Trenger et råd, nhd og andre.

[Orio]

Jeg orker ikke gå i særlig detalj nå, men jeg tror de fleste her inne har fått med seg at jeg sliter veldig for tiden. Blant annet med selvmordstanker som ikke vil slippe taket. Mangler ord for å forklare resten.

Jeg har ikke time på dps før et stykke ut i neste uke, altså over en uke til. Bør jeg kontakte behandler allerede i morgen? Hva kan jeg ev. vente å oppnå med det?

Jeg er rimelig desperat, og vet ikke hvor mye lenger jeg orker dette. Og regner heller ikke med at problemene forsvinner selv om hverdagen kommer, selv om det har toppet seg nå i julen.

[frosken]

Jeg synes først og fremst du skal skrive et brev til dps hvor du uttrykker din misnøye med den behandlingen du har fått de siste månedene, og hvor du også redegjør for hvor dårlig du har hatt det over lenger tid. Jeg mener at dette brevet bør stiles til avdelingsoverlegen, med kopi til din behandler, siden du føler at dere ikke kommer noen vei.

[Orio]

Jeg synes først og fremst du skal skrive et brev til dps hvor du uttrykker din misnøye med den behandlingen du har fått de siste månedene, og hvor du også redegjør for hvor dårlig du har hatt det over lenger tid. Jeg mener at dette brevet bør stiles til avdelingsoverlegen, med kopi til din behandler, siden du føler at dere ikke kommer noen vei.

Må du gjøre alt så vanskelig? Orker ikke tanken på en konfrontasjon nå. Ikke tror jeg at jeg har noe å klage på, eller noen grunn til å være misfornøyd heller.

Tror jeg er havnet i en håpløs situasjon. For å få det bedre må jeg ta opp alt det vanskelige i forhold til behandler og behandlingen, men for å klare det må jeg først få det bedre.

Sannheten er at jeg er for pysete til å skrive, og ikke minst til å sende, et sånt brev.

[vanilje]

Må du gjøre alt så vanskelig? Orker ikke tanken på en konfrontasjon nå. Ikke tror jeg at jeg har noe å klage på, eller noen grunn til å være misfornøyd heller.

Tror jeg er havnet i en håpløs situasjon. For å få det bedre må jeg ta opp alt det vanskelige i forhold til behandler og behandlingen, men for å klare det må jeg først få det bedre.

Sannheten er at jeg er for pysete til å skrive, og ikke minst til å sende, et sånt brev.

Må bare blande meg, frosken er kjent for å være ganske vanskelig innimellom. Men er enig med henne. Tror ikke det vil fungere i den rekkefølgen du tenker, altså bedre først, så klage på behandlinger. Må nok bli den andre veien.

Hva med på skrive noe ord først? Kjenn på hvordan det blir, skriv alt du er sinna for, trenger ikke være saklig. Og så kommer det i neste omgang om du klarer å sende noe, selv om det da må være bittelitt saklig.

[Orio]

Må bare blande meg, frosken er kjent for å være ganske vanskelig innimellom. Men er enig med henne. Tror ikke det vil fungere i den rekkefølgen du tenker, altså bedre først, så klage på behandlinger. Må nok bli den andre veien.

Hva med på skrive noe ord først? Kjenn på hvordan det blir, skriv alt du er sinna for, trenger ikke være saklig. Og så kommer det i neste omgang om du klarer å sende noe, selv om det da må være bittelitt saklig.

Du trenger vel ikke være vanskelig du også.

Jeg har ikke tenkt det i noen rekkefølge, for meg virker situasjonen helt fastlåst, og jeg har ikke krefter til å prøve å gjøre noe med den.

Dessuten tror jeg jeg er alt for pysete.

Det mest "akutte" problemet er egentlig hvordan jeg skal hindre at selvmordstankene skal ta overhånd.

[vanilje]

Du trenger vel ikke være vanskelig du også.

Jeg har ikke tenkt det i noen rekkefølge, for meg virker situasjonen helt fastlåst, og jeg har ikke krefter til å prøve å gjøre noe med den.

Dessuten tror jeg jeg er alt for pysete.

Det mest "akutte" problemet er egentlig hvordan jeg skal hindre at selvmordstankene skal ta overhånd.

Vi mener det i beste mening alle sammen her inne, vi vil at du skal få det bedre.

Jeg har dessverre ingen superløsning mot selvmordstanker, annet enn å holde ut (og det vet jeg høres helt umulig ut..). For meg hjelper det å se noe totalt tanketomt på tv, noe som får fokuset vekk, men ikke krever noe tankearbeid. Lese tegneserier. Når det virker som om tiden står helt stille så kan det hjelpe å ha litt musikk på. Selv om det ikke betyr noe, så vet du i hvert fall at tiden går fremover, sang etter sang.

[Orio]

Vi mener det i beste mening alle sammen her inne, vi vil at du skal få det bedre.

Jeg har dessverre ingen superløsning mot selvmordstanker, annet enn å holde ut (og det vet jeg høres helt umulig ut..). For meg hjelper det å se noe totalt tanketomt på tv, noe som får fokuset vekk, men ikke krever noe tankearbeid. Lese tegneserier. Når det virker som om tiden står helt stille så kan det hjelpe å ha litt musikk på. Selv om det ikke betyr noe, så vet du i hvert fall at tiden går fremover, sang etter sang.

Jeg vet at du mener det i beste mening. (Selv om jeg ikker like sikker på absolutt alle sammen.)

Jeg har brukt så mye krefter på å holde ut gjennom jula, så nå er jeg helt tom. Hvordan skal jeg klare å kjempe videre uten krefter? Jeg må jo finne en annen løsning enn å "holde ut" etter hvert.

[Gjest cilag]

Hvis selvmordstankene er av en slik karakter at du mener det er fare for at de blir gjennomført bør du kontakte behandler. Eller legevakt i kveld hvis akutt.

Ellers kan jeg ikke tro det er positivt for deg og sitte her på dol hele dagen, og poste stadig flere innlegg om hvordan du har det. Da får du ikke tankene over på noe annet.

Gjør noe annet, se på tv, les, gå tur, ring en venn eller vask huset. Bruk fantasien.

[Gjest invini]

Jeg vet at du mener det i beste mening. (Selv om jeg ikker like sikker på absolutt alle sammen.)

Jeg har brukt så mye krefter på å holde ut gjennom jula, så nå er jeg helt tom. Hvordan skal jeg klare å kjempe videre uten krefter? Jeg må jo finne en annen løsning enn å "holde ut" etter hvert.

Hvis du er veldig misfornøyd med behandlingdopplegget så må du si i fra, ellers blir det nok ikke bedre. Ingen er tankelesere. For å komme ut av en fastlåst situasjon er det eneste som virker å faktisk gjøre noe, om enn noe veldig lite. Ofte virker det å gjøre noe helt annet, som så mange gir deg gode og velmnete tips om - nesten hva som helst, tror jeg - gå en tur ut, lese en bok eller avis, spille et spill, prate med noen i telefonen om andre ting, se en film, bake en kake osv.

Det som jeg vet (av lang erfaring) IKKE virker er å bare tenke og tenke på det samme - at alt er fastlåst, alt er meningsløst, det finnes ingen løsning, alle er mot meg osv. Da kommer du inn i en vond spiral, som går nedover.

[frosken]

Må du gjøre alt så vanskelig? Orker ikke tanken på en konfrontasjon nå. Ikke tror jeg at jeg har noe å klage på, eller noen grunn til å være misfornøyd heller.

Tror jeg er havnet i en håpløs situasjon. For å få det bedre må jeg ta opp alt det vanskelige i forhold til behandler og behandlingen, men for å klare det må jeg først få det bedre.

Sannheten er at jeg er for pysete til å skrive, og ikke minst til å sende, et sånt brev.

Det er ingen motsetning mellom evt. å ta opp det som er vanskelig med behandleren og det å skrive et slikt brev.

Jeg er usikker på om behandlingsapparatet/ansvarsgruppen er klar over hvordan du har det, og om det er vurdert alternative innfallsvinkler mht behandling.

[frosken]

Jeg vet at du mener det i beste mening. (Selv om jeg ikker like sikker på absolutt alle sammen.)

Jeg har brukt så mye krefter på å holde ut gjennom jula, så nå er jeg helt tom. Hvordan skal jeg klare å kjempe videre uten krefter? Jeg må jo finne en annen løsning enn å "holde ut" etter hvert.

Når det gjelder tankene på selvmord, så er det viktig å skille mellom tanker og handlinger. Å tenke på selvmord er ikke farlig, så fremt du har bestemt deg for å ikke utføre destruktive handlinger.

[Orio]

Det er ingen motsetning mellom evt. å ta opp det som er vanskelig med behandleren og det å skrive et slikt brev.

Jeg er usikker på om behandlingsapparatet/ansvarsgruppen er klar over hvordan du har det, og om det er vurdert alternative innfallsvinkler mht behandling.

Det siste der er jeg også usikker på. Eller, ansvarsgruppa vet vel ikke så mye om akkurat det, der er det mer praktiske ting, litt stikkordsmessig og oppsummerende av hva som har skjedd/skal skje videre.

[frosken]

Det siste der er jeg også usikker på. Eller, ansvarsgruppa vet vel ikke så mye om akkurat det, der er det mer praktiske ting, litt stikkordsmessig og oppsummerende av hva som har skjedd/skal skje videre.

Ved å skrive til avdelingsoverlegen, så sørger du sannsynligvis for at de forsøker å tenke gjennom situasjonen på nytt. Poenget er ikke at du skal klage over behandlingen, men at du skal tydeliggjøre hvordan du har det og spørre om noe kan gjøres annerledes. Be dem vurdere hvorvidt du , sett fra deres ståsted, får optimal behandling.

[Orio]

Når det gjelder tankene på selvmord, så er det viktig å skille mellom tanker og handlinger. Å tenke på selvmord er ikke farlig, så fremt du har bestemt deg for å ikke utføre destruktive handlinger.

''så fremt du har bestemt deg for å ikke utføre destruktive handlinger.''

Det var det, da. 90% av tiden er jeg nok ganske bestemt på at det ikke skal bli noe mer enn tanker. De ti resterende prosentene kan jeg sitte og vurdere tidspunkt, fremgangsmåte og være mer eller mindre bestemt på å gjennomføre det.

Når det gjelder hva jeg skal gjøre er jeg plutselig like langt. Du og vanilje var jo enige om at jeg burde skrive det brevet, og det utelukket liksom at jeg tok kontakt i morgen.

[frosken]

''så fremt du har bestemt deg for å ikke utføre destruktive handlinger.''

Det var det, da. 90% av tiden er jeg nok ganske bestemt på at det ikke skal bli noe mer enn tanker. De ti resterende prosentene kan jeg sitte og vurdere tidspunkt, fremgangsmåte og være mer eller mindre bestemt på å gjennomføre det.

Når det gjelder hva jeg skal gjøre er jeg plutselig like langt. Du og vanilje var jo enige om at jeg burde skrive det brevet, og det utelukket liksom at jeg tok kontakt i morgen.

Du har neppe råd til å flirte med selvdestruktiviteten.

Jeg synes du skal skrive et slkt brev, Dette utelukker allikevel ikke at du evt. forsøker å ta kontakt med din behandler i morgen for å se om dere sammen kan komme frem til noe som hjelper deg.

[Orio]

Du har neppe råd til å flirte med selvdestruktiviteten.

Jeg synes du skal skrive et slkt brev, Dette utelukker allikevel ikke at du evt. forsøker å ta kontakt med din behandler i morgen for å se om dere sammen kan komme frem til noe som hjelper deg.

Jeg skjønner ikke hva du mener med at jeg flørter med selvdestruktiviteten.

Det brevet blir det nok ikke noe av, noen gang. Jeg tror ikke jeg har mot til å skrive eller sende et sånt brev.