Overgangen fra to- tre barn.

[Gjest ipo]

Hei. Er det noen som har lyst til å dele positive med å gå fra to til tre bars familie? Er gravid med nr tre, svangerskapet oppsto med spiral, og var ikke planlagt. Er skikkelig dårlig, med hyperemesis, og har ikke krefter ti å delta mye med de to jeg har. Er ulykkelig for dette og lurer på hvodan de skal bli med tre barn. Tidligere hadde jeg ønske om tre barn, men nå som dette oppsto littubeleilig er jeg bare bekymret. Er vant til å bruke all tid jeg ha på ungene- og setter stor pis på det. Hvordan har dere opplevd å plutselig skulle strekke til for tre barn? Jeg elsker jo de to jeg har over alt- og ville aldri vært dem foruten- men føler alt blir så uovekommelig med tre.Har vurdert abort- men synes det er ett fryktelig vanskelig valg å ta. Er redd jeg vil få fryktelig anger etterpå, selv om jeg nå ikke har lyst på ett svangerskap og baby. Hvodan har søsknene reagert på ett nytt søsken? Hvordan oppleves det å skulle dele seg på tre? Har dere " funnet igjen balansen i familien"?

[jubalong70]

Vår nr. 3 ble født (planlagt) når de to eldste var 4,5 og nesten 6 år gamle.

Det hele gikk kjempefint.

De to eldste (jenter begge to) gledet seg veldig til å få en baby, og ble umiddelbart forelsket i lillebroren sin.

Jeg var spent på hvordan det ville gå med hun som nettopp hadde begynt på skole (mange nye ting på en gang), men det gikk kjempegreit.

Mellomste reagerte litt med å bli litt mer klengete og survete en periode, men det gikk også over. Jeg tok meg litt ekstra av henne, når jeg fikk muligheten.

Ellers får man jo det vanlige kaoset med en ny baby i huset. Det kommer jo uansett om det er førstemann eller syvendemann

Det er slitsomt den første tiden, når man sliter med lite søvn og ikke helt har lært å kjenne dette nye mennesket.

Etter noen mnd går jo det over også

Nå er minstemannen vår 2 år gammel og en skikkelig sjarmør. Storesøstrene forguder ham, og han blir grundig bortskjemt (særlig på oppmerksomhet).

Jeg merker jo at det er 3 barn i huset, og ikke 2, men synes ikke det er spesielt ille. Selvsagt hvis alle sammen har en dårlig dag samtidig ønsker jeg at vi ikke var så mange, men jeg vil jo ikke unnvære noen av dem

Det er godt å se at de store hjelper den lille - og gjør det med glede. Det er også godt å se hvor glad i, og knyttet til de store den lille er.

Jeg forstår at det er vanskelig for deg nå. Svangerskapet er ikke planlagt, og du er i skikkelig dårlig form. Forhåpentligvis blir formen bedre etterhvert. Og de kommende storesøsknene kan ta del i forventningen.

Vi valgte å fortelle jentene ganske tidlig at jeg var gravid. Underveis så vi på bilder av foster for å se hvor stor vår baby var.

Når han var født lot jeg dem holde ham og dulle med ham ganske mye - litt mer enn jeg egentlig ønsket. Dette for at de virkelig skulle få føle at han også var deres.

Jeg skjønner at du sliter med tanken på abort. Jeg har litt slike tanker hvis jeg skulle blitt gravid igjen nå. 3 barn er absolutt nok for meg, og jeg vil ikke ha fler. Men om jeg klarer å ta abort hvis jeg skulle blitt gravid nå, det vet jeg sannelig ikke.

Jeg ønsker deg lykke til. Jeg tror det kommer til å gå kjempefint

[Gjest etetet435]

Vil bare minne deg på noe.. du kan "angre" å ha tatt en abort ved å lage et nytt barn, om du finner ut at du vil ha 3 stk likevel. Du kan ikke "angre" å beholde det..

Hvis du ikke orker 3 barn på engang, og ikke føler at dette nye er velkomment, så vil barnet føle at det ikke er helt velkomment. Så du får tenke etter å finne ut hva du tror er best for deg.. ville bare minne deg på det jeg skrev over