Far setter datteren vår opp.............

[Gjest kjempesliten mamma]

Min tenåringsdatter på 15 år er svært egoistisk for tiden, slik har det vært i snart to år. Hun tenker bare på egne behov. Hun vil bestemme alene over livet sitt til enhver tid. Plikter skyr hun, og lurer seg unna det meste. Det eneste hun vil er å få penger, feste og sitte på data. Hun bryter ofte avtaler, og lyver en hel del.

Vi har hatt gode regler i hjemmet, og de to eldste har fulgt disse helt greit. Det gjør imidlertid ikke hun på 15 år. Hun har et språkbruk som ikke ligner grisen. Hun lirer av seg de verste strofer. Hun ber både meg og min samboer rett som det om å reise til helvete. Hun hater oss, og skulle ønske vi var død. Hun skriver forferdelige sms til oss, og gir oss det glatte lag når hun ikke får gjøre som hun vil. I går sa hun til min samboer at han var en gammel idiot, og hun ønsket han skulle dø av hjerteinfarkt snart. Vi har sagt at dette aksepterer vi ikke. Hun sier at hun gir fan i det. Konsekvenser har blitt gitt uten hell. Hun klarer å såre meg som mor at jeg til tider bare sitter å gråter. Var borte fra jobb i dag, da jeg ikke har sovet i natt.

Grunnen til det er at hun skulle til en venninne i går. Jeg sa at hun ikke fikk overnatte. Dette pga hun har kommet hjem beruset ved flere anledninger når hun skal overnatte en plass. Vi avtalte at hun skulle bli hentet siden jeg var sent ferdig på jobb, noe hun nektet.

Plutselig har hun tatt kontakt med sin far, som bare uten å ha spurt meg først gitt henne lov til å overnatte. Dette uten at han verken kjenner hennes venner eller vet om det hun kan finne på. Han sa det var greit, så kunne han hente henne i dag på ettermidagen.

Far og datter har hatt lite kontakt, men i det siste halve året er det blitt litt mer. Det jeg opplever er at far ikke vil kommunisere med meg som mor om vår datter. Han holder med sin datter, og setter henne opp mot meg. Han sier til meg at han ikke vil høre min versjon av saken, han vil finne ut av ting selv. Disse medholdene fra far har gjort datteren vår verre enn noensinne.

Han tar henne hjem til seg, og hun får gjøre som hun vil. Datteren vår sier hun har mye mer frihet enn hjemme hos meg, noe som passer henne utmerket. Nå ønsker hun å flytte dit, far sier det er greit, men hans kone er skeptisk og ønsker ikke det.

Hva kan en gjøre i en slik situasjon?

[songbirdy]

Det høres ut som om du trenger hjelp utenfra syns jeg!!

En vanskelig situasjon, men hun er på langt nær voksen eller myndig, og det er IKKE greit at hun driter i alle regler, drikker og gud vet hva. Heller ikke greit at far kommer seilende inn fra sidelinjen og gjør vondt værre.

Det er ikke enkelt å nekte de samvær (det kan nok gjøre vondt værre det også) Men jeg skjønner også at det lett kan bli slik mellom far og datter at han gir henne lov til alt når det har vært så lite kontakt til nå.. Det blir jo en "sirkus-pappa"... Men med litt større og værre konsekvenser..

At stemor ikke vil at datteren din skal flytte dit, syns jeg høres bra ut. Da møter hun og far motstand fra to hold.Kanskje det går an å alliere seg litt med henne, om det går an å prate med henne?

Jeg ville absolutt tatt kontakt med en eller annen ungdoms-instans. Noen som vet hvem som kan hjelpe ungdom med så mye opposisjon i seg.... Kanskje hun trenger noen å prate med som hun ikke har noe forhold til...? Og du - få ordentlig veiledning.

Kan ikke si annet enn at jeg tenker på dere - Masse lykke til!!!

[Gjest Mimmik]

Vrien situasjon, godt du tar tak i dette! Ring bekymringstelefonen voksne for barn 810 03 940, her vil du få gode råd om hva du kan foreta deg: http://www.vfb.no/xp/pub/topp/foreldretelefonen/241905

Når det gjelder fars rolle, ta kontakt med familievernkontoret i ditt fylke: (Her kan du lese mer om deres arbeidsområder http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=243 http://www.smiso.no/index.php/article/articleview/59/1/13)

Han kan ikke uten videre ta avgjørelser for datteren deres, ikke så lenge du har den daglige omsorgen. Her har du MYE du skulle sagt, og du burde bestille en time for mekling så fort som mulig (de har lang ventetid).

Lykke til!

[PieLill]

Det blir helt håpløst å sette sunne grenser for tenåringer om en annen voksen med autoritet i barnets liv, regregerer til fjortisnivå.

Støtter dem som anbefaler deg å skaffe ekstern hjelp.

Kanskje det ville vært en idé å la henne bo hos faren i 2-3uker eller mer, ikke ferie, men vanlige skoleuker. Avtal eventuelt med skolen at de tar kontakt med _far_ straks det er trøbbel eller ugjort skolearbeid. Ikke grip inn og redd ham på et eneste punkt. Vær gjerne bortreist selv.

Kan hende vil både far og datter få et annet syn på saken om de fikk anledning til å leve ut sine teorier...

Jeg tror det vil være vanskelig å alliere seg med fars nye samboer uten å krenke deres relasjon. Men det kan jo være betryggende å vite at hun kanskje er mer enig med deg enn med ham om hvor grensene skal gå.

mvh

[Gjest Valnøtt]

Du pakker ned sakene hennes og sender henne avgårde. I døra inn dit spør du om hun vil være med hjem igjen og oppføre seg eller bli igjen der.

Det er helt i orden om farens kone forteller henne i samme slengen at hun ikke får bo der.

Deretter sier du til far at neste gang han blander seg så kommer ungen med flyttelasset sitt og kommer ikke tilbake til deg uten at han trekker innblandingen sin.

Så setter du _meget_ stramme grenser for henne, og deretter sørger du for å sette av nok tid til henne når hun er blid og belønne godt humør med noe hyggelig. Bake boller til henne feks.

Du kan gjerne ta en prat med barnevernet etter at du har fått strammet opp far og ta et møte med henne og dem hvor hun får forklart at enda i livet har hun sørgelig få andre valg enn å være til å være i hus med hjemme.

Alt dette forutsatt at du har rammene på plass først for henne slik at hun vet at du elsker henne betingelsesløst.

Om intet annet hjelper, så blir de fleste tenåringsjenter som er _helt_ grusomme, ganske greie igjen om noen år...