Morsfølelse

[Gjest bare lurer litt på et vanskelig tema]

Kanskje et vanskelig spørsmål,men hvordan var det med morsfølelsen? Kom den med en gang eller tok det litt tid? Er det forskjell på om man i mange år har jobbet med barn kontra andre typer jobb? Sammenligner man kanskje mer med andre barn?

[Gjest inte just nu...]

Fordi jeg ikke vil at mine barn skal kunne lese dette noen gang, svarer jeg anonymt.

Jeg har 2 barn. Da vi hentet den første prøvde jeg å opparbeide morsfølelsen i forkant, men følte vel at det ble veldig "på lat", men da vi traff barnet kom det med en gang!

Med det andre barnet tok det lengre tid, jeg var ivrig på å være nær barnet, fordi jeg skjønte at jeg trengte å jobbe med morsfølelsen. Omsorgsfølelsen var heldigvis på plass, og jeg syns barnet var nydelig skjønt og alt, men det tok flere måneder før jeg ble helt oppslukt og følte at alle morsfølelsene var på plass! (Og så kunne vi jo diskutert hva morsfølelse egentlig er og om det er EN universell følelse, men skal la det ligge...)

Hjertelig hilsen

[krabba1365381136]

Den kom med en gang !! Men om det tar litt tid er det ingen fare om du bare har omsorgsevne og det har heldigvis de aller fleste. Mitt råd er, finn noen som er eller har vært i samme situasjon og snakk om det ! Lykke til.

[Gjest Ventefar]

Farsfølelsen kom ihvertfall raskt. Ikke med en gang vi fikk tildeling og bildet (av et lite og litt "forskremt" barn), men med en gang vi fikk se barnet og h*n satt på fanget.

Da vi fikk h*n var h*n litt syk, men dagen etter var alt OK. Glemmer aldri den første morgenen på hotellet - da vi våknet opp til barnets store smil under det mørke håret og de vakre øynene. Om vi ikke hadde smeltet totalt før så skjedde det da.

Det er sikkert forskjellig hvordan dette oppleves, men jeg tror de fleste får den gode varme følelsen for barnet like fort som de som får barn på fødestua.

[Sofline]

Farsfølelsen kom ihvertfall raskt. Ikke med en gang vi fikk tildeling og bildet (av et lite og litt "forskremt" barn), men med en gang vi fikk se barnet og h*n satt på fanget.

Da vi fikk h*n var h*n litt syk, men dagen etter var alt OK. Glemmer aldri den første morgenen på hotellet - da vi våknet opp til barnets store smil under det mørke håret og de vakre øynene. Om vi ikke hadde smeltet totalt før så skjedde det da.

Det er sikkert forskjellig hvordan dette oppleves, men jeg tror de fleste får den gode varme følelsen for barnet like fort som de som får barn på fødestua.

''Det er sikkert forskjellig hvordan dette oppleves, men jeg tror de fleste får den gode varme følelsen for barnet like fort som de som får barn på fødestua.''

Mange bruker tid på å få "den rette" morsfølelse/farsfølelse for barnet sitt etter fødselen. Det er ikke alltid det kommer rett etter fødselen.

[Glimtipper]

''Det er sikkert forskjellig hvordan dette oppleves, men jeg tror de fleste får den gode varme følelsen for barnet like fort som de som får barn på fødestua.''

Mange bruker tid på å få "den rette" morsfølelse/farsfølelse for barnet sitt etter fødselen. Det er ikke alltid det kommer rett etter fødselen.

Det tok meg hele ti dager.

[Sofline]

Det tok meg hele ti dager.

Sikkert helt normalt. Det står en del om det i graviditetsbøkene og -artiklene jeg har pløyd med gjennom den siste tiden.

[Glimtipper]

Sikkert helt normalt. Det står en del om det i graviditetsbøkene og -artiklene jeg har pløyd med gjennom den siste tiden.

Ja, det bekymret meg ikke det minste. Omsorgsfølelsen var der, men jeg hadde en særdeles ubehagelig graviditet og en tøff fødsel, jeg hadde søvnmangel, ammingen var problematisk og jeg fikk migreneanfall. Jeg hadde stor forståelse for hvorfor den etterlengtede følelsen av å være mor lot vente på seg.

Og når den kom, var det like spesielt som for de som får den med en gang.

[Sofline]

Ja, det bekymret meg ikke det minste. Omsorgsfølelsen var der, men jeg hadde en særdeles ubehagelig graviditet og en tøff fødsel, jeg hadde søvnmangel, ammingen var problematisk og jeg fikk migreneanfall. Jeg hadde stor forståelse for hvorfor den etterlengtede følelsen av å være mor lot vente på seg.

Og når den kom, var det like spesielt som for de som får den med en gang.

''Og når den kom, var det like spesielt som for de som får den med en gang.''

Det er det viktigste! :-)

[Gjest ettbarnsmor]

Jeg ville gjerne at morsfølelsen skulle være på plass med en gang, og innbilte meg at den var det der og da, men i ettertid har jeg innrømmet ovenfor meg selv at det tok 2-3 mnd før den var der på ordentlig.

Omsorgen var tilstede i fullt monn fra time en, men de dype følelsene ventet altså ei stund med å komme...

[Gjest girasol]

Jeg opplever det litt vanskelig å skulle skille mellom omsorgsfølelsen og "morsfølelsen"... Jeg hadde omsorg og beskytterinstinkt fra det øyeblikket vi fikk knærten i armene for første gang! Da var han 8 1/2 mnd. Og de to følelsene/instinktene er jo tilstede i en morsfølelse! Hvis jeg skal isolere en følelse som kanskje aller mest forklarte at morsfølelsen var på plass, så var det vel opplevelsen av at han hørte til hos meg! En slags eierfølelse altså. Og den kom i løpet av det første døgnet. Så de tre tingene: 1.Han hører til hos oss/meg, (og ikke prøve å ta ham fra meg!) 2.Beskytterinstinkt og 3.Omsorgsinstinkt er vel alle gode tegn på at en morsfølelse er etablert når de opptrer sammen.

[Gjest togli]

Den skikkelige morsfølelsen har ikke vært tilstede helt i starten når jeg fikk mine tre barn, eller dvs. jeg følte en sterk beskyttertrang for barna mine helt fra starten. Den altoppslukende morsfølelsen kom gradvis etterhvert.

[Gjest togli]

Den skikkelige morsfølelsen har ikke vært tilstede helt i starten når jeg fikk mine tre barn, eller dvs. jeg følte en sterk beskyttertrang for barna mine helt fra starten. Den altoppslukende morsfølelsen kom gradvis etterhvert.

Jeg så ikke at jeg var inne på adopsjon og alle mine tre kom fra min mage, men mulig det ikke utgjør noen forskjell...

[Gjest girasol]

Jeg så ikke at jeg var inne på adopsjon og alle mine tre kom fra min mage, men mulig det ikke utgjør noen forskjell...

Vi her inne på adopsjon synes det er helt greit at andre også deler sine erfaringer. Når det kommer til stykke er det ungene våre alle sammen, om de kom fra magen vår eller "med storken" ;-) Så ikke unnskyld deg du togli!

[Petal]

Jeg har opplevd at morsfølelsen kom i det øyeblikket jeg ble mor, men også at det tok rundt tre uker før jeg plutselig en dag ble klar over hvilken fantastisk sjanse jeg hadde fått til å få verdens flotteste barn å være mor for.

Det kan med andre ord variere men når følelsen kommer, er den like sterk uansett, enten den kommer med en gang eller ikke. Leste imidlertid en artikkel en gang om "barnet du ikke liker", hvor det ble påstått at alle er forskjellig individer og at man liker noen men ikke andre. Slik hevdet de det kunne være med barna sine og. At det kan være et av barna du ikke egentlig liker, men du elsker det likevel og uansett så har ikke barnet noen andre enn deg, så man trår til likevel

[Gjest togli]

Vi her inne på adopsjon synes det er helt greit at andre også deler sine erfaringer. Når det kommer til stykke er det ungene våre alle sammen, om de kom fra magen vår eller "med storken" ;-) Så ikke unnskyld deg du togli!

Takk for det du:)

Jeg vet helt klart at egenfødte barn og adoptivbarn gir sine foreldre de samme følelsene, bare så det er sagt ;-)

[avidi]

For mitt vedkommende kom morsfølelsen for eldste (egenfødt) med en gang. For nr. 2 som var 5 mnd ved ankomst, tok det lenger tid. Beskyttelsesinstinktet var der med en gang, jeg hadde fått ham i min varetekt og måtte jo passe på ham. Den store morsfølelsen kom nok ikke før etter 3-4 uker, men da kom den til gjengjeld i fult monn og har blitt bare sterkere med årene.

[Gjest ikke jeg heller just nu]

Jeg har et egenfødt og et adoptert barn. Både ved fødsel og adopsjon kom den enorme ansvarsfølelsen og beskyttlesesbehovet med en gang. Men morsfølelsen tror jeg tok rundt et år med begge, og har vokst seg sterkere etterhvert som jeg har blitt mer kjent med barna.

[Gjest rullekanin]

Jeg så ikke at jeg var inne på adopsjon og alle mine tre kom fra min mage, men mulig det ikke utgjør noen forskjell...

Det er det samme det vet du:o)

[Gjest rullekanin]

Det eneste jeg vet er at jeg elsker mine barn over alt på jord! Det har jeg gjort helt fra den dagen jeg fikk bildet i posten.

Hva er denne morsfølelsen egentlig? Altså, hvordan føles den?

Jeg vet bare at jeg er mor og ay jeg, som jeg har sagt før, elsker mine herlige barn.