Asperger? Erfaringer?

[Gjest mor til en gutt]

Er det noen her som har barn med Asperger, eller kjenner barn med Asperger som kan dele noen erfaringer? Tenker på hvordan dette ble avdekket, hvilke problemer barnet har slitt med og fortsatt sliter med, hvordan prosessen er for utredning, hvilken hjelp er det mulig å få, hvordan omgivelsene reagerte, muligheter for hjelp i skolen - og sikkert masse som jeg ikke har tenkt på.

Vi har et barn som sliter - og hvor det fra flere hold (inklusive oss foreldre) mistenkes Asperger. Men spørsmålet er om det er noen hensikt å sette i gang et apparat rundt dette - er det egentlig noen hjelp å få?

[KaVa]

Vår åtteåring har Asperger. Dette ble først mistenkt av førskolelæreren da han var 4 år, da PPT ble involvert. PPT begynte utredning da han var 5 (tok et år før det kom igang!), det ble mistenkt AS, og BUP ble kontaktet - og DET tok sannerlig nesten et år, før de kom på banen også.

Poden fikk diagnosen da han var 6 år, ei uke før skolestart.

Vi var heldige, og fikk to lærere som hadde erfaring med AS fra før. Tiltak som funker på skolen: Oversiktelighet, gode planer og rutiner.

Jeg vil absolutt påstå at det nytter å "gjøre noe" - får man diagnosen, er det lettere å få gjennomslag for f.eks ekstra ressurser skole/SFO, det er lettere å komme på kurs (for både foreldre og lærere). Det gir også barnet selv en forklaring på hvorfor det reagerer slik det gjør + klassekompisene skjønner bedre hvorfor barnet er litt annerledes på noen områder.

Du finner flere aspergerforeldre og aspergere på www.bokstavbarna.no

[Gjest mor til en gutt]

Vår åtteåring har Asperger. Dette ble først mistenkt av førskolelæreren da han var 4 år, da PPT ble involvert. PPT begynte utredning da han var 5 (tok et år før det kom igang!), det ble mistenkt AS, og BUP ble kontaktet - og DET tok sannerlig nesten et år, før de kom på banen også.

Poden fikk diagnosen da han var 6 år, ei uke før skolestart.

Vi var heldige, og fikk to lærere som hadde erfaring med AS fra før. Tiltak som funker på skolen: Oversiktelighet, gode planer og rutiner.

Jeg vil absolutt påstå at det nytter å "gjøre noe" - får man diagnosen, er det lettere å få gjennomslag for f.eks ekstra ressurser skole/SFO, det er lettere å komme på kurs (for både foreldre og lærere). Det gir også barnet selv en forklaring på hvorfor det reagerer slik det gjør + klassekompisene skjønner bedre hvorfor barnet er litt annerledes på noen områder.

Du finner flere aspergerforeldre og aspergere på www.bokstavbarna.no

Takk for svaret! Jeg har nok tenkt litt snevert i forhold til hva som er mulig å få til av hjelp. Kan du si litt om hvordan utredningen foregår? Er det "tester", observasjon, møter?

Har hverdagen for ditt barn blitt bedre med tilrettelegging? For vår del sliter vi i forhold til skolen. Gutten er 6 år, og foreløpig møter vi ingen forståelse for at vårt barn har andre behov enn flertallet.

[lissi1365380351]

Takk for svaret! Jeg har nok tenkt litt snevert i forhold til hva som er mulig å få til av hjelp. Kan du si litt om hvordan utredningen foregår? Er det "tester", observasjon, møter?

Har hverdagen for ditt barn blitt bedre med tilrettelegging? For vår del sliter vi i forhold til skolen. Gutten er 6 år, og foreløpig møter vi ingen forståelse for at vårt barn har andre behov enn flertallet.

Har gutt 10år med asperger,fikk diagnosen i første klasse.

Heldigvis for det,fordelen er jo at med denne diagnosen får man hjelp,uten diagnose er det ikke mye hjelp å få har jeg inntrykk av gjelder de fleste,vil absolutt "anbefale" deg å få en diagnose,sånn at ditt barn får den hjelp det trenger,det gjelder seg både skole og fritid.

Vi har fått assistent hver skoletime,avlastning hver tredje helg,støttekontakt,spesiallærer x-antall timer pr.uke,hjelpestønad,grunnstønad,ledsagerbevis og enhel del annet,dette er rettigheter som er meget vanskelig å få uten noen diagnose.

For å få diagnosen må dere gjennom endel spørsmål,observasjoner,tester hos lege,psykolog på bup.

Anbefaler deg å søke hjelp snarest,livet er ikke alltid like greit for disse barna,og jo større de blir jo mer komplisert blir deres problemer så det kan være greit å ha litt ekspert hjelp i bakhånd.

Lykke til i fremtiden.

[Gjest sissters]

Jeg har jobbet som elevassistent med spesiell oppfølging av elev med aspergers, og har en bror med samme diagnose.

JA, det nytter. Få diagnosen, få satt igang ekstra ressurser. Blant tiltak jeg hadde som assistent: repetere beskjeder, skrive ned alle beskjeder/lekser på EN plan (typisk på vgs at man får en plan per fag), en gang i uka gå gjennom hva som skal skje den aktuelle uka. Ikke noe impuls-greier på klassen, god planlegging, og hvis det skjer plutselige endringer får vedkommende beskjed på tomannshånd før resten av gruppen... Å være en kontaktperson når det kanskje er ting som er vanskelig, ta med eleven ut av klasserommet hvis det er aktiviteter som passer med hans behov (uoversiktlige og bråkete aktiviteter), så han kan sitte på grupperom og jobbe med oppgaver.

På min bror (som nå er 20-25 år) ser jeg at han skaper seg sånne sære problemer og konflikter rundt om. Men det har jeg ikke sett hos de jeg har jobbet med tidligere, det kan hende det er personligheten hans, eller at jeg ser han utenfor skole/jobb mens de andre ser jeg kun når de er på skole.. Eksempel på trøbbel: han låner bort 10 kroner til en kamerat og får de ikke tilbake. I hans hode er det da logisk å øke gjelden uforholdsmessig mye, og da det var oppe i 200 kr droppet han denne kameraten, selv om det var den eneste han hadde. Hva med å bare droppe de 10 kronene og tenke at det er greit, liksom... Så han har aldri hatt kjæreste og ikke mer enn et par-tre venner opp igjennom, og jeg kan på en måte ikke se for meg at han skal klare å få det heller. Jeg har tidligere vært bekymret for jobb, men ser nå at han faktisk klarer seg i forskjellige typer jobber. Men det må være forutsigbart og klare beskjeder på hva han skal gjøre og ikke gjøre.

Jeg mener at Aspergers syndrom er noe som det er lett å hjelpe med. Broren min hadde stor nytte av støttekontakt for noen år siden, som tok han med ut på sosiale ting og som også kunne si fra at sånn gjør man og sånn gjør man ikke. Han gadd liksom ikke å høre på storesøster når jeg sa at det ikke var pent med en sokk utenpå buksa og den andre inni, for han var så vant med å få kritikk av meg (noe jeg prøver veldig hardt å slutte med, men jeg syns det kan være frustrerende å være i nærheten av han).

Han har i to perioder bodd alene (hybel på studiested) og det går bra. (Det har nemlig også bekymret meg og mamma tidligere)

[KaVa]

Takk for svaret! Jeg har nok tenkt litt snevert i forhold til hva som er mulig å få til av hjelp. Kan du si litt om hvordan utredningen foregår? Er det "tester", observasjon, møter?

Har hverdagen for ditt barn blitt bedre med tilrettelegging? For vår del sliter vi i forhold til skolen. Gutten er 6 år, og foreløpig møter vi ingen forståelse for at vårt barn har andre behov enn flertallet.

Med en diagnose, er det lettere for å få forståelse for hvor problemene ligger. Det ble opprettet ansvarsgruppe der BUP, helsesøster, lærere og representant for rektor + sosiallærer deltar. Her blir vi hørt, og planene legges.

Problemet med aspergere er at evneprofilen er så ugjevn. Det kan være vanskelig å se at det er noen problem i det hele tatt, dersom man ikke vet hvor skoen trykker. Det faglige er jo sjelden et problem, men det sosiale kan være vanskelig.

For oss har skolesituasjonen gått helt fint (ved hjelp av gode planer og faste rammer), mens spes. SFO har vært et problem. Poden sliter _veldig_ med "frilek", men er god i regelbasert lek. Det at SFO vet dette, har gjort livet hans lettere på SFO, da voksne kan dra igang regelbaserte leker (gjemsel, stiv heks, gi et lite vink etc etc).

mvh

[Gjest arktis]

Har gutt 10år med asperger,fikk diagnosen i første klasse.

Heldigvis for det,fordelen er jo at med denne diagnosen får man hjelp,uten diagnose er det ikke mye hjelp å få har jeg inntrykk av gjelder de fleste,vil absolutt "anbefale" deg å få en diagnose,sånn at ditt barn får den hjelp det trenger,det gjelder seg både skole og fritid.

Vi har fått assistent hver skoletime,avlastning hver tredje helg,støttekontakt,spesiallærer x-antall timer pr.uke,hjelpestønad,grunnstønad,ledsagerbevis og enhel del annet,dette er rettigheter som er meget vanskelig å få uten noen diagnose.

For å få diagnosen må dere gjennom endel spørsmål,observasjoner,tester hos lege,psykolog på bup.

Anbefaler deg å søke hjelp snarest,livet er ikke alltid like greit for disse barna,og jo større de blir jo mer komplisert blir deres problemer så det kan være greit å ha litt ekspert hjelp i bakhånd.

Lykke til i fremtiden.

Hei;har også en gutt med AS,lurte egentlig på hvordan/på hvilket grunnlag du har fått grunnstønad? Vi har fått hjelpestønad sats 3 og alle de andre tingene du nevnte utenom helgeavlastning(har ikke søkt om det) , og Pc fra hj.middelsentralen,men får avslag på avslag på Grunnstønad. Han har i tilegg en hel haug med andre diagnoser og problemer men får bare til svar at vi ikke har dokumentert nok ekstrautgifter. Håper på tips til hva men kan skrive,har tenkt å søke på nytt pga laktose-inntoleranse som han har fått siden sist jeg søkte.

[KaVa]

Hei;har også en gutt med AS,lurte egentlig på hvordan/på hvilket grunnlag du har fått grunnstønad? Vi har fått hjelpestønad sats 3 og alle de andre tingene du nevnte utenom helgeavlastning(har ikke søkt om det) , og Pc fra hj.middelsentralen,men får avslag på avslag på Grunnstønad. Han har i tilegg en hel haug med andre diagnoser og problemer men får bare til svar at vi ikke har dokumentert nok ekstrautgifter. Håper på tips til hva men kan skrive,har tenkt å søke på nytt pga laktose-inntoleranse som han har fått siden sist jeg søkte.

Huff, vi har ikke engang fått hjelpestønad... Men det er fordi vi er så vanvittig treige til å skrive den hersens søknaden, det.

[lissi1365380351]

Hei;har også en gutt med AS,lurte egentlig på hvordan/på hvilket grunnlag du har fått grunnstønad? Vi har fått hjelpestønad sats 3 og alle de andre tingene du nevnte utenom helgeavlastning(har ikke søkt om det) , og Pc fra hj.middelsentralen,men får avslag på avslag på Grunnstønad. Han har i tilegg en hel haug med andre diagnoser og problemer men får bare til svar at vi ikke har dokumentert nok ekstrautgifter. Håper på tips til hva men kan skrive,har tenkt å søke på nytt pga laktose-inntoleranse som han har fått siden sist jeg søkte.

Vi har skrevet vask av tøy/slitasje(ekstra masse strøm), masse masse igjenglemte ting/klær,ekstra skift/sko/støvler til skole og hjemme,for ikke å snakke om alt det mistete/tapte tøyet,spes.huer,votter og regntøy.

Dette er jo ting som normalt sett disse barna har ett mye mye større forbruk på enn "normale"barn.. rett og slett.

Derfor grunnstønad,skulle bare mangle sier jeg,enig?