er vi virkelig så sære? (bryllup)

[Gjest Elextra]

Trodde det var avleggs at foreldrene betaler for brylluppet jeg....

Selvsagt skal dere velge selv hvordan brylluppet skal være. Selvsagt skal dere betale selv, når det er det dere vil! Ikke sært i det hele tatt.

Foreldrene mine hadde ventet nesten 35 år på at en av døtrene sine skulle gifte seg, så de betalte gladelig det meste av bryllupet vårt . De har god råd og tilbød seg, og vi tok i mot - så enkelt var dét. Men det lå jo under at de da skulle ha et ord med i laget i planleggingen, hvilket vi aksepterte.

[Gjest hennes forventninger]

Hvorfor det? Det er vår fest. Jeg blander da meg ikke bort i hvem mine foreldre inviterer på sine fester....! Dette er en stor fest vi skal holde fordi vi har vært sammen i en del år, har fått flere barn sammen og fordi vi tilfeldigvis velger å gifte oss i tillegg. Og over 60% blir familie/slekt (inkl gamle tanter) så det er ingen som kan klage på noe som helst. Noen velger jo også rene vennefester på en slik dag -og ønsker man det kan virkelig ikke noen si noe på det. Kan ikke begripe hvorfor.

Jeg forstår at moren din er umulig i denne sammenhengen, og jeg forstår godt din frustrasjon. Men jeg forstår ikke at du kan se helt bort fra tradisjonelle og kulturelle momenter som gjør at dine foreldre har forventninger til at dette også er deres fest.

Du sier det er 100% deres fest, men tradisjon og forventing gjør at moren din føler at det er dine foreldres fest også.

Ikke at det løser problemet på noen som helst måte, men hvis du viser forståelse for interessekonflikten, kunne det hjelpe til i samtalen dere må ha med din far, dine svigerforeldre, andre i familien, for å forklare hvorfor dette er en umulig situasjon (at hun vil ta over alt hvis dere slipper henne til på noe).

Du er veldig kategorisk her, men kanskje ikke like bombastisk overfor familien.

Min løsning hadde nok vært et enkelt bryllup (med foreldre og forlovere, kanskje i utlandet), og så en stor vennefest. Selv om et stort familiebryllup var det jeg øsnket med, bare for å slippe unna maset fra moren.

[Lillemus]

Helt enig med deg, prust.

Dessuten, ja - brudeparet er hovedpersonene, men vi må ikke glemme at et bryllup også er en stor begivenhet for nettopp foreldrene. Det er synd hvis man skal trumfe igjennom sine egne meninger på en sånn måte at man sårer foreldrene sine i forkant av bryllupet, eller under bryllupet.

Og så kan jeg ikke fri meg fra tanken om at brudeparet i dette tilfellet sikkert gjerne vil ha det økonomiske bidraget fra foreldrerne, det er bare det at de likevel vil bestemme alt selv.

Mange familier har sterke tradisjoner rundt bryllup, og en slik tradisjon er at foreldrene betaler hele eller deler av regninga. Det er også mange familier som er opptatt av tradisjonen om at foreldrene inviterer til bryllupet. Det er helt vanlig hos mange. Her er det kollisjonskurs mellom foreldrene som ønsker noe, og brudeparet som ønsker noe annet.

Jeg har liten tro på at man kan utelukke foreldrene fra planleggingen, hvis de veldig gjerne vil være med. Eller joda, man KAN jo. Men blir det noe hyggelig det, da? Kanskje blir det så lite hyggelig for foreldrene at de ikke vil komme en gang. De føler seg overkjørt, tilsidesatt og avglemt. Heller ikke brudeparet er tjent med det.

Så selv om det er vanskelig er jeg overbevist om at den gylne middelvegen er ENESTE mulige løsning. At foreldrene får lov til å bestemme (og betale) over noe, at foreldrene og brudeparet bestemmer noe i fellesskap, og at brudeparet bestemmer resten.

Forøvrig må jeg jo si - litt på siden - jeg har aldri skjønt den mekanismen som trer i kraft for en del jenter når de skal gifte seg. Det er omtrent som om verden kommer til å gå under hvis serviettene hadde feil stripe. De raser og skriker og roper om at dette er deres store dag, og de tråkker på folk rundt seg i prosessen. Kanskje bør også vordende bruder tenke seg litt om. Det kan jo være ålreit å ha en familie rundt seg også etter bryllupet.

''Det er også mange familier som er opptatt av tradisjonen om at foreldrene inviterer til bryllupet. Det er helt vanlig hos mange.''

Jeg har ikke hørt om det engang før denne tråden. Er det virkelig sant? At foreldrene inviterer til sine barns bryllup? Jeg hadde fått totalt hetta og nektet plent om mine foreldre hadde blandet seg så mye, synes de blandet seg mer enn nok som det var jeg...

[Lillemus]

Jeg er nok ikke interessert i å samarbeide på den måten. Mannen min og jeg vil bestemme hvordan vi vil ha det, invitasjonene skal være fra oss og alt annet på våre premisser også. Jeg orker ikke diskusjoner om alt fra a til å og ser heller ingen grunn til at jeg skulle gjøre det på min bryllupsdag. Det har da i utgangspunktet ingenting med min mor å gjøre i det hele tatt! Hvorfor skal jeg finne mellomløsninger for å tilfredsstille hennes behov på en slik dag?!

Hvis de absolutt vil bidra økonomisk, fordi de blir lei seg hvis de ikke får lov -så ja, fint det hvis de vil bidra, men det må alikevel skje på våre premisser. Hvis ikke ønsker vi ikke bidrag. Det kan da ikke være noe hyggelig å gi en gave som man tvinger den andre til å bruke på den og den måten...

Jeg er helt enig med deg i alt du sier her. ) Bryllupsdagen er da brudeparets dag, ikke brudeparets foreldre?!

[Gjest Elextra]

''Det er også mange familier som er opptatt av tradisjonen om at foreldrene inviterer til bryllupet. Det er helt vanlig hos mange.''

Jeg har ikke hørt om det engang før denne tråden. Er det virkelig sant? At foreldrene inviterer til sine barns bryllup? Jeg hadde fått totalt hetta og nektet plent om mine foreldre hadde blandet seg så mye, synes de blandet seg mer enn nok som det var jeg...

Mine (og delvis hans) foreldre var involvert i vårt bryllup, og det føltes naturlig for oss. Vi valgte en tradisjonell løsning med bryllup, selskapslokale, og fest for familie og venner med flere retters middag, toastmaster og det hele, og det føltes rett og slett naturlig at mine foreldre var involvert i dette. De inviterte til og med noen av sine venner, men disse har også jeg kjent fra jeg var liten, og det føltes ikke unaturlig at de var med, selv om jeg neppe hadde invitert dem om det var BARE vår dag. Som jeg har nevnt annet sted i tråden betalte til og med mine foreldre mesteparten av kalaset, det var ikke noe jeg i utgangspunktet forventet, men tok i mot da de tilbød seg. Dermed var det også naturlig at de til en viss grad var med i planleggingen.

Hadde vi derimot "stukket av" og giftet oss i utlandet eller hos fogden og hatt vennefest etterpå ville saken vært en helt annen.

[morsan]

Jeg synes ikke dere er sære - dette er deres dag. Men man kan jo evt høre på råd og ta litt hensyn til hva foreldrene ønsker også, men jeg skjønner at det blir problematisk når mor utnevner seg selv til overkikkador!

Vi hadde ikke 'overkikkador-fakter' overhodet, og vi kunne derfor ha gode samtaler med foreldrene våre og få råd og tips (og til en viss grad også ønsker) fra deres side.

På den annen side, ville jeg syntes det var enda frekkere dersom dem som skulle gifte seg bestemte seg for et veldig kostbart bryllup og krevde at foreldrene skulle dekke alt uten innsigelser.

Men jeg ser jo at det ikke gjelder for dere:-)

[laban]

Vi giftet oss ifølge prinsippet "vi betaler, så vi bestemmer", og kjørte dette prinsippet 100% - selvfølgelig også med hensyn til betalingen, men vi hadde uansett ikke noe dyrt bryllup.

Etter hvordan du beskriver situasjonen, ser det ut til at dere også blir nødt til å takke 100% nei til økonomisk hjelp, hvis dere ikke klarer å "sette bort" en bestemt ting, som f.eks. innkjøp av drikkevarer til X personer. I så fall må dere klare å la andre ordne _alt_ i forbindelse med den oppgaven.

Til moren din kan du evt. sette bort prosjekt "kaker til X personer", hvis du tror det vil være bedre enn ingenting for henne. Men da må du også evt. akseptere at dere får f.eks. altfor mye kaker, andre typer enn du selv ville valgt, osv. osv. Men hvis det kan gjøre moren din blidere, er det kanskje ikke verdens undergang.

Med hensyn til gjester synes jeg man skal holde en ikke altfor urettferdig linje og heller svelge noen småkameler. Dere trenger typisk ikke invitere søskenbarna deres fordi moren din synes dere burde det, men hvis mannen din skal ha alle sine søskenbarn der, bør du ha en god grunn for å ikke invitere dine, selv om du kanskje ikke liker den ene fetteren din (dette bare som et eksempel, men du forstår kanskje hva jeg mener - ingen grunn til å fornærme folk i klartekst). Ofte er det enklere å ha relativt få gjester, da roter man seg ikke ut i for mange uskrevne familieregler.

[kvitre]

Dere er overhodet ikke sære. Det er helt naturlig at dere selv velger hvordan den store dagen skal være, med gjester og alt.

[morsan]

Vi giftet oss ifølge prinsippet "vi betaler, så vi bestemmer", og kjørte dette prinsippet 100% - selvfølgelig også med hensyn til betalingen, men vi hadde uansett ikke noe dyrt bryllup.

Etter hvordan du beskriver situasjonen, ser det ut til at dere også blir nødt til å takke 100% nei til økonomisk hjelp, hvis dere ikke klarer å "sette bort" en bestemt ting, som f.eks. innkjøp av drikkevarer til X personer. I så fall må dere klare å la andre ordne _alt_ i forbindelse med den oppgaven.

Til moren din kan du evt. sette bort prosjekt "kaker til X personer", hvis du tror det vil være bedre enn ingenting for henne. Men da må du også evt. akseptere at dere får f.eks. altfor mye kaker, andre typer enn du selv ville valgt, osv. osv. Men hvis det kan gjøre moren din blidere, er det kanskje ikke verdens undergang.

Med hensyn til gjester synes jeg man skal holde en ikke altfor urettferdig linje og heller svelge noen småkameler. Dere trenger typisk ikke invitere søskenbarna deres fordi moren din synes dere burde det, men hvis mannen din skal ha alle sine søskenbarn der, bør du ha en god grunn for å ikke invitere dine, selv om du kanskje ikke liker den ene fetteren din (dette bare som et eksempel, men du forstår kanskje hva jeg mener - ingen grunn til å fornærme folk i klartekst). Ofte er det enklere å ha relativt få gjester, da roter man seg ikke ut i for mange uskrevne familieregler.

Veldig bra skrevet! :-)

Vedr det å 'svelge kameler', så hadde vi ikke noen problemer i forhold til foreldrene - de kom med noen ønsker vi tok hensyn til, evt at vi diskuterte oss fram til en løsning på ting.

Men jeg husker jeg tenkte på dette med å "få det som en selv vil" etter at en venninne snakket om hvor viktig det var å arrangere bryllupet sitt selv, fordi da fikk man det som man ville.

Fikk vi det egentlig "som vi ville"? Jeg er kjempefornøyd med dagen, og ting gikk som planlagt, men den største bremsen mot å få det slik "vi ville" var faktisk økonomien! Jeg skulle f eks gjerne hatt alle vennene til middags, fremfor å la noen av dem være 'kaffegjester'. Men det hadde vi ikke råd til, og da prioriterte vi (i samråd med foreldrene våre) å ta onklene og tantene våre til middags fremfor alle vennene (mens søskenbarn ble kuttet helt ut). (Vi dekket nesten halvparten selv, mens resten ble dekket av foreldrene på hver side i like deler.)

osv osv

En annen bremse på å 'få det som vi ville' var faktisk _tiden_. Det var ganske tidkrevende å skulle ha fulle jobber ved siden av, når til og med konditoren som skulle levere bryllupskaken ville at jeg skulle bruke en halv dag på å reise dit og vurdere ulik type pynt og smaksvarianter. De virket nesten litt sjokkerte over at jeg bestilte usett og usmakt per telefon! ;-)

[laban]

Veldig bra skrevet! :-)

Vedr det å 'svelge kameler', så hadde vi ikke noen problemer i forhold til foreldrene - de kom med noen ønsker vi tok hensyn til, evt at vi diskuterte oss fram til en løsning på ting.

Men jeg husker jeg tenkte på dette med å "få det som en selv vil" etter at en venninne snakket om hvor viktig det var å arrangere bryllupet sitt selv, fordi da fikk man det som man ville.

Fikk vi det egentlig "som vi ville"? Jeg er kjempefornøyd med dagen, og ting gikk som planlagt, men den største bremsen mot å få det slik "vi ville" var faktisk økonomien! Jeg skulle f eks gjerne hatt alle vennene til middags, fremfor å la noen av dem være 'kaffegjester'. Men det hadde vi ikke råd til, og da prioriterte vi (i samråd med foreldrene våre) å ta onklene og tantene våre til middags fremfor alle vennene (mens søskenbarn ble kuttet helt ut). (Vi dekket nesten halvparten selv, mens resten ble dekket av foreldrene på hver side i like deler.)

osv osv

En annen bremse på å 'få det som vi ville' var faktisk _tiden_. Det var ganske tidkrevende å skulle ha fulle jobber ved siden av, når til og med konditoren som skulle levere bryllupskaken ville at jeg skulle bruke en halv dag på å reise dit og vurdere ulik type pynt og smaksvarianter. De virket nesten litt sjokkerte over at jeg bestilte usett og usmakt per telefon! ;-)

Det er ikke for ingenting at bryllupsforberedelse er en egen næring i f.eks. USA. Dette begynner vel å bli vanlig her i landet også, at man setter bort hele prosjektet til en konsulent som man forholder seg til vedr. absolutt alt.

Selv får jeg panikk bare ved tanken.

Søsteren min jobbet i USA året før vi giftet oss (kom hjem like før bryllupet). Hun sendte meg et sånt bryllupsbilag fra en avis - altså ikke et spesialmagasin, som antakelig hadde vært hakket verre. Der var det f.eks. sjekklister for hva man måtte gjøre ett år i forveien, et halvt år i forveien osv. Hun visste jeg ville få hetta (men også le meg halvt ihjel) bare ved å lese det - og hun hadde helt rett.

[Katt-ja]

Det er ikke for ingenting at bryllupsforberedelse er en egen næring i f.eks. USA. Dette begynner vel å bli vanlig her i landet også, at man setter bort hele prosjektet til en konsulent som man forholder seg til vedr. absolutt alt.

Selv får jeg panikk bare ved tanken.

Søsteren min jobbet i USA året før vi giftet oss (kom hjem like før bryllupet). Hun sendte meg et sånt bryllupsbilag fra en avis - altså ikke et spesialmagasin, som antakelig hadde vært hakket verre. Der var det f.eks. sjekklister for hva man måtte gjøre ett år i forveien, et halvt år i forveien osv. Hun visste jeg ville få hetta (men også le meg halvt ihjel) bare ved å lese det - og hun hadde helt rett.

Var det aller første punktet på sjekklista:

"1. Find a groom"

;-)

[Gjest keira]

Var det aller første punktet på sjekklista:

"1. Find a groom"

;-)

Liste over ting som skremmer vettet av meg.

1)Bo i det amerikanske samfunnet..

)

[morsan]

Det er ikke for ingenting at bryllupsforberedelse er en egen næring i f.eks. USA. Dette begynner vel å bli vanlig her i landet også, at man setter bort hele prosjektet til en konsulent som man forholder seg til vedr. absolutt alt.

Selv får jeg panikk bare ved tanken.

Søsteren min jobbet i USA året før vi giftet oss (kom hjem like før bryllupet). Hun sendte meg et sånt bryllupsbilag fra en avis - altså ikke et spesialmagasin, som antakelig hadde vært hakket verre. Der var det f.eks. sjekklister for hva man måtte gjøre ett år i forveien, et halvt år i forveien osv. Hun visste jeg ville få hetta (men også le meg halvt ihjel) bare ved å lese det - og hun hadde helt rett.

;-)

Jeg kjøpte et bar britiske bryllupsblader (var ingen norske på markedet på den tiden). Det var jo greit å få noen tips, og bl a fant jeg der et bilde av en bukett som jeg leverte til blomsterbinderen for å få laget en tilsvarende.

Men det var jo mye som rett og slett var uaktuelt, bl a denne haigen med bridesmaids, både barn og voksne, samt slik som at bruden måtte ha i tillegg til brudekjolen en "going away outfit". Jeg skal love deg at vi ikke skiftet antrekk før vi dro fra festen;-)

[laban]

;-)

Jeg kjøpte et bar britiske bryllupsblader (var ingen norske på markedet på den tiden). Det var jo greit å få noen tips, og bl a fant jeg der et bilde av en bukett som jeg leverte til blomsterbinderen for å få laget en tilsvarende.

Men det var jo mye som rett og slett var uaktuelt, bl a denne haigen med bridesmaids, både barn og voksne, samt slik som at bruden måtte ha i tillegg til brudekjolen en "going away outfit". Jeg skal love deg at vi ikke skiftet antrekk før vi dro fra festen;-)

Jeg husker noe som handlet om farger - at man (evigheter i forveien) skulle sende ut fargeskjema til forlovere, brudepiker og denslags. Antakelig for å unngå at de skulle gjøre "feil" i forhold til min kjole.

Jeg skal love deg at jeg nøyde meg med å velge forlover, ikke antrekket hennes!

[Gjest ja det er ikke uvanlig]

''Hun synes det er helt forkastelig å be mange brudepar-venner i et bryllup og synes man må prioritere familie, slekt og venner av foreldrene ''

Venner av _foreldrene_? Når begynte man å be venner av foreldrene til sitt eget bryllup? Er dette vanlig?

Ja, jeg tror det er vanlig, men det beskriver litt av forskjellene mellom et tradisjonelt bryllup (som i stor grad er brudens foreldres selskap også) og et mer moderne bryllup, der brudeparet allerede er et etablert par, med egen økonomi..

Men vi hadde, til tross for et noe mer moderne bryllup, også bestevennene til mine foreldre og svigerforeldre, da disse hadde fungert som "tante og onkel" for oss i oppveksten, mer enn kjødelig slekt som bodde langt unna.

[morsan]

Jeg husker noe som handlet om farger - at man (evigheter i forveien) skulle sende ut fargeskjema til forlovere, brudepiker og denslags. Antakelig for å unngå at de skulle gjøre "feil" i forhold til min kjole.

Jeg skal love deg at jeg nøyde meg med å velge forlover, ikke antrekket hennes!

Samma her! :-)

Ikke rart bryllup blir dyrt når man skal betale for antrekk til mange flere enn selve brudeparet (som jeg antar de ofte gjør når de 'pålegger' dem å ha på seg en bestemt type kjole). Og kakene var jo kunstverk av den annen verden - superdyre, spesialdesignede saker.

Så du forresten noe av en doku-serie som het "brudegalskap i NY" el lign? Enkelte brukte over 100 000 dollar på bryllupet.

[morsan]

Ja, jeg tror det er vanlig, men det beskriver litt av forskjellene mellom et tradisjonelt bryllup (som i stor grad er brudens foreldres selskap også) og et mer moderne bryllup, der brudeparet allerede er et etablert par, med egen økonomi..

Men vi hadde, til tross for et noe mer moderne bryllup, også bestevennene til mine foreldre og svigerforeldre, da disse hadde fungert som "tante og onkel" for oss i oppveksten, mer enn kjødelig slekt som bodde langt unna.

''bestevennene til mine foreldre og svigerforeldre, da disse hadde fungert som "tante og onkel" for oss i oppveksten, mer enn kjødelig slekt som bodde langt unna.''

Ja, det kommer jo helt an på hva slags forhold man har hatt til foreldrenes venner. Med din erfaring føles det helt naturlig.

For meg ville det vært fullstendig utenkelig å invitere venner av våre foreldre, da de ikke er "familievenner", om du skjønner.

[laban]

Var det aller første punktet på sjekklista:

"1. Find a groom"

;-)

Jeg tror ikke tidshorisonten gikk så langt tilbake. Men det var ingen grenser for hva man hadde tenkt på. Bl.a. burde man holde full generalprøve på sminken og påkledningen, for å ta tiden...

[morsan]

Jeg tror ikke tidshorisonten gikk så langt tilbake. Men det var ingen grenser for hva man hadde tenkt på. Bl.a. burde man holde full generalprøve på sminken og påkledningen, for å ta tiden...

Det eneste jeg hadde 'generalprøve' på, var håret! ;-) Der hadde jeg prøvetime et par uker før selve bryllupet.

[Gjest Spekepølse]

nei