Han leker aldri alene, jeg blir sprø

[Gjest mij]

Har skrevet litt om dette før, men... Akkurat nå river han ned klær fra tørkestativet. Har gått rundt og viftet med klesklyper, helst helt opp i fjeset på meg. Han er ikke sur eller sint eller noe, kvitrer og babler og holder på, men klarer ikke leke skikkelig på egen hånd. Blir bare tull, åling på gulvet, risting i støvsugerslangen, sparke litt leker rundt omkring...

Han er 3,5 år. Liker å bygge med lego, men da må jeg eller pappan sitte ved siden av. Prøver vi å gjøre noe for oss selv en liten stund, enten vi to voksne sammen eller alene, er han der og henger i beina våre. Spiller ingen rolle om vi prøver å avtale at nå skal mamma og pappa gjøre det og det en liten stund..

Han får mye oppmerksomhet, ikke minst fordi det er umulig å unngå det. Jeg begynner å bli temmelig sliten. Han er en snill gutt, men har overhodet ingen interesse av å gjøre som jeg ber ham om. "vær så snill og plukk opp lekene du kastet utover" - eller som i sta - "vær så snill å plukke opp brødskivene som falt utover gulvet da du kastet matboksen." Svaret er da ne-ei. Han ålte seg under bordet igjen, og kikket fram med jevne mellomrom for å si at "jeg rydder ikke!" Jeg responderte ikke direkte på det.

Og nå klenger han på armen min, jeg vil sitte på fanget ditt! Jeg vil sitte på fanget! Jeg sier vennlig at akkurat nå kan han ikke det, jeg vil gjerne få holde på en liten stund her. "Da slår jeg av!" sier han, og begynner å krabbe på gulvet under beina mine og dra i ledninger. Da ble jeg streng og dro ham fram. Så nå ligger han på gulvet og skriker.

Innimellom setter jeg på tegnefilm for å få litt fred, han kan sitte som paralysert hele dagen hvis han fikk muligheten. Men - han blir så "slem" av å se på TV. Han er alltid søt og god mot lillesøster (10 mnd), men hvis hun støtter seg mot sofaen der han sitter og ser på TV, eller hun drar ham litt i sokken, kan han finne på å sparke irritert etter henne eller dytte henne ned så hun faller og slår seg. Han blir også helt gal når det er tid for å slå av. Selv om det er avtalt på forhånd, eller BarneTV rett og slett er slutt. Så nå er det kun et par episoder fra en DVD eller barneTV på NRK kl 18, ikke mer. Mindre "fri" på meg, men det er nok det beste likevel...

Han trives i bhg, men de sier at han ikke hører etter der heller. Han ser blankt ut i lufta, eller snur ryggen til og går. Han må fremdeles sove litt midt på dagen, som den eneste på avdelingen. Han sovner med nesa i maten. Kan man se ADHD-tegn så tidlig? Han tar på "alt", impulskontroll finnes knapt. Men så er han jo 3,5 år også.. Han løper avgårde fra oss, har ikke snev av separasjonsangst. Han er ikke det minste redd for å miste oss av syne... Derfor er det helt umulig å f.eks ta en tur på kjøpesenter når jeg er alene med ungene. Han kan gå helt bananas fordi han ikke får kjøre rulletrapp. Så lenge jeg har lillesøster i vogna er det helt umulig å holde styr på, derfor blir vi mest inne når jeg har begge ungene alene. Veldig trist..

Pga alt dette orker jeg rett og slett ikke ha ham hjemme med meg og lillesøster, han blir levert i bhg av pappan litt før 8 (fungerer best sånn) mens jeg henter ham halv 3. Har dønn dårlig samvittighet for dette, men han har nok ikke godt av å henge i buksebeina mine hele dagen uansett. Bokstavelig talt.

Høres dette ut som en helt vanlig 3,5 åring (i trassalderen?)

[Gjest Elextra]

De fire første avsnittene kunne nesten høres ut som eldste sønnen min da han var i den alderen. Han var også ekstremt aktiv og ganske uselvstendig, og kunne være en prøvelse for en sliten mor (og far).

''Innimellom setter jeg på tegnefilm for å få litt fred, han kan sitte som paralysert hele dagen hvis han fikk muligheten. Men - han blir så "slem" av å se på TV''

Dette kunne også beskrive gutten min, han elsker å se TV og film og kunne gjøre det i evigheter, men humøret hans har aldri hatt godt av det. Tror det er ganske vanlig.

Resten av det du skriver lyder litt mer ekstremt, selv om det godt kan hende det er innenfor normalen. Tror jeg ville vurdert time på helstestasjonen for evt. vurdering av spesialister. Kan godt hende det ikke er noe galt, men om det skulle være det er det fint å få en diagnose så tidlig som mulig, og i god tid før skolen.

Jeg synes overhodet ikke du trenger å ha dårlig samvittighet fordi han er i barnehagen. En tre-fire-åring har vanligvis stort utbytte av barnehagen på mange måter. De synes gjerne det er morsomt også.

[Persille1365381127]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at han er i bhg i hvertfall Antagelig har han det mye bedre der enn hjemme om situasjonen er som du sier....

Men; kan du ikke høre litt hva barnehagen sier? "Han hører ikke etter her heller" er jo ikke akkurat et godt svar. Er det ingen pedagog du kan snakke med der som dere kan bli enige om et opplegg med? Noe som funker for både dere og barnehagen?

[Gjest mors2]

Dette kunne jeg skrevet selv..Veldig likt på min 4åring...

Han kan heller ikke se tv,blir helt apatisk,og klarer ikke finne på noen ting etterpå...

Mister liksom hele fantasien...Vi har "playhouse Disney",veldig greit for det slutter 19.00...Setter på 18.00,så da er det kun 1 time.

Det som måtte til her for å få han til å leke selv,og ikke minst høre etter,var konsekvenser...Hører han ikke,får han "straff" (4min på stolen i hjørnet..)

Men når han hører får han masse ros og skryt!! VIKTIGST!!!

Når han henger i mine bein gir jeg først en advarsel,slipper han ikke,havner han på stolen..

Når jeg må gjøre noe hus arbeid el.sier jeg han må vente,så kan vi heller lese bok etterpå el.

Min sønn blir mye mye verre om han får søtt..Så alt av sukkerholdige drikker+++ er forbudt her i huset..

Merker også han blir verre av stress,min gutt er ikke i barnehagen.

Kanskje gutten trenger mer tid med deg alene?

Det er mye grense testing..

[PieLill]

Det eneste jeg kommer på er solid, meget tydelig og konsekvent grensesetting uten et milligram av nøling. Negative konsekvenser som timeout må nok være en del. Enkelte barn har behov for svært kontante og ikke flyttbre grenser.

Om dette ikke hjelper, ville jeg vurdert å få barnet utredet. Symptomer på f.eks. ADHD kan vises seg svært tidlig.

Ta en grundig prat med barnehagen og lag en felles slagplan.

mvh

[Gjest mij]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at han er i bhg i hvertfall Antagelig har han det mye bedre der enn hjemme om situasjonen er som du sier....

Men; kan du ikke høre litt hva barnehagen sier? "Han hører ikke etter her heller" er jo ikke akkurat et godt svar. Er det ingen pedagog du kan snakke med der som dere kan bli enige om et opplegg med? Noe som funker for både dere og barnehagen?

Ja, vi bør kanskje snakke mer med bhg. Det dumme er at de ansatte på avdelingen er 20 og 22 år. -Ikke at de ikke kan være gode pedagoger, men slik vi har snakket sammen frem til nå, handler deres fokus mest om å lære å kle av/på seg selv, tørke seg selv på do (!) og slike praktiske saker som selvsagt må til, og jeg mistenker dem for å skule litt på meg fordi jeg ikke har prioritert å "lære" min sønn dette.

Jeg vil ikke undervurdere de ansatte, og vi kunne jo pratet med styrer, men hun er ikke så mye sammen med barna at jeg tror hun vet så mye om sønnen min. Hva skal man egentlig kunne forvente av bhg? Det er jeg også usikker på.

Mye av min dårlige samvittighet går på at jeg ikke klarer å få ham til å høre etter, og dermed blir så sliten at jeg ikke orker å ha ham hjemme på hverdager. Han er ikke egentlig hyper, bare veldig intens. Og som sagt med dårlig impulskontroll, men det kan jo også skyldes alderen.

[Gjest mij]

Dette kunne jeg skrevet selv..Veldig likt på min 4åring...

Han kan heller ikke se tv,blir helt apatisk,og klarer ikke finne på noen ting etterpå...

Mister liksom hele fantasien...Vi har "playhouse Disney",veldig greit for det slutter 19.00...Setter på 18.00,så da er det kun 1 time.

Det som måtte til her for å få han til å leke selv,og ikke minst høre etter,var konsekvenser...Hører han ikke,får han "straff" (4min på stolen i hjørnet..)

Men når han hører får han masse ros og skryt!! VIKTIGST!!!

Når han henger i mine bein gir jeg først en advarsel,slipper han ikke,havner han på stolen..

Når jeg må gjøre noe hus arbeid el.sier jeg han må vente,så kan vi heller lese bok etterpå el.

Min sønn blir mye mye verre om han får søtt..Så alt av sukkerholdige drikker+++ er forbudt her i huset..

Merker også han blir verre av stress,min gutt er ikke i barnehagen.

Kanskje gutten trenger mer tid med deg alene?

Det er mye grense testing..

Takk for svar!

Det er "Playhouse Disney" gutten vår har sett på også, men som vi har måttet fjerne fra TVen. Ikke noe problem for han å slå på og finne riktig kanal selv, enten med fjernkontroll eller via knappene på TVen.

Her om dagen skulle vi avgårde alle sammen, og avtalte - som vanlig - at etter denne episoden måtte vi slå av og dra. Og da er han sååå enig. Men han slo seg nok en gang totalt vrang da det var tid for å slå av. Vi tok det så langt som å si at da kunne han ikke være med oss, men han gikk ikke på den heller. Vi gikk derfor helt ut døra, sa hade og lukket igjen. Og vet du hva han gjorde - jo, han skrek en liten stund, deretter gikk han bort og slo på TVen igjen og ble stille. Så han bryr seg ikke om at vi går. Dette skremte meg nesten.

Å rose veldig når han er flink gjør ham faktisk ofte brydd, så jeg roser der jeg kan, men gjør det ikke veldig overstrømmende. Han responderer positivt på det.

Søtt får han nesten ikke, annet enn det som er i vanlig mat som kaviar og brunost.

Og alenetid med meg har vi prøvd å innføre, for du har nok rett i at det kan være et poeng.

[Gjest mij]

De fire første avsnittene kunne nesten høres ut som eldste sønnen min da han var i den alderen. Han var også ekstremt aktiv og ganske uselvstendig, og kunne være en prøvelse for en sliten mor (og far).

''Innimellom setter jeg på tegnefilm for å få litt fred, han kan sitte som paralysert hele dagen hvis han fikk muligheten. Men - han blir så "slem" av å se på TV''

Dette kunne også beskrive gutten min, han elsker å se TV og film og kunne gjøre det i evigheter, men humøret hans har aldri hatt godt av det. Tror det er ganske vanlig.

Resten av det du skriver lyder litt mer ekstremt, selv om det godt kan hende det er innenfor normalen. Tror jeg ville vurdert time på helstestasjonen for evt. vurdering av spesialister. Kan godt hende det ikke er noe galt, men om det skulle være det er det fint å få en diagnose så tidlig som mulig, og i god tid før skolen.

Jeg synes overhodet ikke du trenger å ha dårlig samvittighet fordi han er i barnehagen. En tre-fire-åring har vanligvis stort utbytte av barnehagen på mange måter. De synes gjerne det er morsomt også.

Takk for svar!

Han er nok ikke egentlig hyper, bare veldig intens. Og han har ofte en slags forståelig "grunn" for å trasse, som i dag tidlig da jeg hadde laget ferdig havregrøten før han sto opp. Han ble helt fra seg fordi han ikke hadde fått være med (han sitter gjerne på benken og rører i kjelen). Dermed begynte hele morgenen skjevt, og det endte med at han ikke ville noenting. Selv om han fikk innvilget noen ønsker, som å sitte på kjøkkenbenken for å spise. Men da sto tallerkenen plutselig på gal side... osv. Og han spiste ikke en bit. (vi prøver å ikke mase på spising, men minner ham på at han og pappa snart skal gå i bhg)

For en stund tilbake svarte han meg oppgitt, da jeg ba ham slutte å mase - Ååh, men mamma, jeg maser ikke, jeg bare spør! Så han virker ikke akkurat "dum", og trasser stort sett når han har en grunn til det, når jeg ser det fra hans synspunkt.

[Gjest lykke til]

Han må bare venne seg til å leke alene.

Vær strenge! Gjør noe annet mens han leker; prøv i alle fall.

[Gjest mij]

Han må bare venne seg til å leke alene.

Vær strenge! Gjør noe annet mens han leker; prøv i alle fall.

Har du erfaring med at det virker?

[cec5]

Jeg tror du skal prøve å gi han ekstra mye kos og oppmerksomhet. Les til han før han skal sove om kvelden. Prøv å vis hele tiden at han er en knupp og en fryd å være sammen med. Jeg tror situasjonen vil bli en helt annen.

Jeg tror ikke det feiler han noe. Vi har hatt omtrent samme problem her. Og når vi tar oss sammen og gir mye tid, kos og oppmerksomhet så blir ting mye bedre!

[pusi]

Ja, vi bør kanskje snakke mer med bhg. Det dumme er at de ansatte på avdelingen er 20 og 22 år. -Ikke at de ikke kan være gode pedagoger, men slik vi har snakket sammen frem til nå, handler deres fokus mest om å lære å kle av/på seg selv, tørke seg selv på do (!) og slike praktiske saker som selvsagt må til, og jeg mistenker dem for å skule litt på meg fordi jeg ikke har prioritert å "lære" min sønn dette.

Jeg vil ikke undervurdere de ansatte, og vi kunne jo pratet med styrer, men hun er ikke så mye sammen med barna at jeg tror hun vet så mye om sønnen min. Hva skal man egentlig kunne forvente av bhg? Det er jeg også usikker på.

Mye av min dårlige samvittighet går på at jeg ikke klarer å få ham til å høre etter, og dermed blir så sliten at jeg ikke orker å ha ham hjemme på hverdager. Han er ikke egentlig hyper, bare veldig intens. Og som sagt med dårlig impulskontroll, men det kan jo også skyldes alderen.

Lillemor har alltid vært veldig selvstendig, men i barnehagen har de tilbudt seg å hjelpe henne når hun skal på do hele tiden. Det er mulig de har sluttet å mase om å få hjelpe henne nå når hun er over 5 år. De andre barna våre har også fått hjelp til dette. Høres utrolig ut at de mener at ungene skal klare seg selv.

Våre unger har også hatt en trassalder sånn rundt 3 1/2 år, og det er hardt å være konsekvent på at det er mor og far som bestemmer. Men jeg har ikke pleid å gi etter for tull, og slike perioder går over etter en stund.

Timeout er forresten en fin ting som faktisk fungerer. Litt stress i starten, men ungene lærer fort hvordan dette fungerer.

[Lotte :o)]

Hei mij!

Først av alt; barn er temmelig forskjellige, og det er et meget bredt spekter som ligger innenfor "normalen". Jeg har 3 unger, en av disse har vært veldig ukonsentrert i forhold til de to andre. Det har rettet på seg, han er 5 år nå, og ting har "løsnet" litt for han, dvs han er mer harmonisk fordi han mestrer så mye mer nå, enn for ett år siden. Han var muligens litt treg på noen områder, men allikevel først ute med å snakke, sykle uten støttehjul etc. Det trenger ikke å feile noe...

Hvis jeg som mor hadde vært i grenseland for å tro at mitt barn hadde ADHD e.l., så hadde jeg tatt kontakt med helsestasjon/fastlege snarest. _Hvis_ en slik diagnose er realiteten, så er det ingenting som gangner dere mer, enn å finne ut av det snarest mulig.

Mvh

[Gjest Elextra]

Takk for svar!

Han er nok ikke egentlig hyper, bare veldig intens. Og han har ofte en slags forståelig "grunn" for å trasse, som i dag tidlig da jeg hadde laget ferdig havregrøten før han sto opp. Han ble helt fra seg fordi han ikke hadde fått være med (han sitter gjerne på benken og rører i kjelen). Dermed begynte hele morgenen skjevt, og det endte med at han ikke ville noenting. Selv om han fikk innvilget noen ønsker, som å sitte på kjøkkenbenken for å spise. Men da sto tallerkenen plutselig på gal side... osv. Og han spiste ikke en bit. (vi prøver å ikke mase på spising, men minner ham på at han og pappa snart skal gå i bhg)

For en stund tilbake svarte han meg oppgitt, da jeg ba ham slutte å mase - Ååh, men mamma, jeg maser ikke, jeg bare spør! Så han virker ikke akkurat "dum", og trasser stort sett når han har en grunn til det, når jeg ser det fra hans synspunkt.

Det høres i grunnen ganske normalt ut - eneste trøsten er vel at det går over, om et halvt års tid kan han være en helt annen.

[Gjest mij]

Jeg tror du skal prøve å gi han ekstra mye kos og oppmerksomhet. Les til han før han skal sove om kvelden. Prøv å vis hele tiden at han er en knupp og en fryd å være sammen med. Jeg tror situasjonen vil bli en helt annen.

Jeg tror ikke det feiler han noe. Vi har hatt omtrent samme problem her. Og når vi tar oss sammen og gir mye tid, kos og oppmerksomhet så blir ting mye bedre!

Vi leser hver kveld, men skal forsøke å ta rådet ditt om å gi enda mer oppmerksomhet. :-)

[Gjest lykke til]

Har du erfaring med at det virker?

Ja, men det tok sin tid! ;-)

Jeg har f.eks. latt barnet få en klut til å vaske på kjøkkenstolene mens jeg har ryddet kjøkken, og så har det fort gått lei og etter hvert gått til lekene.

Men barn er så forskjellige, så noen ønsker å leke alene mens andre må ha voksen med.

Jeg pleide å si for eksempel at "Nå skal jeg lese litt i avisen/rydde klær og så kan du leke her imens."

[Persille1365381127]

Ja, vi bør kanskje snakke mer med bhg. Det dumme er at de ansatte på avdelingen er 20 og 22 år. -Ikke at de ikke kan være gode pedagoger, men slik vi har snakket sammen frem til nå, handler deres fokus mest om å lære å kle av/på seg selv, tørke seg selv på do (!) og slike praktiske saker som selvsagt må til, og jeg mistenker dem for å skule litt på meg fordi jeg ikke har prioritert å "lære" min sønn dette.

Jeg vil ikke undervurdere de ansatte, og vi kunne jo pratet med styrer, men hun er ikke så mye sammen med barna at jeg tror hun vet så mye om sønnen min. Hva skal man egentlig kunne forvente av bhg? Det er jeg også usikker på.

Mye av min dårlige samvittighet går på at jeg ikke klarer å få ham til å høre etter, og dermed blir så sliten at jeg ikke orker å ha ham hjemme på hverdager. Han er ikke egentlig hyper, bare veldig intens. Og som sagt med dårlig impulskontroll, men det kan jo også skyldes alderen.

Er det ikke en ped.leder der? H*n skal jo ha noen svar til deg. At assistentene ikke vet synes jeg egentlig ikke er så rart. Men ped.leder burde kunne noe om dette!

Styrer burde også kunne si noe generelt, om hva man kan gjøre for å bedre barnets evne til å gjøre som man får beskjed om - selv om hun kanskje ikke kjenner din sønn inngående. Og jeg synes ikke det er for mye å forvente tid til en foreldresamtale f.eks.

Jeg har stadig foreldre som har små møter med pedagogen for å få hjelp eller svar på ting de lurer på. Et kvarter før henting f.eks...

[Gjest mors2]

Takk for svar!

Det er "Playhouse Disney" gutten vår har sett på også, men som vi har måttet fjerne fra TVen. Ikke noe problem for han å slå på og finne riktig kanal selv, enten med fjernkontroll eller via knappene på TVen.

Her om dagen skulle vi avgårde alle sammen, og avtalte - som vanlig - at etter denne episoden måtte vi slå av og dra. Og da er han sååå enig. Men han slo seg nok en gang totalt vrang da det var tid for å slå av. Vi tok det så langt som å si at da kunne han ikke være med oss, men han gikk ikke på den heller. Vi gikk derfor helt ut døra, sa hade og lukket igjen. Og vet du hva han gjorde - jo, han skrek en liten stund, deretter gikk han bort og slo på TVen igjen og ble stille. Så han bryr seg ikke om at vi går. Dette skremte meg nesten.

Å rose veldig når han er flink gjør ham faktisk ofte brydd, så jeg roser der jeg kan, men gjør det ikke veldig overstrømmende. Han responderer positivt på det.

Søtt får han nesten ikke, annet enn det som er i vanlig mat som kaviar og brunost.

Og alenetid med meg har vi prøvd å innføre, for du har nok rett i at det kan være et poeng.

Akkurat derfor ser ikke vi heller tv på dagen... ;0)

Det er en hard kamp,som du ikke kan tillate deg å tape.

Ønsker dere lykke til!! :0)

[Gjest lupå]

Jeg synes ikke du skal slå deg til ro med "dette er vanlig" eller "dette vokser han av seg". Ta kontakt med helsestasjon.

[PieLill]

Takk for svar!

Det er "Playhouse Disney" gutten vår har sett på også, men som vi har måttet fjerne fra TVen. Ikke noe problem for han å slå på og finne riktig kanal selv, enten med fjernkontroll eller via knappene på TVen.

Her om dagen skulle vi avgårde alle sammen, og avtalte - som vanlig - at etter denne episoden måtte vi slå av og dra. Og da er han sååå enig. Men han slo seg nok en gang totalt vrang da det var tid for å slå av. Vi tok det så langt som å si at da kunne han ikke være med oss, men han gikk ikke på den heller. Vi gikk derfor helt ut døra, sa hade og lukket igjen. Og vet du hva han gjorde - jo, han skrek en liten stund, deretter gikk han bort og slo på TVen igjen og ble stille. Så han bryr seg ikke om at vi går. Dette skremte meg nesten.

Å rose veldig når han er flink gjør ham faktisk ofte brydd, så jeg roser der jeg kan, men gjør det ikke veldig overstrømmende. Han responderer positivt på det.

Søtt får han nesten ikke, annet enn det som er i vanlig mat som kaviar og brunost.

Og alenetid med meg har vi prøvd å innføre, for du har nok rett i at det kan være et poeng.

''Å rose veldig når han er flink gjør ham faktisk ofte brydd, så jeg roser der jeg kan, men gjør det ikke veldig overstrømmende. Han responderer positivt på det.''

Jeg tror barna gjennomskuer den overdrevne rosen og kan tenke/føle at det sier vi bare for å understreke hva som er riktig og galt. Kan hende føler de at vi fortsatt husker hvor feil de har gjort før.

Det er nok mye mer ros i det som du gjør. Der barnet opplever at det er mer selvfølgelig at h*n gjør noe bra. Det er bra fordi det generelt er bra, ikke fordi det er så ekstraordinært at XX gjør noe bra.

mvh