Reise fra datteren min på 10 måneder

[Bookworm]

Reis!!

Det er ingen andre enn deg selv og mannen din som har noe de skulle ha sagt i denne saken:-)

[løvinne71]

Hadde det vært andre som skulle passe babyen hadde jeg sagt nei.

Men når det er pappaen som er barnepasser så burde det ikke være et spørsmål om problem engang!!

Pappaer er like gode omsorgspersoner for sine barn som mammaer er!! Når skal likestillingssamfunnet forstå det!!!???

Sitat: "Hadde det vært andre som skulle passe babyen, så hadde jeg sagt nei"

Hvorfor det egentlig??

Kan ikke f.eks. besteforeldre, tanter/onkler, eller nære venner være gode barnepassere også??

Et barn på 10 mnd, som ikke ammes, er ikke SÅ avhengig av akkurat mammaen sin.

Og en uke er ikke akkurat en evighet...

En 10 mnd gammel baby er tross alt ikke noe ikke noe

[løvinne71]

Bare reis med god samvittighet!

De to eldste trenger deg også. og minstejenta klarer seg nok helt flott en uke sammen med pappaen sin.

Skulle gjerne hørt hvilke "gode" argumenter folk har for å kalle dette uansvarlig? Jeg kommer nemlig ikke på noen....

[tzatziki1365380058]

Jeg ville ikke reist. Så små barn lever i øyeblikket, og har ikke noe forhold til tid. De oppfatter dermed bare at noen er borte, og skjønner ikke at du kommer tilbake igjen. Jeg tror ikke det er så bra for barn å få den opplevelsen av tap, selv om pappan tar kjempegodt vare på i mellomtiden.

For ordens skyld, synes jeg at pappaer også bør unngå så langt favær i forhold til så små barn.

Men nå lever vi ikke i en ideell verden, og fravær kan ikke alltid styres. Og jeg nok ikke at barnet ditt tar ubotelig skade av at du reiser, akkurat, men jeg ville ikke reist dersom det ikke var helt nødvendig.

[Gjest sola mi]

Sitat: "Hadde det vært andre som skulle passe babyen, så hadde jeg sagt nei"

Hvorfor det egentlig??

Kan ikke f.eks. besteforeldre, tanter/onkler, eller nære venner være gode barnepassere også??

Et barn på 10 mnd, som ikke ammes, er ikke SÅ avhengig av akkurat mammaen sin.

Og en uke er ikke akkurat en evighet...

En 10 mnd gammel baby er tross alt ikke noe ikke noe

Jeg synes ikke noe om å reise fra barn under året når det gjelder en ukes reise. Synes at foreldrene er det viktigste for barna i den aldersgruppen. Andre får synes hva de vil. Men når trådstarter spør så gir jeg svar til henne. Og svaret er jo helt personlig fra meg og med mine meninger.

Men så lenge det er en av foreldrene hjemme som passer barnet så er det helt ok. Familie ellers er fine å bruke når barna blir større og forstår settingen bedre som f.eks: mamma og pappa kommer om noen dager. og vi skal kose oss uten dem nå...fra en bestemor eller tantes munn. Barn roer seg mer da, det er min mening.

ok?

[Gjest ikke hvis jeg ikke måtte]

Jeg ville prøvd å få til et alternativ, for eksempel at det ble med en på ferien som kunne ta ekstra ansvar for babyen, slik at du kunne være ekstra mye sammen med de store barna, men at hun allikevel fikk melk fra deg (hvis du ammer), og var sammen med deg deler av dagen. Om denne personen var pappaen, eller moren din, eller søsteren din eller en venninne spiller ingen rolle, men en som var med og som visste at du skulle prioritere å være sammen med de store barna, og som ikke synes det gjorde noe å være hjemme "alene" på hotellet på kveldene, og som kunne gå lange turer med henne på lekeplasser osv på formiddagene.

men det er klart at det koster den ekstra biletten, pluss at det må være noen som har anledning. men jeg antar at pappaen skal være hjemme / borte fra jobb uansett for å ta seg av babyen.

Hvis hun ammes fortsatt, og du har anleding til å fortsette med det, ville jeg ikke reist bort så lenge.

Men jeg tror ikke hun tar ubotelig skade av det hvis du reiser, jeg tror bare hun har best av å ikke avskilles fra deg så lenge så tidlig.

Synes ikke pappaer heller skal være borte for lenge så tidlig. Men det blir ekstra spesielt hvis den som har ammet og /eller hatt permisjonen frem til nå, plutselig blir helt borte en hel uke, nat og dag.

Men det er fint at du ser behovet for å være sammen med de store barna dine, jeg vet selv at de lett kommer litt i bakgrunnen av nye søsken..

[Gjest Mamma til 2 store og ei lita]

Jeg ville prøvd å få til et alternativ, for eksempel at det ble med en på ferien som kunne ta ekstra ansvar for babyen, slik at du kunne være ekstra mye sammen med de store barna, men at hun allikevel fikk melk fra deg (hvis du ammer), og var sammen med deg deler av dagen. Om denne personen var pappaen, eller moren din, eller søsteren din eller en venninne spiller ingen rolle, men en som var med og som visste at du skulle prioritere å være sammen med de store barna, og som ikke synes det gjorde noe å være hjemme "alene" på hotellet på kveldene, og som kunne gå lange turer med henne på lekeplasser osv på formiddagene.

men det er klart at det koster den ekstra biletten, pluss at det må være noen som har anledning. men jeg antar at pappaen skal være hjemme / borte fra jobb uansett for å ta seg av babyen.

Hvis hun ammes fortsatt, og du har anleding til å fortsette med det, ville jeg ikke reist bort så lenge.

Men jeg tror ikke hun tar ubotelig skade av det hvis du reiser, jeg tror bare hun har best av å ikke avskilles fra deg så lenge så tidlig.

Synes ikke pappaer heller skal være borte for lenge så tidlig. Men det blir ekstra spesielt hvis den som har ammet og /eller hatt permisjonen frem til nå, plutselig blir helt borte en hel uke, nat og dag.

Men det er fint at du ser behovet for å være sammen med de store barna dine, jeg vet selv at de lett kommer litt i bakgrunnen av nye søsken..

Jeg ammer ikke...

Og vi treiser 1 uke til egypt.

Og lille blir hjemme med verdens beste pappa som gleder seg masse.

[jubalong70]

Jeg klarer ikke å forstå hvorfor det skulle være så farlig å reise fra et 10 mnd gammelt barn for 1 uke.

Jeg antar at barnet skal være sammen med faren sin den uken. Hvordan kan noen tro at barnet vil lide overlast av den grunn?

Nei, reis du. Kos deg med de største, og kom tilbake med fornyet energi. Og ikke minst. Ikke ha dårlig samvittighet. Barnet vil absolutt kjenne deg igjen. Kanskje være litt avvisende akkurat de første dagene, kanskje foretrekke pappa, men det går over det også.

[tzatziki1365380058]

Jeg klarer ikke å forstå hvorfor det skulle være så farlig å reise fra et 10 mnd gammelt barn for 1 uke.

Jeg antar at barnet skal være sammen med faren sin den uken. Hvordan kan noen tro at barnet vil lide overlast av den grunn?

Nei, reis du. Kos deg med de største, og kom tilbake med fornyet energi. Og ikke minst. Ikke ha dårlig samvittighet. Barnet vil absolutt kjenne deg igjen. Kanskje være litt avvisende akkurat de første dagene, kanskje foretrekke pappa, men det går over det også.

Fordi de ikke husker når de er så små, og vil oppleve situasjonen som at mamma bare blir borte, uten mulighet til å begripe at hun kommer tilbake om ei stund.

Du kan jo forestille deg selv hvordan du ville opplevd det.

I psykologien er dette velkjent, det er ikke noe som er "funnet på". Det er ikke en gang noen vits å diskutere om det er sånn eller ikke - det sier seg egentlig selv at det er sånn, og det finnes hauger av kilder når det gjelder dette. Det betyr ikke at barnet vil ta ubotelig skade, men det betyr at det kan være noe å tenke på dersom ikke fraværet er absolutt nødvendig.

[Gjest piamia]

Reis og kos dere! Barnet vil helt klart klare en uke fra mor, og pappa`n synes sikkert det er kjekt å bli bedre kjent med barnet.

Sikker på att du og de store barna får en flott uke, de har jo også behov for kvalitetstid med mor.

Jeg måtte når barnet mitt var lite tilbringe endel tid på sykehus. Der lå jeg på isolat og kunne heller ikke ha besøk av barnet. Det gikk helt fint, og barnet kjente meg godt igjenetter nesten 2 uker. Tror jeg synest faktisk det var værst.

Nei, planlegg tur og kos dere masse, hva andre mener om saken, skal man heller ikke bry seg om. Stol på din egen dømmekraft, du kjenner jo barnet best av alle :-)

[Sofline]

Jeg lurer på hvor mange som hadde sagt at en far som ville gjøre noe tilsvarende var en uansvarlig far. Jeg synes ikke du er uansvarlig i det hele tatt. Barnet klarer seg fint hos pappaen sin. Jeg regner mer han er en god far... Noe annet hadde det vært hvis dere begge to reiste fra barnet i en hel uke.

[Sofline]

Fordi de ikke husker når de er så små, og vil oppleve situasjonen som at mamma bare blir borte, uten mulighet til å begripe at hun kommer tilbake om ei stund.

Du kan jo forestille deg selv hvordan du ville opplevd det.

I psykologien er dette velkjent, det er ikke noe som er "funnet på". Det er ikke en gang noen vits å diskutere om det er sånn eller ikke - det sier seg egentlig selv at det er sånn, og det finnes hauger av kilder når det gjelder dette. Det betyr ikke at barnet vil ta ubotelig skade, men det betyr at det kan være noe å tenke på dersom ikke fraværet er absolutt nødvendig.

Mine halvsøsken hadde ingen problemer med å kjenne igjen faren sin i den alderen når han har vært vekk på jobb i ukevis. Skal man leve etter regelen om ikke å forlate barnte pga. "ute av syne, ute av sinn"-regelen, kan man ikke engang levere småbarn i barnehagen.

[tzatziki1365380058]

Mine halvsøsken hadde ingen problemer med å kjenne igjen faren sin i den alderen når han har vært vekk på jobb i ukevis. Skal man leve etter regelen om ikke å forlate barnte pga. "ute av syne, ute av sinn"-regelen, kan man ikke engang levere småbarn i barnehagen.

Nå går ikke dette på om barnet kjenner igjen etterpå eller ikke. Det går på at det ikke har noe begrep om tid, og opplever tapsfølelse under fraværet.

Selvfølgelig kan man levere i barnehagen. Sånne type argumenter er bare for å rasjonalisere og forsvare voksnes valg pga egne "behov". For det første er det akkurat rett rundt 8-12 mnd. det er verst, og de fleste barna har tippet året før de begynner i barnehage. For det andre, er det himmelvid forskjell på noen timer i barnehage og ei hel uke.

Det er helt greit å si at man velger å gjøre det på tross av at det faktisk er sånn, men det blit litt tåpelig å argumentere mot det, siden det er forsket mye på.

[Sofline]

Nå går ikke dette på om barnet kjenner igjen etterpå eller ikke. Det går på at det ikke har noe begrep om tid, og opplever tapsfølelse under fraværet.

Selvfølgelig kan man levere i barnehagen. Sånne type argumenter er bare for å rasjonalisere og forsvare voksnes valg pga egne "behov". For det første er det akkurat rett rundt 8-12 mnd. det er verst, og de fleste barna har tippet året før de begynner i barnehage. For det andre, er det himmelvid forskjell på noen timer i barnehage og ei hel uke.

Det er helt greit å si at man velger å gjøre det på tross av at det faktisk er sånn, men det blit litt tåpelig å argumentere mot det, siden det er forsket mye på.

Hvis man skader barnet sitt ved å la det være den ene foreldren foruten i flere dager, tror jeg det ville vært svært mange skadede barn rundt omkring. Ikke så mange mødre, men svært mange fedre har jobber hvor de er vekk fra hjemme i lengre tid av gangen, også når barna er helt små.

For 15 år siden hadde de færreste barn bikket året når de begynte i barnehagen.

[Gjest Mom33]

Reis!

Du er selvfølgelig ikke uansvarlig, men tvert imot veldig ansvarlig, synes jeg, som også evner å tenke på de større ungene! De har like mye krav på mamma, og tenk så flott en tur dere vil få med mange gode minner. :-)

Mange, mange barn har vokst opp med en av foreldrene borte flere dager i gangen, bare tenk på alle ukependlere, sjømenn og plattformarbeidere - disse formerer seg også.

Goooood tur!

[Gjest Shira :o)]

Reis! )

Jeg hadde gjort det med god samvittighet. jeg var borte fra min 10 mnd gamle baby i forbindelse med sykehusopphold, han har ingen varige men )

Jeg synes det er flott at du vil fokusere litt på de eldre barna, så følg din magefølelse, og gjør som dere synes er best.

Ikke hør på hva andre mener og synser.

Jeg får høre det enda jeg, at jeg er litt uansvarlig som drar fra guttungen som nå er 6 år, men jeg vet at jeg ikke er det.

[jubalong70]

Fordi de ikke husker når de er så små, og vil oppleve situasjonen som at mamma bare blir borte, uten mulighet til å begripe at hun kommer tilbake om ei stund.

Du kan jo forestille deg selv hvordan du ville opplevd det.

I psykologien er dette velkjent, det er ikke noe som er "funnet på". Det er ikke en gang noen vits å diskutere om det er sånn eller ikke - det sier seg egentlig selv at det er sånn, og det finnes hauger av kilder når det gjelder dette. Det betyr ikke at barnet vil ta ubotelig skade, men det betyr at det kan være noe å tenke på dersom ikke fraværet er absolutt nødvendig.

Ok. Så er det slik. Og så da? Er ikke pappa en god nok omsorgsfigur da? Hvorfor er det ingen som reagerer når pappa pendler og er borte 1-2-3 uker om gangen? Får ikke barnet "traumer" av det da?

Jeg ser ingen problemer med at mor reiser bort for å få litt luft når barnet ikke ammes, og har det godt hos faren sin.

[Gjest Mom33]

Fordi de ikke husker når de er så små, og vil oppleve situasjonen som at mamma bare blir borte, uten mulighet til å begripe at hun kommer tilbake om ei stund.

Du kan jo forestille deg selv hvordan du ville opplevd det.

I psykologien er dette velkjent, det er ikke noe som er "funnet på". Det er ikke en gang noen vits å diskutere om det er sånn eller ikke - det sier seg egentlig selv at det er sånn, og det finnes hauger av kilder når det gjelder dette. Det betyr ikke at barnet vil ta ubotelig skade, men det betyr at det kan være noe å tenke på dersom ikke fraværet er absolutt nødvendig.

''I psykologien er dette velkjent, det er ikke noe som er "funnet på".''

Vet du hvor man kan finne litteratur - på nettet - om dette? Jeg er ingen ørn til å søke, så har du noen linker ville jeg bli veldig takknemlig! :-)

[Mirabell]

Reis med de to store barna, og ikke ha dårlig samvittighet! Pappa og minsten klarer seg helt fint! Er de som kjefter på deg kvinner? Mange mødre klarer ikke å reise fra barna sine, og får tom. dårlig samvittighet for å ha barna i barnehagen. Min erfaring er at det er kjempefint for forholdet mellom far og barn at de får mye tid alene sammen.

[rerun]

Jeg reiste fra mitt barn en uke da barnet var 11 mnd. Den største gevinsten ved det, var at pappaen fikk en helt spesielt god kontakt med barnet og opplevde det å være fullt ut i stand til å dekke barnets behov + roe barnet ved legging (helt uten pupp). Vi hadde godt av det alle sammen.