Gruer meg til jul

[Gjest pærebrus875]

Og du tar det tilsynelatende for gitt at det er jeg som er sær. Vi kan si det slik at det er så langt fra sannheten som man kan komme. Jeg er alltid den som forventes å hode humøret oppe og samtalen i gang, godsnakke og mekle og bidra til å unngå at noen begynner å krangle/gråte/drikke seg dritings.

Du kan kanskje tenke deg hvordan det er å sitte på nåler, vokte sine ord og være på vakt. Det er ikke alle famiier hvor fred og harmoni råder skjønner du, morsan.

Nå har jeg ikke lest hva du har svart til her, er blitt så mange svar i denne tråden at jeg har falt ut.

Men jeg kan skrive under på at det er stor forskjell på å late som man trives i et kjedelig selskap enn å late som man trives i et selskap fullt av mennesker som stort sett hele året ellers driver med psykisk terror.

Og jeg kan skrive under på at det er ikke alle familier som har det koselig til jul! En av grunnene til at jeg hater jul (familiekrangler og kjøpepresset er andre grunner) er folk med holdningen "jamen alle må jo like jul!". NEI alle verken må eller gjør det.

[Gjest fnugget]

Jeg er sikker på at man kan finne tilsvarende argumenter for å hate julegaver man får - at også gavens innhold og/eller overrekkelsen og omstendighetene rundt det hele kan inngå som et ledd i psykisk trakassering.

Det at det kan finnes særtilfeller hvor det er unnskyldelig å forholde seg på en måte som ellers ville vært uakseptabelt, endrer for meg ikke at de fleste tilfeller med å hate julegaver eller å synes at det er krampaktig å være i familieselskap er like ille.

Der ser du - vi har ulike oppfatninger av familiesammenkomster, avhengig av hvilke erfaringer man har med dette. Å gnåle om at man hater en spesiell julegave, er ikke det samme som å bli helt ødelagt av uheldige familiekonstellasjoner. Og hvis det ikke er selve julegaven man hater, så bør man si det da, og ikke gnåle om noe annet.

[Gjest fnugget]

Nå har jeg ikke lest hva du har svart til her, er blitt så mange svar i denne tråden at jeg har falt ut.

Men jeg kan skrive under på at det er stor forskjell på å late som man trives i et kjedelig selskap enn å late som man trives i et selskap fullt av mennesker som stort sett hele året ellers driver med psykisk terror.

Og jeg kan skrive under på at det er ikke alle familier som har det koselig til jul! En av grunnene til at jeg hater jul (familiekrangler og kjøpepresset er andre grunner) er folk med holdningen "jamen alle må jo like jul!". NEI alle verken må eller gjør det.

Det er helt forjævlig å bli utsatt for psykisk terror, når det er forventet at man skal ha det så "bra", være så "glad" fordi det er jul. Og i tillegg så blir man tilempet å være utakknemlig fordi andre prøver å lage hygge osv, mens det de egentlig driver med er psykisk terror. Det er nettopp det som er så jævlig med jula, som du sier. Og det er en uendelig stor forskjell på å kjede seg i et selskap (som mange gjør) og å bli trakassert. Mener det sier seg selv.

[morsan]

Der ser du - vi har ulike oppfatninger av familiesammenkomster, avhengig av hvilke erfaringer man har med dette. Å gnåle om at man hater en spesiell julegave, er ikke det samme som å bli helt ødelagt av uheldige familiekonstellasjoner. Og hvis det ikke er selve julegaven man hater, så bør man si det da, og ikke gnåle om noe annet.

Nok en gang - epler og pærer!

Det blir som å si at man får la være å klage på selskapet vhis det er folka man ikke liker.

[morsan]

Og du tar det tilsynelatende for gitt at det er jeg som er sær. Vi kan si det slik at det er så langt fra sannheten som man kan komme. Jeg er alltid den som forventes å hode humøret oppe og samtalen i gang, godsnakke og mekle og bidra til å unngå at noen begynner å krangle/gråte/drikke seg dritings.

Du kan kanskje tenke deg hvordan det er å sitte på nåler, vokte sine ord og være på vakt. Det er ikke alle famiier hvor fred og harmoni råder skjønner du, morsan.

''Og du tar det tilsynelatende for gitt at det er jeg som er sær''

Kan man ikke si det samme om den som ikke liker en julegave også da?

Manglende 'fred og harmoni' kan også råde i familier der man er misfornøyd med gavene....

[Gjest Angela25]

Du har faatt mange svar allerede, og jeg synes ogsaa det med aa senke kravene er en god idè! Faar dere besok i jula? Da spor om de kan hjelpe til med middagen og dekking av bord feks. (Det er forovrig en selvfolge spor du meg)

Naa vet ikke jeg hva dere spiser i jula, men ribba feks. den er like god om du steker den dagen i forveien. Kanskje er det slik med mye annen mat ogsaa.

La alle bidra litt, dette er ikke alene ditt ansvar. Liker du duften av renvasket hjem? Sett en skaal med gronnsaape under sofaen, saa dufter det renvasket!

Har du mann og barn saa la de faa hver sine oppgaver som skal gjores fremover. Det er ikke alltid de ser slike ting som vi damer gjor:-)

Haaper du faar en koselig og avslappende jul, D*lilith!

[Gjest fnugget]

Jeg er enig med deg i det du sier med kravstore folk som hater gavene de får, men jeg synes egentlig det er like ille - om ikke verre - å synes at selskaper der folk har brukt tid, krefter og penger på å stelle i stand for andre skal karakteriseres som "krampeaktig familiehygge".

Jeg har sikkert kjøpt min andel av slike gaver som folk ikke har vært særlig begeistret for, spesielt inntil jeg fikk overtalt venninne mine til å kutte ut julegavene blant oss.

Men jeg vil heller at noen tenker "Å nei, jule-te igjen til meg som ikke drikker te!" enn at de tenker "huffameg, nå blir det middagsselskap hos morsan igjen, der vi liksom skal sitte og ha krampeaktig familiehygge."

Jeg legger tross alt ned en mye større innsats i selskapet enn i gaven. Hvis de synes det er 'krampeaktig familiehygge' kan de heller la være å komme.

''Jeg legger tross alt ned en mye større innsats i selskapet enn i gaven. Hvis de synes det er 'krampeaktig familiehygge' kan de heller la være å komme.''

Du snakker om epler og pærer og bananer, men du vrir på det som blir sagt.

Dersom noen ikke liker seg hos deg, så er det vel like mye din skyld, som andres skyld. Det nytter jo ikke å kalle alle andre "utakknemlige" dersom en ikke også går i seg selv. Det er jo som regel en grunn til at folk liker seg/ikke liker seg i et selskap. Det kan også ha med mange andre ting å gjøre, og det er vel en kjennsgjerning at familieselskaper ikke er årets høydepunkt for noen. Dette må da folk få lov til å mene hva de vil om. Det er _ditt valg_ å legge så mye krefter i det som du gjør.

Når det gjelder trakassering, så er jo det en _helt_ annen ting, enn å kjede seg i et selskap og være utakknemlig. Mange som opplever familieselskaper som belastende, har også dårlig samvittighet, fordi de ikke klarer å være mer "takknemlige" overfor vertskapet. Det er ikke alltdi så lett. Hva betyr gode kaker og et fristende koldtbord når man opplever at ens nærmeste familie ikke er å stole på, eller er direkte ufine mot en?

Det er også stor foskjell på å ikke _like_ gaver og det å føle gave-overrekkelsen som en trakassering. Dersom man er misfornøyd med gavene, så sier man det. Dersom selv gaveoverrekkelsen er ubehagelig, så er det noe _annet_.

Og dersom noen opplever gave-overrekkelsen som negativ, så er det vel store sjanser for at resten av juleselskapet ikke oppleves godt for en.

Så jeg forstår egentlig ikke hvor du vil hen. Det er ingen som påstår verken det ene eller andre, eller sier at det er enten/eller. Folk skriver om sine _egne_ erfaringer ved jula og det kan ingen underbygge.

[Babette]

''Og du tar det tilsynelatende for gitt at det er jeg som er sær''

Kan man ikke si det samme om den som ikke liker en julegave også da?

Manglende 'fred og harmoni' kan også råde i familier der man er misfornøyd med gavene....

Du vet jo godt hvilken tråd som provoserte meg. Den handlet aldeles ikke om familiekonflikter og vonde følelser omkring julefeirngen. Den startet med at stakkars adelie fikk julete og ville ha vin eller sjokolade. Og så følger andre på med å fortelle om alle de tankeløse svigermødrene, ektemennene og andre velmenede sjeler som gir dem så helt feil gaver.

Kjæresten min tør aldri å gi annet enn penger til datteren sin, han, av frykt for at det skal bli feil. Han vet hvor kresen hun er og har sett henne rynke på nesa over tantegaver.

Dessuten synes jeg "hater" er et altfor sterkt uttrykk å bruke når vi snakker om gaver. At ikke faller like mye i smak, er nå så, men det går an å fokusere på at det er tanken som teller.

[Gjest Angela25]

Du vet jo godt hvilken tråd som provoserte meg. Den handlet aldeles ikke om familiekonflikter og vonde følelser omkring julefeirngen. Den startet med at stakkars adelie fikk julete og ville ha vin eller sjokolade. Og så følger andre på med å fortelle om alle de tankeløse svigermødrene, ektemennene og andre velmenede sjeler som gir dem så helt feil gaver.

Kjæresten min tør aldri å gi annet enn penger til datteren sin, han, av frykt for at det skal bli feil. Han vet hvor kresen hun er og har sett henne rynke på nesa over tantegaver.

Dessuten synes jeg "hater" er et altfor sterkt uttrykk å bruke når vi snakker om gaver. At ikke faller like mye i smak, er nå så, men det går an å fokusere på at det er tanken som teller.

Har sett litt paa denne diskusjonen du og morsan har, og dere har et poeng begge to!

Adelie mente heller ikke ordet hater saa sterkt som hun skrev det, og det er vel ingen som direkte hater det de faar. Poenget har var vel at det er folk som gir gaver uten aa saerlig bry seg. De kjoper bare noe fordi de foler de "maa", og gir ting som folk kanskje er allergiske mot,o.l. Men dette handler jo igjen om kjopepress, saa der har vi sirkelen.

Men alt i alt saa er vel de fleste enige med at det viktigste ikke er gaver, men aa vise oppmerksomhet, vise at man bryr seg. Det kan aldri maales med materialistiske gaver.

[Babette]

Har sett litt paa denne diskusjonen du og morsan har, og dere har et poeng begge to!

Adelie mente heller ikke ordet hater saa sterkt som hun skrev det, og det er vel ingen som direkte hater det de faar. Poenget har var vel at det er folk som gir gaver uten aa saerlig bry seg. De kjoper bare noe fordi de foler de "maa", og gir ting som folk kanskje er allergiske mot,o.l. Men dette handler jo igjen om kjopepress, saa der har vi sirkelen.

Men alt i alt saa er vel de fleste enige med at det viktigste ikke er gaver, men aa vise oppmerksomhet, vise at man bryr seg. Det kan aldri maales med materialistiske gaver.

Ja, men hvordan kan jeg gi en gjenomtenkt gave til en nevø på 20 år som jeg kanskje ser to ganger i året? Da jeg var på hans alder, elsket jeg å lese bøker, men det gjør ikke han. For sikerhets skyld ville jeg ha spurt ham, ellers ville det lett ha blitt feil. Og da synes jeg poenget med gaver faller bort, hvis man skal være nødt til å spørre hva man skal gi.

Jeg vet faktisk om foreldre som helt oppriktig mener at deres barns tanter, onkler og besteforeldre bør konferere med foreldrene i valg av gaver til barna så de ikke skal bli "feil". Da er det ikke særlig moro å gi.

Hjemmestrikkede votter er fra bestemorens synspunkt en personlig gave med omtanke. Men tror du 10-åringen vil ha dem?

[morsan]

Du vet jo godt hvilken tråd som provoserte meg. Den handlet aldeles ikke om familiekonflikter og vonde følelser omkring julefeirngen. Den startet med at stakkars adelie fikk julete og ville ha vin eller sjokolade. Og så følger andre på med å fortelle om alle de tankeløse svigermødrene, ektemennene og andre velmenede sjeler som gir dem så helt feil gaver.

Kjæresten min tør aldri å gi annet enn penger til datteren sin, han, av frykt for at det skal bli feil. Han vet hvor kresen hun er og har sett henne rynke på nesa over tantegaver.

Dessuten synes jeg "hater" er et altfor sterkt uttrykk å bruke når vi snakker om gaver. At ikke faller like mye i smak, er nå så, men det går an å fokusere på at det er tanken som teller.

Ja, jeg vet godt hvilken tråd det var, og jeg har ikke forsvart innleggene i den tråden heller.

Men mener du at fordi trådstarter i _denne_ tråden snakker om familiekonflikter og vonde følelser omkring julefeiringen, så skal jeg automatisk innfortolke at enhver som svarer i tråden også har det på denne måten, slik at "krampeaktig familiehygge" automatisk må referere seg til helt spesielle og vanskelige situasjoner og ikke bare er en kommentar til et familieselskap med tankeløse svigermødrene andre velmenede sjeler som tror at andre setter pris på å være sammen med dem i julen?

Jeg leser hva du skriver i senere innlegg og vil på ingen som helst måte påstå at du ikke har retten på din side når du sier at det ikke er du som er vanskelig - tvert imot. Men det er ikke DET som er poenget i mine innlegg i denne tråden - det er at det er minst like utakknemlig å hate å være gjest i selskaper man har takket ja til som å hate gaver man får - på generelt grunnlag.

Men selvsagt - uansett hvilken av de to kategoriene man snakker om, kan det finnes gode unnskyldninger for at man "hater", selv om jeg skulle tro at det var lettere å finne slike i selskapsvarianten enn i gavevarianten.

[Gjest Angela25]

Ja, men hvordan kan jeg gi en gjenomtenkt gave til en nevø på 20 år som jeg kanskje ser to ganger i året? Da jeg var på hans alder, elsket jeg å lese bøker, men det gjør ikke han. For sikerhets skyld ville jeg ha spurt ham, ellers ville det lett ha blitt feil. Og da synes jeg poenget med gaver faller bort, hvis man skal være nødt til å spørre hva man skal gi.

Jeg vet faktisk om foreldre som helt oppriktig mener at deres barns tanter, onkler og besteforeldre bør konferere med foreldrene i valg av gaver til barna så de ikke skal bli "feil". Da er det ikke særlig moro å gi.

Hjemmestrikkede votter er fra bestemorens synspunkt en personlig gave med omtanke. Men tror du 10-åringen vil ha dem?

Ja, det blir kanskje feil aa sporre forst. Men vi lever i et overflods samfunn, der "alle" har "alt". Men dette er jo en halv sannhet da... Og saa er det jo arti aa gi noe som man vet vedkommende kunne trengt eller onsket seg.

Men man kan jo tenke seg til hva en 20 aaring onsker seg.Baade gutter og jenter i den alderen vil gjerne ta seg godt ut. Et gavekort paa en eller annen butikk kanskje?

Det er vel faa barn som liker myke gaver, og da kanskje spesielt hjemmelagde votter,sokker, gensere,etc. Men foreldrene setter nok stor pris paa det:-) Kanskje legg ved en godtpose, saa blir det artigere for en 10 aaring?

[Babette]

Ja, jeg vet godt hvilken tråd det var, og jeg har ikke forsvart innleggene i den tråden heller.

Men mener du at fordi trådstarter i _denne_ tråden snakker om familiekonflikter og vonde følelser omkring julefeiringen, så skal jeg automatisk innfortolke at enhver som svarer i tråden også har det på denne måten, slik at "krampeaktig familiehygge" automatisk må referere seg til helt spesielle og vanskelige situasjoner og ikke bare er en kommentar til et familieselskap med tankeløse svigermødrene andre velmenede sjeler som tror at andre setter pris på å være sammen med dem i julen?

Jeg leser hva du skriver i senere innlegg og vil på ingen som helst måte påstå at du ikke har retten på din side når du sier at det ikke er du som er vanskelig - tvert imot. Men det er ikke DET som er poenget i mine innlegg i denne tråden - det er at det er minst like utakknemlig å hate å være gjest i selskaper man har takket ja til som å hate gaver man får - på generelt grunnlag.

Men selvsagt - uansett hvilken av de to kategoriene man snakker om, kan det finnes gode unnskyldninger for at man "hater", selv om jeg skulle tro at det var lettere å finne slike i selskapsvarianten enn i gavevarianten.

Nå synes jeg du kompliserer unødig. Og det er ikke alle problemstilinger som lar seg generalisere. Jeg er selvsagt enig i at det er sært og uhøflig å boikotte familieselskaper bare fordi man synes de er kjedelige eller "det passer ikke helt i dag".

Men du kan ikke automatisk gå ut fra at det er på dette planet min motvilje mot familiesamvær i jula ligger. Der trekker du en konklusjon på sviktende grunnlag.

[morsan]

''Jeg legger tross alt ned en mye større innsats i selskapet enn i gaven. Hvis de synes det er 'krampeaktig familiehygge' kan de heller la være å komme.''

Du snakker om epler og pærer og bananer, men du vrir på det som blir sagt.

Dersom noen ikke liker seg hos deg, så er det vel like mye din skyld, som andres skyld. Det nytter jo ikke å kalle alle andre "utakknemlige" dersom en ikke også går i seg selv. Det er jo som regel en grunn til at folk liker seg/ikke liker seg i et selskap. Det kan også ha med mange andre ting å gjøre, og det er vel en kjennsgjerning at familieselskaper ikke er årets høydepunkt for noen. Dette må da folk få lov til å mene hva de vil om. Det er _ditt valg_ å legge så mye krefter i det som du gjør.

Når det gjelder trakassering, så er jo det en _helt_ annen ting, enn å kjede seg i et selskap og være utakknemlig. Mange som opplever familieselskaper som belastende, har også dårlig samvittighet, fordi de ikke klarer å være mer "takknemlige" overfor vertskapet. Det er ikke alltdi så lett. Hva betyr gode kaker og et fristende koldtbord når man opplever at ens nærmeste familie ikke er å stole på, eller er direkte ufine mot en?

Det er også stor foskjell på å ikke _like_ gaver og det å føle gave-overrekkelsen som en trakassering. Dersom man er misfornøyd med gavene, så sier man det. Dersom selv gaveoverrekkelsen er ubehagelig, så er det noe _annet_.

Og dersom noen opplever gave-overrekkelsen som negativ, så er det vel store sjanser for at resten av juleselskapet ikke oppleves godt for en.

Så jeg forstår egentlig ikke hvor du vil hen. Det er ingen som påstår verken det ene eller andre, eller sier at det er enten/eller. Folk skriver om sine _egne_ erfaringer ved jula og det kan ingen underbygge.

'' du vrir på det som blir sagt. ''

????

''Dersom noen ikke liker seg hos deg, så er det vel like mye din skyld, som andres skyld. Det nytter jo ikke å kalle alle andre "utakknemlige" dersom en ikke også går i seg selv. Det er jo som regel en grunn til at folk liker seg/ikke liker seg i et selskap. Det kan også ha med mange andre ting å gjøre, og det er vel en kjennsgjerning at familieselskaper ikke er årets høydepunkt for noen. Dette må da folk få lov til å mene hva de vil om. Det er _ditt valg_ å legge så mye krefter i det som du gjør.''

Jøss!!! Dette var da voldsomt!! Jeg håper da virkelig at jeg har familiemedlemmer og venner som ikke sitter og vurderer selskaper på samme måte, men tar litt lettere på ting.

''Så jeg forstår egentlig ikke hvor du vil hen.''

Mitt poeng er at det er minst like utakknemlig å hate å være gjest i selskaper man har takket ja til som å hate gaver man får - på generelt grunnlag, men selvsagt kan det tenkes at uansett hvilken av de to kategoriene man snakker om kan finnes gode unnskyldninger for at man "hater", selv om jeg skulle tro at det var lettere å finne slike i selskapsvarianten enn i gavevarianten.

''Det er ingen som påstår verken det ene eller andre, eller sier at det er enten/eller. ''

Jo, slik høres det ut for meg. Ved at du sier at ettersom det for _deg_ gjelder svært gode grunner til å mislike familieselskapene, så har ikke jeg "lov" til på generelt grunnlag å synes at det er minst like utakknemlig å synes at selskapene er ille som å synes at gaven er ille.

[morsan]

Nå synes jeg du kompliserer unødig. Og det er ikke alle problemstilinger som lar seg generalisere. Jeg er selvsagt enig i at det er sært og uhøflig å boikotte familieselskaper bare fordi man synes de er kjedelige eller "det passer ikke helt i dag".

Men du kan ikke automatisk gå ut fra at det er på dette planet min motvilje mot familiesamvær i jula ligger. Der trekker du en konklusjon på sviktende grunnlag.

Tja, mulig jeg kompliserer unødig, men selv om jeg er enig med deg i hovedpoengene når det gjelder julegavehatetråden, så synes jeg ikke at det er nødvendig å gå så ekstremt hardt ut mot den, men heller legge litt godvilja til og tenke at tråden var et forsøk på å få en litt morsom tråd om rare gaver, om enn ikke helt vellykket.

Nettopp fordi du gikk ut så veldig hardt mot den andre trådstarteren reagerer jeg på at du nesten samtidig i en annen tråd snakker om "krampeaktig familiehygge" og nærmest forventer at jeg skal forstå at du har helt spesielle grunner til å mene akkurat dette.

[Gjest fnugget]

'' du vrir på det som blir sagt. ''

????

''Dersom noen ikke liker seg hos deg, så er det vel like mye din skyld, som andres skyld. Det nytter jo ikke å kalle alle andre "utakknemlige" dersom en ikke også går i seg selv. Det er jo som regel en grunn til at folk liker seg/ikke liker seg i et selskap. Det kan også ha med mange andre ting å gjøre, og det er vel en kjennsgjerning at familieselskaper ikke er årets høydepunkt for noen. Dette må da folk få lov til å mene hva de vil om. Det er _ditt valg_ å legge så mye krefter i det som du gjør.''

Jøss!!! Dette var da voldsomt!! Jeg håper da virkelig at jeg har familiemedlemmer og venner som ikke sitter og vurderer selskaper på samme måte, men tar litt lettere på ting.

''Så jeg forstår egentlig ikke hvor du vil hen.''

Mitt poeng er at det er minst like utakknemlig å hate å være gjest i selskaper man har takket ja til som å hate gaver man får - på generelt grunnlag, men selvsagt kan det tenkes at uansett hvilken av de to kategoriene man snakker om kan finnes gode unnskyldninger for at man "hater", selv om jeg skulle tro at det var lettere å finne slike i selskapsvarianten enn i gavevarianten.

''Det er ingen som påstår verken det ene eller andre, eller sier at det er enten/eller. ''

Jo, slik høres det ut for meg. Ved at du sier at ettersom det for _deg_ gjelder svært gode grunner til å mislike familieselskapene, så har ikke jeg "lov" til på generelt grunnlag å synes at det er minst like utakknemlig å synes at selskapene er ille som å synes at gaven er ille.

Du forstår, eller har ikke fått med deg det jeg sier. Synes du kverulerer og du gjør sammnligninger som ikke er holdbare. Ha en fin kveld, dette gidder jeg ikke å diskutere.

[Gjest fnugget]

Tja, mulig jeg kompliserer unødig, men selv om jeg er enig med deg i hovedpoengene når det gjelder julegavehatetråden, så synes jeg ikke at det er nødvendig å gå så ekstremt hardt ut mot den, men heller legge litt godvilja til og tenke at tråden var et forsøk på å få en litt morsom tråd om rare gaver, om enn ikke helt vellykket.

Nettopp fordi du gikk ut så veldig hardt mot den andre trådstarteren reagerer jeg på at du nesten samtidig i en annen tråd snakker om "krampeaktig familiehygge" og nærmest forventer at jeg skal forstå at du har helt spesielle grunner til å mene akkurat dette.

Hjelpe meg. Du kompliserer uten grunn, virkelig!! Er du i kverulerings-modus idag?

[morsan]

Du forstår, eller har ikke fått med deg det jeg sier. Synes du kverulerer og du gjør sammnligninger som ikke er holdbare. Ha en fin kveld, dette gidder jeg ikke å diskutere.

''dette gidder jeg ikke å diskutere.''

Ha ha, akkurat det jeg hadde mest lyst til å svare etter ditt forrige innlegg! ;-)

Det er jo ganske utrolig at fordi DU har dårlige familieerfaringer så må JEG gå i meg selv for å finne ut årsaken til at mine gjester eventuelt ser på selskapene som krampeaktig familiehygge (noe jeg absolutt ikke har grunn til å tro).

Det at du på denne måten innfortolker at det skal være noe galt ved meg som gjør at familiemedlemmer kanskje skulle ha god grunn til å være så negativt innstilt, er som om jeg skulle innfortolke i ditt utsagn "Men du Hva betyr gode kaker og et fristende koldtbord når man opplever at ens nærmeste familie ikke er å stole på" som at du burde gå i deg selv for å finne ut hvorfor familiemedlemmene dine mener du ikke er til å stole på.

Men det gjør jeg altså ikke, fordi jeg ville synes det var særdeles ufint.

[morsan]

Hjelpe meg. Du kompliserer uten grunn, virkelig!! Er du i kverulerings-modus idag?

Jeg er uenig med deg i denne karakteristikken.

[Babette]

Tja, mulig jeg kompliserer unødig, men selv om jeg er enig med deg i hovedpoengene når det gjelder julegavehatetråden, så synes jeg ikke at det er nødvendig å gå så ekstremt hardt ut mot den, men heller legge litt godvilja til og tenke at tråden var et forsøk på å få en litt morsom tråd om rare gaver, om enn ikke helt vellykket.

Nettopp fordi du gikk ut så veldig hardt mot den andre trådstarteren reagerer jeg på at du nesten samtidig i en annen tråd snakker om "krampeaktig familiehygge" og nærmest forventer at jeg skal forstå at du har helt spesielle grunner til å mene akkurat dette.

Du kunne i det minste ha stilt et utdypende spørsmål før du kategorisk slo fast at mine holdninger var minst like ille som det å hate julegaver som ikke klaffer med ønskene.

Og ja: Jeg gikk hardt ut, og ble aldeles og fysisk kvalm og veldig trist av å lese om hvor latterlig det er å gi bort sengetøy og pynteting. For ikke å snakke om hverdagslige bruksting.

Helt greit at en diabetiker ikke blir så glad for konfekten - men det er fortsatt tanken som teller, og ved å jodle i vei om hvor dustete den og den gaven var, øker man ikke akkurat folks lyst til å finne på noe helt spesielt og overraskende.