er vi virkelig så sære? (bryllup)

[Gjest er visst helt håpløse]

Vi skal gifte oss til sommeren og har allerede trøbbel mtp innblanding fra andre, særlig min mor. Hun har sett for seg at foreldrene skal betale hele gildet, bestemme hvem som skal komme, hva man skal spise, borddekning, musikk etc. etc. Altså betale og derfor planlegge/bestemme.

Dette ønsker ikke vi. Vi er voksne mennesker med barn og etablerte i godt betalte jobber og synes det blir feil at foreldrene skal betale alt. Vi ønsker også å bestemme det meste selv. Det er vår dag og vi synes det er morsomt å gjøre dette selv.

Selvfølgelig sier vi ikke nei til hjelp, verken økonomisk eller praktisk, men hvis det skal være et kriterie at foreldrene da skal være de som inviterer etc synes vi det er uaktuelt.

Moren min synes vi er utakknemlige, sære og vanskelige. Er vi virkelig det?

[Åsemor]

Det er deres dag, dere som bestemmer.

[Linnea78]

Har vært i bryllup der foreldrenes navn sår i innbydelsen i tillegg til brudeparet ja, det er vel egentlig greit dersom de er med å finansierer stasen. Men jeg syns det er brudeparet som må bestemme hvem som skal komme og ellers opplegg for dagen. Ganske kjedelig det der da, men kanskje mammaen din ikke fikk bestemme i sitt eget bryllup (hvis hun har vært brud da) og derfor har drømt om å få være med å planlegge ditt?

[Gjest bikku]

Been there Ganske vanlig situasjon, tror jeg. Vi løste det rimelig greit med at foreldrene, som insisterte på å betale, fikk gi et økonomisk bidrag, og dermed være med på planlegginga. Til en viss grad... For de var nok litt mer økonomisk orientert i tenkinga si enn oss. Vi hadde lyst og råd til å spandere en fin fest på venner og oss selv på den store dagen, de ville få hele pakken for en best mulig pris. Så der holdt det på å bli en liten kollisjon.

Foreldrene vil det nok bare godt, så la dem være med på planleggingen, om enn ikke overta. Det går seg nok til!

Lykke til!

[Gjest er visst helt håpløse]

Been there Ganske vanlig situasjon, tror jeg. Vi løste det rimelig greit med at foreldrene, som insisterte på å betale, fikk gi et økonomisk bidrag, og dermed være med på planlegginga. Til en viss grad... For de var nok litt mer økonomisk orientert i tenkinga si enn oss. Vi hadde lyst og råd til å spandere en fin fest på venner og oss selv på den store dagen, de ville få hele pakken for en best mulig pris. Så der holdt det på å bli en liten kollisjon.

Foreldrene vil det nok bare godt, så la dem være med på planleggingen, om enn ikke overta. Det går seg nok til!

Lykke til!

Nei, vi vil overhodet ikke at de skal være med på planleggingen. På ingen måte. Vi har vært gjennom liknende situasjoner tidligere og det blir et sant mareritt HVER gang. Det er først og fremst min mor som er sprøyte gal og ikke aksepterer noenting som er anerledes enn hun har tenkt seg -orker ikke diskusjoner om ALT til denne dagen.

[Lillemus]

Nei, det er moren din som er sær. Hun vil vel kunne stråle seg i glansen av å være den som har gitt sin datter dette flotte bryllupet kanskje?

Gi henne klar beskjed om at det er dere som gifter dere og om dere trenger hjelp så skal dere spørre, utover det vil dere ikke ha noen innblanding overhode. Vil hun styre og ordne et bryllup så får hun gifte seg selv.

[Gjest er visst helt håpløse]

Har vært i bryllup der foreldrenes navn sår i innbydelsen i tillegg til brudeparet ja, det er vel egentlig greit dersom de er med å finansierer stasen. Men jeg syns det er brudeparet som må bestemme hvem som skal komme og ellers opplegg for dagen. Ganske kjedelig det der da, men kanskje mammaen din ikke fikk bestemme i sitt eget bryllup (hvis hun har vært brud da) og derfor har drømt om å få være med å planlegge ditt?

Nei, er nok ikke derfor og jeg kjenner henne godt nok til å vite at hun ikke kommer til å moderere seg heller. Hun vil bestemme alt i alle situasjoner og får hun ikke det blir hun sur og tverr og sier masse stygt. Vet ikke hvordan vi skal løse det, men ordner seg vel sikkert på et vis.

[Lillemus]

Nei, er nok ikke derfor og jeg kjenner henne godt nok til å vite at hun ikke kommer til å moderere seg heller. Hun vil bestemme alt i alle situasjoner og får hun ikke det blir hun sur og tverr og sier masse stygt. Vet ikke hvordan vi skal løse det, men ordner seg vel sikkert på et vis.

Har dere alt fortalt dem at dere skal gifte dere? Ellers kunne dere jo bare latt være å si noe før alt var i boks.

[Gjest er visst helt håpløse]

Nei, det er moren din som er sær. Hun vil vel kunne stråle seg i glansen av å være den som har gitt sin datter dette flotte bryllupet kanskje?

Gi henne klar beskjed om at det er dere som gifter dere og om dere trenger hjelp så skal dere spørre, utover det vil dere ikke ha noen innblanding overhode. Vil hun styre og ordne et bryllup så får hun gifte seg selv.

Ja, takk, det er som om jeg skulle sagt det selv (har vel nesten sagt det også). Er nok denne glansen hun er mest opptatt av -"hva skal de andre si når de tror at ikke de har villet betale?".

I min søsters bryllup lagde hun all maten, dekket og pyntet bord, sydde brudekjolen +++ og har snakket om det i årevis etterpå. Flott at hun gjorde alt dette, men det var nok like mye for å være litt hovedperson selv/bli beundret som for å glede min søster og hennes mann. Hun er slik i alle sammenhenger og blir vel sur når ikke jeg ønsker å ha det på den måten da.

Vet bare ikke hvordan jeg skal komme ut av det på -uten at noen blir sure, da vil jo heller ikke jeg få det bra selvom jeg vet at det egentlig ikke er mitt problem.

[Gjest er visst helt håpløse]

Har dere alt fortalt dem at dere skal gifte dere? Ellers kunne dere jo bare latt være å si noe før alt var i boks.

Er for sent -og hadde vi gjort det hadde hun nok ikke møtt opp i bryllupet heller.

[Gjest bikku]

Nei, vi vil overhodet ikke at de skal være med på planleggingen. På ingen måte. Vi har vært gjennom liknende situasjoner tidligere og det blir et sant mareritt HVER gang. Det er først og fremst min mor som er sprøyte gal og ikke aksepterer noenting som er anerledes enn hun har tenkt seg -orker ikke diskusjoner om ALT til denne dagen.

He, he. Sånn var mora mi i min søsters bryllup også, og søstra mi visste heldigvis å sette pris på det. Forstår at du har behov for å sette klare grenser, så bare gjør det. Det er deres bryllup, ikke hennes!

[trollemor;o)]

Jeg var forholdsvis ung da jeg giftet meg, og vi tok imot alle råd og hjelp vi kunne. Skulle vi gita oss i dag ville nok saken vært en helt annen. Nå har jeg klare meninger om hvordan ting skal være og ville nok ikke blitt glad for innblanding.

Si til din mor at dere ønsker å bidra, men at dere gjerne vil ha hjelp av henne til ............ og til .......... (Finn noen passelige små oppgaver som hun kan få ta seg av. trenger ikke være store greiene.)

[PieLill]

''Moren min synes vi er utakknemlige, sære og vanskelige. Er vi virkelig det?''

Nei, absolutt ikke. Dere er voksne og helt sunne i tankegangen.

Det er som du selv sier, deres dag. Det er først og fremst dere som skal bli fornøyde og det er dere minnene er viktigst for.

Det er selvsagt en stor og viktig dag for foreldrene også når voksne barn gifter seg. Men selv vi mødre må klare å trekke oss tilbake på en slik dag og bare være fornøyd med det som gjør brudeparet fornøyd.

Om det er fare for at praktisk og/eller økonomisk hjelp blir ledsaget av styrende strenger eller bebreidelser, ville jeg kanskje valgt å heller klare meg selv. Hadde ikke orket å ødelegge brylluppet med slike drakamper og slikt tjafs.

mvh

[PieLill]

Nei, det er moren din som er sær. Hun vil vel kunne stråle seg i glansen av å være den som har gitt sin datter dette flotte bryllupet kanskje?

Gi henne klar beskjed om at det er dere som gifter dere og om dere trenger hjelp så skal dere spørre, utover det vil dere ikke ha noen innblanding overhode. Vil hun styre og ordne et bryllup så får hun gifte seg selv.

''Vil hun styre og ordne et bryllup så får hun gifte seg selv.''

Nemlig!

mvh

[Lillemus]

Er for sent -og hadde vi gjort det hadde hun nok ikke møtt opp i bryllupet heller.

Kjenner dere ingen som kan snakke med mora di om dette? Hun høres ut til å være en skikkelig kontrollfreak?

Om jeg en gang skal gifte meg igjen så er det kun brudgommen og jeg som skal bestemme hvordan dagen vår skal være. Kun oss to.

[Lillemus]

''Vil hun styre og ordne et bryllup så får hun gifte seg selv.''

Nemlig!

mvh

Søstra mi sa det til mora vår da jeg skulle gifte meg og mamma tok litt av. Hun fikk bare et fnys til svar, men modern roet seg ned litt. )

[Gjest er visst helt håpløse]

''Moren min synes vi er utakknemlige, sære og vanskelige. Er vi virkelig det?''

Nei, absolutt ikke. Dere er voksne og helt sunne i tankegangen.

Det er som du selv sier, deres dag. Det er først og fremst dere som skal bli fornøyde og det er dere minnene er viktigst for.

Det er selvsagt en stor og viktig dag for foreldrene også når voksne barn gifter seg. Men selv vi mødre må klare å trekke oss tilbake på en slik dag og bare være fornøyd med det som gjør brudeparet fornøyd.

Om det er fare for at praktisk og/eller økonomisk hjelp blir ledsaget av styrende strenger eller bebreidelser, ville jeg kanskje valgt å heller klare meg selv. Hadde ikke orket å ødelegge brylluppet med slike drakamper og slikt tjafs.

mvh

Mest sannsynlig klarer hun å ødelegge uansett hvordan vi gjør det -får hun ikke bestemme/sy kjole/betale etc. kommer hun til å bli fornærmet/sur/"lei seg" og ikke la det ligge ett sekund fram til bryllupsdagen eller tre år etterpå slik at det blir et helvete fra ende til annen. Får hun det som hun vil, blir det feil også. Ikke lett dette..

[PieLill]

Ja, takk, det er som om jeg skulle sagt det selv (har vel nesten sagt det også). Er nok denne glansen hun er mest opptatt av -"hva skal de andre si når de tror at ikke de har villet betale?".

I min søsters bryllup lagde hun all maten, dekket og pyntet bord, sydde brudekjolen +++ og har snakket om det i årevis etterpå. Flott at hun gjorde alt dette, men det var nok like mye for å være litt hovedperson selv/bli beundret som for å glede min søster og hennes mann. Hun er slik i alle sammenhenger og blir vel sur når ikke jeg ønsker å ha det på den måten da.

Vet bare ikke hvordan jeg skal komme ut av det på -uten at noen blir sure, da vil jo heller ikke jeg få det bra selvom jeg vet at det egentlig ikke er mitt problem.

Du kommer ikke ut av slike ting uten å gjøre henne sur.

Du får bare passe på å gjøre det i god tid i forveien slik at hun får furtet fra seg og du får brent den falske skyldfølelsen.

I en relasjon der den ene må domminere den andre for å ha det bra og være fornøyd, er det fysisk umulig at begge to har det bra samtidig.

Slik er det bare. Og slik vil det være.

Iblant kan det hjelpe å trampe i klaveret med så skitne og piggete sko at de gir deg fullstendig opp...

;-)

mvh

[PieLill]

Søstra mi sa det til mora vår da jeg skulle gifte meg og mamma tok litt av. Hun fikk bare et fnys til svar, men modern roet seg ned litt. )

Bra søster!

;-)

mvh

[Gjest er visst helt håpløse]

Kjenner dere ingen som kan snakke med mora di om dette? Hun høres ut til å være en skikkelig kontrollfreak?

Om jeg en gang skal gifte meg igjen så er det kun brudgommen og jeg som skal bestemme hvordan dagen vår skal være. Kun oss to.

Hun er håpløs og finnes ikke større kontrollfreak enn henne. Stakkars faren min for å si det sånn..