er vi virkelig så sære? (bryllup)

[PieLill]

Been there Ganske vanlig situasjon, tror jeg. Vi løste det rimelig greit med at foreldrene, som insisterte på å betale, fikk gi et økonomisk bidrag, og dermed være med på planlegginga. Til en viss grad... For de var nok litt mer økonomisk orientert i tenkinga si enn oss. Vi hadde lyst og råd til å spandere en fin fest på venner og oss selv på den store dagen, de ville få hele pakken for en best mulig pris. Så der holdt det på å bli en liten kollisjon.

Foreldrene vil det nok bare godt, så la dem være med på planleggingen, om enn ikke overta. Det går seg nok til!

Lykke til!

Slikt går bare om ikke alt fungerer etter gi lillefingeren så røsker de til seg både armer og bein kjapt.

Iblant går det bare med alt eller ingen ting.

mvh

[Gjest Elextra]

Nei, det er dere ikke.

Husker problemstillingen fra mitt eget bryllup. Mine foreldre er ikke så opptatt av detaljer i planleggingen, men de ville jo ha et ord med i laget. Og jeg synes jo det var greitt at de var villig til å betale det meste av festen, så derfor ble det en del kompromisser. De fikk blant annet invitere noen av sine beste venner, og det ble kanskje noe større andel familie enn jeg hadde sett for meg, mens de mente det ble vel mange venner av brudeparet.

Men det ble en fin fest, og jeg angret ikke på at jeg lot dem ta del.

[PieLill]

Nei, vi vil overhodet ikke at de skal være med på planleggingen. På ingen måte. Vi har vært gjennom liknende situasjoner tidligere og det blir et sant mareritt HVER gang. Det er først og fremst min mor som er sprøyte gal og ikke aksepterer noenting som er anerledes enn hun har tenkt seg -orker ikke diskusjoner om ALT til denne dagen.

Helt forståelig, fornuftig og akseptabelt.

Bare gjør dette klinkende klart i god tid i forveien. Så for moren din tid til å furte fra seg, og du tid til å rase fra deg samt kvele den forederiske samvittigheten.

Vær sparsom med info du gir dem om planene. Men det har du sikkert alt tenkt på.

mvh

[PieLill]

Mest sannsynlig klarer hun å ødelegge uansett hvordan vi gjør det -får hun ikke bestemme/sy kjole/betale etc. kommer hun til å bli fornærmet/sur/"lei seg" og ikke la det ligge ett sekund fram til bryllupsdagen eller tre år etterpå slik at det blir et helvete fra ende til annen. Får hun det som hun vil, blir det feil også. Ikke lett dette..

Kan du finne fornuft og støtte hos din far?

Kan han sette støy- og furtedemper på henne?

Ville du ha stryke til å spørre henne om hun unner deg et bryllypp som du kan huske med glede? For så å fortelle henne at hennes innblanding eller surmuling over å ikke få gjøre det vil ødelegge det som kunne vært av de gladeste og hyggeligste dager i ditt liv. Og det vil du holde henne ansvarlig for.

Ville noe slikt nyttet?

Eller finnes det noen andre i familien som kan banke litt vett i henne?

Ut fra det du beskriver virker det jo ikke som det nytter å kompromisse. Før eller siden kommer hun til å kreve noe du ikke orker å være med på, og da er hele spetakkelet du forsøkte å unngå i gang. Og alle kameler du har slukt har vært forgjeves.

Det finnes dessverre ingen pene, smidige måter å komme seg rundt noe slikt uten å trampe med piggsko over seg selv.

mvh

[Gjest er visst helt håpløse]

Helt forståelig, fornuftig og akseptabelt.

Bare gjør dette klinkende klart i god tid i forveien. Så for moren din tid til å furte fra seg, og du tid til å rase fra deg samt kvele den forederiske samvittigheten.

Vær sparsom med info du gir dem om planene. Men det har du sikkert alt tenkt på.

mvh

Ja, er ikke så snakkesalig av meg på det feltet

Hun nevnte på tlf i dag at hun måtte vel komme på besøk snart så vi fikk diskutert detaljer (!) som f.eks gjesteliste. Og da har jeg allerede flere ganger gjort det klart at vi skal invitere selv og bestemme selv hvem som skal komme. Hun så for seg at hun og min far skulle komme med liste over hvem de mente vi skulle be og så fikk mine svigerforeldre gjøre det samme og brudeparet -og på den måten skulle vi bli enige om hvem som skulle komme.

Hun synes det er helt forkastelig å be mange brudepar-venner i et bryllup og synes man må prioritere familie, slekt og venner av foreldrene (de har tross alt hatt et livslangt forhold, våre venner derimot har vi jo ikke hatt så lenge). Lett å samarbeide med som du skjønner....

(Til opplysning vil det bli invitert 60% slekt/familie/familievenner og 40% egne venner....synes det er ganske raust overfor slekt jeg).

[Gjest er visst helt håpløse]

Kan du finne fornuft og støtte hos din far?

Kan han sette støy- og furtedemper på henne?

Ville du ha stryke til å spørre henne om hun unner deg et bryllypp som du kan huske med glede? For så å fortelle henne at hennes innblanding eller surmuling over å ikke få gjøre det vil ødelegge det som kunne vært av de gladeste og hyggeligste dager i ditt liv. Og det vil du holde henne ansvarlig for.

Ville noe slikt nyttet?

Eller finnes det noen andre i familien som kan banke litt vett i henne?

Ut fra det du beskriver virker det jo ikke som det nytter å kompromisse. Før eller siden kommer hun til å kreve noe du ikke orker å være med på, og da er hele spetakkelet du forsøkte å unngå i gang. Og alle kameler du har slukt har vært forgjeves.

Det finnes dessverre ingen pene, smidige måter å komme seg rundt noe slikt uten å trampe med piggsko over seg selv.

mvh

Vet det, og gjør det hele tiden -de andre i min familie klarer i større grad å leve med henne og ikke la seg irritere så mye, men da skjer til gjengjeld alt på hennes premisser. Det passer ikke meg og jeg klarer ikke å la være å si noe, så det ender desverre ofte med krangling/ubehageligheter.

Kan si noe som du nevner, men vet ikke om utfallet blir positivt da heller. Hun kommer til å snu det til at jeg er så slem og hun blir så lei seg og de vil oss bare godt etc og så sitter jeg der med verdens dårligste samvittighet. Men må jo bare si ifra...

[AneM1365380603]

For at dagen deres skal bli perfekt må dere få bestemme alt selv. Det skal dere absolutt ikke ha dårlig samvittighet for.

[PieLill]

Vet det, og gjør det hele tiden -de andre i min familie klarer i større grad å leve med henne og ikke la seg irritere så mye, men da skjer til gjengjeld alt på hennes premisser. Det passer ikke meg og jeg klarer ikke å la være å si noe, så det ender desverre ofte med krangling/ubehageligheter.

Kan si noe som du nevner, men vet ikke om utfallet blir positivt da heller. Hun kommer til å snu det til at jeg er så slem og hun blir så lei seg og de vil oss bare godt etc og så sitter jeg der med verdens dårligste samvittighet. Men må jo bare si ifra...

Det er ikke godt å bli store stygge ulven på nytt og på nytt. Særlig ikke når man egentlig er i sin fulle rett og det er noen andre som burde fått så hatten passer.

Generelt mener jeg at man i et parforhold skal ordne opp med sine respektive familier og holde seg unna svigerkonflikter.

Men akkurat i forhold til dette kunne det kanskje være riktig å diskutere med din kjære hvor vidt det kunne være hensiktsmessig at han går inn som buffer.

For det første har han ikke den samme frustrasjonshistorien som du har. (Det ripper ikke opp i tusen ting for ham.) For det andre kan han se ting litt utenfra. For det tredje takler han sannsynligvis eventuelle anklager og misshag langt bedre enn deg. Det gjør som regel ikke så vondt når det ikke er fra egen familie. Mannfolk har ofte også bedre ignoreringsmuskler.

Og du kan trenge noen å være slektsmonster sammen med.

;-)

Om du ikke orker å danse etter mammas pipe hverken nå eller senere, tror jeg det beste kan være å gjøre seg selv til et totalt håpløst tilfelle. Det har du jo rikelig anledning til nå.

Det finnes også et lite håp om at din mor roer seg litt, når hun skjønner at henne påtrykk bare fører til at hun blir skjøvet lengre vekk. Men må nesten tenke og gjøre litt som man ville gjort med en furten og manipulativ unge.

Før jeg glemmer det. Ønsker dere et fortreffelig bryllup uten skår i gleden.

mvh

[Gjest prust]

Nå skal jeg prøve å være litt motvekt i diskusjonen her. Jeg skjønner faktisk at foreldrene dine har lyst til å ha et ord eller to eller tre med i laget i forknt av bryllupet. Jeg synes godt de kan komme med forslag av slektninger som kan inviteres, og så kan dette vurderes mot de dere har tenkt på. Det kan faktisk bety veldig mye for en gammel tante å bli invitert i bryllupet, selv om dere like gjerne kunne utelatt henne....

Med dette mener jeg ikke å frata dere som hovedpersoner. Det er deres dag, og det er dere som skal bestemme, både gjester og kjole og meny, men jeg synes godt at dere kan lytte til deres foreldre og høre om hvem fra slkta det kan være aktuelt å invitere.

[PieLill]

Nå skal jeg prøve å være litt motvekt i diskusjonen her. Jeg skjønner faktisk at foreldrene dine har lyst til å ha et ord eller to eller tre med i laget i forknt av bryllupet. Jeg synes godt de kan komme med forslag av slektninger som kan inviteres, og så kan dette vurderes mot de dere har tenkt på. Det kan faktisk bety veldig mye for en gammel tante å bli invitert i bryllupet, selv om dere like gjerne kunne utelatt henne....

Med dette mener jeg ikke å frata dere som hovedpersoner. Det er deres dag, og det er dere som skal bestemme, både gjester og kjole og meny, men jeg synes godt at dere kan lytte til deres foreldre og høre om hvem fra slkta det kan være aktuelt å invitere.

Jeg tror problemet her er at den gode mellomløsningen du skisserer ikke er mulig i praksiss. Noen foreldre er så domminerende at slike ting ender opp som alt eller ingen ting.

mvh

[Gjest prust]

Jeg tror problemet her er at den gode mellomløsningen du skisserer ikke er mulig i praksiss. Noen foreldre er så domminerende at slike ting ender opp som alt eller ingen ting.

mvh

Det kan godt være. Vi giftet oss forholdsvis tidlig, da vi var 22 og 23 år - og foredrene våre var absolutt med på planleggingen. Hadde vi giftet oss nå, ville de helt klart ikke ha hatt så sterk rolle, men jeg ville helt klart ha lyttet til dem om hvem i slekta som burde inviteres.

[PieLill]

Det kan godt være. Vi giftet oss forholdsvis tidlig, da vi var 22 og 23 år - og foredrene våre var absolutt med på planleggingen. Hadde vi giftet oss nå, ville de helt klart ikke ha hatt så sterk rolle, men jeg ville helt klart ha lyttet til dem om hvem i slekta som burde inviteres.

Med denne type domminans og manipulasjon vil selv noe så enkelt kunne bli komplisert. En person som ikke er fornøyd før h*n får styre alt, kan ikke få innflytelse på noen ting.

mvh

[Gjest hvasarru?]

Ja, er ikke så snakkesalig av meg på det feltet

Hun nevnte på tlf i dag at hun måtte vel komme på besøk snart så vi fikk diskutert detaljer (!) som f.eks gjesteliste. Og da har jeg allerede flere ganger gjort det klart at vi skal invitere selv og bestemme selv hvem som skal komme. Hun så for seg at hun og min far skulle komme med liste over hvem de mente vi skulle be og så fikk mine svigerforeldre gjøre det samme og brudeparet -og på den måten skulle vi bli enige om hvem som skulle komme.

Hun synes det er helt forkastelig å be mange brudepar-venner i et bryllup og synes man må prioritere familie, slekt og venner av foreldrene (de har tross alt hatt et livslangt forhold, våre venner derimot har vi jo ikke hatt så lenge). Lett å samarbeide med som du skjønner....

(Til opplysning vil det bli invitert 60% slekt/familie/familievenner og 40% egne venner....synes det er ganske raust overfor slekt jeg).

''Hun synes det er helt forkastelig å be mange brudepar-venner i et bryllup og synes man må prioritere familie, slekt og venner av foreldrene ''

Venner av _foreldrene_? Når begynte man å be venner av foreldrene til sitt eget bryllup? Er dette vanlig?

[Gjest prust]

Jeg var forholdsvis ung da jeg giftet meg, og vi tok imot alle råd og hjelp vi kunne. Skulle vi gita oss i dag ville nok saken vært en helt annen. Nå har jeg klare meninger om hvordan ting skal være og ville nok ikke blitt glad for innblanding.

Si til din mor at dere ønsker å bidra, men at dere gjerne vil ha hjelp av henne til ............ og til .......... (Finn noen passelige små oppgaver som hun kan få ta seg av. trenger ikke være store greiene.)

Synes dette var et godt råd. Vær konkret om det dere kan tenke dere å få hjelp til.

[Gjest hvasarru?]

Er for sent -og hadde vi gjort det hadde hun nok ikke møtt opp i bryllupet heller.

Dere får planlegge å ha bryllupet to uker før den datoen du oppgir til henne. Skal moren din inngå avtaler når det gjelder leie av lokale og lignende får du ringe å avbestille. Operasjon dekkoperasjon.

[Gjest har også en slik mor]

Vet det, og gjør det hele tiden -de andre i min familie klarer i større grad å leve med henne og ikke la seg irritere så mye, men da skjer til gjengjeld alt på hennes premisser. Det passer ikke meg og jeg klarer ikke å la være å si noe, så det ender desverre ofte med krangling/ubehageligheter.

Kan si noe som du nevner, men vet ikke om utfallet blir positivt da heller. Hun kommer til å snu det til at jeg er så slem og hun blir så lei seg og de vil oss bare godt etc og så sitter jeg der med verdens dårligste samvittighet. Men må jo bare si ifra...

Føler med deg. Dere for lage en arbeidsfordeling. Bestemme hvem som skal inviteres dere. Bake en kake eller fem - mor. Hjelpe til med å pynte bord etc.

Ellers får du si når hun begynner å bable om hvem hun skal invitere, "si meg skal dere også gifte dere?", eller bare si på en rolig måte at det skal jeg og forloveden planlegge.

[PieLill]

''Hun synes det er helt forkastelig å be mange brudepar-venner i et bryllup og synes man må prioritere familie, slekt og venner av foreldrene ''

Venner av _foreldrene_? Når begynte man å be venner av foreldrene til sitt eget bryllup? Er dette vanlig?

Vi gjorde faktisk det.

Men det var etter _eget_ ønske, helt uten press, og dreide seg om personer som også betydde noe for oss.

Som du sikkert forstår var vi spart for foreldre som forsøkte å kuppe bryllupet vårt. Da var ting veldig enkle. Heller ikke vanskelig å smette inn noe bare til ære for mor eller svigermor.

Vi var nok veldig heldige slik.

[Gjest har også en slik mor]

Ja, takk, det er som om jeg skulle sagt det selv (har vel nesten sagt det også). Er nok denne glansen hun er mest opptatt av -"hva skal de andre si når de tror at ikke de har villet betale?".

I min søsters bryllup lagde hun all maten, dekket og pyntet bord, sydde brudekjolen +++ og har snakket om det i årevis etterpå. Flott at hun gjorde alt dette, men det var nok like mye for å være litt hovedperson selv/bli beundret som for å glede min søster og hennes mann. Hun er slik i alle sammenhenger og blir vel sur når ikke jeg ønsker å ha det på den måten da.

Vet bare ikke hvordan jeg skal komme ut av det på -uten at noen blir sure, da vil jo heller ikke jeg få det bra selvom jeg vet at det egentlig ikke er mitt problem.

Hjelp dette kjenner jeg meg så igjen i. Tar over det meste og skal fremstå som snill, men gjør det for å selv få ros og se bra ut.

Det eneste må være hvis du kan smiske inn noen oppgaver som du gjør henne betydningsfull, uten at det går utover dine ønsker.

Enig med de andre her at det er best at du sier fra så tidlig som mulig, så kanskje konflikten har lagt seg til bryllupet.

Det er ditt bryllup, du fortjener å ha det slik du vil ha det. Hun tåler det nok dersom du gir henne klar beskjed. Og behandler begge foreldreparene likens.

[Gjest keira]

Hjelp dette kjenner jeg meg så igjen i. Tar over det meste og skal fremstå som snill, men gjør det for å selv få ros og se bra ut.

Det eneste må være hvis du kan smiske inn noen oppgaver som du gjør henne betydningsfull, uten at det går utover dine ønsker.

Enig med de andre her at det er best at du sier fra så tidlig som mulig, så kanskje konflikten har lagt seg til bryllupet.

Det er ditt bryllup, du fortjener å ha det slik du vil ha det. Hun tåler det nok dersom du gir henne klar beskjed. Og behandler begge foreldreparene likens.

Og protesterer en blir de i neste omgang såret og sier vi er utakknemlige...

Passiv-agressiv så det rekker.

[Gjest har også en slik mor]

Hun er håpløs og finnes ikke større kontrollfreak enn henne. Stakkars faren min for å si det sånn..

Du får behandle henne som et umulig barn. Til slutt setter man bare ned foten fordi man ikke orker mer, og der helt imot hva man skulle tro så er det ingen innsigelser og protester lenger. Beskjeden ble forstått:)