Hvordan forandret hverdagen deres seg?

[PieLill]

Kan bare snakke for meg selv jeg, men noe av det jeg gleder meg til med å få barn er jo alt det man kan gjøre _med_ barn som vi ikke har gjort før vi fikk barn. Gleder meg til å sitte i sandkassa og å se på barnetv og sånt jeg :-) og vi vil nok ikke klare å gjøre alt på en gang så noe må jo prioriteres. og så er det en kort periode.

Kult.

;-)

Du har mye glede deg til.

mvh

[lonelyP]

Jeg har venneforhold hvor det er jeg som tar initiativ til at vi møtes eller snakkes, og synes det er greit. Om det er fordi de er slik, hikke har overskudd til mer, eller om jeg ikke er like sentral i deres liv som de er i mitt, vet jeg ikke, og har ikke stort behov for å analysere det heller. Vi har det veldig hyggelig når vi møtes, går på restaurant sammen noen ganger i året, og har full kontakt selv om det er lenge siden sist.

Jeg har også venner som er mye flinkere til å holde kontakten med meg enn jeg er med dem. Jeg håper ikke de er fornærmet på grunn av det, jeg sier tydelig i fra at jeg setter pris på at de drar meg med på treff og jentekvelder, selv om jeg ikke er initiativtaker til dette.

Jeg håper de som er lei seg eller fornærmet, gir beskjed om det, og så heller ut å kontakte meg hvis de føler at jeg ikke responderer slik de ønsker. Men aller mest håper jeg at alle rundt meg er en del av flere nettverk og som meg opplever at vi har ulike roller i de ulike forbindelsene, avhengig av typen vi er, energien vi har, livssituasjonen vi er i, og hvilket forhold vi har til ulike venner.

Det er slett ikke alltid at de jeg føler er veldig viktige for meg i denne livssitasjonen, har meg som en like viktig person i sitt liv akkurat nå. Det betyr ikke at vi ikke har det veldig hyggelig sammen. I kjæresteforhold er man derimot mer avhengig av at man er på samme nivå/ planet.

Jo, men du møter jo vennene dine! Det er jo det som er litt av poenget mitt her, noen er flinke til å faktisk bli med andre er derimot veldig opptatt av seg og sitt og glemmer alle andre. Noen mødre glemmer til og med den mannen de bor sammen med for en stund. Jeg snakker om nybakte mødre som ikke tar telefonen når den ringer, ikke ringer igjen, knapt sender en melding (masseprodusert sådan) på nyttårsaften, når de tar telefonen har de kun tid til 5 minutt og tar ellers aldri kontakt, på noe som helst slags vis. Jeg har stor forståelse for at det er travelt med barn, spesielt når det kommer flere enten på rad eller samtidig, men ikke så travelt i årevis at man ikke har tid til 5 minutter en gang i halvåret bare for å høre hvordan det går med andre venner. Og det som slår meg gang på gang er at mannfolk er mye flinkere til å ta kontakt med kompiser, selv om de ikke alltid kan være med på byn eller finne på annet, så tar de fleste kontakt.

[PieLill]

Hihi... jo da. Og en liten unnskyldning er lov.

Men det finnes dem som sitter og "klager" over at de ikke kunne fortsette å kjøre motorsykkel etter at ungene kom. Eller at det ble slutt på teltturene. Eller at det er så stress å dra på restaurantbesøk på grunn av ungene... :-)

Og det finnes folk som sitter å klager over at venner ikke fortsetter å leve like selvsentrert som tenåringer etter at de har fått barn....

Jeg forstår godt at folk kan savne å kunne gå på resturant, men likevel velger å ikke gjøre det fordi det ikke finnes kvelder, penger og/eller barnevakter nok. Det er en del ting man må finne seg i å savne uten å kunne gjøre noe med det. Å da hender det jo at man klager litt av og til.

;-)

De som alltid har noe å klage på, ville klaget over noe annet om de ikke hadde barn også.

mvh

[laban]

Og det finnes folk som sitter å klager over at venner ikke fortsetter å leve like selvsentrert som tenåringer etter at de har fått barn....

Jeg forstår godt at folk kan savne å kunne gå på resturant, men likevel velger å ikke gjøre det fordi det ikke finnes kvelder, penger og/eller barnevakter nok. Det er en del ting man må finne seg i å savne uten å kunne gjøre noe med det. Å da hender det jo at man klager litt av og til.

;-)

De som alltid har noe å klage på, ville klaget over noe annet om de ikke hadde barn også.

mvh

''De som alltid har noe å klage på, ville klaget over noe annet om de ikke hadde barn også.''

Enig. Noen har en misnøye i seg som blir en del av personligheten - de nistirrer alltid på det som er uoppnåelig akkurat nå, pga. økonomi, barnas alder og krav, boligstørrelse eller hva det måtte være, og glemmer helt det de faktisk har mulighet til å gjøre.

Sånne folk er det slitsomt å være sammen med når man kunne tenkt seg å bytte med dem - f.eks. ønsker seg barn mens de klager over sine, savner en kjæreste mens de klager over mannen osv.

[PieLill]

''De som alltid har noe å klage på, ville klaget over noe annet om de ikke hadde barn også.''

Enig. Noen har en misnøye i seg som blir en del av personligheten - de nistirrer alltid på det som er uoppnåelig akkurat nå, pga. økonomi, barnas alder og krav, boligstørrelse eller hva det måtte være, og glemmer helt det de faktisk har mulighet til å gjøre.

Sånne folk er det slitsomt å være sammen med når man kunne tenkt seg å bytte med dem - f.eks. ønsker seg barn mens de klager over sine, savner en kjæreste mens de klager over mannen osv.

Nei, det er ikke mye stas å være sammen med noen som klager over det man kunne gitt venstrehånden for å få selv.

mvh

[Gjest Angela26]

Jeg vet ikke hvor vanlig dette er, men aa faa barn er et ansvar, der prioriteringene som man foer hadde blir satt i en annen rekke.

Naa har vi ett barn paa snart 8 aar, og holder paa aa planlegge nr. 2 naa :-) Baade mannen min og jeg er glad i aa reise, eller aa gaa ut aa spise. Kino gaar vi ogsaa paa, hvis vi faar barnevakt.

Naa er vi velsignet med besteforeldre, hans foreldre, som mer enn gledelig stiller opp hvis vi behoever det.

Det sier seg selv at en liten baby boer ha faste rutiner de foerste mnd. men utover det saa vil vi leve som foer tror jeg. Vi tar med jenta vaar paa det hun kan taes med paa ogsaa, som kino besoek (barnefilmer), restaurant/kafèer, turer,besoek, o.l.

Naar babyen kommer, vil han ogsaa etterhvert faa ta del i vaart liv utenfor hjemmet. Saa jeg ser ingen grunn til aa holde seg hjemme fordi man har et barn eller flere.

[Gjest Ingemanns kjære]

Ja, det er kjipt når folk klager uten å forsøke å gjøre noe med saken. Men det gjelder andre enn småbarnsforeldre også. Mannen min tenkte jo å ta med seg spedbarnet i bag ut i skogen til sommern for å plukke bær, hehe. Jeg vet ikke helt om det blir noe av!

Hihi...

Jeg vet av erfaring at det hvertfall ikke er noen hindring. :-)

[Gjest Ingemanns kjære]

Og det finnes folk som sitter å klager over at venner ikke fortsetter å leve like selvsentrert som tenåringer etter at de har fått barn....

Jeg forstår godt at folk kan savne å kunne gå på resturant, men likevel velger å ikke gjøre det fordi det ikke finnes kvelder, penger og/eller barnevakter nok. Det er en del ting man må finne seg i å savne uten å kunne gjøre noe med det. Å da hender det jo at man klager litt av og til.

;-)

De som alltid har noe å klage på, ville klaget over noe annet om de ikke hadde barn også.

mvh

Det er veldig sant... det at de spm klager på det med barn, sannsynligvis ville klaget på noe annet om de ikke hadde barna å "bruke". :-)

[Gjest Spekepølse]

Jeg har stått foran en venninne og bedt pent om hun ikke kunne finne tid bare 5 minutter en gang i måneden og ringe med. Etterhvert kom til og med tårene frem i øyekroken. Dette var en jente som stadig vekk sa hun var glad for å ha meg som venn. Dersom jeg bare skal godta blir jeg sittende uten venner blir jo livet rimelig kjedelig. Og jeg må si det er rimelig frekt av deg som ikke kjenner meg å dra konklusjonen at jeg fortjener dette på sett og vis. Jeg har venner som stadig vekk forteller meg at jeg er en fin venn å ha. Likevel forsvinner de etter at barna er der. Og jeg godtar at barna kommer og koser meg når jeg får lov å dikke og vugge.

Det eneste jeg sier er at slike mennesker bør ta en runde med seg selv og tenke over om de virkelig vil ha familien som eneste omgangskrets. Hva om forholdet ryker, vil det ikke da være fint å ha en venn eller to å ty til? Er det ikke litt godt med nye impulser andre steds fra? Jeg mener nå at venner er verdt å ta vare på og de som er uenig med meg i det kan bare ha det så godt om 5- 10 - 20 år når de er møkklei av å sulle i det samme hele tiden.

Har aldri sagt eller antydet at du fortjener det ... Bare at folk må få ta sine egne valg og at du ikke kan gjøre så mye med det. Har du mast så har du mast. Hjelper det ikke så er det vel en grunn til det. Vet du andres beste bedre enn dem selv?

[Gjest alt snudd på hodet]

Ja hvorfor gjør ikke alle som deg og fortsetter som før?? Tenk om livet var så enkelt at alle gjør som du vil.

Noen velger å prioritere barnets ve og vel i denne tiden. Ingen baby har vel glede av å dra på sjøen eller reise til Kina? De små nurkene trives best med faste rutiner og trygge omgivelser.

[Gjest togli]

Barn er så utrolig forskjellige, så jeg tror de fleste forsøker å legge opp livet sitt slik at barnet også vil trives.

Vårt eldste barn har alltid vært var for forandringer. Hun har alltid måttet ha veldig faste rutiner på mat, søvn osv. Når hun var liten, var det rett og slett ganske slitsomt å gjøre ting utenom det vanlige. Da ble hun bare urolig og viste tydelige tegn på mistrivsel. Vi presset nok på mange ganger, men fant fort ut at det ble travelt for alle å holde på sånn.

De to yngste barna våre er av en helt annen type, så de kunne vi reist på jordomseiling med uten problemer ;-)

Hadde vi hatt kun de to yngste barna, hadde jeg nok sagt meg helt enig med deg! Fordi vi har våre erfaringer også med den eldste (som er en flott og meget velfungerende tiåring idag:)), så skjønner jeg godt at det som fungerer for en familie, ikke nødvendigvis fungerer for en annen familie.

Feriene våre tilbringer vi i Spania. Der drar vi ut for å spise hver eneste kveld. Dette har aldri noensinne vært noe problem, uansett alderen på ungene. Vi møter ofte på familier som rett og slett ikke klarer å gå ut å spise med ungene fordi det bare blir tull og skriking. Jeg tenker selvsagt mitt, men skjønner at unger er og blir forskjellige ;-)

[lonelyP]

Har aldri sagt eller antydet at du fortjener det ... Bare at folk må få ta sine egne valg og at du ikke kan gjøre så mye med det. Har du mast så har du mast. Hjelper det ikke så er det vel en grunn til det. Vet du andres beste bedre enn dem selv?

Jeg har aldri påstått at jeg vet andres beste, men jeg vet mitt beste. Og jeg kan fremdeles ikke fatte og begripe at det kan være andres beste å glemme alt man har av venner og kun konsentrere seg om ungen. Og de av mine venner som tar akkurat det valget, de skuffer hvertfall meg for jeg tror faktisk at jeg er viktig i mine venners liv inntil det motsatte er ettertrykkelig bevist. Det er veldig tungt å stadig vekk gå gjennom en periode der en venninne ikke ser seg tid, ikke tar kontakt, avviser stadig. Med det forsvinner en del av mitt sosiale liv og jeg føler meg mer ensom. Er dette så ufattelig vanskelig å forstå? Ellers viser jeg til andre av mine innlegg i denne tråden. Les AneM sine svar til meg så ser du at ikke alle mødre er enig med deg.

[Gjest Spekepølse]

Jeg har aldri påstått at jeg vet andres beste, men jeg vet mitt beste. Og jeg kan fremdeles ikke fatte og begripe at det kan være andres beste å glemme alt man har av venner og kun konsentrere seg om ungen. Og de av mine venner som tar akkurat det valget, de skuffer hvertfall meg for jeg tror faktisk at jeg er viktig i mine venners liv inntil det motsatte er ettertrykkelig bevist. Det er veldig tungt å stadig vekk gå gjennom en periode der en venninne ikke ser seg tid, ikke tar kontakt, avviser stadig. Med det forsvinner en del av mitt sosiale liv og jeg føler meg mer ensom. Er dette så ufattelig vanskelig å forstå? Ellers viser jeg til andre av mine innlegg i denne tråden. Les AneM sine svar til meg så ser du at ikke alle mødre er enig med deg.

selvfølgelig er ikke alle enige med meg, men i denne tråden er dette faktum først og fremst viktig for DEG. Jeg ville bare si MIN mening, og den kan du gjøre hva du vil med:)

Du vet ikke andres beste best, men det er fremdeles en grunn til at flere småbarnsforeldre tar mindre kontakt med sine gamle venner. Og man kan regne med at det er gode grunner. Ofte er det synd, andre synes det er greit at det er sånn. For noen forandrer verden seg en del, og man begynner å prioritere annerledes. Dessuten er tross alt folks behov for sosial kontakt ulik fra person til person.

Som sagt, jeg ville bare si min mening. Du trenger ikke argumentere mot - det er fremdeles min mening, og den er ikke personlig rettet mot deg.

[lonelyP]

selvfølgelig er ikke alle enige med meg, men i denne tråden er dette faktum først og fremst viktig for DEG. Jeg ville bare si MIN mening, og den kan du gjøre hva du vil med:)

Du vet ikke andres beste best, men det er fremdeles en grunn til at flere småbarnsforeldre tar mindre kontakt med sine gamle venner. Og man kan regne med at det er gode grunner. Ofte er det synd, andre synes det er greit at det er sånn. For noen forandrer verden seg en del, og man begynner å prioritere annerledes. Dessuten er tross alt folks behov for sosial kontakt ulik fra person til person.

Som sagt, jeg ville bare si min mening. Du trenger ikke argumentere mot - det er fremdeles min mening, og den er ikke personlig rettet mot deg.

"flere småbarnsforeldre tar mindre kontakt med sine gamle venner."

Tar mindre kontakt ja. Det har jeg sagt gang på gang i denne tråden at jeg har forståelse for. Jeg snakker om dem som helt slutter å ta kontakt og ikke viser noen interresse for videre kontakt. To ulike ting!

[Gjest Spekepølse]

"flere småbarnsforeldre tar mindre kontakt med sine gamle venner."

Tar mindre kontakt ja. Det har jeg sagt gang på gang i denne tråden at jeg har forståelse for. Jeg snakker om dem som helt slutter å ta kontakt og ikke viser noen interresse for videre kontakt. To ulike ting!

Mindre kontakt kan også være ingen kontakt.

Men nå går du utenom poenget, synes jeg.

Uansett, du har stilt et spørsmål i starten av tråden, og fått ulike svar. Ingen vits i å stille et spørsmål om du bare vil ha svar som passer deg, er det vel?

Jeg prøver bare å si at folk er forskjellige.

[lonelyP]

Mindre kontakt kan også være ingen kontakt.

Men nå går du utenom poenget, synes jeg.

Uansett, du har stilt et spørsmål i starten av tråden, og fått ulike svar. Ingen vits i å stille et spørsmål om du bare vil ha svar som passer deg, er det vel?

Jeg prøver bare å si at folk er forskjellige.

Jeg tror ikke vi blir enig, og jeg skal ikke påtvinge deg å mene det jeg mener. Det får du la gå begge veier. Men jeg tror ikke det er et bevisst valg mange nybakte mødre gjør når de kutter ut venner, det er hvertfall ikke tenkt så langt frem i tid. Og jeg har heller aldri hørt noen si at det var et bevisst og godt valg, snarere det motsatte.

Bokmålsordboka:

mindre; ikke så mye

ingen; ikke noe(n)

Mindre kan ikke bety ingen. En vesentlig forskjell, for meg i alle fall.

[Gjest Spekepølse]

Jeg tror ikke vi blir enig, og jeg skal ikke påtvinge deg å mene det jeg mener. Det får du la gå begge veier. Men jeg tror ikke det er et bevisst valg mange nybakte mødre gjør når de kutter ut venner, det er hvertfall ikke tenkt så langt frem i tid. Og jeg har heller aldri hørt noen si at det var et bevisst og godt valg, snarere det motsatte.

Bokmålsordboka:

mindre; ikke så mye

ingen; ikke noe(n)

Mindre kan ikke bety ingen. En vesentlig forskjell, for meg i alle fall.

Er poenget her å bli enig - å finne et fasitsvar, eller går det også an å åpne opp for at det som gjelder for EN ikke gjelder for alle?

Jeg har da virkelig notert meg hva du mener, og er enig i at mange er slik som du hevder, men prøver å gjøre oppmerksom på at ikke ALLE er slik.

Det er ikke noe stort poeng her om man er enig eller ikke.

Jeg ville også understreke at mange vet best selv hvorfor de gjør slike ting, og at det for disse er plagsomt med folk som skal påprakke dem "sitt eget beste" ("hør her, vi har beholdt båten vår, og det trives vi med, så deet synes vi at dere også bør gjøre!")

Du trenger ikke være enig i dette, men kan jo for eksempel ta det innover deg at slike også finnes, og det er en oppfatning de er ved sin fulle rett å ha. Eller du kan fornekte det og tenke at "på seg selv kjenner man andre."

----

ang. ordet mindre:

Mindre er en grad som beveger seg mot ingenting.

Vil du nekte for at null venner er MINDRE enn 4 venner?

At ingen kontakt er MINDRE enn kontakt 5 ganger i uka?

[lonelyP]

Er poenget her å bli enig - å finne et fasitsvar, eller går det også an å åpne opp for at det som gjelder for EN ikke gjelder for alle?

Jeg har da virkelig notert meg hva du mener, og er enig i at mange er slik som du hevder, men prøver å gjøre oppmerksom på at ikke ALLE er slik.

Det er ikke noe stort poeng her om man er enig eller ikke.

Jeg ville også understreke at mange vet best selv hvorfor de gjør slike ting, og at det for disse er plagsomt med folk som skal påprakke dem "sitt eget beste" ("hør her, vi har beholdt båten vår, og det trives vi med, så deet synes vi at dere også bør gjøre!")

Du trenger ikke være enig i dette, men kan jo for eksempel ta det innover deg at slike også finnes, og det er en oppfatning de er ved sin fulle rett å ha. Eller du kan fornekte det og tenke at "på seg selv kjenner man andre."

----

ang. ordet mindre:

Mindre er en grad som beveger seg mot ingenting.

Vil du nekte for at null venner er MINDRE enn 4 venner?

At ingen kontakt er MINDRE enn kontakt 5 ganger i uka?

Så hva skal vi da med ordet ingen?

Jeg gir meg, du vil likevel ikke se hva jeg faktisk skriver. I en debatt debaterer man og hevder sitt syn og så lenge du ikke kommer med momenter som endrer mitt syn så vil jeg fortsatt hevde å mene det jeg mener. Slik er det med den saken. Og derfor tar jeg heller ikke inn over meg at du mener folk er slik og sånn.

[morsan]

Jeg skjønner du synes det er trist. Jeg har selv opplevd at ei god venninne forandre seg etter hun fikk barn. En annen venninne av meg er nysingel med 4 barn. Hun sier hun angrer dypt og inderlig på at hun kuttet ut vennene sine da hun fikk barn, for nå står hun rimelig alene. Meg ble hun kjent med et par år før hun ble singel, og jeg reagerte litt på at hun ikke kunne snakke om annet enn unger. Det er en befrielse å snakke om andre ting også synes jeg. Nå som hun er singel er det mye annet som opptar henne, heldigvis

Jeg synes du med beste samvittighet skal pleie de vennene som er der for deg, så får du sende en og annen hilsen til hun med tvillingene. Jeg tipper disse to suger mye energi ut av henne, men før eller siden vil hun savne annet enn å bare være med dem

''og jeg reagerte litt på at hun ikke kunne snakke om annet enn unger''

Dette minnet meg på noe som skjedde i venninnegjengen, som bestod av både mødre, enslige mødre og single uten barn. En av de single kuttet ut venninnetreffene fordi hun mente at vi bare snakket om barn. samtidig kuttet en av de gifte mødrene ut gruppa, for hun mente at vi var for lite familiefokusert og bare snakket om jobb og slikt! ;-)

De gjenværende, både med og uten barn, synes at vi har en god blanding av samtaleemner, men til lags åt alle kan ingen gjera;-)

[Gjest Spekepølse]

Så hva skal vi da med ordet ingen?

Jeg gir meg, du vil likevel ikke se hva jeg faktisk skriver. I en debatt debaterer man og hevder sitt syn og så lenge du ikke kommer med momenter som endrer mitt syn så vil jeg fortsatt hevde å mene det jeg mener. Slik er det med den saken. Og derfor tar jeg heller ikke inn over meg at du mener folk er slik og sånn.

1. Det er da ingenting i veien for å ha både "mindre" og "ingen" i vokabularet. om du ser etter har de ulike funksjonsområder.

2. En debatt kan være for å overbevise andre, eller det kan være for å få nye inspill.

De færreste debatter dreier seg egentlig om å overbevise andre, men om å belyse ulike sider av en sak. Slik at man kan vurdere å endre synspunkt eller nyansere sitt synspunkt. Jeg har imidlertid ikke som mål å få deg til å forandre mening, jeg ville bare fortelle at det finnes flere måter å være på, og at ikke alle er like. Det dreier seg da heller om å fortelle deg noe som kan få deg til å nyansere synspunktet ditt.

3. Innlegget du har skrevet som start på denne tråden legger ikke opp til at dette skal være en debatt. Du spør ganske enkelt: Er dette vanlig?

De svarene du har fått sier at "ja, det er vanlig, men alle er ikke sånn", eventuelt, "nei, det er ikke vanlig, men noen er sånn." Jeg vil tro oppfatningen av hva som er vanlig varierer med folks erfaringer - som kan være ulike.

Man kommer ikke til noe fasitsvar i en slik samtale som dette. Jeg har bare et budskap: folk er ulike, og det bør man ta innover seg - på seg selv kjenner man sjelden andre.

Og når du spør (er dette vanlig?) får du svar. At noen ikke stemmer overens med de oppfatningen du har i utgangspunktet, betyr ikke at noen ønsker å motsi deg.