Utbrent eller deprimert?

[Gjest løvejente]

Fikk et tips fra en her om å legge inn innlegget mitt på nytt, med flere avsnitt slik at det ble lettere å lese og mulighet for flere svar. Takk for tipset, legger det inn på nytt, håper det er lettere å lese nå. (Vet det ble langt, men håper det går greit)

Hei. Jeg er en jente på 28 år som lurer på om jeg er utbrent eller deprimert, og behandlingsmåter for dette.

Er for tiden student, og denne tiden av året er da veldig stressende siden jeg har 6 eksamner i des, og vil gjerne gjøre det bra på alle. Jeg er typen som gjerne vil gjøre alt så godt jeg kan, ha orden på alt både på skolen og hjemme, rett og slett liker å ha alt under kontroll. Er heller ikke så flink til å hvile når jeg kjenner jeg blir litt sliten..og har jeg ikke noe som skulle vært gjort så finner jeg alltid på noe å gjøre i stedet for å sette med nedpå en stund.

For litt over en måned siden begynte jeg å føle meg veldig svimmel..spesielt når jeg lå og skulle snu litt på meg i senga. Tenkte det bare var for at jeg var litt sliten eller stiv i nakken så lot det bare gå.

Det gikk 2 uker og så en dag fikk jeg kjempevondt i huet, oppkast og diare. Ble innlagt på sykehus, men ble bedre utover kvelden...og gikk over nesten like fort som det kom. Tok ct og blodprøver, men fant ingenting. Har migrene fra før, men da får jeg forvarsler i form av lammelser og synsforstyrrelser. Dette skjedde ikke nå, i tillegg satt hodepinen et annet sted i hodet enn ved migrene.

Uka etter jeg ble sendt hjem er den værste uka jeg har hatt i hele mitt liv. Jeg satt med en konstant følelse av rastløshet, kriblet i hele kroppen,litt uro, samtidig som jeg var helt utslitt og ikke orket å gjøre noe. Fikk veldig muskelsmerter i bena, og skalv i hele kroppen. Dårlig matlyst, kvalme og diare. I tillegg til dette kunne jeg plutselig sitte og grine uten helt å vite hvorfor..var veldig nedfor, samtidig som jeg var engstelig for hva som egentlig skjedde med meg. En stund var jeg sikker på jeg holdt på å bli gal. Var hos legen flere ganger, som til slutt ga meg sobril, slik at jeg i hvertfall skulle bli litt roligere og kanskje få i meg litt mat. Tok en tablett til kvelds i 5 dager, og de hjalp veldig.

Uka etter var jeg fremdeles sliten og nedfor, men skjelvingene og muskelkrampene ga seg. Jeg var til og med på trening et par ganger. Startet også å lese litt på eksamen igjen og ordne litt til jul. Hadde jo da veldig panikk for hva som skulle skje med eksamnene mine..jeg måtte jo lese, men så klarte jeg nesten ikke være oppe. Og jula var jo snart her, og jeg lå på etterskudd med alt. Jeg som bruker å bake til familien, så dette måtte jeg jo ordne.

Lørdagen samme uka begynte jeg derimot å få forvarsler for migrene igjen. Sjelden jeg har migrene nå, men kommer det så ligger jeg et par døgn, og det kommer når jeg er utslitt eller veldig stressa. Tok da medisin og la meg igjen, da brøt det ikke ut.

Søndag var jeg ganske fin igjen, og ble med og kjørte flyttelass. Når jeg prøvde å stå opp mandag morgen, var jeg så svimmel og fjern at jeg nesten ikke klarte stå på bena eller å være oppe. Lå den dagen, og på tirsdag var svimmelheta mye bedre igjen. Men rastløsheta, kriblinga i kroppen var der enda, og det er den også litt nå. Samtidig som jeg er veldig sliten og ting som normalt er veldig koselig å styre litt med før jul, orker jeg ikke engang tanken på å begynne på nå. Eksamnene mine ligger hele tida i bakhodet, og tvinger meg selv til å lese, og møte opp på de. I tillegg tenker jeg mye på hva som feiler meg, og på om det noen gang vil gå over.

Føler meg veldig nedfor, og sitter ofte og griner..mange ganger uten å vite helt hvorfor. Har ingenting i livet mitt å være lei meg for, men klarer liksom ikke sette pris på alt det gode rundt meg nå heller. Dette med grining og føle seg nedfor har blitt værre de siste dagene. Sitter nå bare å griner og har ikke lyst til å være til lenger. Skjønner ikke vitsen med livet hvis det skal være sånn som jeg har det nå. Orker rett og slett snart ikke ha det sånn lenger.

Hørt om noen som får litt sosial angst når dem blir sånn, dette er ikke tilfelle med meg. Jeg orker ikke tanken på å være hjemme alene nå, og er mye hos venner. Har en samboer som hjelper meg gjennom dette også. Hadde aldrig klart det alene.

Det jeg tenker mest på er hva som egentlig "feiler" meg, og om det noen gang kommer til å bli bedre. Akkurat nå føler jeg at alt er veldig "mørkt", kjedelig og håpløst. Legen min har bestilt en MR av hodet, og en time hos øre - nese- hals spesialist for å utelukke at det er noe i hjernen, og for å sjekke balansegangen. Håper du kan si noe om hva du tror det er, og behandlingsmåter for dette. Sluttet med sobril uka jeg var bra..så startet jeg å ta en om dagen (10 mg) igjen forrige uke. Hvor lenge kan jeg ta disse før det er fare for avhengighet? Tatt en om kvelden før jeg legger meg, men i går og i dag har jeg vært ekstremt lei meg og har tatt en på dagen også.

– løvejente

[Soulshine]

Har du fått sjekket stoffskiftet ditt - jernlagere og B-12?

[Gjest løvejente]

Har du fått sjekket stoffskiftet ditt - jernlagere og B-12?

Ja, har sjekket stoffskifte, jern osv osv. alt var normalt.

[PieLill]

Det er bra du har en fastlege som sørger for grundige fysiske tester. Det du beskriver kan ha fysiske årsak.

Du kan selvsagt også ha kjørt deg selv så hardt at kroppen sier stopp. Og det kan være kombinasjoner av ulike ting.

Uavhengig av årsak har kroppen fortalt deg klart og tydelig at du må ta det litt mer med ro for øyeblikket. Det innebærer beinharde prioriteringer.

Er ikke eksamen viktigst akkurat nå? I så fall drit i _alt_ annet frem til den er overstått. Om nødvendig prioriter mellom fagene hva som er viktigst å gjøre det godt i.

Bra nok er best.

Ha i bakhodet at det er bortkastet å kjøre seg selv for hardt. Det du vinner på ekstra tid brukt, kan fort være spilt pga tapt effektivitet.

Dull med deg selv ca som du ville gjort med et sykt barn.

Oppmunter deg selv. Livet ditt er nok ikke på nippet av å gå i småbiter. Du er i ferd med å gjøre deg nyttige erfaringer.

God bedring og lykke til med eksamenene.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan det være at det ikke er en sykdom/diagnose - kun at du er sliten/utslitt og trenger en del hvile?

[Gjest]

Kan det være at det ikke er en sykdom/diagnose - kun at du er sliten/utslitt og trenger en del hvile?

Kjenner jeg er veldig sliten i kroppen..vant til å trene 6 dager i uka, noen dager to ganger om dagen..nå blir jeg sliten bare jeg hanger opp en maskin med klær. Samtidig er jeg veldig nedfor..på det værste har jeg ikke lyst til å være til.

Var hos legen i dag og tok en test angående depresjon. Resultatet var at jeg trengte medisiner og samtaleterapi.. Men har ikke lyst til å starte på medisiner enda, så ble enig med legen om å prøve å komme meg ut av dette uten. Virker som grunnen er at jeg er utslitt og at depresjonen kommer som en følge av dette.

Derfor fikk jeg noen sobril slik at jeg virkelig skulle få slappe av. Så får vi se om det løsner..håper virkelig det..

Men hvor mye sobril kan man ta før det er fare for avhengighet? Tok en om dagen i 5 dager, så et opphold på en uke..nå har jeg tatt en om dagen igjen i ca en uke. Fikk 5 tabletter til nå. Er 10 mg.

løvejente