Barnehagen i morgen?

[grot]

Spørs vel på den generelle holdningen til barnehager. Om man mener at barnehager først og fremst er en oppbevaringsplass, og at barna til enhver tid har det best med foreldrene, er det klart man mener at det å sende barna i barnehagen, om det ikke er absolutt behov for det, grenser mot mishandling.

Du setter det kanskje litt på spissen da...

Barnehager er stort sett et bra sted å være for barna (ikke alltid nei...kommer jo helt an på barnehagen det) Men om barna ikke klarer å kose seg noen dager hjemme med foreldrene så har de vært for mye i barnehagen spør du meg. Og noen foreldre klarer heller ikke mange dager i strekk hjemme med sine barn (sier ikke at det gjelder trådstarter her) og det er stusselige greier synest jeg...

Og det må jo være lov å mene at barna skal få litt hjemmetid med familien uten at man dermed har et negativt syn på barnehagen?

[Gjest Elextra]

Du setter det kanskje litt på spissen da...

Barnehager er stort sett et bra sted å være for barna (ikke alltid nei...kommer jo helt an på barnehagen det) Men om barna ikke klarer å kose seg noen dager hjemme med foreldrene så har de vært for mye i barnehagen spør du meg. Og noen foreldre klarer heller ikke mange dager i strekk hjemme med sine barn (sier ikke at det gjelder trådstarter her) og det er stusselige greier synest jeg...

Og det må jo være lov å mene at barna skal få litt hjemmetid med familien uten at man dermed har et negativt syn på barnehagen?

Som sagt tror jeg barna har godt av begge deler.

Da jeg var liten var området fullt av barn som lekte ute til enhver tid, gjerne uten aktivt foreldretilsyn fra tre års alder (det var jo gjerne noen litt eldre barn der). Det var jo lite trafikk i området, og barna hadde det fritt, spennende og morsomt.

Tror faktisk det er litt stusselig for barna å nesten bare være med foreldrene og øvrig (voksen) familie i julen. Og da er det ikke snakk om at hverken foreldre eller barn ikke "klarer" det.

[Glimtipper]

Det er ikke grenser for hva det kan bety om du sender ungen i barnehagen. Du orker ikke å være sammen med han noen dager, du unner han ikke litt fritid... Og om du ikke vil sende han i barnehagen, så betyr det muligens at du tvinger på barnet krampeaktig familietid, når han egentlig vil være sammen med andre unger

Gjør som det passer dere, du

[Gjest girasol]

Vi har tenkt som så at det er godt med en rolig juleferie, så vi sender ham ikke i barnehagen. men jeg begynner å angre litt nå... ;-) Først og fremst fordi knærten etterspurte selv i går å få lov til å gå i bhg. Men jeg sa bare at nå er det jul og bhg.er stengt...

I tillegg jobber mannen min turnus, med vanlig arbeid i hele jula, og jeg er mye alene hjemme med knærten, samtidig som jeg ikke er helt frisk (halsbetennelse + generellt sliten...)

Men dette kan være litt vanskelig å forutse før jul, som lillemus og sier, når man blir bedt om å fylle ut svarslippen på om ungen skal i bhg...

Nå kan jeg jo ikke sende ham dit, selv om det hadde vært godt for både ham og meg at han fikk seg noen timer der i mårra!...

Men til deg: gjør det som passer dere best i familien deres dere. Men først og fremst hva som er best for ungen deres, ikke for at du og mannen skal være alene nødvendigvis... har man familie så har man familie! ;-)

[Lillemus]

Vi har tenkt som så at det er godt med en rolig juleferie, så vi sender ham ikke i barnehagen. men jeg begynner å angre litt nå... ;-) Først og fremst fordi knærten etterspurte selv i går å få lov til å gå i bhg. Men jeg sa bare at nå er det jul og bhg.er stengt...

I tillegg jobber mannen min turnus, med vanlig arbeid i hele jula, og jeg er mye alene hjemme med knærten, samtidig som jeg ikke er helt frisk (halsbetennelse + generellt sliten...)

Men dette kan være litt vanskelig å forutse før jul, som lillemus og sier, når man blir bedt om å fylle ut svarslippen på om ungen skal i bhg...

Nå kan jeg jo ikke sende ham dit, selv om det hadde vært godt for både ham og meg at han fikk seg noen timer der i mårra!...

Men til deg: gjør det som passer dere best i familien deres dere. Men først og fremst hva som er best for ungen deres, ikke for at du og mannen skal være alene nødvendigvis... har man familie så har man familie! ;-)

Du kan jo ringe bhg og forklare at du har blitt syk og at pappan er borte og høre om knærten kan komme en tur i dag og i morra alikevel?

[caprice]

Min 4,5 åring er i barnehagen i 4-5 timer i dag. Jeg har fri - pappaen jobber. 7,5 åringen er hjemme - og skal være med på bytterunde i drittværet. Min yngste HATER butikker, og to av bestevennene er i bhg (sjekket der på forhånd). Hun lyste opp da hun kom inn døren, så det er helt klart morsommere for henne å være der enn å være med meg i dag. Finnes ikke dårlig samvittighet her.

[Gjest girasol]

Du kan jo ringe bhg og forklare at du har blitt syk og at pappan er borte og høre om knærten kan komme en tur i dag og i morra alikevel?

Hm, ja kanskje jeg kan gjøre det... I dag er pappaen hjemme på formiddagen, men kanskje knærten kunne vært noen timer i bhg.i mårra... Jeg tror jeg ringer etterpå og hører jeg! Takk for tips/påminnelse

[grot]

Du kan jo ringe bhg og forklare at du har blitt syk og at pappan er borte og høre om knærten kan komme en tur i dag og i morra alikevel?

Ville jeg også gjort:-)

[Gjest girasol]

Ville jeg også gjort:-)

Will do!

[Lillemus]

Hm, ja kanskje jeg kan gjøre det... I dag er pappaen hjemme på formiddagen, men kanskje knærten kunne vært noen timer i bhg.i mårra... Jeg tror jeg ringer etterpå og hører jeg! Takk for tips/påminnelse

Det er jo lov å spørre, bare pass på å understreke at dersom det ikke passer så må de absolutt si nei. ) Da blir de mye mer vennlig innstilte enn om du fremstiller det som om det skulle være en selvfølge.

[Gjest girasol]

Det er jo lov å spørre, bare pass på å understreke at dersom det ikke passer så må de absolutt si nei. ) Da blir de mye mer vennlig innstilte enn om du fremstiller det som om det skulle være en selvfølge.

Ja nå har vi ringt og spurt, og de kunne ikke si noe sikkert... det avhenger av om den voksne som var syk i dag er frisk i mårra... og om de som skulle kommet i dag men som ikke kom likevel kommer i mårra

Så jeg ble bedt om å ringe i mårra formiddag og forhøre meg om muligheten da...

Så får vi bare se det an.

[Gjest også en mamma]

Jeg skjønner det rett og slett ikke. Hvordan i all verden har man stilt seg når det er så vanvittig "kjedelig" hjemme at man ikke er i stand til å sysselsette et barn på 3 år eller mer i mer enn et par dager? Og til og med i JULA? Jula, som innebærer spenning, gaver, godteri, TV, nye leker?

For å ta unntakene med en gang: barn som har spesielle behov og trenger forutsigbarhet og like dager, eller der hvor det er sykdom inne i bildet, der blir det noe annet.

Og nå mener jeg ikke dette som en personlig greie, mer generelt. Dette gjelder veldig mange. Det er jo stort sett det man hører over hele linja. Huff, og huff hvis ungene må være hjemme mer enn en vanlig helg! Det blir så slitsomt for foreldrene, ungene savner vennene, og det blir bare mas. Det må da være et dårlig tegn, sett i samfunnsperspektiv, at barn helt ned i 3-års alderen helt klart foretrekker å tilbringe tid i barnehagen fremfor med foreldrene. Hva slags familiebånd blir det ut av det?

Jeg er overbevist om at hvis barnehagene hadde lansert lørdagsåpent, eller åpent noen timer på søndager så ville utallige foreldre levert ungene da også, med begrunnelse at ungene "kjeder seg" hjemme, og trenger vennene sine.

Det er vel og bra med et "vennesamfunn", men jeg tror at barna også trenger familie. Dvs familie som er mer enn en servicestasjon hvor man får etterfylt matboksen og vasket klærne sine.

Hos oss har barnehagen alltid stengt i romjula, så det har ikke vært mulig å ha ungene i barnehagen, om vi så hadde ønsket det. Og det vi ser er at de første 2-3 dagene i en hvilken som helst ferie så er ungene urolige, småstressa, masete, høylydte og herjete. Men så roer de seg ned, og greier å sitte i ro med formingsaktiviteter, bøker og leker. Og ja, jeg tror at det er barnehagen som gjør dem bråkete, herjete og urolige. I barnehagen snakker alle høyt for å overdøve hverandre og bli hørt. Det er mye som er bra i barnehagen, men spesielt rolig er det jo ikke. Og jeg tror at alle, både barn og voksne, egentlig trenger en kombinasjon av tempo og ro.

Ja, ja, ble litt på siden, dette. Men jeg kjenner jeg blir litt opprørt over at folk ikke orker å ha ungene sine hjemme i en stakkars uke en gang.

[Gjest GA]

Vi gjorde også det da ungene var så små.

Husker vi leverte dem i barnehagen, dro på skitur og koste oss hjemme. Ungene hadde det supert og vi fikk ladet batteriene enda et hakk.

Kos dere med god samvittighet. Unger er egentlig mest glad i hverdager tror jeg. De liker rutiner og forutsigbarhet mens de er små.

[Åsemor]

Jeg skjønner det rett og slett ikke. Hvordan i all verden har man stilt seg når det er så vanvittig "kjedelig" hjemme at man ikke er i stand til å sysselsette et barn på 3 år eller mer i mer enn et par dager? Og til og med i JULA? Jula, som innebærer spenning, gaver, godteri, TV, nye leker?

For å ta unntakene med en gang: barn som har spesielle behov og trenger forutsigbarhet og like dager, eller der hvor det er sykdom inne i bildet, der blir det noe annet.

Og nå mener jeg ikke dette som en personlig greie, mer generelt. Dette gjelder veldig mange. Det er jo stort sett det man hører over hele linja. Huff, og huff hvis ungene må være hjemme mer enn en vanlig helg! Det blir så slitsomt for foreldrene, ungene savner vennene, og det blir bare mas. Det må da være et dårlig tegn, sett i samfunnsperspektiv, at barn helt ned i 3-års alderen helt klart foretrekker å tilbringe tid i barnehagen fremfor med foreldrene. Hva slags familiebånd blir det ut av det?

Jeg er overbevist om at hvis barnehagene hadde lansert lørdagsåpent, eller åpent noen timer på søndager så ville utallige foreldre levert ungene da også, med begrunnelse at ungene "kjeder seg" hjemme, og trenger vennene sine.

Det er vel og bra med et "vennesamfunn", men jeg tror at barna også trenger familie. Dvs familie som er mer enn en servicestasjon hvor man får etterfylt matboksen og vasket klærne sine.

Hos oss har barnehagen alltid stengt i romjula, så det har ikke vært mulig å ha ungene i barnehagen, om vi så hadde ønsket det. Og det vi ser er at de første 2-3 dagene i en hvilken som helst ferie så er ungene urolige, småstressa, masete, høylydte og herjete. Men så roer de seg ned, og greier å sitte i ro med formingsaktiviteter, bøker og leker. Og ja, jeg tror at det er barnehagen som gjør dem bråkete, herjete og urolige. I barnehagen snakker alle høyt for å overdøve hverandre og bli hørt. Det er mye som er bra i barnehagen, men spesielt rolig er det jo ikke. Og jeg tror at alle, både barn og voksne, egentlig trenger en kombinasjon av tempo og ro.

Ja, ja, ble litt på siden, dette. Men jeg kjenner jeg blir litt opprørt over at folk ikke orker å ha ungene sine hjemme i en stakkars uke en gang.

Vi har kost oss stort den siste uka, men jeg er ingen supermamma og blir dønn sliten av en hel dag hjemme med søskensjalu snart 3-åring og baby.

Men jeg tror egentlig ikke jeg gidder å ha så dårlig samvittighet over at hun er i barnehagen nå mens jeg sitter her med pcen på fanget.

[tonie]

Min kar skal ikke i barnahagen i romjula. Han elsker å være hjemme i feriene, så da føles det helt feil å tvinge ham avgårde i barnehagen mens jeg sitter hjemme og koser meg. Små mennesker har jo ofte lengre "arbeidsdager" enn oss. Jeg synes de trenger ferie og latmannsdager innimellom.

Dessuten er det så få unger i barnehagen nå. Alle bestevennene har fri.

Jeg kunne nok sendt barnet mitt i barnehagen hvis det var av typen som _elsker_ å være der og selv ønsket det, da.

[Gjest togli]

Spørs vel på den generelle holdningen til barnehager. Om man mener at barnehager først og fremst er en oppbevaringsplass, og at barna til enhver tid har det best med foreldrene, er det klart man mener at det å sende barna i barnehagen, om det ikke er absolutt behov for det, grenser mot mishandling.

Enig i det. Det er forresten veldig synd at slike avlegse holdninger til barnehagene fortsatt eksisterer :-(

[caprice]

Vi har kost oss stort den siste uka, men jeg er ingen supermamma og blir dønn sliten av en hel dag hjemme med søskensjalu snart 3-åring og baby.

Men jeg tror egentlig ikke jeg gidder å ha så dårlig samvittighet over at hun er i barnehagen nå mens jeg sitter her med pcen på fanget.

Det er deg vel undt med litt avslapping foran PC'n. Glem det du måtte ha av dårligsamvittighet!

[punky brewster]

Jeg skjønner det rett og slett ikke. Hvordan i all verden har man stilt seg når det er så vanvittig "kjedelig" hjemme at man ikke er i stand til å sysselsette et barn på 3 år eller mer i mer enn et par dager? Og til og med i JULA? Jula, som innebærer spenning, gaver, godteri, TV, nye leker?

For å ta unntakene med en gang: barn som har spesielle behov og trenger forutsigbarhet og like dager, eller der hvor det er sykdom inne i bildet, der blir det noe annet.

Og nå mener jeg ikke dette som en personlig greie, mer generelt. Dette gjelder veldig mange. Det er jo stort sett det man hører over hele linja. Huff, og huff hvis ungene må være hjemme mer enn en vanlig helg! Det blir så slitsomt for foreldrene, ungene savner vennene, og det blir bare mas. Det må da være et dårlig tegn, sett i samfunnsperspektiv, at barn helt ned i 3-års alderen helt klart foretrekker å tilbringe tid i barnehagen fremfor med foreldrene. Hva slags familiebånd blir det ut av det?

Jeg er overbevist om at hvis barnehagene hadde lansert lørdagsåpent, eller åpent noen timer på søndager så ville utallige foreldre levert ungene da også, med begrunnelse at ungene "kjeder seg" hjemme, og trenger vennene sine.

Det er vel og bra med et "vennesamfunn", men jeg tror at barna også trenger familie. Dvs familie som er mer enn en servicestasjon hvor man får etterfylt matboksen og vasket klærne sine.

Hos oss har barnehagen alltid stengt i romjula, så det har ikke vært mulig å ha ungene i barnehagen, om vi så hadde ønsket det. Og det vi ser er at de første 2-3 dagene i en hvilken som helst ferie så er ungene urolige, småstressa, masete, høylydte og herjete. Men så roer de seg ned, og greier å sitte i ro med formingsaktiviteter, bøker og leker. Og ja, jeg tror at det er barnehagen som gjør dem bråkete, herjete og urolige. I barnehagen snakker alle høyt for å overdøve hverandre og bli hørt. Det er mye som er bra i barnehagen, men spesielt rolig er det jo ikke. Og jeg tror at alle, både barn og voksne, egentlig trenger en kombinasjon av tempo og ro.

Ja, ja, ble litt på siden, dette. Men jeg kjenner jeg blir litt opprørt over at folk ikke orker å ha ungene sine hjemme i en stakkars uke en gang.

Bra skrevet,skriver under på den:)

[Gjest mora2]

Jeg skjønner det rett og slett ikke. Hvordan i all verden har man stilt seg når det er så vanvittig "kjedelig" hjemme at man ikke er i stand til å sysselsette et barn på 3 år eller mer i mer enn et par dager? Og til og med i JULA? Jula, som innebærer spenning, gaver, godteri, TV, nye leker?

For å ta unntakene med en gang: barn som har spesielle behov og trenger forutsigbarhet og like dager, eller der hvor det er sykdom inne i bildet, der blir det noe annet.

Og nå mener jeg ikke dette som en personlig greie, mer generelt. Dette gjelder veldig mange. Det er jo stort sett det man hører over hele linja. Huff, og huff hvis ungene må være hjemme mer enn en vanlig helg! Det blir så slitsomt for foreldrene, ungene savner vennene, og det blir bare mas. Det må da være et dårlig tegn, sett i samfunnsperspektiv, at barn helt ned i 3-års alderen helt klart foretrekker å tilbringe tid i barnehagen fremfor med foreldrene. Hva slags familiebånd blir det ut av det?

Jeg er overbevist om at hvis barnehagene hadde lansert lørdagsåpent, eller åpent noen timer på søndager så ville utallige foreldre levert ungene da også, med begrunnelse at ungene "kjeder seg" hjemme, og trenger vennene sine.

Det er vel og bra med et "vennesamfunn", men jeg tror at barna også trenger familie. Dvs familie som er mer enn en servicestasjon hvor man får etterfylt matboksen og vasket klærne sine.

Hos oss har barnehagen alltid stengt i romjula, så det har ikke vært mulig å ha ungene i barnehagen, om vi så hadde ønsket det. Og det vi ser er at de første 2-3 dagene i en hvilken som helst ferie så er ungene urolige, småstressa, masete, høylydte og herjete. Men så roer de seg ned, og greier å sitte i ro med formingsaktiviteter, bøker og leker. Og ja, jeg tror at det er barnehagen som gjør dem bråkete, herjete og urolige. I barnehagen snakker alle høyt for å overdøve hverandre og bli hørt. Det er mye som er bra i barnehagen, men spesielt rolig er det jo ikke. Og jeg tror at alle, både barn og voksne, egentlig trenger en kombinasjon av tempo og ro.

Ja, ja, ble litt på siden, dette. Men jeg kjenner jeg blir litt opprørt over at folk ikke orker å ha ungene sine hjemme i en stakkars uke en gang.

Enig med deg her..