Gå til innhold

Tenåringsproblemer, tyveri og skulking


Anbefalte innlegg

Tenåringsproblemer – tyveri og skulking

Liten innføring i familiesituasjonen

Jeg er en far som er gift på ny og har ett barn med min nåværende kone. Mine to sønner fra forrige ekteskap bor hos oss permanent siden moren har MS.

Eldste sønnen på19 har Asberger, og har droppet ut av videregående grunnet tunge depresjoner, men det er ikke han det handler om.

Min mellomste sønn på 15 har det siste året skulket mye og det hele kuliminerte i at han for et par dager siden ble tatt for nasking i en butikk. Dette resulterte i en anmeldelse, men forhåpentligvis kan dette løses i forliksrådet.

Jeg har hele tiden hatt en dialog med skolen og sønnen min har vært i samtale med helsesøster et par ganger – uten at dette ser ut til å hjelpe. Han sier at han skal skjerpe seg siste halvåret av ungdomsskolen. Planen er å gå videre på yrkesskole.

Min kone mener vel kanskje at jeg bør straffe han hardere. Til nå har jeg tatt fra han pc i en kortere perioder hver gang slike ting hender. Har også sagt at han ikke får noen julegaver hvis han holder på slik. Straff ser ikke ut til å hjelpe og heller ikke samtaler med meg.

Dette er en fortvilende situasjon som er med på å ødelegge familien.

Håper på gode råd. Er det noen kommunale instanser som kan gi råd/hjelpe her.

Hva mener dere om straff o.l ?

Hilsen frustrert far

Fortsetter under...

Jeg forstår veldig godt frustrasjonen din, og det er et komplekst problem du forteller om her.

Straff er ikke min greie (har selv tre tenåringer, men har aldri hatt de problemene du forteller om med dem, og det er jeg glad for), men jeg tror på naturlige konsekvenser. F.eks at sønne din må møte i Forliksrådet og ta konsekvensene av nasking.

Likevel, det største problemet her ser ut til å være skulking, slik jeg ser det. Her kan du søke veiledning med klasseforstander/rådgiver og jobbe tett sammen med dem. La sønnen din være med på disse møtene og involver ham. Ta et møte f.eks hver måned fremover og evaluer fravær, og fremgang (faglig) Støtt ham hjemme på at skole er viktig, følg opp i større prosjekter og til prøver.

Motivasjonen kan komme litt etter litt, hvis han får følelsen av at dere jobber sammen om at han skal ha en bra skolehverdag og føle mestring.

Lykke til!

hidi, the scorpion

Jeg forstår veldig godt frustrasjonen din, og det er et komplekst problem du forteller om her.

Straff er ikke min greie (har selv tre tenåringer, men har aldri hatt de problemene du forteller om med dem, og det er jeg glad for), men jeg tror på naturlige konsekvenser. F.eks at sønne din må møte i Forliksrådet og ta konsekvensene av nasking.

Likevel, det største problemet her ser ut til å være skulking, slik jeg ser det. Her kan du søke veiledning med klasseforstander/rådgiver og jobbe tett sammen med dem. La sønnen din være med på disse møtene og involver ham. Ta et møte f.eks hver måned fremover og evaluer fravær, og fremgang (faglig) Støtt ham hjemme på at skole er viktig, følg opp i større prosjekter og til prøver.

Motivasjonen kan komme litt etter litt, hvis han får følelsen av at dere jobber sammen om at han skal ha en bra skolehverdag og føle mestring.

Lykke til!

Kjempeflott sagt, enigma38, støtter hvert eneste ord fullt og helt!

''Eldste sønnen på19 har Asberger, og har droppet ut av videregående grunnet tunge depresjoner, men det er ikke han det handler om.''

Jeg vil likevel stille noen spørsmål om den eldste sønnen din. Får han den hjelpen han trenger og har krav på? Får han tilrettelegging? Hva med oppfølging av en voksenperson på skolen som vet hvordan vanskene ved asperger arter seg, og ikke minst hvordan en kommuniserer med en asperger?

Ved manglende forståelse fra omgivelsene er det lett å få depresjon med denne diagnosen.

''Min mellomste sønn på 15 har det siste året skulket mye og det hele kuliminerte i at han for et par dager siden ble tatt for nasking i en butikk. Dette resulterte i en anmeldelse, men forhåpentligvis kan dette løses i forliksrådet.''

Vet du årsaken til at din sønn skulker?

''Min kone mener vel kanskje at jeg bør straffe han hardere. Til nå har jeg tatt fra han pc i en kortere perioder hver gang slike ting hender. Har også sagt at han ikke får noen julegaver hvis han holder på slik. Straff ser ikke ut til å hjelpe og heller ikke samtaler med meg.''

Hvis straffen ikke fører til noen endring, så er det vel liten vits i å fortsette med dette. Jeg tror det er bedre å lete etter årsaken til oppførselen, også jobbe videre ut fra det.

''Håper på gode råd. Er det noen kommunale instanser som kan gi råd/hjelpe her. Hva mener dere om straff o.l ?''

Du kan be om hjelp fra Barnevernet eller be om henvisning til BUP via fastlegen for hjelp og råd der. Hvis dere tror at f.eks støttekontakt kan være aktuelt (som en del av hjelpen) tror jeg du må gå via Barnevernet.

''Eldste sønnen på19 har Asberger, og har droppet ut av videregående grunnet tunge depresjoner, men det er ikke han det handler om.''

Jeg vil likevel stille noen spørsmål om den eldste sønnen din. Får han den hjelpen han trenger og har krav på? Får han tilrettelegging? Hva med oppfølging av en voksenperson på skolen som vet hvordan vanskene ved asperger arter seg, og ikke minst hvordan en kommuniserer med en asperger?

Ved manglende forståelse fra omgivelsene er det lett å få depresjon med denne diagnosen.

''Min mellomste sønn på 15 har det siste året skulket mye og det hele kuliminerte i at han for et par dager siden ble tatt for nasking i en butikk. Dette resulterte i en anmeldelse, men forhåpentligvis kan dette løses i forliksrådet.''

Vet du årsaken til at din sønn skulker?

''Min kone mener vel kanskje at jeg bør straffe han hardere. Til nå har jeg tatt fra han pc i en kortere perioder hver gang slike ting hender. Har også sagt at han ikke får noen julegaver hvis han holder på slik. Straff ser ikke ut til å hjelpe og heller ikke samtaler med meg.''

Hvis straffen ikke fører til noen endring, så er det vel liten vits i å fortsette med dette. Jeg tror det er bedre å lete etter årsaken til oppførselen, også jobbe videre ut fra det.

''Håper på gode råd. Er det noen kommunale instanser som kan gi råd/hjelpe her. Hva mener dere om straff o.l ?''

Du kan be om hjelp fra Barnevernet eller be om henvisning til BUP via fastlegen for hjelp og råd der. Hvis dere tror at f.eks støttekontakt kan være aktuelt (som en del av hjelpen) tror jeg du må gå via Barnevernet.

Takk for gode svar.

Til double: Skolen har vært meget imøtekommende, både ungdomsskole og VGS. Han droppet dessverre ut av 3. klasse grunnet sterke depresjoner og går nå i samtaleterapi hver 14. dag og han medisineres. Han nekter foreløpig å bli med i støttegrupper o.l. I årenes løp har jeg vært i utallige møter med skolen, og spesielt på VGS har han fått all mulig oppfølgning.

Nå tar han siste året som privatist og planen er å fullføre VGS i løpet av to år, men fremdriften er dessverre minimal.

Når det gjelder min sønn på 15 så skulker han fordi det er kjedelig på skolen - sier han. Han har liten sosial omgang, men det er i ferd med å bedre seg. Vi bor veldig trangt nå, så det har ikke vært lett for han å ta med venner på besøk. Dette har vi tatt konsekvensen av og kjøpt større hus med egen leilighet i kjelleren slik at plassen i hvertfall ikke skal hindre sosial omgang.

Jeg har selvfølgelig hatt talløse samtaler med ham om konsekvenser av skulkingen. Han sier at han fra januar av skal skjerpe seg. Planen er å begynne på yrkesskole til høsten 08.

Vi samarbeider ikke spesielt godt, men føler ikke at det er min skyld. Han stenger meg ute på et vis og vil ikke ha hjelp fra meg.

Tror heller ikke noe på straff, men samtaler og formaninger fører ikke fram.

Må nok ta kontakt med barnevernet og rådføre meg med dem, kanskje.

Føler at jeg har mislykkes med mine to sønner, og innrømmer at

alt dette også sliter på meg - spesielt når ting ikke bedres. Kanskje har jeg ikke prøvd nok.

Heldigvis røyker/drikker ingen av de - det er da noe

Parallelt med dette prøver jeg å bevare det gode forholdet jeg har til min kone og vår felles sønn, men lett er det ikke

Gjest pærebrus875

Voksnes reaksjoner på "pøbler" er ofte straff, ikke spørsmål om hvorfor de driver på som de gjør. Har du prøvd å prate med ham, spørre rett ut hva som er galt?

Mulig han syns det er trist at mora har ms, at han har et vanskelig forhold til din nåverende kone? Synes han kommer i bakgrunnen for barnet dere 2 har sammen? Noe i den duren der? Og at han da søker oppmerksomhet på andre måter.

Kanskje han ikke helt vet selv hva han er "sint" for, bare at alt er drit. Jeg var midt i foreldrene mines skilsmisse da jeg var 16, men klarte likevel ikke å sette ord på hva som var galt. Bare at "noe" inni meg gjorde meg irritert og jeg begynte å drive med litt hærverk, lage små bål ute osv.. for å få ut et sinne eller noe tror jeg..

Annonse

Voksnes reaksjoner på "pøbler" er ofte straff, ikke spørsmål om hvorfor de driver på som de gjør. Har du prøvd å prate med ham, spørre rett ut hva som er galt?

Mulig han syns det er trist at mora har ms, at han har et vanskelig forhold til din nåverende kone? Synes han kommer i bakgrunnen for barnet dere 2 har sammen? Noe i den duren der? Og at han da søker oppmerksomhet på andre måter.

Kanskje han ikke helt vet selv hva han er "sint" for, bare at alt er drit. Jeg var midt i foreldrene mines skilsmisse da jeg var 16, men klarte likevel ikke å sette ord på hva som var galt. Bare at "noe" inni meg gjorde meg irritert og jeg begynte å drive med litt hærverk, lage små bål ute osv.. for å få ut et sinne eller noe tror jeg..

Helt klart at han synes det er trist at moren har MS, Vi ble skilt da han var 2 år og siden det har han bodd ca 50/50 hos mor/far, langt fra ideellt.

Vi har nettopp hatt en lang kjøretur sammen og ble enige om å holde barnevern utenfor. Hvis han ikke skjerper seg i januar er begge enige om å kontakte barnevern. Vi dvelte ikke om fortiden, men diskuterte fremtiden

Jeg prøver å ikke gjøre forskjell på de tre sønnene mine, men det er klart at når minstemann er 5 år, så må jeg ta meg mere av han enn de eldste

Helt klart at han synes det er trist at moren har MS, Vi ble skilt da han var 2 år og siden det har han bodd ca 50/50 hos mor/far, langt fra ideellt.

Vi har nettopp hatt en lang kjøretur sammen og ble enige om å holde barnevern utenfor. Hvis han ikke skjerper seg i januar er begge enige om å kontakte barnevern. Vi dvelte ikke om fortiden, men diskuterte fremtiden

Jeg prøver å ikke gjøre forskjell på de tre sønnene mine, men det er klart at når minstemann er 5 år, så må jeg ta meg mere av han enn de eldste

Jeg ble glad for å høre at dere har snakket sammen om problemene, og at du lyttet til sønnen din. Bra at du gir han en sjanse før du kontakter barnevernet, synes jeg.

Jeg håper inderlig at dere får det til!

I forhold til nasking burde en politianmeldelse og forliksråd kunne gjøre god nytte. Trengs det mer, kan du kanskje avtale et møte med en grepa politibetjent som kan fortelle om en del av livets harde realiteter. Et besøk i et fengsel eller å overvære en rettssak, kan også sette en del ting i perspektiv.

Hva liker gutten å gjøre? Hva gir ham glede å selvtillit? Hva får ham til å føle seg dyktig og betydningsfull? Idrett, friluftsliv, musikk, lydmiksing, dans, mekking, håndtverk, jobb i f.eks. butikk?

Nasking blir mindre interessant om han kan tjene litt egne penger.

Vonde sirkler brytes ofte med noe positivt. Ofte behøver det ikke være relatert til det som er problemområdet en gang. Er han f.eks. flink i breakdance, kan han kanskje utfordres til å instruere yngre barn.

Får man tilført et eller annet som tenner en flamme, vil det ofte smitte over på de andre tingene av seg selv.

mvh

I forhold til nasking burde en politianmeldelse og forliksråd kunne gjøre god nytte. Trengs det mer, kan du kanskje avtale et møte med en grepa politibetjent som kan fortelle om en del av livets harde realiteter. Et besøk i et fengsel eller å overvære en rettssak, kan også sette en del ting i perspektiv.

Hva liker gutten å gjøre? Hva gir ham glede å selvtillit? Hva får ham til å føle seg dyktig og betydningsfull? Idrett, friluftsliv, musikk, lydmiksing, dans, mekking, håndtverk, jobb i f.eks. butikk?

Nasking blir mindre interessant om han kan tjene litt egne penger.

Vonde sirkler brytes ofte med noe positivt. Ofte behøver det ikke være relatert til det som er problemområdet en gang. Er han f.eks. flink i breakdance, kan han kanskje utfordres til å instruere yngre barn.

Får man tilført et eller annet som tenner en flamme, vil det ofte smitte over på de andre tingene av seg selv.

mvh

Han har dessverre vært initiativløs ang. det meste, men nå har han begynnt på kickboksing og trives med det. Neste prosjekt blir at han og storebroren kan stte sitt preg på leiligheten de sakl disponere med maling, innredning osv.

Å bryte den onde sirkelen er som du sier viktig - tror og håper at det med "egen" leilighet vil bidra i positiv retning både i forhold til selvstendighet og det sosiale

Gjest pærebrus875

Helt klart at han synes det er trist at moren har MS, Vi ble skilt da han var 2 år og siden det har han bodd ca 50/50 hos mor/far, langt fra ideellt.

Vi har nettopp hatt en lang kjøretur sammen og ble enige om å holde barnevern utenfor. Hvis han ikke skjerper seg i januar er begge enige om å kontakte barnevern. Vi dvelte ikke om fortiden, men diskuterte fremtiden

Jeg prøver å ikke gjøre forskjell på de tre sønnene mine, men det er klart at når minstemann er 5 år, så må jeg ta meg mere av han enn de eldste

Flott du prøver å behandle dem likt vertfall, mange som "glemmer" de eldste pga de "klarer seg jo selv". Men de trenger å bli sett for det..

Flott at han er enig i at barnevernet kanskje kan hjelpe da, for da vil han jo ha hjelp også. Han liker sikkert ikke å være "pøbel" selv, men det er nok bare "blitt sånn".

Bestekompisen min var veldig pøbel på ungdomsskolen, stjal visstnok og slåss mye.. kjente ham ikke da. På videregående ville jeg aldri trodd at dette stemte om ham, men etterhvert som vi ble mer kjent så jeg jo at han sleit en del med problemer hjemme osv.. og at mye av pøblingen sikkert var av frustrasjon.

Han roet seg også veldig av at jeg "så" ham tror jeg, han fant ikke på altfor mye faenskap det året.

Så det er håp for de aller fleste, så lenge man "ser" dem i rett tid, og ikke lar dem gå f eks til voksen alder og sende dem ut i verden.

Mulig PPT kan hjelpe ham også? Eller er den tjenesten kun for videregående? Så får han en psykolog å snakke med, gratis så lenge han er vgs-elev. Og husk: en psykolog kan også dekke 14 dager fravær man har "lov" til å ha på vgs.

Jeg måtte gå til PPT mens jeg gikk andre året på vgs, klarte ikke å komme meg på skolen pga klassen var så håpløs.. de orka ikke å jobbe og alt måtte gjentas 20 ganger.. så ikke helt vitsen med å komme på skolen da jeg aldri lærte noe uansett.. så da fant jeg ut at en psykolog kanskje kunne være greit å snakke med, og ihvertfall få sykemelding for noe av fraværet mitt.

Så om han skulle skulke litt på videregående, så er det ikke "krise". Bare sørg for å få en slik sykemelding så kan ingen fremtidige arbeidsgivere si noe på at han har mye fravær, så lenge han holder seg innenfor de dagene. Og han er heller ikke pliktet til å si hvorfor han ikke har vært på skolen.

Hei. Ingen enkel situasjon dere har kommet opp i, og du har fått flere gode svar syns jeg. Jeg kjenner fortvilelsen din, og redselen for at det skal gå han ille her i verden. Det er en periode der vi foreldre mister kontrollen og en kan få litt panikk bare av det.

Det er vel på en måte din "første" tenåring også, iom. at din eldste sønn trolig er mer innadvent, eller kanskje ikke så sosialt aktiv? (Det i seg selv er nok veldig sårt for deg, av flere grunner)..

Jeg syns ikke du skal være så redd for barnevernet. Jeg har selv en sønn (14) i opprør og med mange ting på merittlisten etterhvert. Et par-tre der han leker med mer kriminelle handlinger.. Ganske skremmende tanke!!

Den ene saken er anmeldt og politiet tok kontakt. Saken havner i forliksrådet pga. kapasitetsproblemer. Etter en lang prat med denne politibetjenten, foreslo hun at vi skulle ha en "bekymringssamtale" sammen med min sønn, i tillegg til forliksrådet. Hensikten min er å kjøre på med alt som kan krype og gå av ressurser nå, få den hjelpen vi kan få, for å bryte det negative mønsteret (hans og vårt - vi kommuniserer dårlig og strever med å finne tilbake til den gode tonen vi hadde)

Politibetjenten nevnte flere "tilbud" som finnes i kommunen her, bla. fra barnevernet. (du kan sjekke ut på bufetat's sider), og her i kommunen har de også et ungdomstilbud, et team som står klar til å hjelpe ungdom og familier som sliter.

Jeg ville ringt enten barnevernet eller politiet og spurt etter noen som jobber med ungdom og forebyggende arbeid, lagt frem situasjonen og hørt hvilke råd de kan gi deg.

Jeg tror mange ungdommer lever et "hemmelig" liv som vi foreldre ikke vet om, og det kan fort bygge seg opp en verden av løgn, fortielser og forvrengt oppfatning av rett og galt.

Mulig jeg overdriver - og din sønn bare er inne i en vanskelig periode? Uansett tror jeg han vil trenge noen å prate med som er nøytral og interessert i hvordan han har det. (Vi foreldre er ofte ikke riktig samtalepartner)

Hei. Ingen enkel situasjon dere har kommet opp i, og du har fått flere gode svar syns jeg. Jeg kjenner fortvilelsen din, og redselen for at det skal gå han ille her i verden. Det er en periode der vi foreldre mister kontrollen og en kan få litt panikk bare av det.

Det er vel på en måte din "første" tenåring også, iom. at din eldste sønn trolig er mer innadvent, eller kanskje ikke så sosialt aktiv? (Det i seg selv er nok veldig sårt for deg, av flere grunner)..

Jeg syns ikke du skal være så redd for barnevernet. Jeg har selv en sønn (14) i opprør og med mange ting på merittlisten etterhvert. Et par-tre der han leker med mer kriminelle handlinger.. Ganske skremmende tanke!!

Den ene saken er anmeldt og politiet tok kontakt. Saken havner i forliksrådet pga. kapasitetsproblemer. Etter en lang prat med denne politibetjenten, foreslo hun at vi skulle ha en "bekymringssamtale" sammen med min sønn, i tillegg til forliksrådet. Hensikten min er å kjøre på med alt som kan krype og gå av ressurser nå, få den hjelpen vi kan få, for å bryte det negative mønsteret (hans og vårt - vi kommuniserer dårlig og strever med å finne tilbake til den gode tonen vi hadde)

Politibetjenten nevnte flere "tilbud" som finnes i kommunen her, bla. fra barnevernet. (du kan sjekke ut på bufetat's sider), og her i kommunen har de også et ungdomstilbud, et team som står klar til å hjelpe ungdom og familier som sliter.

Jeg ville ringt enten barnevernet eller politiet og spurt etter noen som jobber med ungdom og forebyggende arbeid, lagt frem situasjonen og hørt hvilke råd de kan gi deg.

Jeg tror mange ungdommer lever et "hemmelig" liv som vi foreldre ikke vet om, og det kan fort bygge seg opp en verden av løgn, fortielser og forvrengt oppfatning av rett og galt.

Mulig jeg overdriver - og din sønn bare er inne i en vanskelig periode? Uansett tror jeg han vil trenge noen å prate med som er nøytral og interessert i hvordan han har det. (Vi foreldre er ofte ikke riktig samtalepartner)

ps.

Når det gjelder dekoreringen av den leiligheten;

Skal det bli DERES oppholdsrom, la dem få ganske så frie tøyler!! La dem bestemme fargte og teknikk... Det kan bli bra det, selv om det overhooode ikke er slik DU kunne tenke deg.

Min sønn fikk frie tøyler på EN vegg da han skulle pusse opp rommet. Han og et par kompiser kastet maling på veggen, klinte inn og omtrent rullet seg i maling.. Skikkelig gris. Lot det tørke, og tagget utenpå. 'Han er SÅ fornøyd med den veggen og skulle veldig gjerne hatt hele rommet slik. I tillegg så sa han at "når jeg blir far skal jeg la ungen min få gjøre dette!!!" Da følte jeg at jeg hadde gjort noe bra.

Og veggen ble kul den! Når han er lei, eller flytter, så får vi høvle av noe maling, eller i værste fall feste på en ny plate over... ;))

Annonse

ps.

Når det gjelder dekoreringen av den leiligheten;

Skal det bli DERES oppholdsrom, la dem få ganske så frie tøyler!! La dem bestemme fargte og teknikk... Det kan bli bra det, selv om det overhooode ikke er slik DU kunne tenke deg.

Min sønn fikk frie tøyler på EN vegg da han skulle pusse opp rommet. Han og et par kompiser kastet maling på veggen, klinte inn og omtrent rullet seg i maling.. Skikkelig gris. Lot det tørke, og tagget utenpå. 'Han er SÅ fornøyd med den veggen og skulle veldig gjerne hatt hele rommet slik. I tillegg så sa han at "når jeg blir far skal jeg la ungen min få gjøre dette!!!" Da følte jeg at jeg hadde gjort noe bra.

Og veggen ble kul den! Når han er lei, eller flytter, så får vi høvle av noe maling, eller i værste fall feste på en ny plate over... ;))

Hei Songbird!! Tusen takk for et langt og godt svar. Dt er gode råd du gir. Min sønn og jeg har blitt enige om å gi det hele en ny sjanse. Hvis det går "dårlig" på nyåret, er vi begge enige om å kontakte barnevernet m.m.

Når det gjelder leiligheten, får de ganske frie tøyler mtp maling o.l :-)

Jeg har ikke så gode råd i grunn, mine barn er bare 6 og 8.

Må bare si jeg reagerte på reaksjonene dine. Å si at gutten ikke får julegaver er jo ganske tøft da, selv for en 15 åring. Dessuten spørs det om du klarer å holde "løftet". Veldig dumt å komme med tomme trusler dersom du ikke mener det! Tenk å sitte på julaften og alle åpner pakker og koser seg, og så skal gutten din sitte der å SE på? Høres helt feil ut!

Finn noen andre sanksjoner, hver så snill. Inndra ukepenger, ingen penger til kino ol på en måned eller noe sånt. Snakk med han om alvroligheten i dette. Han kan få store problemer siden dersom han har noe på rullebladet sitt, bla.

Hva med alkohol og narkotika? Det bør dere også snakke om, siden har tydeligvis tester grenser.

Jeg har ikke så gode råd i grunn, mine barn er bare 6 og 8.

Må bare si jeg reagerte på reaksjonene dine. Å si at gutten ikke får julegaver er jo ganske tøft da, selv for en 15 åring. Dessuten spørs det om du klarer å holde "løftet". Veldig dumt å komme med tomme trusler dersom du ikke mener det! Tenk å sitte på julaften og alle åpner pakker og koser seg, og så skal gutten din sitte der å SE på? Høres helt feil ut!

Finn noen andre sanksjoner, hver så snill. Inndra ukepenger, ingen penger til kino ol på en måned eller noe sånt. Snakk med han om alvroligheten i dette. Han kan få store problemer siden dersom han har noe på rullebladet sitt, bla.

Hva med alkohol og narkotika? Det bør dere også snakke om, siden har tydeligvis tester grenser.

Ser i etterkant at det var noe strengt, ja...

Vi har snakket om dette og hvis alt går fint fram til jul, kommer pakkene likevel... :-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...