Greier du å sette deg inn i denne situasjonen?

[Gjest ikel]

Dette er en hypotetisk problemstilling, men jeg vil av en annen grunn likevel legge frem en svært vanskelig og problematisk tema.

Hva hadde du gjort hvis du var i et uholdbart forhold/ekteskap, hvor mannen din var kronisk utro, det vil si at det var bevist at han hadde mange andre damer som du etter hvert fant ut av.

Og du ville skilles, men mannen nektet deg det.

Hvis han da kom med trusler og drap og vold, hvis du gjorde det?

Si at du har gjort alt som måtte gjøres, skaffet voldsalarm, vært på krisesenteret, og gått retten veg, men ingenting av dette førte til noe løsning?

Si at det også var barn med i bildet, og du visste at mannen kunne vært truende til å gjøre alvor ut av truslene.

Det beviser jo alle episodene som faktisk har skjedd den siste tiden, at noen faktisk gjør alvor ut av det.

Ekteskapet fungerte bra så lenge du ikke nevnte ordet skillsmisse, og mannen var snill mot deg og ungene så lenge du ikke skilte deg.

Jeg vet at dette foregår enkelte steder.

Jeg greier ikke å tenke meg hva jeg ville ha gjort.

Er det noen andre som kan?

[Gjest forstod ikke helt]

Jeg forstår ikke helt problemstillingen - hun hadde gått rettens vei, men var allikevel ikke skilt?

I Norge kan man få skilsmisse ved dom selv om den ene ikke ønsker å skilles.

At han kan være en trussel mot henne og familien også etter en skilsmisse - det kan jeg forstå at er et problem. Men ikke at man ikke får skilsmisse.

Andre problemstillinger kan jo være at de tilhører en religion som ikke godtar en juridisk skilsmisse, og i mange land er jo det religiøse ekteskapet det som gjelder.

[Gjest ikel]

Jeg forstår ikke helt problemstillingen - hun hadde gått rettens vei, men var allikevel ikke skilt?

I Norge kan man få skilsmisse ved dom selv om den ene ikke ønsker å skilles.

At han kan være en trussel mot henne og familien også etter en skilsmisse - det kan jeg forstå at er et problem. Men ikke at man ikke får skilsmisse.

Andre problemstillinger kan jo være at de tilhører en religion som ikke godtar en juridisk skilsmisse, og i mange land er jo det religiøse ekteskapet det som gjelder.

problemstillingen er at de er separert, og hun vil skilles.

Han kommer med trusler hvis hun gjør alvor ut av det.

[Gjest Forvirret for øyeblikket]

''Hvis han da kom med trusler og drap og vold, hvis du gjorde det? Si at du har gjort alt som måtte gjøres, skaffet voldsalarm, vært på krisesenteret, og gått retten veg, men ingenting av dette førte til noe løsning?''

Det er jo en politisak. Det høres ut som en utlending dette her.

Jeg hadde flyttet, eller han måtte tvangsflyttes.Her handler det om å gjøre seg trygg, ikke at barna må ha kontakt med faren. Jeg tror ikke helt jeg forstår hva dette er.

[Gjest tror jeg, da]

problemstillingen er at de er separert, og hun vil skilles.

Han kommer med trusler hvis hun gjør alvor ut av det.

Da vil jeg tro og håpe at jeg hadde fortsatt prosessen, med tett kontakt med rettsvesen og politi. Det vil være naivt å tro at det vil bli et godt og trygt liv for familien hvis hun blir værende i forholdet, selv om han lover at det skal bli bra hvis hun ikke går.

Selv om det er triste eksempler på at menn har drept familien etter samlivsbrudd, er det ingen grunn til å tro at de får et godt liv sammen med den mannen, med en slik trussel hengende over seg.

Problemet er vel ofte at en psykisk ustabil og voldelig ektefelle kan ha ført til at hun ikke har selvtillit og nettverk nok til å ha tro på at hun kan klare å gå. Så det kan derfor være greit å sitte utenfor å si at hun må gå, mens for den som er i situasjonen, kan alt fortone seg mye mer håpløst.

[Gjest det gjorde jeg]

En mann som er "kronisk utro" er ikke "snill mot deg". Her er det noe som skurrer.

Med sånne folk er det forøvrig bare én ting å gjøre: Grensesetting. Man drar fra ham, og tar følgene så godt man kan, en dag av gangen.

[Gjest Elextra]

Denne historien høres så lite troverdig ut at det er vanskelig/umulig å si noe om hva man ville gjort.

Hvordan kan du si at ekteskapet fungerte bra etc. etc. når han samtidig bestandig har vært notorisk utro?

[Gjest ikel]

''Hvis han da kom med trusler og drap og vold, hvis du gjorde det? Si at du har gjort alt som måtte gjøres, skaffet voldsalarm, vært på krisesenteret, og gått retten veg, men ingenting av dette førte til noe løsning?''

Det er jo en politisak. Det høres ut som en utlending dette her.

Jeg hadde flyttet, eller han måtte tvangsflyttes.Her handler det om å gjøre seg trygg, ikke at barna må ha kontakt med faren. Jeg tror ikke helt jeg forstår hva dette er.

Blir de tvangsflyttet, hvis de kommer med trusler om vold og drap?

Det har ikke jeg hørt er mulig.

Det er jo ingenting som blir gjort har jeg inntrykk av.

[Gjest ikel]

Denne historien høres så lite troverdig ut at det er vanskelig/umulig å si noe om hva man ville gjort.

Hvordan kan du si at ekteskapet fungerte bra etc. etc. når han samtidig bestandig har vært notorisk utro?

Lite troverdig, det skjønner jeg for dette er jo et ekstremt tilfelle, men dette foregår faktisk .

Det jeg mente var , at så lenge hun da f.eks. veldge å bli i ekteskapet fordi hun er redd, så er mannen faktisk samarbeidvillig og snill mot henne og barna.

Samtidig så skjønner jo alle at kvinnen ikke kan være lykkelig under slike omstendigheter,men at dette er et av alternativene å velge.

Slik at hun slipper å ta stilling til truslene hans, hvis hun da evnt gjør alvor ut av skillsmissen.

[Gjest ikel]

En mann som er "kronisk utro" er ikke "snill mot deg". Her er det noe som skurrer.

Med sånne folk er det forøvrig bare én ting å gjøre: Grensesetting. Man drar fra ham, og tar følgene så godt man kan, en dag av gangen.

Tar følgene som kommer så godt man kan, en dag av gangen?

Jeg vet ikke om jeg hadde turt, ut ifra alt jeg hører om rundt omkring, etter at skilsmissen er et faktum.

Det er jo ofte da de slår til, og politiet gjør ikke nok har jeg inntrykk av.

Men selvsagt er en nødt til å komme seg vekk på en eller annen måte.

Og følgene da er jo å beskytte seg selv og barna, men hvordan?

[Gjest Elextra]

Lite troverdig, det skjønner jeg for dette er jo et ekstremt tilfelle, men dette foregår faktisk .

Det jeg mente var , at så lenge hun da f.eks. veldge å bli i ekteskapet fordi hun er redd, så er mannen faktisk samarbeidvillig og snill mot henne og barna.

Samtidig så skjønner jo alle at kvinnen ikke kan være lykkelig under slike omstendigheter,men at dette er et av alternativene å velge.

Slik at hun slipper å ta stilling til truslene hans, hvis hun da evnt gjør alvor ut av skillsmissen.

Å leve i et slikt ekteskap blir jo et rent fangenskap, så det skjønner jeg ikke at er noe reelt alternativ.

[Gjest det gjorde jeg]

Tar følgene som kommer så godt man kan, en dag av gangen?

Jeg vet ikke om jeg hadde turt, ut ifra alt jeg hører om rundt omkring, etter at skilsmissen er et faktum.

Det er jo ofte da de slår til, og politiet gjør ikke nok har jeg inntrykk av.

Men selvsagt er en nødt til å komme seg vekk på en eller annen måte.

Og følgene da er jo å beskytte seg selv og barna, men hvordan?

Jeg vet bare at å bli ikke er noe alternativ. Så lenge problemet "kun" er utroskap, kan man kanskje vurdere det, men så snart mannen har vist hvem han er ved å true, er alle broer brent. Man kan ikke leve sammen med sånne.

Så da er det: Sett grenser, hold kontakten på et minimum. Klare avtaler i forhold til barna. Anmeld alle overtramp. Vurder voldsalarm.

Da jeg selv fikk voldsalarm, oppdaget jeg at jeg var en av ca. 160 stykker bare i mitt politidistrikt. Dette er vanligere enn folk tror, og det var faktisk beroligende, for det er tross alt ikke så mange som havner i avisene. De aller fleste har det mest i kjeften.

Etter hvert blir det unormale normalt, og man er ikke lenger redd hele tiden. Selv om omgivelsene har vanskelig for å forstå akkurat den biten.

[Gjest ikel]

Å leve i et slikt ekteskap blir jo et rent fangenskap, så det skjønner jeg ikke at er noe reelt alternativ.

Nei akkurat, så da er eneste alternativet å dra, å ta sjansen på å få leve, leve med frykt og angst resten av livet.

Jeg kan forstå at det her uansett ikke finnes noe bra alternativ.Her blir det ille uansett hva hun velger.

[Gjest Elextra]

Nei akkurat, så da er eneste alternativet å dra, å ta sjansen på å få leve, leve med frykt og angst resten av livet.

Jeg kan forstå at det her uansett ikke finnes noe bra alternativ.Her blir det ille uansett hva hun velger.

Som sagt: Jeg klarer ikke sette meg inn i situasjonen.

[Lillemus]

problemstillingen er at de er separert, og hun vil skilles.

Han kommer med trusler hvis hun gjør alvor ut av det.

Slike menn må i bunn og grunn være sykt usikre på seg selv. Jeg håper jeg hadde hatt vett og mot og nettverk til å drite i ham og skilles selv om han truer med både det ene og det andre. Jeg ville jo aldri blitt i nærheten av lykkelig med en slik mann uansett.

[PieLill]

''Ekteskapet fungerte bra så lenge du ikke nevnte ordet skillsmisse, og mannen var snill mot deg og ungene så lenge du ikke skilte deg.''

Akkurat dette er vel ikke mulig. Et ekteskap _kan_ ikke fungere om det holdes sammen ved trussel om vold og drap. Det er kun mulig med en viss overfladisk og praktisk funksjon.

For øvrig vet jeg ikke hva jeg ville gjort, men håper jeg ville hatt vett og mot til å bryte ut og komme meg lengst mulig vekk. Og at jeg hadde et nettverk til å støtte meg.

Å bøye seg for trusler, skaper bare flere trusler.

mvh

[PieLill]

Tar følgene som kommer så godt man kan, en dag av gangen?

Jeg vet ikke om jeg hadde turt, ut ifra alt jeg hører om rundt omkring, etter at skilsmissen er et faktum.

Det er jo ofte da de slår til, og politiet gjør ikke nok har jeg inntrykk av.

Men selvsagt er en nødt til å komme seg vekk på en eller annen måte.

Og følgene da er jo å beskytte seg selv og barna, men hvordan?

En som truer med å drepe deg om du drar, kan like godt finne på å drepe deg for noe annet om du blir værende.

Det finnes ingen trygghet i å gi etter for slikt. Tvert imot.

Jo mer man slaver, jo mer slave blir man. Jo mer man lar seg binde, jo mer bundet blir man. Jo mer man lar seg true, jo mer truet blir man.

mvh

[Glimtipper]

Om personen er så ustabil, så kan de skade deg eller drepe deg uansett. Også barna.

Jeg hadde skilt meg okke som og passet på at jeg hadde familie rundt meg. Om noen truet eller skadet meg, tror jeg uansett brødrene mine hadde skadet han alvorlig, om ikke drept...

[Sofline]

Om personen er så ustabil, så kan de skade deg eller drepe deg uansett. Også barna.

Jeg hadde skilt meg okke som og passet på at jeg hadde familie rundt meg. Om noen truet eller skadet meg, tror jeg uansett brødrene mine hadde skadet han alvorlig, om ikke drept...

Jeg skriver under her.

[cec5]

Jeg ville gått fra han. Og bosatt meg langt vekk. Gjerne på en liten plass hvor man f.eks. må ta båt for å komme dit. Jo mer kronglete for han å nå meg, jo bedre. Så ville jeg selvsagt ordnet besøksforbud. Funnet meg en ny mann fort som fy som kunne beskyttet meg, hehe.

Jeg blir ganske provosert over at slike menn får lov å gå fri. Mens kvinnen og ungene må skifte navn og ha hemmelig bosted. De straffes. Det er helt feil. Sånne menn skulle hatt elektronisk fotlenke. Hvis de kom nærmere enn 100 m fikk de automatisk en inj. så de sovnet. Jaja, her er fantasien i orden;-)