Gjest keira Skrevet 20. desember 2007 Skrevet 20. desember 2007 Nå har gutten min lagt seg, og jeg skal sende han avgårde til faren på juleferie i morgen. Den første julen uten han etter separasjonen. Og det er ganske tungt. Det er også tungt at han skal reise til mine ekssvigerforeldre, min eksvoger og kone,sammen med pappa og hans nye kjæreste, som jeg av opplagte grunner kommer til å ha i beste fall et ambivalent forhold til for evig. Jeg har jobbet så hardt for å komme meg videre dette året, fra dette stygge bruddet, og jeg føler jeg har kommet langt, men nå når jula nærmer seg er jeg bare så trist og det gjør himla vondt. Jeg var gift i en evighet og det er mye å skulle gi slipp på( Jeg skal sove her i leiligheten min og være sammen med noen venner juledagene. Sånn kan det gå. Det blir godt å få hele jula overstått i år. Så har jeg kommet meg igjennom dette også. 0 Siter
Gjest Geir Skrevet 20. desember 2007 Skrevet 20. desember 2007 Ja, den første jula uten egne barn er tung. Men neste år er det din tur, og uansett kor usannsynlig det nå høres ut så blir det lettere etter hvert. God Jul ! 0 Siter
Gjest keira Skrevet 20. desember 2007 Skrevet 20. desember 2007 Ja, den første jula uten egne barn er tung. Men neste år er det din tur, og uansett kor usannsynlig det nå høres ut så blir det lettere etter hvert. God Jul ! Ja, med tiden vil det sikkert bli lettere. Takk skal du ha. 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 20. desember 2007 Skrevet 20. desember 2007 Jeg var uten barn på julaften i fjor. Det var litt rart, men gikk helt greit. I år skal de være hos meg fra 22. til 28. Neste år skal de til pappaen igjen, og da skal jeg melde meg helt ut og ikke feire jul i det hele tatt. Det blir deilig. 0 Siter
tonie Skrevet 20. desember 2007 Skrevet 20. desember 2007 Huff, det må være fælt. Jeg føler med deg. Har heldigvis ikke opplevd det enda, men den dagen kommer. Jeg gruer meg allerede, men jeg tenker i grunnen mest på barnet og savnet han må oppleve:-/ Det er nok veldig lurt å alliere deg med gode venner. 0 Siter
Gjest keira Skrevet 20. desember 2007 Skrevet 20. desember 2007 Huff, det må være fælt. Jeg føler med deg. Har heldigvis ikke opplevd det enda, men den dagen kommer. Jeg gruer meg allerede, men jeg tenker i grunnen mest på barnet og savnet han må oppleve:-/ Det er nok veldig lurt å alliere deg med gode venner. Jeg har prøvd å gjøre det jeg kan for at han ikke skal føle for mye på savn etter meg, eller være bekymret for hvordan jeg har det og slike ting. Og gitt de velsignelser som kan gis på at jeg vil og håper han får en fin julefeiring. Han er flink til å koble av den andre forelderen og leve i nuet så jeg tror det skal gå rimelig bra med han. Og så kommer han til meg for å feire nyttår heldigvis. Men det er ikke noe godt nei. 0 Siter
AneM1365380603 Skrevet 20. desember 2007 Skrevet 20. desember 2007 Det er helt pyton å være uten barn i jula. Jeg husker så godt jeg satt der med glade folk rundt meg. Selv følte jeg bare sorg og syntes hele greia var meningsløs. Vi var bare voksne. For meg er jula det å ha glade og forventningsfulle barn rundt meg. Trøst deg med at den første jula uten barn er verst. 0 Siter
Gjest keira Skrevet 20. desember 2007 Skrevet 20. desember 2007 Det er helt pyton å være uten barn i jula. Jeg husker så godt jeg satt der med glade folk rundt meg. Selv følte jeg bare sorg og syntes hele greia var meningsløs. Vi var bare voksne. For meg er jula det å ha glade og forventningsfulle barn rundt meg. Trøst deg med at den første jula uten barn er verst. Jeg skal være sammen med barnefamilier, siden mine single venner reiser hjem til mor og far. Så det er ikke særlig ideelt nei. Men forhåpentligvis drar barna meg vekk fra de tyngste tankene. 0 Siter
trollemor;o) Skrevet 20. desember 2007 Skrevet 20. desember 2007 Føler med deg og sender varme klemmer! 0 Siter
Gjest keira Skrevet 20. desember 2007 Skrevet 20. desember 2007 Føler med deg og sender varme klemmer! Takker for klemmen. Senga neste.. 0 Siter
bibben Skrevet 21. desember 2007 Skrevet 21. desember 2007 Jeg sender deg en god porsjon varme tanker over eteren! Jeg håper felleskapet med vennene dine blir hyggelig og adspredende, slik at tristheten over dette holdes litt på avstand for en stund i alle fall. Takk for støtten du viste meg forrige uke forresten. Det gjorde godt. Jeg ønsker deg alt det beste for julen! 0 Siter
Gjest Mom33 Skrevet 21. desember 2007 Skrevet 21. desember 2007 Huff, jeg skjønner godt at det er trist! Håper du klarer å holde fast på tanken at han er sammen med noen som bare vil han vel, som elsker han og som vil gjøre det beste de kan for at han skal få en fin jul. Og kanskje blir det lettere i jula for deg også, enn du tror. Søk trøst i andres barn, det hjelper kanskje. :-) 0 Siter
adelie Skrevet 21. desember 2007 Skrevet 21. desember 2007 Hei, jeg skjønner smerten din. Men det kunne vært verre. Det høres ut som at han vil bli ivaretatt, og ha det trygt. Det er ingen selvfølge. Han vil nok ha det bra, selv om han savner deg. At han har det bra, må vel være et lyspunkt. 0 Siter
karol Skrevet 21. desember 2007 Skrevet 21. desember 2007 Huff, jeg skjønner godt at det er trist! Håper du klarer å holde fast på tanken at han er sammen med noen som bare vil han vel, som elsker han og som vil gjøre det beste de kan for at han skal få en fin jul. Og kanskje blir det lettere i jula for deg også, enn du tror. Søk trøst i andres barn, det hjelper kanskje. :-) Første julen jeg feiret uten barn så fant jeg overhode ikke trøst i andres barn. Det ville bare ha gjort ting verre. Jeg valgte å være alene og sa nei takk til alle invitasjoner. Hadde juletre, kjøpte noen filmer, en god bok. Hadde full julemiddag . Ble en ok kveld. 0 Siter
Gjest Mom33 Skrevet 21. desember 2007 Skrevet 21. desember 2007 Første julen jeg feiret uten barn så fant jeg overhode ikke trøst i andres barn. Det ville bare ha gjort ting verre. Jeg valgte å være alene og sa nei takk til alle invitasjoner. Hadde juletre, kjøpte noen filmer, en god bok. Hadde full julemiddag . Ble en ok kveld. Så flott for deg! Det var trådstarter som selv nevnte dette med å finne trøst i andres barn, og jeg tenkte det var ok å støtte den tanken - når hun selv hadde tenkt den. Også tok jeg litt utgangspunkt i meg selv, vår eldste datter døde (noe som selvfølgelig ikke er sammenlignbart!) - og jeg fant mye trøst i andres barn, selv om flere mente at jeg skulle skjerme meg mot det. Vi er forskjellige... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.