rare tanker

[Gjest bør vi, tør vi?]

En langvarig drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse, nemlig å bli 3-barnsmamma. MEN nå har nervene begynt å melde seg; hva om.., tenk om..hvis at..., vi har det så bra som vi har det... etc. Er jeg gal eller normal??? Bør vi avslutte saken før vi får tildeling? Huff huff, litt vanskalige tanker en søndagskveld.

[latinomama]

Nei det er slettes ikke rare tanker, men ganske normale tanker tror jeg. Vi nærmer oss slutten av vår lange ventetid på nr. tre, og jeg er klar og gleder meg nå. For ett år siden var jeg langt nede i grøfta. Tanker som; "Tenk om vi får ett veldig krevende barn, og vil jeg utsette familien min for det" og "Vi har det så bra som vi har det" og "Kan vi virkelig være like heldig en tredje gang" surret rundt i hodet mitt. I tillegg var jeg mitt i et studium innen utviklings psykologi, så jeg så farer og fallgruber overalt.

Selv de som føder sine barn har ofte kvaler ved barn nr. tre, og de ligner rimelig mye på de jeg hadde. "Kan det virkelig gå bra en tredje gang" og "Vil familien makte ett barn til" er vanlige tanker også her.

Jeg tror du må tillate deg å tenke tankene, akseptere dine bekymringer, og etterhvert vil det bli klart for deg hva som er riktig å gjøre. Mitt valg falt på plass, da jeg innså at vi har mennesklige ressurser nok, både i og utenfor familien, og i tillegg bestemte jeg meg for ikke å ta sorgene på forskudd. Nå tar jeg en dag av gangen vel vitende om at jeg har styrke nok til å klare det som måtte komme.

Men vit i hvertfall at du er fullstendig normal.

Lykke til!

klem

[Gjest avogtilbekymret]

Tusen, tusen, tusen takk for at du skrev dette. Det er akkurat slik jeg har det. Tør vi? Bør vi? Hva vil skje med familien vår? Vil vi makte et barn til? Vi har det jo så bra nå.

De dagene jeg lytter til fornuften vet jeg jo at hvis ikke vi skulle klare dette hvem i all verden skulle klare det da?

Jeg tror nok at jo lenger ventetiden blir jo flere runder blir man tvunget til å gå med seg selv, og man rekker å gruble over alt mulig som muligens kan bli vanskelig.

Det hele vitner vel kanskje om at man er reflektert rundt det å få barn.

Så fantastisk å se at andre har samme tanker.

[Gjest movenpink]

Fine svar du har fått. Kan bare si i tillegg til at du kanskje det vil være lurt å hent frem _alle_ tankene og begrunnelsene som var motivet for at dere valgte å starte i gang en 3. prosess! Når dere venter så lenge så er det ikke så rart at skrekk kan lamme en av og til. Det avtar helt sikkert:)