er vi virkelig så sære? (bryllup)

[pekkaline]

Ditt livs kanskje viktigste dag.... Dere er ikke urimelige nå nei. Her må du til å "prute" med din mor. Det er vel slik at innbydelsen kan komme fra foreldrene (hvis det er viktig for henne), men gjestelisten skal du og din mann bestemme synes jeg.

Finn ut hva som er aller viktigst for henne, gi henne litt og be henne om det samme, møte hverandre på midten. Og *trasser* hun der så spør hvem sin store dag det er.......

[PieLill]

Og protesterer en blir de i neste omgang såret og sier vi er utakknemlige...

Passiv-agressiv så det rekker.

Har noen gang lurt på hvordan det ville vært om man tok igjen med samme mynt.

Satte seg ned, småsnufsende, dypt lidende med alle martyrfoldene på plass.

"Dere stoler ikke på at jeg klarer noe selv. Dere verdsetter ikke at jeg ønsker å involvere dere i noe. Dere blir aldri fornøyd med meg. Dere unner meg ikke å få det slik jeg ønsker det. Jeg forsøker bare å være snill og ikke lage for mye bry for dere..."

Hva ville skjedd om man klarte å lage en slik scene?

mvh

[Gjest keira]

Har noen gang lurt på hvordan det ville vært om man tok igjen med samme mynt.

Satte seg ned, småsnufsende, dypt lidende med alle martyrfoldene på plass.

"Dere stoler ikke på at jeg klarer noe selv. Dere verdsetter ikke at jeg ønsker å involvere dere i noe. Dere blir aldri fornøyd med meg. Dere unner meg ikke å få det slik jeg ønsker det. Jeg forsøker bare å være snill og ikke lage for mye bry for dere..."

Hva ville skjedd om man klarte å lage en slik scene?

mvh

Da villle resten av familien fått store psykiske problemer i ettertid, siden dette gjerne utspilles på en familiescene, og det ville blitt kaos rundt roller i familien, relasjoner i familien. Ukjente allianser hadde blitt inngått umiddelbart til stor forvirring. Med andre ord full identitetskrise i familien:o) For dette har ikke kommet over natten!!

Hele familien i terapi, Modum neste!

[pekkaline]

Jeg svarte i sta uten å lese noen av dine tidligere svar. Det er nesten så jeg har lyst til å foreslå et hemmelig giftemål i syden eller noe. Så kan din mor be per og pål og guri-malla til fest når dere kommer hjem? Dere spanderer med dere forloverene og evt noen til, så spanderer din mor og far etterfesten?

[PieLill]

Da villle resten av familien fått store psykiske problemer i ettertid, siden dette gjerne utspilles på en familiescene, og det ville blitt kaos rundt roller i familien, relasjoner i familien. Ukjente allianser hadde blitt inngått umiddelbart til stor forvirring. Med andre ord full identitetskrise i familien:o) For dette har ikke kommet over natten!!

Hele familien i terapi, Modum neste!

Nå må du gi deg, stakkars Modum!

Men det hadde vært interessant å se to martyrmanipulatører bryne seg på hverandre. Men helst gjennomet enveis vindu...

;-)

mvh

[PieLill]

Jeg svarte i sta uten å lese noen av dine tidligere svar. Det er nesten så jeg har lyst til å foreslå et hemmelig giftemål i syden eller noe. Så kan din mor be per og pål og guri-malla til fest når dere kommer hjem? Dere spanderer med dere forloverene og evt noen til, så spanderer din mor og far etterfesten?

''per og pål og guri-malla''

LOL

;-)

Frasen stjeles herved.

mvh

[Gjest keira]

Nå må du gi deg, stakkars Modum!

Men det hadde vært interessant å se to martyrmanipulatører bryne seg på hverandre. Men helst gjennomet enveis vindu...

;-)

mvh

Ja det hadde vært interessant. Men jeg har en tanke om at to martyrer er som to poler som ikke tiltrekkes hverandre. I nærheten av en martyr er det kanskje sjelden plass til en til?

Unnvikende atferd mot andre martyrer. Vet ikke. (Ikke plass i nærheten av "min" martyr i hvertfall..)

[PieLill]

Ja det hadde vært interessant. Men jeg har en tanke om at to martyrer er som to poler som ikke tiltrekkes hverandre. I nærheten av en martyr er det kanskje sjelden plass til en til?

Unnvikende atferd mot andre martyrer. Vet ikke. (Ikke plass i nærheten av "min" martyr i hvertfall..)

Om de nå ikke kunne unngå hverandre...

Men tenk om de i stedet rottet seg sammen.

Martyr i n-te.

Skrekk og gru!

mvh

[Gjest keira]

Om de nå ikke kunne unngå hverandre...

Men tenk om de i stedet rottet seg sammen.

Martyr i n-te.

Skrekk og gru!

mvh

Da fikk vi sette vår lit til den høyere makt om at de på et eller annet vis utlignet martyren i seg ved fellesskap med andre martyrer.

[PieLill]

Da fikk vi sette vår lit til den høyere makt om at de på et eller annet vis utlignet martyren i seg ved fellesskap med andre martyrer.

Hmmm...

Ved nærmere ettertanke tror jeg kanskje jeg skrinlegger det prosjektet.

mvh

[tzatziki1365380058]

Nei, absolutt ikke verken sære eller utakknemlige!!!

Bryllupsdagen er en av få dager i livet det er viktig å gjøre AKKURAT slik som en selv ønsker.

Foreldre som gir økonomisk bryllupsstøtte på betingelse av at de selv får bestemme mesteparten, DE er sære!

Mener i alle fall

[caprice]

Det viktigste når man gifter seg er at de som faktisk er brud og brudgom er fornøyde - og får det slik de vil! Moren min hadde det litt som deg da hun skulle gifte seg. Foreldrene hennes (særlig faren) skulle bestemme alle gamle tanter og onkler som skulle komme - og skulle også bekoste kalaset. Moder'n ble sur og sa at dersom hun ikke fikk gjøre som HUN ville kunne det være det samme. Resultat: Bittelite bryllup - og foreldrene hennes betalte isteden (luksus - dengang) brullupsreise til Kanariøyene.

[Gjest Gurojenta]

Foreldre kan ha mye rart for seg noen ganger og akkurat disse tingene er en av grunnene til at vi selv betalte hele vårt bryllup når vi giftet oss. Det skulle være vårt bryllup på våre premisser.

Personlig synes jeg at om foreldre skal være med å betale, så bør iallfall alle være enige om hvor mye innblanding det skal være og hvem som skal bestemme til sist.

Hvis våre foreldre hadde betalt deler av bryllupet vårt, ville jeg tenkt at det var naturlig at de fikk noe å si også og det ville kanskje være naturlig at alle sammen sammen inviterte.

[Gjest også en mamma]

Nå skal jeg prøve å være litt motvekt i diskusjonen her. Jeg skjønner faktisk at foreldrene dine har lyst til å ha et ord eller to eller tre med i laget i forknt av bryllupet. Jeg synes godt de kan komme med forslag av slektninger som kan inviteres, og så kan dette vurderes mot de dere har tenkt på. Det kan faktisk bety veldig mye for en gammel tante å bli invitert i bryllupet, selv om dere like gjerne kunne utelatt henne....

Med dette mener jeg ikke å frata dere som hovedpersoner. Det er deres dag, og det er dere som skal bestemme, både gjester og kjole og meny, men jeg synes godt at dere kan lytte til deres foreldre og høre om hvem fra slkta det kan være aktuelt å invitere.

Helt enig med deg, prust.

Dessuten, ja - brudeparet er hovedpersonene, men vi må ikke glemme at et bryllup også er en stor begivenhet for nettopp foreldrene. Det er synd hvis man skal trumfe igjennom sine egne meninger på en sånn måte at man sårer foreldrene sine i forkant av bryllupet, eller under bryllupet.

Og så kan jeg ikke fri meg fra tanken om at brudeparet i dette tilfellet sikkert gjerne vil ha det økonomiske bidraget fra foreldrerne, det er bare det at de likevel vil bestemme alt selv.

Mange familier har sterke tradisjoner rundt bryllup, og en slik tradisjon er at foreldrene betaler hele eller deler av regninga. Det er også mange familier som er opptatt av tradisjonen om at foreldrene inviterer til bryllupet. Det er helt vanlig hos mange. Her er det kollisjonskurs mellom foreldrene som ønsker noe, og brudeparet som ønsker noe annet.

Jeg har liten tro på at man kan utelukke foreldrene fra planleggingen, hvis de veldig gjerne vil være med. Eller joda, man KAN jo. Men blir det noe hyggelig det, da? Kanskje blir det så lite hyggelig for foreldrene at de ikke vil komme en gang. De føler seg overkjørt, tilsidesatt og avglemt. Heller ikke brudeparet er tjent med det.

Så selv om det er vanskelig er jeg overbevist om at den gylne middelvegen er ENESTE mulige løsning. At foreldrene får lov til å bestemme (og betale) over noe, at foreldrene og brudeparet bestemmer noe i fellesskap, og at brudeparet bestemmer resten.

Forøvrig må jeg jo si - litt på siden - jeg har aldri skjønt den mekanismen som trer i kraft for en del jenter når de skal gifte seg. Det er omtrent som om verden kommer til å gå under hvis serviettene hadde feil stripe. De raser og skriker og roper om at dette er deres store dag, og de tråkker på folk rundt seg i prosessen. Kanskje bør også vordende bruder tenke seg litt om. Det kan jo være ålreit å ha en familie rundt seg også etter bryllupet.

[Gjest er visst helt håpløse]

Ditt livs kanskje viktigste dag.... Dere er ikke urimelige nå nei. Her må du til å "prute" med din mor. Det er vel slik at innbydelsen kan komme fra foreldrene (hvis det er viktig for henne), men gjestelisten skal du og din mann bestemme synes jeg.

Finn ut hva som er aller viktigst for henne, gi henne litt og be henne om det samme, møte hverandre på midten. Og *trasser* hun der så spør hvem sin store dag det er.......

Jeg er nok ikke interessert i å samarbeide på den måten. Mannen min og jeg vil bestemme hvordan vi vil ha det, invitasjonene skal være fra oss og alt annet på våre premisser også. Jeg orker ikke diskusjoner om alt fra a til å og ser heller ingen grunn til at jeg skulle gjøre det på min bryllupsdag. Det har da i utgangspunktet ingenting med min mor å gjøre i det hele tatt! Hvorfor skal jeg finne mellomløsninger for å tilfredsstille hennes behov på en slik dag?!

Hvis de absolutt vil bidra økonomisk, fordi de blir lei seg hvis de ikke får lov -så ja, fint det hvis de vil bidra, men det må alikevel skje på våre premisser. Hvis ikke ønsker vi ikke bidrag. Det kan da ikke være noe hyggelig å gi en gave som man tvinger den andre til å bruke på den og den måten...

[Gjest er visst helt håpløse]

Nå skal jeg prøve å være litt motvekt i diskusjonen her. Jeg skjønner faktisk at foreldrene dine har lyst til å ha et ord eller to eller tre med i laget i forknt av bryllupet. Jeg synes godt de kan komme med forslag av slektninger som kan inviteres, og så kan dette vurderes mot de dere har tenkt på. Det kan faktisk bety veldig mye for en gammel tante å bli invitert i bryllupet, selv om dere like gjerne kunne utelatt henne....

Med dette mener jeg ikke å frata dere som hovedpersoner. Det er deres dag, og det er dere som skal bestemme, både gjester og kjole og meny, men jeg synes godt at dere kan lytte til deres foreldre og høre om hvem fra slkta det kan være aktuelt å invitere.

Hvorfor det? Det er vår fest. Jeg blander da meg ikke bort i hvem mine foreldre inviterer på sine fester....! Dette er en stor fest vi skal holde fordi vi har vært sammen i en del år, har fått flere barn sammen og fordi vi tilfeldigvis velger å gifte oss i tillegg. Og over 60% blir familie/slekt (inkl gamle tanter) så det er ingen som kan klage på noe som helst. Noen velger jo også rene vennefester på en slik dag -og ønsker man det kan virkelig ikke noen si noe på det. Kan ikke begripe hvorfor.

[Linnea78]

Nei, er nok ikke derfor og jeg kjenner henne godt nok til å vite at hun ikke kommer til å moderere seg heller. Hun vil bestemme alt i alle situasjoner og får hun ikke det blir hun sur og tverr og sier masse stygt. Vet ikke hvordan vi skal løse det, men ordner seg vel sikkert på et vis.

Håper det ordner seg slik at dere får en strålende dag! Og at mammaen din også kan være fornøyd. :-)

[Gjest er visst helt håpløse]

Helt enig med deg, prust.

Dessuten, ja - brudeparet er hovedpersonene, men vi må ikke glemme at et bryllup også er en stor begivenhet for nettopp foreldrene. Det er synd hvis man skal trumfe igjennom sine egne meninger på en sånn måte at man sårer foreldrene sine i forkant av bryllupet, eller under bryllupet.

Og så kan jeg ikke fri meg fra tanken om at brudeparet i dette tilfellet sikkert gjerne vil ha det økonomiske bidraget fra foreldrerne, det er bare det at de likevel vil bestemme alt selv.

Mange familier har sterke tradisjoner rundt bryllup, og en slik tradisjon er at foreldrene betaler hele eller deler av regninga. Det er også mange familier som er opptatt av tradisjonen om at foreldrene inviterer til bryllupet. Det er helt vanlig hos mange. Her er det kollisjonskurs mellom foreldrene som ønsker noe, og brudeparet som ønsker noe annet.

Jeg har liten tro på at man kan utelukke foreldrene fra planleggingen, hvis de veldig gjerne vil være med. Eller joda, man KAN jo. Men blir det noe hyggelig det, da? Kanskje blir det så lite hyggelig for foreldrene at de ikke vil komme en gang. De føler seg overkjørt, tilsidesatt og avglemt. Heller ikke brudeparet er tjent med det.

Så selv om det er vanskelig er jeg overbevist om at den gylne middelvegen er ENESTE mulige løsning. At foreldrene får lov til å bestemme (og betale) over noe, at foreldrene og brudeparet bestemmer noe i fellesskap, og at brudeparet bestemmer resten.

Forøvrig må jeg jo si - litt på siden - jeg har aldri skjønt den mekanismen som trer i kraft for en del jenter når de skal gifte seg. Det er omtrent som om verden kommer til å gå under hvis serviettene hadde feil stripe. De raser og skriker og roper om at dette er deres store dag, og de tråkker på folk rundt seg i prosessen. Kanskje bør også vordende bruder tenke seg litt om. Det kan jo være ålreit å ha en familie rundt seg også etter bryllupet.

Her er det snakk om at vi er godt voksne og selvstendige mennesker med flere barn. Vi VIL IKKE ha økonomiske bidrag fra noen, men min mor lager et helvete hvis vi ikke tar imot -og da krever hun å få bestemme også. Hun vil rett og slett kjøpe seg til å lage festen og det er ikke vi interessert i. Punktum.

[Speak]

Det kommer jo an på hvordan dere legger fram dette. Ting kan sies pent eller brutalt.

Men at dere skal få bestemme synes jeg er en selvfølge.

[KaVa]

Trodde det var avleggs at foreldrene betaler for brylluppet jeg....

Selvsagt skal dere velge selv hvordan brylluppet skal være. Selvsagt skal dere betale selv, når det er det dere vil! Ikke sært i det hele tatt.