Hvordan føles det å være hvit? Fra blogg

[Juliansmamma]

http://www.vgb.no/28751/perma/269622

Synes bloggeren har mange fine tanker!

[Mrs. Wallace]

Men se på denne da:

http://www.vgb.no/28751/perma/269514

[Juliansmamma]

Men se på denne da:

http://www.vgb.no/28751/perma/269514

Offameg, at vi skal leve i en så merkelig verden, noen ganger! Så utrolig frustrerende å bli behandlet slik, for NOEN som helst.

[Gjest girasol]

Men se på denne da:

http://www.vgb.no/28751/perma/269514

Jeg kjenner jeg blir dritprovosert av sånt!!

[morsan]

Ja, mange fine tanker, men jeg synes ikke det er relevant å sammenligne det at man hele livet har visst at man var adoptert med det at man plutselig får vite det i voksen alder.

Han skriver:

''Hvis noen av dere som leser dette, er vokst opp hos biologiske foreldre som dere er glade i som er glade i dere, plutselig i dag får vite at dere er adoptert, eller at den ene parten ikke er deres biologiske forleder, eller at et søsken dere har er adoptert eller det eneste barnet som er bioloisk tilknyttet deres forledre, vill du PLUTSELIG føle deg mindre som et menneske? Ville du PLUTSELIG føle: åååå jeg er ikke hel? Ville dere PLUTSELIG føle at dere var mindre glade i dem og ikke se på dem som foreldrene deres? Fra et minutt til et annet?

Vel, jeg så et innsalg på Migrapolis en gang om en norsk , hvit, voksen mann som etter sine foreldres død fikk vite at han var adoptert. PLUTSELIG ble et tomrom fylt sier han

....

Jeg er fortsatt av den oppfatning av et slikt "tomrom" som får oss til å tro at vi ikke er hele mennesker fordi vi ikke er vokst opp hos bioforeldre er sosialt konstruert.

Jeg personlig har aldri følt et sikt tomrom i hele mitt liv. Jeg er vokst opp hos, norske, hvite mennesker, jeg ser på dem som : mine foreldre og mine brødre og ikke som norske, hvite , men dette er for å illustrere at til tross for at vi ikke ligner rent fysisk så er ikke det noe noen av oss tenker noe på. Jeg glemmer titt og stadig at folk ikke ser på meg som nordmann fordi jeg er brun. Jeg er 100% norsk inni meg!! Og min familie glemme ofte at folk ike kan se at jeg er deres datter og søster.''

Jeg må jo si at det hadde vært et voldsomt sjokk dersom jeg i dag skulle fått vite at jeg var adoptert! Det går jo mer på dette med hemmelighold enn på at man 'ikke hørte hjemme', og dette kan ikke sammenlignes med at man har vært åpen rundt adopsjonen hele tiden.

[krabba1365381136]

Men se på denne da:

http://www.vgb.no/28751/perma/269514

Våre kjære adoprivbarn, må nok leve med merkelig, uhøflige og utidige spørsmål også fra offentlig tjenestemenn. Det beste vi kan gjøre for de er å lære de å takle, avvise, svare og heve seg over dette. Hører stadig mine barn får små drypp fra umodne voksne. Dette med røtter og å føle seg annerledes: Tror utenlands adopterte innerst inne har røtter i fødelandet og kan føler seg litt annerledes. Tror det er sundt å være åpen på hva de føler og alle sider av dette, slik at de kan utvikle seg til sunne og hele mennesker (og det blir jo de fleste hvite eller mørke i huden, (adoptert eller ikke)

[Gjest far&sønn]

Våre kjære adoprivbarn, må nok leve med merkelig, uhøflige og utidige spørsmål også fra offentlig tjenestemenn. Det beste vi kan gjøre for de er å lære de å takle, avvise, svare og heve seg over dette. Hører stadig mine barn får små drypp fra umodne voksne. Dette med røtter og å føle seg annerledes: Tror utenlands adopterte innerst inne har røtter i fødelandet og kan føler seg litt annerledes. Tror det er sundt å være åpen på hva de føler og alle sider av dette, slik at de kan utvikle seg til sunne og hele mennesker (og det blir jo de fleste hvite eller mørke i huden, (adoptert eller ikke)

Bloggen er bra. Enkelt og greit.

Adopteres et barn som lite, formes det i sitt nye hjemland. Altså blir barnet norsk i Norge, svensk i Sverige osv.

Mennesker fødes inn i en kultur som former deres identitet hvis de forblir i den kulturen. Endres rammebetingelsene endres barnet.

Påstander om at mennesker fødes med en kultur er faktisk rasetenkning. Ikke noe annet. Det er til syvende og sist det biologismen er, raseteori - og er det da mer enn nok bevis for manglende vitenskapelighet og mer enn nok forferdelige historiske erfaringer å dra på.

[Mrs. Wallace]

Våre kjære adoprivbarn, må nok leve med merkelig, uhøflige og utidige spørsmål også fra offentlig tjenestemenn. Det beste vi kan gjøre for de er å lære de å takle, avvise, svare og heve seg over dette. Hører stadig mine barn får små drypp fra umodne voksne. Dette med røtter og å føle seg annerledes: Tror utenlands adopterte innerst inne har røtter i fødelandet og kan føler seg litt annerledes. Tror det er sundt å være åpen på hva de føler og alle sider av dette, slik at de kan utvikle seg til sunne og hele mennesker (og det blir jo de fleste hvite eller mørke i huden, (adoptert eller ikke)

''Tror utenlands adopterte innerst inne har røtter i fødelandet og kan føler seg litt annerledes. ''

Jeg tror også det er sunt å være åpen for hva adopterte (voksne eller barn) tenker og føler om slike ting. Men det innebærer ikke at man går rundt og (mis)tenker at folk har følelser og tanker om røtter her eller der. Noen/mange er ikke veldig opptatt av sånt. Ut fra det du skriver, kan man fort tro at sånne ting ligger latent uansett.

Kan ikke folk få lov til å definerere sånne ting selv?

For noen få er det viktig, for mange er det ikke det. Men vi må slutte å tilllegge voksne adopterte følelser.

[krabba1365381136]

''Tror utenlands adopterte innerst inne har røtter i fødelandet og kan føler seg litt annerledes. ''

Jeg tror også det er sunt å være åpen for hva adopterte (voksne eller barn) tenker og føler om slike ting. Men det innebærer ikke at man går rundt og (mis)tenker at folk har følelser og tanker om røtter her eller der. Noen/mange er ikke veldig opptatt av sånt. Ut fra det du skriver, kan man fort tro at sånne ting ligger latent uansett.

Kan ikke folk få lov til å definerere sånne ting selv?

For noen få er det viktig, for mange er det ikke det. Men vi må slutte å tilllegge voksne adopterte følelser.

Mener egentlig at barn og ungdom med tanker om sitt opphav kan oppleve tema som tabu og er redd for å skuffe adoptivforeldrene. Som voksne kan de tilslutt tror på det selv (mitt opphav er ikke viktig for meg) Dette kan i noen tilfeller bli en maskert sannhet og rett og slett være usunn. Det gjelder sikkert ikke alle, men ønsker å være en motvekt til allt som skrives i dag om at røtter og annerledesfølelse ofte ikke er en stor del av de adopterte unge og voksne.

[Gjest rullekanin]

Men se på denne da:

http://www.vgb.no/28751/perma/269514

Helt vanvittig! En skikkelig tosk av en toller. De er vel ikke slik alle heldigvis.