Gå til innhold

Han prater og prater og prater...


Anbefalte innlegg

Det er som å lese om m in sønn på snart 4! han har holdt på sånn siden språket hans løsnet da han var 2. Han tier ALDRI stille!!... ;-)

Jeg blir veldig svett i øra, men samtidig er det jo en stor glede å få lov til å prate om alt mulig med min lille solstråle. Som du sier, alle mulige tenkelige konversasjonsemner kommer som perler på en stor dagen lang :)

Ja, det er jo det:) Man blir bare så ufattelig sliten av det. I alle fall jeg. Jeg blir nesten desperat og misunner alle med høreapparat som bare kan skru av lyden...;)

Fortsetter under...

Hehe, sånn er datra mi også. I tillegg snakker hun i et uvanlig høyt toneleie, med ganske høy stemme. Det er rett og slett til å bli gal av.

I dag har hun på seg yndlingst-skjorta: http://www.probat.no/gjor_det_v1/

De som jobber i barnehagen syntes også den passet henne alldeles utmerket. ;)

Hehehe. Og huff, jeg føler med deg;)

Har det ingen effekt om du ber om å få litt tid for deg selv? "Det var hyggelig å høre, men nå vil jeg lese avisen i fred en liten stund. Vi kan snakke sammen mer etter det."

Å nei du, den virker ikke på denne karen. Han kan si ja og gjøre et tappert forsøk, men det tar maks et halvt minutt før alt er glemt og skravla går. *stønner*

Jeg har to barn, og særlig den eldste er oppmerksomhetskrevende; til tider umulig å få lest avis eller gjort noe som helst annet som krever en viss oppmerksomhet når han er i nærheten. Holder han mot formodning stille et øyeblikk er lillebror naturlig nok der på sekundet og skal fortelle noe. Koselig når man er uthvilt, men man kan bli litt gal av det, ja :/.

Jupp, litt mye også;)

Gjest solstice

Min på fire og en halv måned er sånn allerede... skravla går fra morgen til kveld (med totalt uforståelige lyder, selvsagt). Eiii la røøøø aaaææææ øh eh ah ah! Og nåde den som ikke følger med når hun snakker, da blir hun stadig mer utålmodig og høylytt, og gliser bredt når noen ser på henne og snakker tilbake. Jeg gruer meg litt til hun begynner å snakke ordentlig om et par år, mistenker at vi har en ordentlig skravlebøtte i hus :P

hidi, the scorpion

Min på fire og en halv måned er sånn allerede... skravla går fra morgen til kveld (med totalt uforståelige lyder, selvsagt). Eiii la røøøø aaaææææ øh eh ah ah! Og nåde den som ikke følger med når hun snakker, da blir hun stadig mer utålmodig og høylytt, og gliser bredt når noen ser på henne og snakker tilbake. Jeg gruer meg litt til hun begynner å snakke ordentlig om et par år, mistenker at vi har en ordentlig skravlebøtte i hus :P

Nååh, jeg elsker å føre lange "samtaler" med slike pratesyke babyer ;) De har så meget fornuftig å si om man bare lytter nøye. Tonefallet går opp og ned, og kan tilogmed få en litt trist klang, da gjelder det å "legge ansiktet i de riktige triste foldene".... Så forteller de plutselig noe vittig og vi får oss en god latter, men som gode politikere blir de straks alvorlige igjen. Livet er ikke bare lek, må vite!

Min datter på 15 har ikke stoppet å snakke enda;) Det hender jeg ber ydmykt om en liten pause ;)

Annonse

Nååh, jeg elsker å føre lange "samtaler" med slike pratesyke babyer ;) De har så meget fornuftig å si om man bare lytter nøye. Tonefallet går opp og ned, og kan tilogmed få en litt trist klang, da gjelder det å "legge ansiktet i de riktige triste foldene".... Så forteller de plutselig noe vittig og vi får oss en god latter, men som gode politikere blir de straks alvorlige igjen. Livet er ikke bare lek, må vite!

Min datter på 15 har ikke stoppet å snakke enda;) Det hender jeg ber ydmykt om en liten pause ;)

''Min datter på 15 har ikke stoppet å snakke enda;) Det hender jeg ber ydmykt om en liten pause ;)''

Sønnen min på snart 17 snakker i ett enda, eg prøver å være litt lur fks. om vi kjører bil så sier eg at eg må lytte til lyden av motoren litt (forde eg tror den fjusker), eller at det er glatt så eg må konsentrere meg om kjøringa osv.

Da ¨får eg gjerne oppimot ett minutts pause...

hidi, the scorpion

''Min datter på 15 har ikke stoppet å snakke enda;) Det hender jeg ber ydmykt om en liten pause ;)''

Sønnen min på snart 17 snakker i ett enda, eg prøver å være litt lur fks. om vi kjører bil så sier eg at eg må lytte til lyden av motoren litt (forde eg tror den fjusker), eller at det er glatt så eg må konsentrere meg om kjøringa osv.

Da ¨får eg gjerne oppimot ett minutts pause...

He, he..

Min datter gir seg ikke _så_ lett, i håp om pause må jeg på toalettet, hun tripper elegant etter setter seg på kanten av badekaret, og fortsetter som ingenting ;)

AneM1365380603

Hmm, minner meg litt om treåringen her i huset... Iflg min far har hun det fra meg *snøft*

Sånne beskyldninger pleier jeg også å få. Jeg har til og med blitt kalt pratemaskin. Heldigivis for både meg og andre kan jeg også holde kjeft lenge.

Sånne beskyldninger pleier jeg også å få. Jeg har til og med blitt kalt pratemaskin. Heldigivis for både meg og andre kan jeg også holde kjeft lenge.

Jeg hadde nok mest munndiare når jeg var liten, men må noen ganger ta meg sammen litt nå også ;-)

7-åringen kalles bare "Snakkofon 2000" her i huset, når vi synes det tar litt av ;-)

Jeg setter også pris på stillhet, og blir noen ganger litt sprø. Men trøster meg med at all snakketreningen gjør at han formulerer seg veldig bra, og det er en god egenskap.

Min på fire og en halv måned er sånn allerede... skravla går fra morgen til kveld (med totalt uforståelige lyder, selvsagt). Eiii la røøøø aaaææææ øh eh ah ah! Og nåde den som ikke følger med når hun snakker, da blir hun stadig mer utålmodig og høylytt, og gliser bredt når noen ser på henne og snakker tilbake. Jeg gruer meg litt til hun begynner å snakke ordentlig om et par år, mistenker at vi har en ordentlig skravlebøtte i hus :P

Ja, det der minner veldig om sønnen da han var liten. Du får nyte stillheten så lenge du kan. Hun sover vel av og til enda?;)

Annonse

Det er da jeg noen ganger putter på meg høretelefoner og slår på rockemusikk som jeg liker. Vel og merke blir jeg stadig avbrutt, men jeg hører da ikke snakkingen konstant. Forsikrer meg selvfølgelig om at det ikke er noe prekært behov gutten vår har, og responderer når han snakker direkte til meg. Ofte er det snakking til leker og fortelling av laaange historier som han egentlig ikke er så opptatt av at vi skal lytte til.

7-åringen kalles bare "Snakkofon 2000" her i huset, når vi synes det tar litt av ;-)

Jeg setter også pris på stillhet, og blir noen ganger litt sprø. Men trøster meg med at all snakketreningen gjør at han formulerer seg veldig bra, og det er en god egenskap.

Ja, det er jo virkelig sant. Utadvendthet og verbale ferdigheter er det foretrukne rundt om, så da får en jo bare være glad til og håpe og tro at disse små skravlerne vil klare seg bra i livet;)

Det er litt rart hvilke unger man får. Jeg så alltid for meg at jeg skulle få en rolig liten fyr som skulle sitte sammen med meg ved kjøkkebordet og pusle med sitt mens jeg leste avisen. Det skulle bli så rolig og fredelig så. Haha! Han er stikk motsatt av sin mor. Det kan ikke være mange genene han har fra meg;) Han prater og kvitrer med alt og alle, uten stans og om alt mulig. Jaja, sånn kan det gå. *S*

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...