Ødelegger ting..

[AAA]

Jepp.

For ikke å snakke om når fireåringen eller seksåringen blir bedt om å endre litt på opplegget sitt, men fortsetter med griseriet likevel, trassen som bare fy. Og respektive foreldre ser ut til å synes at det verste er at man har snakket til gullungen...

Men det aller siste hører jo til sjeldenhetene.

;-)

mvh

En højdare her hos oss er besøk av 2 gutter på 5 og 7 år som drev og hoppet fra stol til sofa og videre til neste stol osv. I vår stue. Da jeg ba dem om å holde opp med det, sa mammaen snurt at hun pleide å oppmuntre til at de gjorde sånt, for det var jo så bra for motorikken.

Og dette er faktisk helt sant. :-D

[Lotte :o)]

Hvis ungen er av den oppspilte og klebbete type, er det bare en ting å gjøre = passe bedre på. Vår minste er utrolig klåfingret. Jeg er drittlei av å fotfølge henne, men er pokka nødt til å gjøre det, for å unna katastrofer.

I går var vi på middag hos svigers, og vi var 5 unger og 10 voksne. Ungene fikk gå fra bordet da alle ungene var ferdigspist, og svigerfar kunne informere om at ungene fikk leke i kjellerstua... Dit får dem sjeldent gå, det er bratt trapp, oljefyring og peis som brant. De er ikke særlig flinke til å sette unna ting som ikke egner seg for barnefingre, heller. Jeg beklaget at jeg ikke kunne bli sittende og spise ferdig, fordi jeg så meg nødt til å fotfølge 2-åringen.

Du må nok bare erstatte, for å komme på godfot med dem igjen.

[Gjest girasol]

En højdare her hos oss er besøk av 2 gutter på 5 og 7 år som drev og hoppet fra stol til sofa og videre til neste stol osv. I vår stue. Da jeg ba dem om å holde opp med det, sa mammaen snurt at hun pleide å oppmuntre til at de gjorde sånt, for det var jo så bra for motorikken.

Og dette er faktisk helt sant. :-D

Vanvittig

Hvis dette hadde skjedd hjemme hos meg hadde jeg da sagt at de kunne jo oppmuntre til det så mye de vil hjemme hos seg selv, men i vår stue hopper vi ikke i stolene!!

[AAA]

Vanvittig

Hvis dette hadde skjedd hjemme hos meg hadde jeg da sagt at de kunne jo oppmuntre til det så mye de vil hjemme hos seg selv, men i vår stue hopper vi ikke i stolene!!

Det er omtrent ordrett det jeg svarte faktisk. Etter at jeg fikk summet meg.

[Gjest girasol]

Jepp.

For ikke å snakke om når fireåringen eller seksåringen blir bedt om å endre litt på opplegget sitt, men fortsetter med griseriet likevel, trassen som bare fy. Og respektive foreldre ser ut til å synes at det verste er at man har snakket til gullungen...

Men det aller siste hører jo til sjeldenhetene.

;-)

mvh

Jeg greier liksom ikke å skjønne det derre opplegget med at foreldre blir snurtne hvis barna deres blir snakke til...

Jeg er faktisk veldig glad jeg hvis jeg er hos folk som våger å sette grenser! det er faktisk mye mere avslappende for meg, fordi jeg da vet at både de voksne og ungen min da er trygge og fornøyde med tingenes tilstand.

Synes det er ille å være hos noen hvor jeg hele tida må si, "du, bare si fra hvis du ikke synes det er greit at..." osv. farmora til knærten er sånn som ikke sier fra hvor grensene hennes går, og da må jo jeg henge rundt med argusøyne hele tida på hva knærten foretar seg.

Det er mye enklere å være hos noen som sier "nei det er ikke greit, jeg vil ikke at du skal klatre opp på den kista for å se deg i speilet" e.l.

[Gjest girasol]

Det er omtrent ordrett det jeg svarte faktisk. Etter at jeg fikk summet meg.

Bra!

[PieLill]

Jeg greier liksom ikke å skjønne det derre opplegget med at foreldre blir snurtne hvis barna deres blir snakke til...

Jeg er faktisk veldig glad jeg hvis jeg er hos folk som våger å sette grenser! det er faktisk mye mere avslappende for meg, fordi jeg da vet at både de voksne og ungen min da er trygge og fornøyde med tingenes tilstand.

Synes det er ille å være hos noen hvor jeg hele tida må si, "du, bare si fra hvis du ikke synes det er greit at..." osv. farmora til knærten er sånn som ikke sier fra hvor grensene hennes går, og da må jo jeg henge rundt med argusøyne hele tida på hva knærten foretar seg.

Det er mye enklere å være hos noen som sier "nei det er ikke greit, jeg vil ikke at du skal klatre opp på den kista for å se deg i speilet" e.l.

Helt enig.

mvh

[PieLill]

En højdare her hos oss er besøk av 2 gutter på 5 og 7 år som drev og hoppet fra stol til sofa og videre til neste stol osv. I vår stue. Da jeg ba dem om å holde opp med det, sa mammaen snurt at hun pleide å oppmuntre til at de gjorde sånt, for det var jo så bra for motorikken.

Og dette er faktisk helt sant. :-D

LOL

;-)

Kan ikke annet enn å le når jeg ikke har galningene i min egen sofa. Men jeg vet ikke om jeg hadde kastet ut mora eller ungene først om det hadde vært RL for eget vedkommende.

Hjelp!

mvh

[Gjest Elextra]

Datteren vår, som nå er 8 år, har aldri knust en eneste ting - kunne i grunnen ikke FATTE at det var mulig å ha så aktive barn som ikke bare gjorde som man sa - da hun var liten. Husker også at jeg syntes nærmest det var å reime ungene fast når man brukte sele i vogn og ikke minst i spise-stolen - ungen vår satt helt UTROLIG rolig og prektig og gjorde ingenting uten å ha vurdert om det ble 180% vellykket før hun bega seg ut på noe.

SÅ ble sønnen vår født, og alle mine formeninger om det meste brast. Det er en helt utrolig forskjell på ungene (men han er i tillegg funksjonshemmet slik at forskjellen er enda større enn vanlig).

Sønnen vår kaster ting - han er snart 6 år og kaster like mye som da han var 1-2-3 år. Dette kommer ikke til å gå bort, og kommer av hans funksjonshemming. Han har ingen forståelse for tings verdi, og er ikke lei seg når ting blir ødelagt. Vi har lært han fraser for å si unnskyld og trøste når noen blir lei seg, slik at det blir mer sosialt akseptabelt når han ødelegger ting. I tillegg - og det er dette som kanskje er viktig for deg - nemlig hvordan vi gjør det - vi informerer når/før vi kommer på besøk om at ungen kaster mye, og at det lønner seg å rydde bort/holde øye med verdifulle ting. For det første er da sjansen bedre for at ting av verdi IKKE kastes, og for det andre får vi da mer forståelse når ting kastes...

Ingen av våre barn har funksjonshemming, og jeg har lite erfaring med funksjonshemmede barn, vil bare skrive under på den om at barn er forskjellige! :-). Og det er svært lett å tro at "det bare er å oppdra dem" dersom man selv bare har erfaring med et rolig barn som stort sett gjør som foreldrene sier. Kjenner flere som har måttet bite i seg en del kommentarer, ja ).

[PieLill]

Det er omtrent ordrett det jeg svarte faktisk. Etter at jeg fikk summet meg.

Jeg derimot liker å oppmuntre barna min til kreativitet. Derfor tar vi gjerne med oljemaling, hammer, sag og drill når vi drar på besøk...

mvh

[PieLill]

Jeg for min del syns det er en god ting å ha gitt ungene sine en evne til og forståelse for egnet oppførsel, sånn at andre folk faktisk syns det er OK og greitt å ha dem hos seg.

For å oppnå det må ungene lære seg ting, man kan ikke konstuere en verden rundt ungene og tro at alle andre skal tilpasse seg den.

Jeg faller vel ned på en mellomting, en viss tilrettelegging i kombinasjon med å stille krav til barna.

Noen barn trenger mer tid på å lære dette. Og i mellomtiden tar jeg dem ikke med i glassmagasin...

mvh

[Lillemus]

Vi har holdt oss hjemme fra folk som ikke klarer å rydde unna så det blir trygt for barn.

Jeg er enig i at man ikke har kniver og fyrstikker liggende rundt, men jeg nekter å rydde unna alt som kan knuses om jeg får besøk. Såpass får faktisk foreldrene passe på / oppdra ungene sine. Jeg har dog _ikke_ stua full av nips og naps. )

[AAA]

Jeg faller vel ned på en mellomting, en viss tilrettelegging i kombinasjon med å stille krav til barna.

Noen barn trenger mer tid på å lære dette. Og i mellomtiden tar jeg dem ikke med i glassmagasin...

mvh

Hehe, det gjør ikke jeg heller. Og jeg har heller ikke fristet skjebnen med å ha framme i toåringshøyde de tingene jeg er mest redd for.

Men ting skal læres uansett, og det går like greitt å øve seg på å være forsiktig med billig glass som med dyr porselen. ;-)

[PieLill]

Nei jeg syns faktisk ikke det er andres ansvar å holde tingene sine borte fra deres barn, med unntak av det helt åpenbare, type medisiner osv.

Har selv en veldig fysisk aktiv treåring, og har brukt, og bruker, tid og energi, til tider mye av det, til å lære henne respekt for ting, både våre og andres eiendom, og å bevege seg på en måte som gjør at hun ikke ødelegger ting. For det kan læres heldigvis.

;-)

Selvsagt kan det skje uhell likevel da. Synd når det skjer, men ikke annet å gjøre enn å erstatte og reparere.

Når man er mange store og små som møtes er det alles ansvar og gjøre det best mulig for alle. Det er faktsik langt enklere for meg å legge vekk et kamera enn for småbarnsforelder å gjete ungen en hel kveld. Småbarnsforeldre kan jo ønske å koble litt av når de er i besøk.

Så da legger jeg selvsagt vekk kameraet. Glemmer jeg det, får jeg utvise en stor posjon vennlighet og overbærenhet når katastrofen er et faktum.

Min erfaring er at det er lysår i forskjell på hvor lett det er å holde jevnaldrede barn fra katastrofer. Kan man ikke være det minste romslig, fryser man ut dem med mer aktive barn.

Noen av våre har vært litt over middels aktive. Og vi fant fort ut hvor det var utrivelig å være...

mvh

[AAA]

Jeg derimot liker å oppmuntre barna min til kreativitet. Derfor tar vi gjerne med oljemaling, hammer, sag og drill når vi drar på besøk...

mvh

Du glemte sprittusjer... ;-)

(som forøvrig er av den type ting som jeg gjemmer bort når det kommer små barn på besøk...hehe...)

[PieLill]

Hehe, det gjør ikke jeg heller. Og jeg har heller ikke fristet skjebnen med å ha framme i toåringshøyde de tingene jeg er mest redd for.

Men ting skal læres uansett, og det går like greitt å øve seg på å være forsiktig med billig glass som med dyr porselen. ;-)

Om jeg får små klåfingrer på besøk tenker jeg at det er dumt å ha framme noe som jeg blir sur om det går i stykker. Men noe må de i superpedagogikkens navn ha mulighet til å ødelegge.

;-)

mvh

[PieLill]

Du glemte sprittusjer... ;-)

(som forøvrig er av den type ting som jeg gjemmer bort når det kommer små barn på besøk...hehe...)

De har jeg fortrengt...

En av mine fikk tak i en slik i et forsamlingslokale. Jeg er ikke konstuert som radar...

Vi satte varige spor.

Stønn!

;-)

mvh

[AAA]

Når man er mange store og små som møtes er det alles ansvar og gjøre det best mulig for alle. Det er faktsik langt enklere for meg å legge vekk et kamera enn for småbarnsforelder å gjete ungen en hel kveld. Småbarnsforeldre kan jo ønske å koble litt av når de er i besøk.

Så da legger jeg selvsagt vekk kameraet. Glemmer jeg det, får jeg utvise en stor posjon vennlighet og overbærenhet når katastrofen er et faktum.

Min erfaring er at det er lysår i forskjell på hvor lett det er å holde jevnaldrede barn fra katastrofer. Kan man ikke være det minste romslig, fryser man ut dem med mer aktive barn.

Noen av våre har vært litt over middels aktive. Og vi fant fort ut hvor det var utrivelig å være...

mvh

Jeg legger heller ikke kamera, strikkepinner osv osv i fristende nærhet av små klåfingra barn, sånn på ren hekkan. Jeg flytter bort og vekk når unger er så små at de ikke vet bedre. Når jeg husker det, hvilket jeg gjør oftere nå når jeg har små barn selv.

Men det forandrer ikke det faktum at det til syvende og sist er foreldrenes ansvar å passe på barna sine.

Syns jeg.

[PieLill]

Hvis det er mitt svar du sikter til, så kan jeg forsikre deg om at jeg ikke alltid har hatt "snille rolige barn." Den yngste er i kategorien Speedy Gonzales så det holder. ;-)

Men det KAN læres, det med å være forsiktig og å skille mellom utebevegelser og innebevegelser. Skal ikke påstå på noen som helst måte at vår 3-åring er utlært, men hun har blitt mye bedre etter som hun har blitt eldre.

Spørmålet er vel hvilke muligheter vi skal unne foreldrene til en avslappende kveld med barn til stedet, mens barna fortsatt er i læringsprosessen.

Mye bedre at ungen lærer med en 10-kroners vase fra Rimi, enn med et 10.000-kroners kamera.

mvh

[Lillemus]

Spørmålet er vel hvilke muligheter vi skal unne foreldrene til en avslappende kveld med barn til stedet, mens barna fortsatt er i læringsprosessen.

Mye bedre at ungen lærer med en 10-kroners vase fra Rimi, enn med et 10.000-kroners kamera.

mvh

''Mye bedre at ungen lærer med en 10-kroners vase fra Rimi, enn med et 10.000-kroners kamera.''

Definitivt! :-D