matkultur

[jkg]

Vi har en gutt på 4 uker som virker særdeles sulten. Han får brystmelk så ofte som han vil, dvs det går alt fra 30 min til 3,5 time mellom hver gang. Han spiser, raper, gulper, tisser og bæsjer hele tiden. Spørsmål: han har tilsynelatende smerter etter hvert måltid(kolikk?!)- og ja,-vi raper etter alle kunstens regler hver eneste gang. For at mamma skal få litt pause + stilne gråten/skrikingen har vi de siste kveldene gitt ham smokk. Bidrar smokken på noen som helst måte i forhold til kolikk (positivt/negativt). Han blir ihvertfall stille for en stund før han drar igang igjen.Virker noen ganger som smokken kun forsinker hele skrike-prosessen. Spørsmål 2: På helsestasjonen anbefalte de å prøve å la det gå noe lengre tid mellom hver amming for å på denne måten prøve å lære ham opp til at døgnet ikke består av et laaaangt måltid. Dette hadde jo vært deilig for oss, men dette strider vel mot den ide om at (spe-)barn regulere dette med måltider selv? Er det riktig å drive mat-oppdragelse av et 1 mnd gammelt barn ?

Mvh

jkg

[Elisabeth Tufte, helsesøster]

Kjære jkg. Hvordan er vektøkningen på gutten din? Sluker han mye luft under måltidet? Prøv da å melk ut litt melk om brystene er veldig fulle slik at han ikke får i seg så voldsomt mye melk om gangen. Om smokken bidrar til å forverre kolikken så må det være om han samtidig sluker mye luft. Dette må dere vurdere. Har han vondt i magen kan suging på smokken kanskje også bidra til at han blir distrahert og muligens får mindre vondt.Vanligvis anbefales ikke å regulere så små barn inn i et matemønster, men i enkelte tilfeller så mener jeg at det kan være verdt å prøve det for å få litt mere ro i magen. Jeg har møtt foreldre som forteller at dette har hjulpet. Jeg ville ikke anbefalle at det må gå akkurat 3 timer, men mer enn 30 minutter. Dette må du også bare prøve deg frem på. Kanskje noen andre i forumet kan dele noen positive erfaringer som har hjulpet på kolikken?

[twinnie]

Hei!

Jeg har selv en sønn på 15 mnd, som har vært blid og fornøyd nesten hele sitt liv. Men han hadde også kolikktendenser da han var helt liten. Skrek intens fra rundt ni - halv ti på kvelden, og helt til nærmere tre på natten, mens han vred seg som en orm og tydelig hadde store smerter.

Fortvilelsen var stor, både hos mor og far, og ikke minst for den lille.

Jeg valgte å prøve prinsippet til Anna Wahlgren. Hun påstår at kolikk er "ikke lindret overlevelsesangst", og anbefalte å "gi ungen to dager", hvor man vekket barnet annenhver time og gav bryst. På denne måten ville ungen bli overbevisst om at det fantes mengder av mat. Ingen fare for at man skulle sulte i hjel. Og ungen ville ikke være skrubbsulten når man la ham til brystet, slik at spisingen da ville foregå mer rolig.

Tross alle misfornøyde og sinte kommentarer fra bestemødre, venninner og kjente, gjennomførte jeg dette i to døgn. Tok opp den sovende sønnen min og la ham til brystet, strøk ham over kinnet til sugerefleksen kom i gang, og ammet ham til brystknoppen datt ut av munnen på ham.

Og han sluttet å skrike, han. Etter to dager var det stille. Han begynte å sutre hvis han var sulten, men den hysteriske råsuginga han bedrev, forsvant, spisingen gikk adskillig roligere for seg, og man hørte ikke at han svelget luft mer.

I tillegg kuttet jeg ut alle de "nei-tingene" man bør være forsiktig med under amming. Kål, løk, melk, epler, sitrusfrukter, brus, melkeprodukter, jordbær - you name it. Og innførte dem forsiktig igjen, en etter en.

Til slutt var det bare jordbær, nektariner og kål jeg måtte være yderst forsiktig med, ellers gikk det veldig greit.

Jeg vet ikke, men jeg anbefaler deg å prøve!

Lykke til!

Klem fra