Kresne unger - hjelp!!!!!

[Gjest Mom33]

De saftige kommentarene bør helst komme spontant fra husets yngre garde. Uten at noen forsøker å hysje dem ned i etterkant.

Kommer ikke på noe bomull å gjemme kniven i i denne sammenhengen.

Jeg tror rett og slett jeg hadde tatt damen for meg på tomannshånd og fortalt henne hvordan hun oppleves og at det rett og slett gjør at hun er uønsket ved bordet. Samt at jeg over hodet ikke er interessert i at mine barn skal lære slike unoter.

Flett inn noe om at dette er synd for på alle andre måter er hun en person jeg gjerne er sammen med.

Eventuelt hadde jeg stilt opp et kamera (åpenlyst) og filmet. Så kunne hun sett seg selv. Kan hende hun ikke skjønner hvor frastøtende denne adferden er. Kanskje kombinere alvorspraten med en liten filmframvisning.

Et annet alternativ er å behandle henne som den alderen hun oppfører seg som og sende henne fra bordet... Det er vel det jeg kunne funnet på om jeg bet i meg sinnet lenge nok til at jeg til slutt eksploderte.

mvh

Gode forslag! Skal legge dem på minnet, ja, men jeg tror nok jeg må ta en runde med resten av familien først for å ha litt støtte. He-he.

Synes det er helt merkelig, jeg, at voksne folk kan opptre slik. Og jeg fatter ikke at hun vil sine egne barn så vondt heller, i en sommerferie opplevde jeg å se hennes barn spise yoghurt til frokost, lunsj og kveldsmat, og pølser til middag. Hver dag i 1,5 uke. Ja-ja, vi vektlegger helt klart ulike ting, og selv om man skal være forsiktig med å uttale seg om andres gjøren og laden, så påstår jeg glatt at dette ikke er bra.

[Mrs. Wallace]

Tja, hva skal man gjøre, da? Den unge damen gir ikke femti øre for å uttrykke sin misnøye over maten, og blir hun "hysjet på" med henvisning til andres barn, så sitter hun surmulende hele måltidet. For ikke å snakke om sutringen over sult når måltidet er over.

Slikt gidder man jo ikke utsette seg for, og lar være å invitere. Ut over det er hun en hyggelig ung dame, med bein i nesa og alt mulig, men mat - herregud...

Du har jo en skarp hjerne, kanskje du klarer å finne på en god setning som kan avfyres når det sure ansiktet settes opp?

Jeg har en voksen slektning som er/var tilsvarende: Kresen, æsjet høyt over andres mat og kunne finne på å surmule og ødelegge hele måltidet. Det endte med at jeg til slutt hadde fått nok og ga ham klar beskjed: "Det er dårlig folkeskikk å si æsj til andres mat. Vi godtar ikke sånn oppførsel av ungene våre, og heller ikke av deg. Klarer du ikke oppføre deg og bidra til en ålreit stemning ved matbordet, får du gå fra bordet".

Vel, han gikk. Og eldstebarnet min måpte. Men ved neste anledning holdt han kjeft og skjerpet seg.

[Gjest Husky]

Jeg ville brukt seler bergenet på barn, ikke hundelenker.

;-)

Ungene blir jo fastspendte som bare pokker i en bil, uten at noen sier de blir behandlet som dyr.

Ungen er stor nok til å vite bedre enn å fyke rundt å plage. Om barnet likevel finner for godt å være hensynsløs, er omgivelsene i sin fulle rett til å ta sine forhåndsregler. Hvis barnet ikke liker seler, får h*n vise at h*n kan oppføre seg som folk uten. Er ikke selen verren enn at ungen likvevel ikke gidder å sitte i ro, kan den ikke være så ille.

I min barndom var seler til småbarn like selvfølgelige som sko. Kan ikke huske at noen tok nevneverdig skade. Men det var færre foreldre som gikk å gneldret på ungene i butikken fordi de fløy alle veier.

En av våre snurret som en propell ved bordet. Ikke trass, bare makk i kroppen. Det kunne gitt både hode og nakkeskader pluss store utgifter til stadige innkjøp av nytt servise. Barnet roet seg med selen og alle, innkludert barnet selv som slapp stadige katastrofer og irettesettelser, hadde det triveligere ved bordet.

Uten sammenligning for øvrig. Om du hadde en diger vakthund, ville du latt den også fly rundt å terrorisere omgivelsene fordi det er så grusomt å binde en hund.

mvh

Nei, det ville jeg selvfølgelig ikke gjort! Men jeg har tro på at det er mulig med både hunder og barn å oppdra dem, slik at de ikke er helt ville og flyr rundt. Jeg synes forøvrig at det å sammenligne med bilbeltebruk er å ta saken ut av sammenheng. I bilen bruker alle belte, barn såvel som voksne. Måltidet skal være en hyggelig stund for alle og jeg liker ikke tanken på at barnet mitt sitter stille pga en trussel eller redsel for beltebruk. Barnet skal sitte stille fordi det forstår at under måltidet så sitter man ved bordet, spiser, prater og har det hyggelig.

[Gjest Elextra]

Jeg har en voksen slektning som er/var tilsvarende: Kresen, æsjet høyt over andres mat og kunne finne på å surmule og ødelegge hele måltidet. Det endte med at jeg til slutt hadde fått nok og ga ham klar beskjed: "Det er dårlig folkeskikk å si æsj til andres mat. Vi godtar ikke sånn oppførsel av ungene våre, og heller ikke av deg. Klarer du ikke oppføre deg og bidra til en ålreit stemning ved matbordet, får du gå fra bordet".

Vel, han gikk. Og eldstebarnet min måpte. Men ved neste anledning holdt han kjeft og skjerpet seg.

Hehe, det var modig og riktig gjort.

[PieLill]

Hva gjør du da, PieLill? Hvordan lærer du ungene dette? Sender dem fra bordet hvis de lager fjes og æsjer seg? Jeg vet ikke hvordan jeg skal få det til....

I første omgang legger vi voksne vekt på å være gode eksempel. Det betyr at vi f.eks. ikke kommenterer brent eller for mye/lite saltet mat. Skal jeg si at jeg synes maten var for salt, må den som har laget den først spørre meg direkte.

Dernest sier jeg hva jeg mener om usjing, æsjing og grimaser. Og da kan jeg jo lage diverse grimaser underveis... Hvor utrivelig dette er for alle, ikke minst den som har laget maten. Jeg understreker også at ingen kommer til å tvinges til å spise, og at det er helt greit å ikke like maten. Men det holder med et ubegrunnet nei takk. Det negative er unødvendig å si. Ved bordet snakker man hyggelig eller tier stille.

Så er det påminnelser både vennlige og skarpe om nødvendig. Det har hendt noen få ganger at barna trassent har fortsatt med grimaser mm. Da har de blitt sendt fra bordet.

Jeg legger også vinn på å skryte av ungene når de har vært ekstra flinke. Som f.eks. om de er på besøk og får et egg som nesten ikke er kokt og bare gir det diskret til meg, eller lar det stå, uten å si noe. Da kan det vanke en livrett til middag neste dag.

Det virker som våre unger etter hvert foretrekker sutrefrie måltider. Så nå går det ganske av seg selv. De er også raske med å komme meg i forkjøpet om deres venner begynner å klage. De vil nok spare dem fra mine utleggninger.

;-)

mvh

[pekkaline]

Jeg har en voksen slektning som er/var tilsvarende: Kresen, æsjet høyt over andres mat og kunne finne på å surmule og ødelegge hele måltidet. Det endte med at jeg til slutt hadde fått nok og ga ham klar beskjed: "Det er dårlig folkeskikk å si æsj til andres mat. Vi godtar ikke sånn oppførsel av ungene våre, og heller ikke av deg. Klarer du ikke oppføre deg og bidra til en ålreit stemning ved matbordet, får du gå fra bordet".

Vel, han gikk. Og eldstebarnet min måpte. Men ved neste anledning holdt han kjeft og skjerpet seg.

Det krevde nok mot ja! Tøft og riktig gjort

[PieLill]

Nei, det ville jeg selvfølgelig ikke gjort! Men jeg har tro på at det er mulig med både hunder og barn å oppdra dem, slik at de ikke er helt ville og flyr rundt. Jeg synes forøvrig at det å sammenligne med bilbeltebruk er å ta saken ut av sammenheng. I bilen bruker alle belte, barn såvel som voksne. Måltidet skal være en hyggelig stund for alle og jeg liker ikke tanken på at barnet mitt sitter stille pga en trussel eller redsel for beltebruk. Barnet skal sitte stille fordi det forstår at under måltidet så sitter man ved bordet, spiser, prater og har det hyggelig.

Men hvordan har du tenkt å lære en unge som er av stolen med en gang du har satt h*n tilbake der 15-20 ganger i løpet av et måltid. Ikke alle har rygg og bekken til et slikt opplegg.

Det er _ikke_ et trivelig måltid for alle i familien. Jo visst skal barna trives ved bordet, men ikke på beskotning av andre.

For øvrig har jeg aldri truffet barn som sitter stille livredde for at de skal bli satt sele på. De sitter stille fordi de har lært at det er best slik.

Man kan fyke rundt som en gal etter dem i 6 mndr. eller man kan ta 6 dager med seler og være ferdig med det.

Iblant er det mest barmhjertig for barna at man er kontante nok til å få slutt på deres plagsomme adferd før alle er sure på dem og fulle av negative forventninger til dem.

Noen barn holder det å snakke med og det er sjeldent nødvendig med fysisk makt. Andre barn utfordrer på en veldig fysisk måte og gir seg ikke uten sverdslag. Man er nødt til å gi disse barna et fysisk tilsvar som de kan forstå. De er ikke en gang sikkert de er i stand til å roe seg og gi seg før de kjenner at det er noe som er fysisk sterkere som tar kontrollen.

mvh

[PieLill]

Gode forslag! Skal legge dem på minnet, ja, men jeg tror nok jeg må ta en runde med resten av familien først for å ha litt støtte. He-he.

Synes det er helt merkelig, jeg, at voksne folk kan opptre slik. Og jeg fatter ikke at hun vil sine egne barn så vondt heller, i en sommerferie opplevde jeg å se hennes barn spise yoghurt til frokost, lunsj og kveldsmat, og pølser til middag. Hver dag i 1,5 uke. Ja-ja, vi vektlegger helt klart ulike ting, og selv om man skal være forsiktig med å uttale seg om andres gjøren og laden, så påstår jeg glatt at dette ikke er bra.

Sikker lurt å spille på lag. Og det er absolutt riktig å fortelle barna at slikt ikke er OK hverken av barn eller voksne.

Lykke til!

mvh

[morsan]

''24-åringen syns selv at dette er et problem, da det fortsatt er så mange ting hun "ikke liker" .... men som hun heller ikke øver seg på å like. For henne er det helt klart et sosialt handicap, for hun "tør" f.eks. ikke takke ja til invitasjoner før hun vet hva som serveres.''

Og slike "barn" er så håpløse å invitere også, når man vet om disse nykkene deres.

Vi sliter med ene onkelungen til gubben. Hun har den varierte menyen kjøttkaker (uten saus, så klart)/pølser/pasta (bare spaghetti uten saus)/pizza (uten farger, altså ikke noe som ligner på paprika/ananas/mais/løk osv). Hvis hun skal spise med oss, og vi skal ha et middagsbord som ikke inneholder mishagsytringer, pirking og surmuling fra henne, så blir det rimelig uinteressant for oss andre. Og hun er 26 (!) nå, har egne barn og greier (nei, disse spiser faktisk ikke annet enn pølser, men det er en annen "skål"). "Litt" dårlig forbilde, og som sagt - det er vanskelig å invitere henne.

Sosialt handicappet er ikke noen dårlig betegnelse.

Minner meg litt om en av de damene som i sin tid var med i den norske "Ungkaren" med Max. Jeg husker en episode de var ute i en båt på fjorden og fikk servert lekker mat, bl a grillet kamskjell til forrett. Husker ikke resten av maten, men kanskje noe indrefilet med spennende tilbehør til hovedrett. Dama satt dre bare og grein på nesen og pirket i maten, og sa at hun heller ville hatt en hamburger....

Jeg var helt sjokkert over at en voksen dame kunne oppføre seg slik. Både voksne og barn skal selvsagt slippe å spise mat som virkelig byr dem imot, men det holder ikke med at man 'helst ville hatt burger'!

[morsan]

Jeg har en voksen slektning som er/var tilsvarende: Kresen, æsjet høyt over andres mat og kunne finne på å surmule og ødelegge hele måltidet. Det endte med at jeg til slutt hadde fått nok og ga ham klar beskjed: "Det er dårlig folkeskikk å si æsj til andres mat. Vi godtar ikke sånn oppførsel av ungene våre, og heller ikke av deg. Klarer du ikke oppføre deg og bidra til en ålreit stemning ved matbordet, får du gå fra bordet".

Vel, han gikk. Og eldstebarnet min måpte. Men ved neste anledning holdt han kjeft og skjerpet seg.

Ha ha! Tøft gjort!!

Som sagt til Mom33 skjønner jeg ikke hvordan voksne folk kan få seg til å oppføre seg slik. Det må da gå an å ta seg sammen!! Tror de kanskje at 'alle andre' alltid synes det de får servert er kjempegodt??

[PieLill]

Jeg har en voksen slektning som er/var tilsvarende: Kresen, æsjet høyt over andres mat og kunne finne på å surmule og ødelegge hele måltidet. Det endte med at jeg til slutt hadde fått nok og ga ham klar beskjed: "Det er dårlig folkeskikk å si æsj til andres mat. Vi godtar ikke sånn oppførsel av ungene våre, og heller ikke av deg. Klarer du ikke oppføre deg og bidra til en ålreit stemning ved matbordet, får du gå fra bordet".

Vel, han gikk. Og eldstebarnet min måpte. Men ved neste anledning holdt han kjeft og skjerpet seg.

Kan være god medisin å tiltale folk etter den alderen de oppfører seg som i stedet for den alderen de har.

;-)

Bra kjempa!

mvh

[Gjest Mom33]

Minner meg litt om en av de damene som i sin tid var med i den norske "Ungkaren" med Max. Jeg husker en episode de var ute i en båt på fjorden og fikk servert lekker mat, bl a grillet kamskjell til forrett. Husker ikke resten av maten, men kanskje noe indrefilet med spennende tilbehør til hovedrett. Dama satt dre bare og grein på nesen og pirket i maten, og sa at hun heller ville hatt en hamburger....

Jeg var helt sjokkert over at en voksen dame kunne oppføre seg slik. Både voksne og barn skal selvsagt slippe å spise mat som virkelig byr dem imot, men det holder ikke med at man 'helst ville hatt burger'!

Å hjelpes...

[Gjest Mom33]

Jeg har en voksen slektning som er/var tilsvarende: Kresen, æsjet høyt over andres mat og kunne finne på å surmule og ødelegge hele måltidet. Det endte med at jeg til slutt hadde fått nok og ga ham klar beskjed: "Det er dårlig folkeskikk å si æsj til andres mat. Vi godtar ikke sånn oppførsel av ungene våre, og heller ikke av deg. Klarer du ikke oppføre deg og bidra til en ålreit stemning ved matbordet, får du gå fra bordet".

Vel, han gikk. Og eldstebarnet min måpte. Men ved neste anledning holdt han kjeft og skjerpet seg.

Tøft!

Mulig det er dette som må til, men som sagt - jeg må nok alliere meg med resten av familien før jeg evt gjør det. Det vil IKKE bli tatt pent opp, tror jeg....

[PieLill]

Minner meg litt om en av de damene som i sin tid var med i den norske "Ungkaren" med Max. Jeg husker en episode de var ute i en båt på fjorden og fikk servert lekker mat, bl a grillet kamskjell til forrett. Husker ikke resten av maten, men kanskje noe indrefilet med spennende tilbehør til hovedrett. Dama satt dre bare og grein på nesen og pirket i maten, og sa at hun heller ville hatt en hamburger....

Jeg var helt sjokkert over at en voksen dame kunne oppføre seg slik. Både voksne og barn skal selvsagt slippe å spise mat som virkelig byr dem imot, men det holder ikke med at man 'helst ville hatt burger'!

Prinsessen på erten blir rene amatøren i sammenligning...

mvh

[Mrs. Wallace]

Tøft!

Mulig det er dette som må til, men som sagt - jeg må nok alliere meg med resten av familien før jeg evt gjør det. Det vil IKKE bli tatt pent opp, tror jeg....

Nei, hun kommer nok til å bli muggen. Men i sånne tilfeller må man nesten ta en koste-smake-analyse.

Hvor irriterende for alle de andre er oppførselen nå, og hva har man å vinne eller tape på å irettesette vedkommende? Noen ganger kan det lønne seg å holde tann for tunge, mens andre ganger er det absolutt verdt risikoen å si ifra.

[Mrs. Wallace]

Ha ha! Tøft gjort!!

Som sagt til Mom33 skjønner jeg ikke hvordan voksne folk kan få seg til å oppføre seg slik. Det må da gå an å ta seg sammen!! Tror de kanskje at 'alle andre' alltid synes det de får servert er kjempegodt??

Ikke sant?

Jeg kan ha enorm tålmodighet med unger. Men voksne folk som oppfører seg som unger, derimot....

[mariaflyfly]

Minner meg litt om en av de damene som i sin tid var med i den norske "Ungkaren" med Max. Jeg husker en episode de var ute i en båt på fjorden og fikk servert lekker mat, bl a grillet kamskjell til forrett. Husker ikke resten av maten, men kanskje noe indrefilet med spennende tilbehør til hovedrett. Dama satt dre bare og grein på nesen og pirket i maten, og sa at hun heller ville hatt en hamburger....

Jeg var helt sjokkert over at en voksen dame kunne oppføre seg slik. Både voksne og barn skal selvsagt slippe å spise mat som virkelig byr dem imot, men det holder ikke med at man 'helst ville hatt burger'!

Åh herregud, er det mulig?

(Håper mora hennes satt og så på og følte seg skikkelig dum!)

[mariaflyfly]

Jeg har en voksen slektning som er/var tilsvarende: Kresen, æsjet høyt over andres mat og kunne finne på å surmule og ødelegge hele måltidet. Det endte med at jeg til slutt hadde fått nok og ga ham klar beskjed: "Det er dårlig folkeskikk å si æsj til andres mat. Vi godtar ikke sånn oppførsel av ungene våre, og heller ikke av deg. Klarer du ikke oppføre deg og bidra til en ålreit stemning ved matbordet, får du gå fra bordet".

Vel, han gikk. Og eldstebarnet min måpte. Men ved neste anledning holdt han kjeft og skjerpet seg.

Veldig bra!

[Gjest Mom33]

Nei, hun kommer nok til å bli muggen. Men i sånne tilfeller må man nesten ta en koste-smake-analyse.

Hvor irriterende for alle de andre er oppførselen nå, og hva har man å vinne eller tape på å irettesette vedkommende? Noen ganger kan det lønne seg å holde tann for tunge, mens andre ganger er det absolutt verdt risikoen å si ifra.

Nei det kan du si...

Slik det er nå, så unngår vi i størst mulig grad å ha middagsmåltider med henne (og ungene hennes, skjønt de jo alltid får pølser uansett hva som ellers måtte bli servert, så da holder de jo fred).

Får visst kvinne meg opp, neste mulighet blir ikke før til sommeren, for i år reiser vi IKKE bort i jula! Jippi!

[Dorthe]

''Dere har kanskje skjemt dem bort med aa la dem slippe aa spise av nye ting fra de var smaa?''

Mine spiste alt mulig da de var små. Nå er de 7 og 9 år og ganske så kresne i matveien. Men jeg regner med det går seg til. )

Det går ikke over av seg selv nei. Min eldste var kresen som barn og jeg prøvde alt mulig, men til dags dato i en alder av 25 så spiser han kun de samme tingene han gjorde som barn.

Det er pinlig. Heldigvis er de to andre altetende.