Ødelegger ting..

[PieLill]

Jeg legger heller ikke kamera, strikkepinner osv osv i fristende nærhet av små klåfingra barn, sånn på ren hekkan. Jeg flytter bort og vekk når unger er så små at de ikke vet bedre. Når jeg husker det, hvilket jeg gjør oftere nå når jeg har små barn selv.

Men det forandrer ikke det faktum at det til syvende og sist er foreldrenes ansvar å passe på barna sine.

Syns jeg.

Selv om det primært er foreldrenes ansvar å passe på, blir det likevel et felles ansvar for en gruppe voksne og ikke legge feller for små barn.

En annen ting er at iblant blir ting lagt så på halv åtte at hvem som helst kan rive det ned. Interessant å se hvor mye større overbærenhet voksne kan møte om de søler eller river ned noe, enn om barn gjøre det.

Med voksne er det automatisk et uhell. Med barn går det fort automatikk i oppdragelsesproblematikk.

Når så du sist en voksen få kjeft for å velte et glass eller en blomsterpotte? Eller rive et kamera i gulvet for den del?

Et tankekors at det kan vises større overbærenhet overfor voksne enn for barn.

mvh

[Gjest Elextra]

Selv om det primært er foreldrenes ansvar å passe på, blir det likevel et felles ansvar for en gruppe voksne og ikke legge feller for små barn.

En annen ting er at iblant blir ting lagt så på halv åtte at hvem som helst kan rive det ned. Interessant å se hvor mye større overbærenhet voksne kan møte om de søler eller river ned noe, enn om barn gjøre det.

Med voksne er det automatisk et uhell. Med barn går det fort automatikk i oppdragelsesproblematikk.

Når så du sist en voksen få kjeft for å velte et glass eller en blomsterpotte? Eller rive et kamera i gulvet for den del?

Et tankekors at det kan vises større overbærenhet overfor voksne enn for barn.

mvh

Godt sagt!

[AAA]

Selv om det primært er foreldrenes ansvar å passe på, blir det likevel et felles ansvar for en gruppe voksne og ikke legge feller for små barn.

En annen ting er at iblant blir ting lagt så på halv åtte at hvem som helst kan rive det ned. Interessant å se hvor mye større overbærenhet voksne kan møte om de søler eller river ned noe, enn om barn gjøre det.

Med voksne er det automatisk et uhell. Med barn går det fort automatikk i oppdragelsesproblematikk.

Når så du sist en voksen få kjeft for å velte et glass eller en blomsterpotte? Eller rive et kamera i gulvet for den del?

Et tankekors at det kan vises større overbærenhet overfor voksne enn for barn.

mvh

Det har du rett i. Og det skrev jeg vel også, at uhell skjer, og vil alltid skje. Og man skal selvsagt ikke være mindre overbærende med uhell når det er barn som forårsaker enn med voksne.

Det jeg reagerer på er det jeg oppfatter som ansvarsfraskrivelse i forhold til hvem sitt ansvar det til syvende og sist er. Så kan vi alle være enige om at det er smart å sette 10000 kroners kameraet høyt oppe når det er små barn tilstede, og å ikke ha den halvmeter høye Lladroporselensfirguren til flerfoldige tusen stående midt i gangveien mellom lekekassen og der mamma sitter.

[PieLill]

Det har du rett i. Og det skrev jeg vel også, at uhell skjer, og vil alltid skje. Og man skal selvsagt ikke være mindre overbærende med uhell når det er barn som forårsaker enn med voksne.

Det jeg reagerer på er det jeg oppfatter som ansvarsfraskrivelse i forhold til hvem sitt ansvar det til syvende og sist er. Så kan vi alle være enige om at det er smart å sette 10000 kroners kameraet høyt oppe når det er små barn tilstede, og å ikke ha den halvmeter høye Lladroporselensfirguren til flerfoldige tusen stående midt i gangveien mellom lekekassen og der mamma sitter.

Heller ikke så smart å legge kameraet på bordet der det fort kan få vin eller kaffe over seg....

Jeg vet ikke om jeg ville vært så villig til å betale for et kamera fullt av brus som du la rett ved siden av glasset mitt. Skyld deg selv!

På den annen side ville ikke et kamera fått ligge lenge på et matbor om jeg er til stedet...

;-)

mvh

[Gjest enkelt og greit]

Jeg er enig i at man ikke har kniver og fyrstikker liggende rundt, men jeg nekter å rydde unna alt som kan knuses om jeg får besøk. Såpass får faktisk foreldrene passe på / oppdra ungene sine. Jeg har dog _ikke_ stua full av nips og naps. )

Selvsagt skal man oppdra sine barn, men de fleste barn er i en periode hvor oppdragelsen ikke har gått helt inn og man må passe på de som hauker.

Da er det heller ikke hyggelig å gå på besøk til andre. Regner med at besøk skal forbindes med hygge for alle parter, og det å sitte på nåler eller fotfølge barnet sitt er ikke hyggelig. Da er det mye hyggeligere for alle parter at man blir hjemme. Spesielt når alternativet er besøk til hjem hvor krystallskålene står framme og små barnehender bare klør etter å utforske alt det spennende.

Ekstra vanskelig blir det hos de som har holdningen om at det "bare" er å oppdra barna.

[Gjest enkelt og greit]

Jeg for min del syns det er en god ting å ha gitt ungene sine en evne til og forståelse for egnet oppførsel, sånn at andre folk faktisk syns det er OK og greitt å ha dem hos seg.

For å oppnå det må ungene lære seg ting, man kan ikke konstuere en verden rundt ungene og tro at alle andre skal tilpasse seg den.

Mine barn har ikke hatt medfødt "evne til og forståelse for egnet oppførsel" og perioden hvor denne evnen skal læres inn er ikke akkurat egnet til å besøke folk med holdninger som f.eks. du utviser....

[AAA]

Mine barn har ikke hatt medfødt "evne til og forståelse for egnet oppførsel" og perioden hvor denne evnen skal læres inn er ikke akkurat egnet til å besøke folk med holdninger som f.eks. du utviser....

Å joda. Det er der foreldrenes evne og vilje til å ta ansvar som foreldre kommer inn ser du. Med å passe på barna. Gidder man ikke det er jeg enig i at det er best å holde seg hjemme.

:-)

[AAA]

Å joda. Det er der foreldrenes evne og vilje til å ta ansvar som foreldre kommer inn ser du. Med å passe på barna. Gidder man ikke det er jeg enig i at det er best å holde seg hjemme.

:-)

Hvorfor er det slik her at så snart noen sier at noe kan gjøres av foreldre, av sånne "oppdragelsesting", så hyles det ut om at de som sier det har så lette barn, som det ikke har vært utfordringer med, og man vet pr definisjon ikke hva man snakker om.

Det er jo bare tull. Jeg har iallefall utfordringer med mine to små så det holder. Men jeg har også tro på at de er oppegående mennesker med evne til å lære og å utvikle seg. Og det samme gjelder meg. Det er jo faktisk mulig at ting vi gjør hjemme hos oss i forhold til ungene kan gjøres bedre enn hva vi gjør. Og da er det greitt å få vite om det. Og hvis vi har sett oss blinde på ting hos ungene som andre finner irriterende og plagsomme, så vil jeg iallefall vite om det!

[Lillemus]

Selvsagt skal man oppdra sine barn, men de fleste barn er i en periode hvor oppdragelsen ikke har gått helt inn og man må passe på de som hauker.

Da er det heller ikke hyggelig å gå på besøk til andre. Regner med at besøk skal forbindes med hygge for alle parter, og det å sitte på nåler eller fotfølge barnet sitt er ikke hyggelig. Da er det mye hyggeligere for alle parter at man blir hjemme. Spesielt når alternativet er besøk til hjem hvor krystallskålene står framme og små barnehender bare klør etter å utforske alt det spennende.

Ekstra vanskelig blir det hos de som har holdningen om at det "bare" er å oppdra barna.

Det er dårlig med krystallskåler her i huset gitt. ) Noe står fremme, men det er ikke mye og det jeg er redd for står ikke så småttiser kan få tak i det.

Men jeg regner det som selvfølgelig at foreldrene passer på at småttisene ikke herper stereoanlegget mitt eller hiver cd'ene mine utover golvet og sånt da.

[Gjest Ingemanns kjære]

Hvorfor er det slik her at så snart noen sier at noe kan gjøres av foreldre, av sånne "oppdragelsesting", så hyles det ut om at de som sier det har så lette barn, som det ikke har vært utfordringer med, og man vet pr definisjon ikke hva man snakker om.

Det er jo bare tull. Jeg har iallefall utfordringer med mine to små så det holder. Men jeg har også tro på at de er oppegående mennesker med evne til å lære og å utvikle seg. Og det samme gjelder meg. Det er jo faktisk mulig at ting vi gjør hjemme hos oss i forhold til ungene kan gjøres bedre enn hva vi gjør. Og da er det greitt å få vite om det. Og hvis vi har sett oss blinde på ting hos ungene som andre finner irriterende og plagsomme, så vil jeg iallefall vite om det!

Helt enig med deg.

Problemet er at det kan koste myeenergi og tålmodighet, og nårman ikke har den,så er det lettå skylde på at man selv har en krvende unge, mens de andre har en snill og lett unge...

Ungene er et produkt av sine foreldre. Både genetisk og sosialt. Og da mener jeg at innsatts fra foreldrenes side vil gjenspeile seg.

[linko]

Noen barn ødelegger bare mye mer enn andre, kanskje ikke som 3-åring men ser at vår 8-åring sjelden /aldri ødelegger ting, mens lillebror på 5 og nabojenta på 9 år ødelegger MYE. De må liksom teste hvor mye lekene holder / tåler... Nabojenta må passes på dersom de f.eks skal leke med min datters Lundby-hus, ellers blir møbler og lamper etc ødelagt (alltid!)

[Gjest enkelt og greit]

Å joda. Det er der foreldrenes evne og vilje til å ta ansvar som foreldre kommer inn ser du. Med å passe på barna. Gidder man ikke det er jeg enig i at det er best å holde seg hjemme.

:-)

Hvis du har hatt barn vet du at når barnet nylig har lært å gå og fram til ca. 3 år klår det på alt innen rekkevidde. Det er klart - og jeg har aldri ment aldri - at man som foreldre har ansvar med å oppdra. Samtidig skjer ting så raskt at for å unngå ødeleggelser i hjem hvor kostbare ting står framme holder jeg barna borte fra disse hjemmene I DEN PERIODEN.

Et besøk i et slikt hjem er heller ikke noe hyggelig fordi man hele tiden må løpe etter barnet eller holde det fast. Hvor mye hyggesnakk får man til da ??