er vi virkelig så sære? (bryllup)

[laban]

Samma her! :-)

Ikke rart bryllup blir dyrt når man skal betale for antrekk til mange flere enn selve brudeparet (som jeg antar de ofte gjør når de 'pålegger' dem å ha på seg en bestemt type kjole). Og kakene var jo kunstverk av den annen verden - superdyre, spesialdesignede saker.

Så du forresten noe av en doku-serie som het "brudegalskap i NY" el lign? Enkelte brukte over 100 000 dollar på bryllupet.

Nei, jeg så ikke serien, men det forbauser meg ikke - siden jeg vet at verden er nokså gal. Spesielt den delen som er kommersialisert og amerikansk.

Jeg er ikke typen som trenger noen "personal shopper" (det kom sikkert som en bombe)...

[morsan]

Nei, jeg så ikke serien, men det forbauser meg ikke - siden jeg vet at verden er nokså gal. Spesielt den delen som er kommersialisert og amerikansk.

Jeg er ikke typen som trenger noen "personal shopper" (det kom sikkert som en bombe)...

Men det er nå én ting å bruke mye - hvis man _har_ mye. Men selv om dette langt fra var noen småkårsfolk, fikk jeg ikke inntrykk av at de hadde så voldtsomt med penger.

En brud ble rasende på brudgommen da han antydet at de kanskje kunne spare inn litt og heller legge resten av pengene i en ny bolig. Hun hadde tross alt drømt om bryllupet sitt siden hun var liten pike, og hadde en stor "scrap book" med alskens utklipp av ting og tips hun hadde lest om opp igjennom årene som hun hadde spart på til den store, store dagen.

Men noe av det verste var vel en brud som jeg synes tillot seg å ødelegge stemningen i sitt eget bryllup pga en filleting. Nå husker jeg ikke hva det var, men hun laget kjempeoppstyr fordi en liten detalj under middagen ikke var 100% som planlagt/bestilt.

Man må kunne overse litt og heler kose seg i nuet istedenfor å lage en "scene" med arrangørene og kjefte og hyle og beskylde dem for å ha ødelagt hennes (!) store dag.

Det var faktisk sjelden å se at det var _parets_ store dag..;-)

Ikke for ingenting at man har innført uttrykket Bridezilla*he he*

[laban]

Men det er nå én ting å bruke mye - hvis man _har_ mye. Men selv om dette langt fra var noen småkårsfolk, fikk jeg ikke inntrykk av at de hadde så voldtsomt med penger.

En brud ble rasende på brudgommen da han antydet at de kanskje kunne spare inn litt og heller legge resten av pengene i en ny bolig. Hun hadde tross alt drømt om bryllupet sitt siden hun var liten pike, og hadde en stor "scrap book" med alskens utklipp av ting og tips hun hadde lest om opp igjennom årene som hun hadde spart på til den store, store dagen.

Men noe av det verste var vel en brud som jeg synes tillot seg å ødelegge stemningen i sitt eget bryllup pga en filleting. Nå husker jeg ikke hva det var, men hun laget kjempeoppstyr fordi en liten detalj under middagen ikke var 100% som planlagt/bestilt.

Man må kunne overse litt og heler kose seg i nuet istedenfor å lage en "scene" med arrangørene og kjefte og hyle og beskylde dem for å ha ødelagt hennes (!) store dag.

Det var faktisk sjelden å se at det var _parets_ store dag..;-)

Ikke for ingenting at man har innført uttrykket Bridezilla*he he*

Har du sett den Nemi-stripen der bruden omtrent ikke forstår hva uttrykket "etter bryllupet" betyr, mens brudgommen ikke skjønner konseptet "selve bryllupet"? Den er i visse tilfeller svært nær virkeligheten, dessverre.

Jeg fatter ikke hvordan man kan få så mye innhold inn i uvesentlige detaljer. Jeg synes mye er stilig når jeg ser det, men krimskramset er ikke _hovedpoenget_.

[morsan]

Har du sett den Nemi-stripen der bruden omtrent ikke forstår hva uttrykket "etter bryllupet" betyr, mens brudgommen ikke skjønner konseptet "selve bryllupet"? Den er i visse tilfeller svært nær virkeligheten, dessverre.

Jeg fatter ikke hvordan man kan få så mye innhold inn i uvesentlige detaljer. Jeg synes mye er stilig når jeg ser det, men krimskramset er ikke _hovedpoenget_.

LOL, nei den stripe har jeg ikke sette, men den høres jo morsom og treffende ut.

Jeg trodde jeg var detaljorientert, før jeg snakket med alle dem man skal bestille ting fra.;-)

Bryllupskaken nevnte jeg et annet sted, men tilsvarende gjorde seg gjeldende for svært mange ting vi skulle bestille. Jeg hadde rett og slett ikke tid eller overskudd til å detaljregulere absolutt alt.

Kanskje man da også slipper å bli skuffet fordi ikke alt er 100% som foventet, jf damen nevnt i forrige innlegg?

Noen av dem vi bestilte fra satte mer pris på det å få 'friie tøyler' enn andre. Eksempelvis borddekkorasjonene: Vi hadde sett noen flotte dekorasjoner i lokalet da vi var på befaring før vi bestilte plass. Senere ringte jeg til denne blomsterbinderen og diskuterte antall og pris, samt fortalte hva brudebuketten bestod av, og overlot resten til henne! :-)

Jeg ante virkelig ikke hvordan de kom til å se ut, men de var flotte og hun hadde harmonert bra med brudebuketten uten å 'utkonkurrere' den på noen som helst måte:-)

Det var faktisk en stor glede å slippe å bestemme alt - det er mer enn nok annet å bestemme, og det å skulle bestemme alt selv er oppskrytt!! ;-)

[Katt-ja]

Har du sett den Nemi-stripen der bruden omtrent ikke forstår hva uttrykket "etter bryllupet" betyr, mens brudgommen ikke skjønner konseptet "selve bryllupet"? Den er i visse tilfeller svært nær virkeligheten, dessverre.

Jeg fatter ikke hvordan man kan få så mye innhold inn i uvesentlige detaljer. Jeg synes mye er stilig når jeg ser det, men krimskramset er ikke _hovedpoenget_.

Akkurat den stripen husker jeg,- den er herlig :-)

Men sikkert litt sannhet i den for en del...

[Gjest hos oss]

Det eneste jeg hadde 'generalprøve' på, var håret! ;-) Der hadde jeg prøvetime et par uker før selve bryllupet.

Jeg klarte å fornærme frisøren min, da jeg bestilte time før bryllupet, og hun spurte om vi skulle sette opp en prøvetime. Jeg spurte overrasket tilbake om hun aldri hadde satt opp hår før, og hvorfor hun måtte øve på _meg_?

Jeg hadde nok ikke lest noen av disse bladene, og visste ikke at man skulle ha øvelse på det meste.

Det gikk bra uten prøving og øving også.. ;-)

[morsan]

Jeg klarte å fornærme frisøren min, da jeg bestilte time før bryllupet, og hun spurte om vi skulle sette opp en prøvetime. Jeg spurte overrasket tilbake om hun aldri hadde satt opp hår før, og hvorfor hun måtte øve på _meg_?

Jeg hadde nok ikke lest noen av disse bladene, og visste ikke at man skulle ha øvelse på det meste.

Det gikk bra uten prøving og øving også.. ;-)

*he he*

Men for min del var det veldig lurt med prøvetime, for vi forandret noe på frisyren etter det, og resultatet bryllupsdagen ble desidert best:-)

[løvinne71]

Dette høres ut til å være en klassisk generasjons-kollisjon, hvor begge ytterligheter er representert.

Dine foreldre tilhører den gamle tradisjonen at de betaler og arrangerer bryllupet for sin datter. Mens dere er innstillt på den moderne tankegangen at dere både betaler og planlegger selv.

For mange i den godt voksne/eldre generasjonen ligger det mye stolthet og prestisje i å kunne spandere og arrangere et flott bryllup for sine barn.

I den forstand har et brullyp tradisjonelt sett vært like mye foreldrene/familiens dag, som selve brudeparets dag.

Ergo er det sikkert vanskelig å innse at de unge ikke ønsker å ta imot hjelp på den måten de ønsker å gi den. Og mange har vanskelig for å omstille seg til tankegangen om at unge nå til dags ofte både velger å gifte seg utradisjonelt, og ofte planlegger og betaler bryllupet selv.

Jeg synes ikke dere er sære.

For oss som tenker "moderne" er det nå en selvfølge at brudeparet selv bestemmer. Men siden dine foreldre tydeligvis er av en helt annen oppfatning, kan det nok være lurt å jenke seg litt å prøve å inngå kompromisser.

Det ville jo vært trist hvis bryllups planleggingen skal bli ødelagt av familiekonflikter bare fordi man står hardt på sin "rett" til å bestemme selv.

Antagelig betyr denne dagen svært mye også for din mor

Prøv først å avklare forskjellene og likhetene mellom hva din mor ser for seg, kontra hvordan dere ønsker å gjennomføre brullypet.

Er det virkelig veldig ulikt?

Hvor kan dere jenke dere? Og hvor kan hun jenke seg? Kan dere inngå kompromisser.

Eller kan dere gi henne det fulle ansvaret på enkelte områder?

[Katt-ja]

Jeg tror ikke tidshorisonten gikk så langt tilbake. Men det var ingen grenser for hva man hadde tenkt på. Bl.a. burde man holde full generalprøve på sminken og påkledningen, for å ta tiden...

Har inntrykk av at mange vordende bruder (i Amerika) begynner planleggingen av bryllupet før de faktisk har brudgomen parat ;-)

[laban]

Har inntrykk av at mange vordende bruder (i Amerika) begynner planleggingen av bryllupet før de faktisk har brudgomen parat ;-)

Sikkert, ref. det morsan beskriver fra TV-programmet.

Ikke rart det blir dyrt.

[Gjest også en mamma]

''Det er også mange familier som er opptatt av tradisjonen om at foreldrene inviterer til bryllupet. Det er helt vanlig hos mange.''

Jeg har ikke hørt om det engang før denne tråden. Er det virkelig sant? At foreldrene inviterer til sine barns bryllup? Jeg hadde fått totalt hetta og nektet plent om mine foreldre hadde blandet seg så mye, synes de blandet seg mer enn nok som det var jeg...

Jeg mener at "fra gammelt av" så var det sånn det var. At foreldrene til både brud og brudgom i fellesskap inviterte til bryllup, og at de oftest dekket kostnadene også. Jeg kan ikke dokumentere dette, dette er ting jeg har hørt... fra min bestemor og sånn. :-)

[Gjest Elextra]

*he he*

Men for min del var det veldig lurt med prøvetime, for vi forandret noe på frisyren etter det, og resultatet bryllupsdagen ble desidert best:-)

Jeg hadde også prøvetime for å sette opp håret, men det kombinerte jeg med siste klipp (og mulig farge? husker ikke) før bryllupet *S*. Snakket også med frisøren om sminke, for det var faktisk hun som sminket meg selve dagen. Og det var deilig å slippe å sminke selv - og bare kunne sette seg i frisørstolen og gå gjennom talen i hodet før det hele tok til *S*.

[morsan]

Jeg hadde også prøvetime for å sette opp håret, men det kombinerte jeg med siste klipp (og mulig farge? husker ikke) før bryllupet *S*. Snakket også med frisøren om sminke, for det var faktisk hun som sminket meg selve dagen. Og det var deilig å slippe å sminke selv - og bare kunne sette seg i frisørstolen og gå gjennom talen i hodet før det hele tok til *S*.

''og gå gjennom talen i hodet''

Og her er vi ved et _annet_ trekk ved "moderne bruder" - også bruden holder tale! :-)

[Gjest Elextra]

''og gå gjennom talen i hodet''

Og her er vi ved et _annet_ trekk ved "moderne bruder" - også bruden holder tale! :-)

For meg var det i hvertfall selvsagt :-).

Alt var mye enklere før, man giftet seg tidlig med "den første man traff", foreldrene stelte i stand og betalte bryllup og selv ordnet man bare kjole (som foreldre betalte), og stilte opp i kirken. Ikke engang skulle man holde tale! *S*

[morsan]

For meg var det i hvertfall selvsagt :-).

Alt var mye enklere før, man giftet seg tidlig med "den første man traff", foreldrene stelte i stand og betalte bryllup og selv ordnet man bare kjole (som foreldre betalte), og stilte opp i kirken. Ikke engang skulle man holde tale! *S*

:-)

Det er vel kanskje litt aldersavhengig også. Den ene søsteren min er bare året eldre enn meg, men var 6-7 år yngre enn meg da hun giftet seg bare 20 år gammel. Hun giftet seg også på hjemplassen vår, og moren vår ordnet det meste. Dette var det aller første bryllupet søsteren min var i, så hun godtok det meste av det moren vår styrte med og det hun sa var "vanlig" og "normalt".

Jeg var jo både eldre og hadde mer "bryllupserfaring", samt at moren vår ikke minst hadde fått mer erfaring i å "slippe taket"! ;-) Når jeg så attpåtil ikke giftet meg på hjemstedet, ble moren min først og fremst gjest, bortsett fra at hun ble tatt med på råd og var med på kjoleanskaffelse og slikt. :-)

[PieLill]

Helt enig med deg, prust.

Dessuten, ja - brudeparet er hovedpersonene, men vi må ikke glemme at et bryllup også er en stor begivenhet for nettopp foreldrene. Det er synd hvis man skal trumfe igjennom sine egne meninger på en sånn måte at man sårer foreldrene sine i forkant av bryllupet, eller under bryllupet.

Og så kan jeg ikke fri meg fra tanken om at brudeparet i dette tilfellet sikkert gjerne vil ha det økonomiske bidraget fra foreldrerne, det er bare det at de likevel vil bestemme alt selv.

Mange familier har sterke tradisjoner rundt bryllup, og en slik tradisjon er at foreldrene betaler hele eller deler av regninga. Det er også mange familier som er opptatt av tradisjonen om at foreldrene inviterer til bryllupet. Det er helt vanlig hos mange. Her er det kollisjonskurs mellom foreldrene som ønsker noe, og brudeparet som ønsker noe annet.

Jeg har liten tro på at man kan utelukke foreldrene fra planleggingen, hvis de veldig gjerne vil være med. Eller joda, man KAN jo. Men blir det noe hyggelig det, da? Kanskje blir det så lite hyggelig for foreldrene at de ikke vil komme en gang. De føler seg overkjørt, tilsidesatt og avglemt. Heller ikke brudeparet er tjent med det.

Så selv om det er vanskelig er jeg overbevist om at den gylne middelvegen er ENESTE mulige løsning. At foreldrene får lov til å bestemme (og betale) over noe, at foreldrene og brudeparet bestemmer noe i fellesskap, og at brudeparet bestemmer resten.

Forøvrig må jeg jo si - litt på siden - jeg har aldri skjønt den mekanismen som trer i kraft for en del jenter når de skal gifte seg. Det er omtrent som om verden kommer til å gå under hvis serviettene hadde feil stripe. De raser og skriker og roper om at dette er deres store dag, og de tråkker på folk rundt seg i prosessen. Kanskje bør også vordende bruder tenke seg litt om. Det kan jo være ålreit å ha en familie rundt seg også etter bryllupet.

Vet du. Iblant er den gyldne middelvei ikke gylden i det hele tatt. Bare juggel og jåss. Falskt gull og sølv.

Om du over tid hadde levd med domminerende, kontrollerende og manipulerende mennesker, tror jeg kanskje ikke du ville svart slik du gjør.

Og jeg må si jeg lurer på hva i hele vide verden som feiler foreldre som har et så stort behov for å bestemme over voksne og etablerte barns bryllup at de blir et problem for brudeparet.

Jeg har et ønske for mine barns eventuelle bryllup. At det skal være en dag så flott for dem at det lyser i øynene deres når de snakker om det 10 år etterpå.

Hvor stort eller lite mitt bidrag blir. Hvor mye det ligner på noe jeg ville valgt eller hva tjukke slekta synes om det, er meg revnende likegyldig. Jeg vil gremme meg til min død om jeg skulle frarøve noe av mine barn følelsen av at det var deres dag. Eller oppførte meg på en sånn måte at de ble liggende våkne om natten og lure på hvordan de skulle navigere rundt meg.

Mine barns minner av meg den dagen kommer ikke til å handle om hva jeg gjorde for dem, men hva jeg fikk dem til å føle.

mvh

[PieLill]

Jeg synes ikke dere er sære - dette er deres dag. Men man kan jo evt høre på råd og ta litt hensyn til hva foreldrene ønsker også, men jeg skjønner at det blir problematisk når mor utnevner seg selv til overkikkador!

Vi hadde ikke 'overkikkador-fakter' overhodet, og vi kunne derfor ha gode samtaler med foreldrene våre og få råd og tips (og til en viss grad også ønsker) fra deres side.

På den annen side, ville jeg syntes det var enda frekkere dersom dem som skulle gifte seg bestemte seg for et veldig kostbart bryllup og krevde at foreldrene skulle dekke alt uten innsigelser.

Men jeg ser jo at det ikke gjelder for dere:-)

''På den annen side, ville jeg syntes det var enda frekkere dersom dem som skulle gifte seg bestemte seg for et veldig kostbart bryllup og krevde at foreldrene skulle dekke alt uten innsigelser.''

Jo, slikt blir jo helt hinsidiges.

mvh

[Katt-ja]

Vet du. Iblant er den gyldne middelvei ikke gylden i det hele tatt. Bare juggel og jåss. Falskt gull og sølv.

Om du over tid hadde levd med domminerende, kontrollerende og manipulerende mennesker, tror jeg kanskje ikke du ville svart slik du gjør.

Og jeg må si jeg lurer på hva i hele vide verden som feiler foreldre som har et så stort behov for å bestemme over voksne og etablerte barns bryllup at de blir et problem for brudeparet.

Jeg har et ønske for mine barns eventuelle bryllup. At det skal være en dag så flott for dem at det lyser i øynene deres når de snakker om det 10 år etterpå.

Hvor stort eller lite mitt bidrag blir. Hvor mye det ligner på noe jeg ville valgt eller hva tjukke slekta synes om det, er meg revnende likegyldig. Jeg vil gremme meg til min død om jeg skulle frarøve noe av mine barn følelsen av at det var deres dag. Eller oppførte meg på en sånn måte at de ble liggende våkne om natten og lure på hvordan de skulle navigere rundt meg.

Mine barns minner av meg den dagen kommer ikke til å handle om hva jeg gjorde for dem, men hva jeg fikk dem til å føle.

mvh

Helt enig, PieLill !

(Rent bortsett fra at jeg ikke synes at selve bryllupet er så veldig viktig...litt maskulin der ;-) Ref. Nemi-stripen...)

[PieLill]

Dette høres ut til å være en klassisk generasjons-kollisjon, hvor begge ytterligheter er representert.

Dine foreldre tilhører den gamle tradisjonen at de betaler og arrangerer bryllupet for sin datter. Mens dere er innstillt på den moderne tankegangen at dere både betaler og planlegger selv.

For mange i den godt voksne/eldre generasjonen ligger det mye stolthet og prestisje i å kunne spandere og arrangere et flott bryllup for sine barn.

I den forstand har et brullyp tradisjonelt sett vært like mye foreldrene/familiens dag, som selve brudeparets dag.

Ergo er det sikkert vanskelig å innse at de unge ikke ønsker å ta imot hjelp på den måten de ønsker å gi den. Og mange har vanskelig for å omstille seg til tankegangen om at unge nå til dags ofte både velger å gifte seg utradisjonelt, og ofte planlegger og betaler bryllupet selv.

Jeg synes ikke dere er sære.

For oss som tenker "moderne" er det nå en selvfølge at brudeparet selv bestemmer. Men siden dine foreldre tydeligvis er av en helt annen oppfatning, kan det nok være lurt å jenke seg litt å prøve å inngå kompromisser.

Det ville jo vært trist hvis bryllups planleggingen skal bli ødelagt av familiekonflikter bare fordi man står hardt på sin "rett" til å bestemme selv.

Antagelig betyr denne dagen svært mye også for din mor

Prøv først å avklare forskjellene og likhetene mellom hva din mor ser for seg, kontra hvordan dere ønsker å gjennomføre brullypet.

Er det virkelig veldig ulikt?

Hvor kan dere jenke dere? Og hvor kan hun jenke seg? Kan dere inngå kompromisser.

Eller kan dere gi henne det fulle ansvaret på enkelte områder?

Selv om mange ting ytre sett kan være slik man ønsker det, er det ingen ting som kan ødelgge et bryllup så mye for brudeparet som at noen stjeler dagen fra dem.

Man trenger å kjenne seg respektert. Å kjenne seg trygg på at det som er viktig for en selv blir tatt hensyn til. Ikke at man er en brikke i en annen persons selvrealiseringsspill. Det finnes ikke noe grunnlag for samarbeid eller kompromisser med slike personer. Det eneste som duger er avstand.

Invaderende mennesker vil bli utvist og avvist. De har seg selv å takke for det.

[PieLill]

Jeg klarte å fornærme frisøren min, da jeg bestilte time før bryllupet, og hun spurte om vi skulle sette opp en prøvetime. Jeg spurte overrasket tilbake om hun aldri hadde satt opp hår før, og hvorfor hun måtte øve på _meg_?

Jeg hadde nok ikke lest noen av disse bladene, og visste ikke at man skulle ha øvelse på det meste.

Det gikk bra uten prøving og øving også.. ;-)

En gang jeg skulle være gjest i et bryllup, spanderte jeg på meg frisør. Hun skjønte absolutt ikke hva jeg var ute etter, og jeg ente opp med en frisyre jeg følte meg småteit med. Andre sa jeg var fin, så det var vel ingen skandale.

Men jeg gremmet meg over både frisyren og pengene jeg hadde brukt. (Det var ikke tid til å forandre på noe.) Akkurat da var jeg veldig glad det ikke var mitt eget bryllup...

Så akkurat en prøvetime hos frisøren, vil jeg anbefale alle som er i nærheten av å ha meninger om høysåta på hodet.

;-)

mvh