Adoptivbarn og flytting

[lianjo]

Er det noen som har erfaring knyttet til flytting (skole, hus, by) med skolebarn (småskole og storskole). Begge ungene er sosiale, men eldstemann sliter i klassemiljøet pga umodenhet. Med adoptivbarn som vi vet er mer såbare, er vi likevel usikre på om dette utgjør store belastninger for dem som de senere vil slite med.

[krabba1365381136]

Hvor gamle er barna dine og hvor gamle var de da de kom til norge? Bor dere sammen (mor og far) hvor langt flytter dere?

lettere å komentere når en vet litt mer )

[lianjo]

Hvor gamle er barna dine og hvor gamle var de da de kom til norge? Bor dere sammen (mor og far) hvor langt flytter dere?

lettere å komentere når en vet litt mer )

Ungene er 10 og 6 år og kom til Norge vel 1 1/2 år og 1 år gamle. Vi flytter fra en by til en annen og avstanden mellom byene er relativ stor.

[Gjest travelask]

Ungene er 10 og 6 år og kom til Norge vel 1 1/2 år og 1 år gamle. Vi flytter fra en by til en annen og avstanden mellom byene er relativ stor.

Rent generelt kan flytting være vanskelig for barn. Kan ikke skjønne at adopsjon har noe med saken å gjøre. Ikke når barna kom til Norge i så ung alder.

[Tubby1365380674]

Hei

Det er vanskelig å gi råd, men dele erfaringer kan man. Vi flyttet med en på 5 1/2 langt. Det ble kjempetøft. Han ble deprimert og vi kontaktet psykolog for å få råd. En vanlig reaksjon fikk vi beksjed om, og vi kunne regne med ca. halvt års tid før det bedret seg. Det stemte. Men det hang igjen lenge den opplevelsen av å ha mistet noe. Vi dro tileke på tur noen dager etter et halvt år for å vise at de ikke var borte for alltid.Nå har vi tre barn og vi har bestemt at vi ikke vil flytte noe sted for at de alle skal ha en stabil oppvekst.Tror for dem som hr blitt rykket opp før at det kan være viktig.Men dette er så individuelt også.Har både venner og familie som har flyttet utenlands og tilbake og mye frem og tilbake. Det går jo greit , men ikke for alle.Generelt tror jeg at ro er bra,men noen ganger er ikke det mulig. Og skal dere først flytte så er det bedre nå enn i inngangen til tenåra. Og det kan absolutt gå veldig greit. En helsesøster jeg snakket med flyttet med familien med en 10 åring, og han fikk samme rekasjon som vår nesten 6 åring.Men det gikk over.Greit å være forberedt på at det kan bli reaksjoner og heller bli positivt overrasket. Men det gjelder nok alle barn uavhengig av adopsjon, men samtidig kan noen barn være ekstra var for forandringer, noe vi har erfart kansje foirdi de har opploevd endringer i livet som noe negativt tidligere og dermed ikke liker endringer. Men dette kan også oppleves av de som ikke har adoptert.

Ja vet ikke om dette var oppm, men dersom det forberedes godt osv og man regner med litt jobbing etter flytting så kan det gå greit tror jeg. Vil du snakke på telefon så kan du legge ut anonym mailadr. om du har så kan du få telefonr. Litt vanskelig å få frem alt på mail:)

Hilsen

[krabba1365381136]

Hvor gamle er barna dine og hvor gamle var de da de kom til norge? Bor dere sammen (mor og far) hvor langt flytter dere?

lettere å komentere når en vet litt mer )

Det har betydning for barnet at det har en adoptivhistorie. Barna har vært sviktet, opplevet omsorgsbrudd og uforutsigbarhet og større eller mindre traumer, klart disse erfaringene som ligger hos barnet vekkes til livet og preger deres måte å håndtere flyttingen på. Barna var ikke spesiellt små når de kom til dere og eldste man sliter med umodenhet. Vet dere hva denne umodenheten egentelig er? Tror likevel dere med gode forbredelser, tegne fortelle, trygge være sammen osv. vil kunne gjøre dette på en god måte. De trenger ikke slite med dette i ettertid, men adoptivbarn kan slite med tidlige traumer og opplevelser senere i barne og ungdomstid, men mer som et resultat av omsorgsvikt før 2 år. Jeg snakker av erfaring.

[bangkok]

Rent generelt kan flytting være vanskelig for barn. Kan ikke skjønne at adopsjon har noe med saken å gjøre. Ikke når barna kom til Norge i så ung alder.

Flytting kan være tøft for de fleste uavhengig av bakgrunn, men i mange tilfeller er det tøffere for adoptivbarn, selv om de var små da de kom. Mange adoptivbarn er vare for forandringer, selv et barn som bare er noen måneder gammel ved adopsjon kan oppleve det traumatisk med et skifte av omsorgspersoner og dette blir ofte sittende igjen i kroppen i oppveksten og kan medføre mer uro rundt dette med flytting og nye situasjoner i det hele tatt.

Av mine to 8 åringer, så er særlig den ene av dem vedlig var for endringer, og har tatt flytting forholdsvis tungt, og har hatt behov for masse tid og trygghet for å slå seg til ro på det nye stedet. Det er tre år siden vi flyttet hit vi nå bor.

Samtidig så tenker jeg at det også er viktig at de voksne har det bra, og har ikke de voksne det bra på det stedet man bor, og vet at det kan bli bedre på et annet sted, så er det kanskje nødvendig å gjøre det, og samtdtig være bevisst på å ta barnas sorg over det de mister og deres frykt for å ikke få venner på det nye stedet på alvor ved å høre på dem og ta del i sorgen deres, og hjelpe dem til å holde kontakt med venner.