Barn som snakker med seg selv

[Gjest alenemamma]

De fleste barn både snakker og leker med seg selv til tider. Men hvor mye er for mye? Jeg er alenemor til ei jente som snart blir fem. Hun har alltid vært flink både til å leke for seg selv, og også å leke med andre barn. Hun er sosialt velfungerende sammen med andre barn, og som sagt klarer også fint å leke alene. For ordens skyld er hun helt normal evnemessig og språklig.

Men, ved hvilken alder eller ved hvilket omfang bør man begrense hennes alene-fantasilek, eventuelt bli bekymret? Hun holder på med lange rolleleker med seg selv på rommet sitt, snakker med kosedyrene sine eller en papirlapp eller gud vet hva.

Problemet er at hennes fantasileker også fører til at hun somler fryktelig ved matbordet, ved påkledning eller når hun skal vaske seg. Hun glemmer seg bort og holder på med lange dialoger.

Foran speilbildet kan hun leke at hun snakker med Pippi eller Emil eller hvem som helst, og somle opptil en halvtime før hun får vasket seg. Når hun sitter og spiser kan hun begynne å synge eller prate med seg selv og ikke konsentrere seg i det hele tatt om å spiese. Jeg må stoppe henne ofte, og minne henne på hva hun skal gjøre, og at hun må konsentrere seg om å bli ferdig.

Sikkert mange som kjenner sine barn igjen i dette, men altså: hva er grensen for når man bør bekymre seg?

(jeg setter dette innlegget både på Åpent og på Småbarnsforeldre)

[PieLill]

Så lenge barnet fungerer godt sosialt, synes jeg ikke det er noen som helst grunn til bekymring. Et barn som stadig kjeder seg og er avhengig av andre for å kunne leke er en langt større utfordring.

Jeg tror rett og slett du må skru ned forventningene til hvor mye hun skal klare uten at du er til stedet og får henne på sporet igjen når hun sporer av.

Synging ved matbordet, synes jeg blir slitsomt, så det avbrytes ganske kjapt.

mvh

[Gjest Wita]

Min datter er på samme måte.