Hva mener dere?

[Gjest ChiengMai]

Skjønner deg kjempegodt!

Noe lignende skjedde med meg. Vi hadde ventet i 3,5 år på barnet vårt og jeg var overmoden til å bli mamma. På jobben hos meg har vi brukt å samle inn penger og kjøpe inn noen fine klær til nye verdensborgere, og det har alltid vært jeg som har tatt initiativet og gått og handlet (på fritida mi...)

Åh, jeg hadde så lyst på det samme fra kollegene mine, bare en liten ting, som viste at de så på familieforøkelsen vår som like verdifull som alle andre.. Jeg ble skikkelig lei meg når det ikke skjedde. Det samme skjedde på min manns arbeidsplass, første gangen samlet de inn en fin pengegave, andre gangen ingenting!

Som du sier, vi har råd til å kjøpe det vi vil selv, men det er ikke det det handler om.

En annen ting jeg kom til å tenke på. Da vi fikk storesøster som var et lite nurk på noen få måneder fikk vi masse gaver av venner og familie. Da vi fikk lillesøster på 2 år var det langt under halvparten som kom med gave..

Jeg håper ikke jeg høres utakknemlig ut nå, men jeg må innrømme at jeg har lurt på hvorfor det har vært sånn. Er det fordi hun var så stor??, eller fordi folk bare kjøper til den første?? Jeg kjøper alltid til alle, enten det er nummer 1,2,3 osv

Eller er det en annen grunn som jeg ikke ser?

At man får mye mindre til barn nummer to er visst helt vanlig, selv om det egentlig forundrer meg veldig at det er sånn. Selv fikk vi i bøtter og spann til Storebror, vi hadde vært gift i 11 år da vi hentet ham, og folk jeg knapt nok kjente kom med gave i stor glede fordi vi endelig hadde fått barn. Da Lillebror kom to år etterpå fikk vi kanskje gaver fra 1/3 av disse, selv mange venner og naboer uteble. Husker jeg syns det var så sårt at den nydelige lillebroren vår ikke ble sett på som like viktig som storebroren, for oss var jo begge akkurat like viktige og like velkommen.

[Gjest ChiengMai]

Merkelig. Trodde det var like stas med både adoptivbarn og barn nr to og tre fra magen, som med nr. en.

For mange er det tydeligvis ikke det. Selv gir jeg oppmerksomhet til de jeg kjenner som får barn enten det er barn nummer en, to, tre eller fire.

[Gjest ChiengMai]

Jeg forstår kjempegodt at du er lei deg, men jeg tillater meg å tro at dette ikke var vondt ment fra arbeidsgivers side. Kanskje han/hun tenkte som så at det ville vært litt sårt for deg med denne "utmerkelsen" på grunn av at barnet ikke er biologisk, og dermed ville 'spare' deg for det?

Jeg vet, rart tenkt, men samtidig er det mer nærliggende å tro på det enn å tro at arbeidsgiver vil være så ondsinnet at han/hun ønsker å undertrykke din glede over å ha blitt mamma.

Prøv å ikke tenke for mye på dette, og gled deg over mammarollen i jula! Trøsteklem herfra hvis du vil ha :-)

''men jeg tillater meg å tro at dette ikke var vondt ment fra arbeidsgivers side.''

Det er neget mulig, men jammen er det ubetenksomt og tanketomt gjort.