er glad det ikke er jeg som er mor til den ungen",slik tenker nok mange om mitt barn også,men en ting skal jeg si deg,jeg er kjempeGLAD for at det er jeg som er moren til den ungen,akkurat den ungen,tenk hvis det hadde vært deg?

PPT er det rette stedet å begynne,de kan henvise evt.videre til bup og videre utredning,dette er jeg overbevist om at allerede er tatt opp på skolen,om hun er så umulig som du påstår.

Ihvertfall på den måten det gikk med mitt barn,har fått endel hjelp og livet er noe lettere for oss alle,klart alle vil ha friske/sunne /snille barn men sånn er det bare ikke idag og man blir nøyaktig like glad i de om de er sånn eller sånn,kanhende enda mer glad i de, om de på noen måte ikke er helt som snittet.

Jeg har ikke barn enda, og vet ikke hvordan det er. Derfor jeg skrev det. Va jo ikke noe spes gjennomtenkt- så _bekelager_virkelig_ det da.

Jeg bare vet jeg ikke hadde takkla noe slik, men sånnsett, det vet jeg ikke før jeg får egne unger.

Jentungen har faktisk ikke problemer med skolen. Utenom unnasluntringa med lekser da- Hun er visst snill i timen, helt normal 10åring som driver ramp innimellom, men ikke noe alvorlig slik at skolen har sett hvor ille det er.

Hadde mine foreldre tatt saken litt mer alvorlig og fortalt hvordan hun er hjemme så tviler jeg ikke et sekund på at skolen hadde grepet inn.

Det er _svært_ leit for meg å se at tantungen min sliter og ikke får hjelp- så jeg har lært til neste gang jeg skriver inn her.

For _klart_ det er ungen det er synd på og at hun må ha hjelp!

[Gjest Hvem kontakter man?]

Høres flott ut at hun har masse venninner på besøk og trives med det! Forresten, hvordan er hun med de? Kan hun bli "helt gal" mot dem også?

Det sies jo at ADHD må være til stede flere plasser, at man ikke bare er "håpløs" hjemme, men også på skolen og med venner.. Er det kun hjemme så kan det nok være noe at man lar sinne gå utover de man er glad i, de man vet at tilgir en uansett. Og da har hun sikkert dårlig samvittighet egentlig, for å være slik hun er.

Vet ikke helt hvordan hun er blandt venninner. Men jeg tror hun sjefer og styrer litt. Det virker som om hun er sistevalget når det kommer til hvem ungene skal vær med.

En dag er de venner og en dag uvenner, slik er alle vennene hennes med alle. Og når A er uvenn med O så er det tantungen min som får en venn for en dag.

Så sånnett er det vel ikke "gode" venner men husker jeg også hadde det helt likt på skolen- at vi krangla annenhverdag omtrent. Så akuratt det har jeg sett på som normalt, bare trist tantungen min er 2 valget..

[Gjest Hvem kontakter man?]

Det var ikke drittslenging kjære deg. Beklager om du oppfattet det så ille.

Jeg hadde et poeng med det jeg sa - jeg oppfattet din holdning til henne som negativ mer en sympatisk, og ville si at det kunne være til god hjelp å snu litt på dette.

Drittslenging ja vel...ha en fin dag:)

Nei ok, da var det jeg som denne gang leste det du skrev og tolka det på min måte.

Men ofte så er det slik her inne at folk er spydige, svarer på helt andre ting enn hva spørsmålet var, eller andre ganger så er det skrivefeil som heller blir lagt merke til. Slikt synes jeg er unødvendig.

Men ok, ferdig med den!

[Gjest også en mamma]

Med såpass store atferdsproblemer som du her beskriver bør de foresatte kontakte fastlegen og be om henvisning til BUP. Det er godt mulig at en del av problemene skyldes morens rusmisbruk under svangerskapet. Uansett så trenger denne jenta hjelp. Og BUP er rette instans.

[Mrs. Wallace]

Jeg skjønner godt at du er bekymret, for du beskriver ei lita jente som slett ikke har det lett med seg selv. Hun trenger hjelp til å meste følelser og reaksjoner, og foreldrene dine trenger veiledning i hvordan de skal håndtere det (og kanskje litt avlastning også?).

Er ikke familien din i kontakt med PPT eller barnevernet i det hele tatt? I så fall burde de snarest kontakte noen for å få hjelp. Om den terskelen virker vanskelig, kan de jo starte med en prat med helsesøster, som kan hjelpe dem videre.

[tzatziki1365380058]

Jeg synes det er kjempebra at du har omsorg for jenta og ser at hun trenger hjelp når ikke besteforeldene hennes ser det.

Denne 10-åringen har det opplagt veldig vondt, eventuelt i kombinasjon med en diagnose av noe slag (ADHD?).

Jeg tror BUP er stedet å begynne, og helsesøster på skolen hennes kan sikkert hjelpe dere med hvordan dere skal gå frem.

Fanger ikke skolen opp problemet, forresten? Fungerer hun greit i skolesituasjonen? Det er i så fall litt merkelig, og er vel en indikasjon på at det ikke foreligger en diagnose, i så fall.

Denne jenta har masse "bagasje" med seg. Hun er barn av en rusmisbruker, og opplever svik fra moren sin hver dag. Det setter spor, selv om hun vokser opp hos besteforeldre som vil det beste for henne, og som sikkert er kjempeglad i henne.

Ønsker dere lykke til!

[Persille1365381127]

Du ringer barnevernet.

Iom at hun bor hos dine foreldre, så har det vært omsorgsovertakelse inne i bildet - og dermed barnevernet.

1 - var mor på stoff da hun gikk gravid? I så fall må de få henne inn under behandling for dette. En ordentlig utredelse om det har gitt barnet bivirkninger..

2 - samtalegrupper. Det finnes for både barn og voksne, en for niesen din - barn av rusmisbrukende foreldre, og en for dine foreldre - pårørende til rusmisbrukere. Der kan de alle tre få god hjelp både av "likesinnede" og terapauter.

3 - støttekontakt. Så foreldrene dine får litt avlastning, tipper de er gamle iom at hun er 10 år, og de kan trenge litt tid for seg selv. Avlastningshjem kanskje? Et hjem som har andre barn hun også kan forholde seg til, antagelig fortrinnsvis eldre, som hun kan oppleve som søsken.

4 - skolen. De må jo se at hun har problemer? Kanskje du kan snakke med læreren hennes, forklare bekymringen din - og høre hva h*n sier?

Uansett - niesen din trenger hjelp fra flere enn de som er glade i henne, hun trenger hjelp fra fagpersonell som kan noe om barn av rusmisbrukende foreldre, barn i fosterhjem - og barn med adferdsvansker.

Lykke til

[Gjest x`er-fingrene]

Sinne er et lever symptom. Jeg ville kontaktet legen i første omgang. Der bør de få en henvisning til videre hjelp, muligens via forening for barn av narkomane.

[KaVa]

PPT - for problemene på skola (regner med at hun er i systemet mht skrive og lærevansker)

Utredning BUP - hvorfor reagerer hun slik? Har hun/burde hun ha en diagnose?

Familievernkontoret/helsesøster el lign - bruk dem som kan brukes!

[Sofline]

Jeg fristes til å si at det ikke er barnet, men moren det er noe galt med i dette tilfellet. Så lenge hun er narkoman kan jeg ikke skjønne hvordan foreldrene dine tillater henne å bo i samme hus som datteren, selv om det bare er i perioder.

Men hun trenger selvsagt hjelp, hvem dere kan kontakte vet jeg ikke. Ikke mye hjelp i meg...

[Gjest fasetter]

Jenta er garantert russkadet i fosterlivet og må utredes for dette. Om din søster også har brukt alkohol kan det være FAS. Alkolhol er langt mer skadelig enn narkotika for fosteret og gir varige hjerneskader som høres ut som det du beskriver.

Har selv et adoptivbarn med FAS og vet hvor j....... dette arter seg og hvor mye det sliter på alle i omgivelsene. Gå inn på www.fasforeningen.nu og les!

Det begynner etterhvert å bli noe kompetanse mht dette også i Norge, men dine foreldre må nok dytte hardt på, så det er bra om du hjelper dem. Dere må kontakte BUP og fastlegen må henvise til barnelege. Fint om skolen også engasjerer seg.

Jenta må antakelig medisineres (det er i alle fall det som har gjort at vi i det hele tatt har kunnet beholde h*n hjemme), foreldrene dine må ha avlastning, jenta må få støttekontakt og det må sette inn spesialpedagogisk hjelp på skolen. Vårt barn med FAS har f.eks. ikke lekser hjemme, da dette utløser enormt raseri og frustrasjon. Dette er helt unødvendig.

Når dere evt har fått bekreftet diagnosen og/eller hvis dere vil ha kontakt med FAS-miljø i Norge for å få tips til veien videre kan du sende mail til: [email protected]

[puppola]

Stakkars barn!

her er det jo total svikt fra de voksnes side som lar henne holde på slik. Denne oppførselen er jo sikkert en form for ønske om å bli tatt alvorlig(ubevisst såklart) også gir de voksne etter slik "rabiat" oppførsel...det går da ikke an! JEG FORSTÅR IKKE AT BESTEFORELDRENE GIR ETTER! Synes det er omsorgsvikt å ikke sette de nødvendige grensene..hva skal hun lære av dette da?

Går ut fra at PP-tjenesten er inne i bildet? og barnevernet? da må dere jo kontakte de før dette går alldeles galt avsted! rart at besteforeldrene ikke klarer å handtere dette bedre når de har hatt henne så lenge? hadde skjønt det hvis hun var der av og til på besøk men ikke når hun bor der fast. Kom deg avgårde og melde fra til barnevernet med en gang! dette er omsorgsvikt!

[sammfunnskritiker]

Om besteforeldrene har omsorgen for henne, skal de jo ha rimelig god oppføling av fosterhjemstjenesten .... prøv der først , det ville jeg ha gjort. Men med uttrykket "umulig 10- åring", tror jeg det ikke er bare barnet det må jobbes med.