Greier du å sette deg inn i denne situasjonen?

[Gjest Valnøtt]

Det man burde gjøre er å ta kontakt med krisesenteret uten at mannen vet det. Sammen med dem får man hjelp til å planlegge bruddet slik at det skjer forsvarlig og man får bo der i en akuttfase sammen med barna.

[Gjest Valnøtt]

Jeg ville gått fra han. Og bosatt meg langt vekk. Gjerne på en liten plass hvor man f.eks. må ta båt for å komme dit. Jo mer kronglete for han å nå meg, jo bedre. Så ville jeg selvsagt ordnet besøksforbud. Funnet meg en ny mann fort som fy som kunne beskyttet meg, hehe.

Jeg blir ganske provosert over at slike menn får lov å gå fri. Mens kvinnen og ungene må skifte navn og ha hemmelig bosted. De straffes. Det er helt feil. Sånne menn skulle hatt elektronisk fotlenke. Hvis de kom nærmere enn 100 m fikk de automatisk en inj. så de sovnet. Jaja, her er fantasien i orden;-)

Ikke for å ta fra deg illusjoner - men man får gjerne ikke besøksforbud når man har barn sammen. Noen får, de fleste ikke. De som får, får dette bare for en avgrenset periode. Etter dette er man fritt vilt igjen :-(((

[Gjest Valnøtt]

Nei akkurat, så da er eneste alternativet å dra, å ta sjansen på å få leve, leve med frykt og angst resten av livet.

Jeg kan forstå at det her uansett ikke finnes noe bra alternativ.Her blir det ille uansett hva hun velger.

Jeg svarer enda en gang jeg.

Nei - det blir ikke like ille om hun drar. Dette vet jeg ganske mye om. Og slik hun har det etter at hun har reist, etter at han er på den andre siden av en dør hun kan låse - slik vil hun sette STOR pris på å ha det. Å leve i et fangenskap resten av livet vil hun gå istykker av. Det kan jeg love.

[Gjest Valnøtt]

Blir de tvangsflyttet, hvis de kommer med trusler om vold og drap?

Det har ikke jeg hørt er mulig.

Det er jo ingenting som blir gjort har jeg inntrykk av.

Hvis man kan dokumentere truslene, kan de få besøksforbud også til sitt eget hjem. De er åpning for dette i loven. Slikt besøksforbud er begrenset oppad til maks tre måneder. Hun kan neppe regne med å få det fornyet særlig mye. Men det er faktisk ganske vanskelig å dokumentere at man er truet på livet. Det er jo ikke så mange som sender deg et brev om det, liksom...

[Gjest under slike forhold?!]

Denne historien høres så lite troverdig ut at det er vanskelig/umulig å si noe om hva man ville gjort.

Hvordan kan du si at ekteskapet fungerte bra etc. etc. når han samtidig bestandig har vært notorisk utro?

Det som er provoserende er at du med flere skriver at slikt er lite troverdig. Ekteskapet kan fungere TILSYNELATENDE bra, i perioder hvor mannen er "snill", og hustruen ikke "provoserer". Det handler ikke om å _finne seg i_. Det handler om å overleve.

Hva med oss som faktisk lever/har levd

[Gjest Angela25]

Vi levde nesten slik, altsaa vi soskene og foreldrene mine. Han truet med aa drepe oss alle sammen hvis mamma forlot han...

Han var notorisk utro, festa og jugde saa det rant av han. Voldelig var han òg.

Det endte opp med at han dro, forlovet seg med en annen mens de fremdeles var gift...De ble skilt ved dom, da han nektet (av en eller annen grunn,jeg vet ikke skkert...)

Han kom ogsaa med trusler de aarene som fulgte etter skilsmissen, ville ha henne tilbake, hun ville ikke selvfolgelig. Og takk Gud for det!!

Han tok ikke livet av oss da....

[Gjest Elextra]

Det som er provoserende er at du med flere skriver at slikt er lite troverdig. Ekteskapet kan fungere TILSYNELATENDE bra, i perioder hvor mannen er "snill", og hustruen ikke "provoserer". Det handler ikke om å _finne seg i_. Det handler om å overleve.

Hva med oss som faktisk lever/har levd

Det var kanskje "ordet tilsynelatende" som manglet i historien.