Depresjon uten tristhet?

[Gjest (Anonymous)]

Har lest et uttrykk Depresjon uten tristhet.Hva er det?

Trodde en depresjon nettopp var forsenket stemmningsleie.Hvilke symptomer er mest fremtredende da ?Kan angst og irritablitet være dominerende?

Hilsen en som lurer i vrimmelen av ord og uttrykk?

[Atene]

Det jeg selv opplevde, var først og fremst fravær av følelser. Var definitivt ikke spesielt trist. Bare manglet tiltak, livslyst, matlyst, alle positive følelser.

"Livet kjennes som å vasse i gjørme", sa jeg til venninnen min, som er psykiater. Hun sykmeldte meg.

Å være trist og å være deprimert er ikke det samme.

[Gjest så sliten]

for meg har ikke depresjonene kjentes så triste ut.. selv om de har vært det også, men like gjerne kan det være en vanvittig tomhetsfølese.. Jeg føler ikke glede, ikke tristhet, orker ikke begynne på ting, fullføre ting, mangel på tiltakslyst, mangel på appetitt, ikke energi.. ingenting ...bare tomhet.

[Gjest (Anonymous)]

Det jeg selv opplevde, var først og fremst fravær av følelser. Var definitivt ikke spesielt trist. Bare manglet tiltak, livslyst, matlyst, alle positive følelser.

"Livet kjennes som å vasse i gjørme", sa jeg til venninnen min, som er psykiater. Hun sykmeldte meg.

Å være trist og å være deprimert er ikke det samme.

Atene

Dette finner jeg interessangt.

Har du lyst til å forklare litt?

Hadde du angst/uro?hva med søvnen?

Hvvordan merket du at noe var galt?kom det akutt eller snikende?

Hva var din veg ut?jeg tenker da på behanlingsmåte.

Mye og mange spørsmål dette,men håper på litt svar fra Atene og andre med opplevelser.

På forhånd tusen takk

[Gjest rota]

Det jeg selv opplevde, var først og fremst fravær av følelser. Var definitivt ikke spesielt trist. Bare manglet tiltak, livslyst, matlyst, alle positive følelser.

"Livet kjennes som å vasse i gjørme", sa jeg til venninnen min, som er psykiater. Hun sykmeldte meg.

Å være trist og å være deprimert er ikke det samme.

Nå må jeg bare spørre dere begge, kan dere være så snill og definere trist for meg, for nå skjønner jeg ikke no jeg.

Med vennlig hilsen

[Atene]

Atene

Dette finner jeg interessangt.

Har du lyst til å forklare litt?

Hadde du angst/uro?hva med søvnen?

Hvvordan merket du at noe var galt?kom det akutt eller snikende?

Hva var din veg ut?jeg tenker da på behanlingsmåte.

Mye og mange spørsmål dette,men håper på litt svar fra Atene og andre med opplevelser.

På forhånd tusen takk

Det skjedde i direkte forbindelse med en strevsom tid i livet. Jeg hadde verken angst eller uro. Sovnet godt om kvelden, for jeg var veldig sliten; hadde mye ansvar og arbeid, men våknet i 4-5 tiden og fikk ikke sove igjen.

Spiste en gang om dagen, det måltidet som jeg spiste sammen med andre på jobben. Forøvrig rørte jeg ikke mat, og savnet det ikke heller.

Jeg tror ikke jeg var så alvorlig "angrepet". Det ordnet seg med litt fri fra jobb, mange samtaler med venner, og turer i skogen. Pluss at livssituasjonen min endret seg.

Min venninne ville gi meg anti-depressiva, men jeg takket nei. Forsåvidt har jeg ingen prinsipielle motforestillinger, man medisinerer andre sykdommer, så hvorfor ikke denne, men jeg lot altså være. Hadde kanskje valgt annerledes idag.

[Gjest så sliten]

Atene

Dette finner jeg interessangt.

Har du lyst til å forklare litt?

Hadde du angst/uro?hva med søvnen?

Hvvordan merket du at noe var galt?kom det akutt eller snikende?

Hva var din veg ut?jeg tenker da på behanlingsmåte.

Mye og mange spørsmål dette,men håper på litt svar fra Atene og andre med opplevelser.

På forhånd tusen takk

Jeg ble deprimert i forbindelse med en kronisk sykdom og merker at det komemr snikende tilbake hver gang jeg får tilbakefall. Men jeg blir sjelden trist, som i "lei meg"... det skal ganske mye til før jeg tør å innrømme det i alle fall.

Men jeg merker at jeg sover urolig, gjerne ikke på flere netter, så jeg vandrer i en døs og er alltid sliten. Orker ikke tanken på mat. spiser et måltid for å ikke bli så svimmel og mangler tiltakslyst. Får vondt i hodet og i muskler og ledd. Alt blir et ork og jeg har bare lyst til sove det bort og håpe alt er bedre til i neste dag.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er sannsynligvis den vanligste årsaken til at folk ikke får adekvat hjelp for sin depresjon dette at i legfolks bruk av språket er depresjon og tristhet nærmest synonymer.

I den meget brukte MADRS- skalaen listes ti symptomer på depresjon: Opplevd tristhet, initiativløshet, redusert livsglede (anhedoni), indre uro, konsentrasjonvansker, søvnvansker, nedsatt matlyst, depressivt tankeinnhold (pessimisme, sykelig skyldfølelse, midreverdighetsfølelse), selvmordstanker og synlig (for andre) tristhet.

Som du ser kan en godt ha en alvorlig depresjon uten at det ene symptomet opplevd tristhet forekommer.