Ung eller gammel mor

[Hugmee]

Ser i innlegget "vellykket familie" på forrige side at det blir argumentert med at det antakelig er en ung mor og dermed at hun er så usikker.

Jeg kan huske å ha lest dette argumentet tidligre her inne og lurer på hvor mye sannhet det er i det?

Selv er jeg 31 år, ikke spesielt ung eller gammel. Jeg føler meg ofte usikker på ting jeg gjør med barna og om jeg gjør det rette. Jeg er utdannet førskolelærer og bør liksom vite hva som er rett å gjøre, men det er ikke sånn likevel. Jeg og mannen min snakker ofte om oppdragelsen vi bruker og diskuterer andre "metoder" som vi kanskje kan få bedre resultater med, (dette hørtes teknisk ut, men dere skjønner jo at det f.eks dreier seg om ulike måter å snakke til barna på osv.)

Det sies jo også at man blir mer sikker når man får barn nr.2, 3 osv. Selv synes jeg ikke det er så mye klarere hvordan jeg bør håndere diverse situasjoner med nr.2. De er to totalt ulike mennesker som reagerer ulikt når jeg behandler de likt.

Så sitter jeg her og lurer på om jeg pga dette da kanskje må beregne meg selv som ung mor = usikker.

Blir man virkelig så mye sikrere på alt når man f.eks runder 40?

Og er ikke noe av denne usikkerheten bra? Den får jo hvertfall meg til å reflektere og diskutere masse barneoppdragelse for å komme frem til de løsningene som fungere best for mine barn og min familie. (skjønner jo at for mye usikkerhet ikke er bra, men det er ikke det jeg mener å spørre om nå)

[Gjest Elextra]

Jeg har rundet 40 og er nok en eldre småbarnsmor enn du er, men er nok ikke særlig sikrere på hva som er rett overfor barna likevel.

Det jeg er sikrere på enn da jeg var yngre er _meg selv_, og jeg tør nok i større grad enn mange yngre (og antakelig meg selv da jeg var en del yngre) stole på egne vurderinger.

[AneM1365380603]

Jeg tror det går mer på erfaring enn på alder. En mor på 20 år kan ha masse erfaring fra mindre søsken og andre småbarn, mens en på 30-40 år kanskje ikke har hatt så mye med barn å gjøre.

Du er sikkert langt tryggere i mange situasjoner med det andre barnet, men det vil jo ofte oppstå siuasjoner med den neste der du er usikker. Sånn føler jeg det med mine 4 i allefall.

[Gjest Tatjana]

Jeg nærmer meg 40. Det jeg merket da jeg passerte 30, sånn ca, var at jeg ble langt sikrere på meg selv. Jeg klarte mer og gi blaffen i hvordan jeg fremsto for omgivelsene.

Et eksempel: Min yngste ble også redd rakettene på nyttårsaften. Vi lot barnet komme inn og en voksen var inne og så på rakettene gjennom vinduet. Det falt meg ikke inn i det hele tatt å tenke på hva naboene eller andre måtte tro om det. Så for meg var det slik at jo eldre jeg har blitt jo tryggere har jeg blitt på meg selv og mine reaksjoner og handlinger i forhold til ungene mine.

Selvsagt er det fint å tenke gjennom oppdragelsen, og det er jo også flott at du ikke har funnet en fasit og tviholder på den. Men for meg er usikkerhet mer det å stadig gå og lure på om jeg gjør det riktige, hva skal jeg gjøre nå, hva tenker andre hvis jeg... eller hvis ungene... Og DET kommer det ikke noe godt ut av, tror jeg.

[Gjest Elextra]

Jeg nærmer meg 40. Det jeg merket da jeg passerte 30, sånn ca, var at jeg ble langt sikrere på meg selv. Jeg klarte mer og gi blaffen i hvordan jeg fremsto for omgivelsene.

Et eksempel: Min yngste ble også redd rakettene på nyttårsaften. Vi lot barnet komme inn og en voksen var inne og så på rakettene gjennom vinduet. Det falt meg ikke inn i det hele tatt å tenke på hva naboene eller andre måtte tro om det. Så for meg var det slik at jo eldre jeg har blitt jo tryggere har jeg blitt på meg selv og mine reaksjoner og handlinger i forhold til ungene mine.

Selvsagt er det fint å tenke gjennom oppdragelsen, og det er jo også flott at du ikke har funnet en fasit og tviholder på den. Men for meg er usikkerhet mer det å stadig gå og lure på om jeg gjør det riktige, hva skal jeg gjøre nå, hva tenker andre hvis jeg... eller hvis ungene... Og DET kommer det ikke noe godt ut av, tror jeg.

''Vi lot barnet komme inn og en voksen var inne og så på rakettene gjennom vinduet. Det falt meg ikke inn i det hele tatt å tenke på hva naboene eller andre måtte tro om det. ''

Ble bare litt nysgjerrig - hvorfor skulle noen overhodet mene noe om det?

[laban]

Jeg tror det som ble reagert på i den andre tråden, var usikkerheten i forhold til omgivelsene og deres forventninger / reaksjon, ikke usikkerhet i forhold til hva som er riktig overfor barna.

Jeg var 31 da jeg fikk barn nr. 1 og 39 da jeg fikk nr. 2. Den største forskjellen gikk for mitt vedkommende mest på to ting: Babyperioden (uansett alder er det litt skummelt å ha ansvaret for et lite, hjelpeløst vesen for aller første gang) og mitt eget forhold til å bli "oppspist" av barnets krav (andre gangen var jeg mindre opptatt av å ikke rekke over alt annet samtidig med å være småbarnsmor, fordi jeg visste at den perioden ikke varer evig).

[laban]

''Vi lot barnet komme inn og en voksen var inne og så på rakettene gjennom vinduet. Det falt meg ikke inn i det hele tatt å tenke på hva naboene eller andre måtte tro om det. ''

Ble bare litt nysgjerrig - hvorfor skulle noen overhodet mene noe om det?

Det var bl.a. dette den tråden Hugmee henviser til, handlet om:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=3765150

[cizz]

''Vi lot barnet komme inn og en voksen var inne og så på rakettene gjennom vinduet. Det falt meg ikke inn i det hele tatt å tenke på hva naboene eller andre måtte tro om det. ''

Ble bare litt nysgjerrig - hvorfor skulle noen overhodet mene noe om det?

Nei, det kan du gjerne si, hvorfor skulle noen i det hele tatt mene noe om det?? Folk har vel stort sett mer enn nok med seg selv, og er ikke så opptatt av andre som man kanskje tror!

Men det sto vel noe om det i innlegget til "ikke vellykket", at hun som følte seg så usikker og følte at familien hennes ikke var vellykket nok, og fordi ungen hennes ble så redd for rakettene at de ikke kunne være ute som de andre trodde hun at alle syns de var merkelige. Eller noe sånt.....

[Gjest Elextra]

Det var bl.a. dette den tråden Hugmee henviser til, handlet om:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=3765150

takk

[Gjest Elextra]

Nei, det kan du gjerne si, hvorfor skulle noen i det hele tatt mene noe om det?? Folk har vel stort sett mer enn nok med seg selv, og er ikke så opptatt av andre som man kanskje tror!

Men det sto vel noe om det i innlegget til "ikke vellykket", at hun som følte seg så usikker og følte at familien hennes ikke var vellykket nok, og fordi ungen hennes ble så redd for rakettene at de ikke kunne være ute som de andre trodde hun at alle syns de var merkelige. Eller noe sånt.....

Så det nå, ja. Men jeg ville i hvertfall ikke tenkt at noen var mer eller mindre vellykket fordi barna var mer eller mindre redde for raketter.

[Gjest gravid igjen 40 år gammel]

Jeg er 40 år og fikk mitt første barn da jeg var nettopp fylt 30. Dengang var jeg svært usikker og lurte stadig på om jeg gjorde gale eller riktige ting med babyen.

Nå har jeg to barn og venter på mitt tredje. Min selvsikkerhet er stor og selv om mine to barn er svært forskjellige så stoler jeg hele tiden på min egen dømmekraft og at jeg bestemmer rikitige ting for mine barn.

Det var ihvertfall en stor forskjell på å være ung og gammel mor for min egen del.

[tzatziki1365380058]

Jeg opplever ikke sikkerheten ved å bli eldre som en sperre for undring og refleksjon. Heller opplever jeg at jeg tør å stole på min egen evne til refleksjon nettopp til å se an barna og deres personlighet, i forhold til å lese meg blind på forskjellige oppdragelsesteorier. Jesper Juul tar også feil av og til, og jeg er trygg nok til å være mer kritisk og stole på meg selv nå enn jeg var da jeg var i 20-årene.

Ikke minst synes jeg at erfaringen har lært meg at det er forskjellige veier til målet, og at verken barnas lykke eller fremtid er avhengig av perfekt gjennomørte oppdragelsesstrategier til enhver tid.

[PieLill]

Den type usikkerhet som du beskriver synes jeg ikke ligner så mye på den usikkerhet som er utgangspunktet for den andre tråden.

Mulig jeg missforstår, men jeg får inntrykk av at du stadig ser deg om etter de beste løsningene og ikke anser deg selv som utlært. Men gjør du ikke dette med et ganske trygt utgangspunkt. Du er iblant usikker på hva som er det aller beste i forhold til det enkelte barn. Men du mister da ikke selvtilliten som mor av den grunn? Tvert imot. Har du ikke tro på at du er i stand til å lære enda mer og finne enda bedre løsninger for dine barn.

Å kunne evaluere seg selv og det en gjør tyder på trygghet, ikke usikkerhet. - Og for ditt vedkommende finnes det vel en viss mulighet for yrkesnevrose...

;-)

Generelt vil jeg tro de fleste blir litt tryggere på seg selv med årene. Men noen mangler kanskje grunntryggheten for at tryggheten skal vokse. Andre kan oppleve slag og motgang i livet som gjør dem usikre og uttrygge.

Sjansen for at dette dreideseg om en ung mor er absolutt til stedet. Men det er vel viktigere å gi henne gode svar enn å vurdere alder.

mvh

[Gjest Pås]

Jeg var bare 23 da jeg fikk førstemann, og hadde minimalt med erfaring på barn! Men jeg følte meg aldri spesielt usikker, eneste var da han var virkelig liten, sånn ca 4 dager gammel, da følte jeg at folkene på sykehuset ikke visste hva de tok sjansen på da de sendte oss hjem... At jeg (og faren da) skulle ha ansvaret for det lille nurket alene var litt skremmende! Men utover det har jeg aldri vært noe usikker på om det vi gjorde var "bra nok". Han fikk uendelig med kjærlighet og trygghet, så regnet vi med at resten ordnet seg selv, og det gjorde det jo!

mvh

[Gjest også en mamma]

Tja. Min opplevelse er at unge mødre ofte er ganske usikre på seg selv, og dermed svært lette både å lede og villede.

Men så er det også min opplevelse at de eldre mødrene ( 40 +/- ) kan være nesten like usikre igjen. I alle fall hvis det enten har gått noen år siden forrige barn, eller det er første barnet. Flere av de jeg kjenner har veldig lett for å bli "hysteriske" i alle fall.

Så det er vel både pluss og minus både ved å være ung og gammel. Og størst fordel har vel alle vi som har fått barn i en alder som er "vanlig" i det miljøet vi befinner oss.

[Gjest Tror erfaring har mer å si enn alder]

Jeg tror selvsikkerheten kan ligge like mye i at man har vært mamma en stund, som hvor gammel man var da barna ble født. Jeg var ung da våre to kom til verden, og har naturlig nok mer erfaring og selvtillit etter sju år som mamma, enn mine venninner som får små nå (men er i mer "normal" førstegangsalder.)

Altså: om man får barn da man er 25, og føler seg trygg på mammarollen da man er 30, tror jeg ikke det er alderen som gjør utslaget, men heller årene som forelder.

[Gjest Waria]

Selv om jeg sikkert er like usikker på hva som er rett eller galt ovenfor barna nå når jeg er 40, er jeg HELT trygg på meg selv og hva som er "rett og galt" ovenfor naboene og andre "perfekte og vellykkede" mennesker. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva andre vil tenke og tro, og hvordan jeg selv og min familie framstår i andres øyne. Ikke gransker jeg dem heller.

Slike ting følte jeg på da jeg var "ung", dvs. ca.24 år, og akkurat hadde flyttet til en nuy by. jeg tenkte alle kunne se at jeg var ensom, jeg sminket meg masse, jeg ble flau over de minste ting overfor fremmede mennesker. Slikt forsvinner gjerne med årene.

[Speak]

Jeg vil vel tro at svært unge mødre kan være litt mer usikker enn "de som har levd litt". Men å være usikker betyr ikke at man er en dårligere mor.

Som du sier så tenker du mye over ting, og diskuterer fram gode løsninger.

[Gjest efoll]

Jeg synes faktisk det virker som om de eldre mødrene er mer engstelige og redde enn de yngre, jeg....

Som om man blir klokere av å ha levd litt, og dermed faktisk ser alle farer som lurer tydligere. Du vet hva som kan skje, liksom....

Jeg har hørt eldre mødre si det også, at de føler seg mer engstelige enn da de var unge.....

[PieLill]

Jeg synes faktisk det virker som om de eldre mødrene er mer engstelige og redde enn de yngre, jeg....

Som om man blir klokere av å ha levd litt, og dermed faktisk ser alle farer som lurer tydligere. Du vet hva som kan skje, liksom....

Jeg har hørt eldre mødre si det også, at de føler seg mer engstelige enn da de var unge.....

Tror det diskuteres mange ulike former for trygghet her.

;-)

mvh