Om abort og motiver

[Gjest også en mamma]

Jeg vil bare komme med et lite hjertesukk. Ser i tråden lengre ned at noen hevder at mange jenter bruker abort som prevensjon. Den ene "dokumenterer" dette med "folk hun kjenner", den andre med at hun kjenner folk som "driver med slike inngrep".

Og det er da jeg får lyst til å sukke litt.

Er det virkelig noen som tror at en som tar abort er programforpliktet til å fortelle alle bekjente - i tillegg til alle på operasjonsstua - sine private grunner for å gjøre dette??? For det er der det ligger. Hvis de ikke har kommet til MEG, og fortalt MEG hvorfor de mener at de må ta abort, og hvis ikke JEG har "godkjent" deres begrunnelse - ja, da er de sånne som bruker abort som prevensjon?

Jeg har selv en abort bak meg, mange år tilbake i tid. Og jeg kjenner det så inderlig godt igjen. Når det gjelder abort er det MANGE som anser en som skyldig inntil man har greid å bevise sin uskyld. Hvis ikke jeg nå kommer med en lang begrunnelse for hvorfor - da tok jeg for lettvint på det. Hvis ikke jeg kan dokumentere en omfattende depresjon - da tok jeg for lettvint på det, og bryr meg ikke om menneskeliv.

Og det er da jeg med beklagelse må si at de verste til å dømme er andre kvinner. Og mest av alt MØDRE.

Hvis naboen min bytter jobb, uten å begrunne dette overfor meg, skal jeg da gå ut i fra at naboen min sikkert ble sagt opp på grunn av underslag? Det må hun jo ha blitt, hvorfor har hun ellers ikke begrunnet det for meg???

Det er greit at den enkelte har meninger om abort eller hva som helst, men å påstå at folk bruker abort som prevensjon bare fordi de ikke har fortalt DEG hvorfor de tok abort - det er ren skjær idioti.

[AneM1365380603]

To av mine venninner har tilsammen 6 aborter. Jeg har blitt fortalt hvorfor. I alle tilfeller er det slurv med prevensjon.

Det er lov å tenke sitt da.

[Gjest også en mamma]

To av mine venninner har tilsammen 6 aborter. Jeg har blitt fortalt hvorfor. I alle tilfeller er det slurv med prevensjon.

Det er lov å tenke sitt da.

Jeg kan ikke uttale meg konkret om dine venninner, for jeg vet jo ikke i hvilken grad de faktisk åpner seg for deg og er ærlig mot deg.

Men i prinsippet både ja og nei. Noen blir veldig lett gravide, selv med prevensjon. Tenker du ditt om de som har "p-pille-barn" også?

Neppe. Det du tenker ditt om er de som har tatt abort. Og kanskje har de egentlig bare forklart deg årsaken til at de ble gravid, ikke grunnen til at de valgte å ta abort.

[Linnea78]

Å velge å ta abort skal ikke være ett lett valg. Og det kan skje at prevensjonen svikter. Men blir du gravid gang på gang fordi du glemmer å ta p-pilla syns jeg det er forkasterlig dersom en hver gang velger abort. Da er det kanskje snart på tide å tenke på ett annet prevensjonsmiddel.

[AneM1365380603]

Jeg kan ikke uttale meg konkret om dine venninner, for jeg vet jo ikke i hvilken grad de faktisk åpner seg for deg og er ærlig mot deg.

Men i prinsippet både ja og nei. Noen blir veldig lett gravide, selv med prevensjon. Tenker du ditt om de som har "p-pille-barn" også?

Neppe. Det du tenker ditt om er de som har tatt abort. Og kanskje har de egentlig bare forklart deg årsaken til at de ble gravid, ikke grunnen til at de valgte å ta abort.

Nå var den ene av disse en god venninne av meg, men vi holder ikke kontakt så mye mer pga at den ene av oss flyttet. Den andre er en god venninne av meg. De brukte ikke prevensjon i det hele tatt. Jeg kjenner godt historiene bak hver abort.

Jeg har forstått flere ganger hvorfor de har tatt abort, men ikke hvorfor de gang på gang setter seg inn i disse situasjonene. Jeg dømmer ikke de som tar abort sånn generelt. Det ligger en historie bak hver abort, og det er en vanskelig situasjon for de som opplever det. Det er det ingen tvil om.

Jeg vet bare at uhell og "uhell" kan være to vidt forskjellige ting.

[Speak]

Abort er uansett et valg som hver enkelt må ta. Men jeg er nok litt dømmende da folk tar flere aborter og ikke bruker prevansjon. Man kan jo lære av sine feil.

[Persille1365381127]

Nå var den ene av disse en god venninne av meg, men vi holder ikke kontakt så mye mer pga at den ene av oss flyttet. Den andre er en god venninne av meg. De brukte ikke prevensjon i det hele tatt. Jeg kjenner godt historiene bak hver abort.

Jeg har forstått flere ganger hvorfor de har tatt abort, men ikke hvorfor de gang på gang setter seg inn i disse situasjonene. Jeg dømmer ikke de som tar abort sånn generelt. Det ligger en historie bak hver abort, og det er en vanskelig situasjon for de som opplever det. Det er det ingen tvil om.

Jeg vet bare at uhell og "uhell" kan være to vidt forskjellige ting.

Problemet oppstår om du antar andres årsak til abort basert på disse to jentene.

Jeg ser hvorfor du tenker som du gjør om dem, og har forsåvidt forståelse for det - men det gir deg ingen rett til å dømme andre som har foretatt inngrepet etter samme mal.

Nå sier jeg ikke at du har gjort det heller - men det er der det ofte ligger for de som er dømmende overfor andre, de antar at fordi de kjenner noen som... osv - så er ikke mine grunner gode nok (for dem) heller.

[AneM1365380603]

Problemet oppstår om du antar andres årsak til abort basert på disse to jentene.

Jeg ser hvorfor du tenker som du gjør om dem, og har forsåvidt forståelse for det - men det gir deg ingen rett til å dømme andre som har foretatt inngrepet etter samme mal.

Nå sier jeg ikke at du har gjort det heller - men det er der det ofte ligger for de som er dømmende overfor andre, de antar at fordi de kjenner noen som... osv - så er ikke mine grunner gode nok (for dem) heller.

Jeg kan jo ikke dømme noen uten å kjenne til historien, og den må de gjerne holde for seg selv. Som jeg skreiv i forrige innlegg ligger det en historie bak hver abort, og det er en vanskelig situasjon for kvinnen uansett hvilken årsak som ligger bak.

De to jeg kjenner representerer neppe gjennomsnittet. For meg var det spesielt trist den ene gangen venninna vurderte å beholde barnet. Hvis jeg var dømmende ville de neppe vært mine venninner, men følelser har jeg.

[Persille1365381127]

Jeg kan jo ikke dømme noen uten å kjenne til historien, og den må de gjerne holde for seg selv. Som jeg skreiv i forrige innlegg ligger det en historie bak hver abort, og det er en vanskelig situasjon for kvinnen uansett hvilken årsak som ligger bak.

De to jeg kjenner representerer neppe gjennomsnittet. For meg var det spesielt trist den ene gangen venninna vurderte å beholde barnet. Hvis jeg var dømmende ville de neppe vært mine venninner, men følelser har jeg.

Som jeg skrev siktet jeg ikke spesielt til deg - det var mer de som mest iherdig argumenterer slik trådstarter sier...

[Mrs. Wallace]

Et veldig godt innlegg, også en mamma. Håper riktig mange leser det.

[Chezka]

Bra innlegg, også en mamma. Jeg er også mamma og i tillegg gravid på nytt. Jeg har opplevd og ta abort, noe som var en helt riktig avgjørelse for meg dengang, og som jeg ikke har angret en dag på.

Jeg er inderlig glad for at vi i 2008 er kommet så langt at kvinner med loven i hånd kan bestemme om de vil bære frem det barnet som ble unnfanget, uansett hva som var "grunnen" til at de ble gravide. Seksualdriften er den sterkeste drift sies det, og hvor mange av oss kan med hånden på hjertet si at vi ikke en eller annen gang har vært uforsiktige og slurvet med prevensjonen?? Forskjellen er bare at noen er uheldigere enn andre og blir gravide.

Det som forbauser meg er at vi fortsatt i dette nye årtusener har kvinner som ikke bare er imot abort, men også uttaler seg så nedsettende om medsøstre som har kommet i denne vanskelige situasjonen. Det er om mulig enda verre enn mørkemenn som Nessa & co. De er tross alt gamle prester med oldtidens holdninger til kvinner.

Hva er alternativet til abort? Den kvinnen som mener at hun ikke er i stand til å bære frem sitt barn har garantert gode grunner for nettopp dette. På en eller annen måte ser hun seg ikke skikket til å ta vare på barnet, og det er ingen andre som kan bestemme om det er "gyldig grunn" eller ikke.

For hvis ikke kvinnen mener å kunne ta vare på barnet - hvem skal gjøre det da? Hvor er alle dere abortmotstandere når enslige mødre strever og har det vanskelig nettopp fordi de valgte å sette barnet til verden??

Hvor er Ludvig Nessa & co når det er snakk om enslige mødres økonomi, rettigheter, avlastning etc etc? Gamle menn som Nessa vet selvsagt ingenting om hvor krevende det er å ha barn - men alle dere kvinner som til og med selv er mødre og abortmotstandere....

Å misjonere sin sak på denne måten som jeg de siste par dagene har sett her inne er en feig og latterlig måte å gjøre det på! Hvis man er imot abort så må man selvsagt begynne i helt andre enden. Hva er grunnen til at kvinner ikke ser seg i stand til å bære frem barnet? Er det økonomi? Statusen man får ved å bli enslig mor? Mulighet for avlastning?

Men overalt hvor abort diskuteres holder abortmotstanderne klokelig kjeft når det gjelder disse temaene. De messer videre om "det ufødte liv" og "abort som prevensjon".

Som jeg har sagt før; de kvinner som tar abort etter å ha veid for og i mot om de er skikket til å ta vare på et barn, er i mine øyne mye mer ansvarlig enn de som føder barn for enhver pris - uten ressurser til å gi det et godt liv.

[Gjest mora2]

"Hvis naboen min bytter jobb, uten å begrunne dette overfor meg, skal jeg da gå ut i fra at naboen min sikkert ble sagt opp på grunn av underslag? Det må hun jo ha blitt, hvorfor har hun ellers ikke begrunnet det for meg???"

Å sammenligne et lite liv med en jobb blir i mine øyne helt feil.

Og det at noen kvinner bruker abort som prevansjon,det er vel ikke noe nytt??

Men ikke alle gjør det.

Ingen behøver forklare noe som helst,det er opp til hver enkelt hva de sier.

Men uavhengig grunn til den enkelte,mener jeg forsatt det er et lite liv.

Det har ingenting med hvor hvor vanskelig valget er,er mors livs situasjon og helse.

I mine øyne er et liv et liv.

[løvinne71]

Hva som anses som "god nok" grunn til å ta abort, vil nok variere veldig fra person til person, og fra tilfelle til tilfelle. Jeg er enig i at enkelte er raske til å fordømme folk som tar abort uten å ha god nok grunn, etter deres syn.

Men det finnes nok dessverre også mye sannhet i at mange tar litt for enkelt på dette med abort.

Det ER et faktum at enkelte slurver med prevensjonen fordi "de bare kan ta abort hvis det går galt"

At det er mødre som hovedsakelig fordømmer hardest, synes jeg egentlig ikke er så rart.

Når man har barn selv, har man et litt annet syn på hva et foster egentlig skal bli, og man forstår bedre hva som velges bort ved en abort.

Jeg tror de færreste fordømmes fordi de tar en abort, eller kanskje to, i ung og umoden alder, selvom de ikke kan begrunne disse så godt.

Men når samme person tar abort nr 3 og 4 og 5, så er det jo ikke så rart at man begynner å lure på om disse graviditetene virkelig var like uforskyldte.

[PieLill]

Jeg er helt enig med deg i at å granske hjerter og nyrer hos den enkelte er en utidig og fåfengt øvelse. Vi har ikke noe med å buse inn i hverandres liv på den måten.

I den tråden du sikter til ble det vel også brukt motsatt argumentasjon. 'Jeg kjenner ingen som har brukt det som pervansjon.' løst sitert.

Å gjøre personlige erfaringer til generell statestikk er alltid dårlig argumentasjon.

Skal man debattere dette bør man heller se på statestikken. Hvor gamle er de som tar abort? Hvilken økonomisk, sosial og helsemessig situasjon er de i? Hvor mange aborter har de evt. tatt før? Slikt vil kunne si noe om tendenser.

Det er etter hvert også gjort litt forskning på fysiske og psykiske senvirkninger av abort.

Jeg vil hevde at det er kvinner som presses til abort. Hvor mange vet jeg ikke. Det er kvinner som tar abort av det mange vil oppfatte som svært lite tvingende grunner. Det er kvinner som tar abort fordi de får for lite støtte til å bære fram barnet. Det er kvinner som tar abort av hensyn til eget liv og helse. Det er kvinner som tar abort mange ganger.

Som adoptivmor gir den norske abortpraksissen en del funderinger. Vi reiser til andre siden av kloden å henter barn foreldrene ikke kunne ta seg av, og det kan ha vært åpenbart lenge før barna ble født. Men folk grøsser nesten på ryggen om man foreslår at en kvinne i Norge kunne velge å bære fram barnet til adopsjon fremfor abort.

Det største tankekorset for meg er at vår lille familie nok hadde manglet noen vidunderlige barn om vårt adoptivland hadde hatt den samme abortpraksiss som Norge.

Min mor ville nok forresten blitt anbefalt abort da hun gikk med meg, hadde det skjedd noen tiår senere... Ikke det at det var på hennes agenda.

mvh

[pusi]

Bra innlegg, også en mamma. Jeg er også mamma og i tillegg gravid på nytt. Jeg har opplevd og ta abort, noe som var en helt riktig avgjørelse for meg dengang, og som jeg ikke har angret en dag på.

Jeg er inderlig glad for at vi i 2008 er kommet så langt at kvinner med loven i hånd kan bestemme om de vil bære frem det barnet som ble unnfanget, uansett hva som var "grunnen" til at de ble gravide. Seksualdriften er den sterkeste drift sies det, og hvor mange av oss kan med hånden på hjertet si at vi ikke en eller annen gang har vært uforsiktige og slurvet med prevensjonen?? Forskjellen er bare at noen er uheldigere enn andre og blir gravide.

Det som forbauser meg er at vi fortsatt i dette nye årtusener har kvinner som ikke bare er imot abort, men også uttaler seg så nedsettende om medsøstre som har kommet i denne vanskelige situasjonen. Det er om mulig enda verre enn mørkemenn som Nessa & co. De er tross alt gamle prester med oldtidens holdninger til kvinner.

Hva er alternativet til abort? Den kvinnen som mener at hun ikke er i stand til å bære frem sitt barn har garantert gode grunner for nettopp dette. På en eller annen måte ser hun seg ikke skikket til å ta vare på barnet, og det er ingen andre som kan bestemme om det er "gyldig grunn" eller ikke.

For hvis ikke kvinnen mener å kunne ta vare på barnet - hvem skal gjøre det da? Hvor er alle dere abortmotstandere når enslige mødre strever og har det vanskelig nettopp fordi de valgte å sette barnet til verden??

Hvor er Ludvig Nessa & co når det er snakk om enslige mødres økonomi, rettigheter, avlastning etc etc? Gamle menn som Nessa vet selvsagt ingenting om hvor krevende det er å ha barn - men alle dere kvinner som til og med selv er mødre og abortmotstandere....

Å misjonere sin sak på denne måten som jeg de siste par dagene har sett her inne er en feig og latterlig måte å gjøre det på! Hvis man er imot abort så må man selvsagt begynne i helt andre enden. Hva er grunnen til at kvinner ikke ser seg i stand til å bære frem barnet? Er det økonomi? Statusen man får ved å bli enslig mor? Mulighet for avlastning?

Men overalt hvor abort diskuteres holder abortmotstanderne klokelig kjeft når det gjelder disse temaene. De messer videre om "det ufødte liv" og "abort som prevensjon".

Som jeg har sagt før; de kvinner som tar abort etter å ha veid for og i mot om de er skikket til å ta vare på et barn, er i mine øyne mye mer ansvarlig enn de som føder barn for enhver pris - uten ressurser til å gi det et godt liv.

Det beste innlegget jeg har sett på lenge!!!

[Gjest Noknuk]

Helt enig i dette! Det minner meg egentlig litt om problematikken rundt voldtekt. Jeg ble voldtatt for 10 år siden og når jeg (i sjeldne tilfeller) forteller noen om dette, så må jeg forsvare meg til de grader. Voldtekten er ikke gyldig og er min feil, hvis den ikke skjedde som et bakholdsangrep i en mørk park mens jeg hadde på meg termodress. :-)

[Gjest EvyM]

Men noen mener jo at abort er galt uansett (vel nesten da - klart ikke så lett å velge om det står om morens eller barnets liv, ved voldtekter etc). Da er de jo ikke mindre "skyldige" i disses øyne uansett...

Selv har jeg sterilisert meg fordi jeg aldri ville klart å ta abort - og jeg har ikke helse til å få flere barn. (Og ikke tåler jeg prevansjon heller).

Men - alle må jo ha sin mening... vi som er imot også.

[PieLill]

Bra innlegg, også en mamma. Jeg er også mamma og i tillegg gravid på nytt. Jeg har opplevd og ta abort, noe som var en helt riktig avgjørelse for meg dengang, og som jeg ikke har angret en dag på.

Jeg er inderlig glad for at vi i 2008 er kommet så langt at kvinner med loven i hånd kan bestemme om de vil bære frem det barnet som ble unnfanget, uansett hva som var "grunnen" til at de ble gravide. Seksualdriften er den sterkeste drift sies det, og hvor mange av oss kan med hånden på hjertet si at vi ikke en eller annen gang har vært uforsiktige og slurvet med prevensjonen?? Forskjellen er bare at noen er uheldigere enn andre og blir gravide.

Det som forbauser meg er at vi fortsatt i dette nye årtusener har kvinner som ikke bare er imot abort, men også uttaler seg så nedsettende om medsøstre som har kommet i denne vanskelige situasjonen. Det er om mulig enda verre enn mørkemenn som Nessa & co. De er tross alt gamle prester med oldtidens holdninger til kvinner.

Hva er alternativet til abort? Den kvinnen som mener at hun ikke er i stand til å bære frem sitt barn har garantert gode grunner for nettopp dette. På en eller annen måte ser hun seg ikke skikket til å ta vare på barnet, og det er ingen andre som kan bestemme om det er "gyldig grunn" eller ikke.

For hvis ikke kvinnen mener å kunne ta vare på barnet - hvem skal gjøre det da? Hvor er alle dere abortmotstandere når enslige mødre strever og har det vanskelig nettopp fordi de valgte å sette barnet til verden??

Hvor er Ludvig Nessa & co når det er snakk om enslige mødres økonomi, rettigheter, avlastning etc etc? Gamle menn som Nessa vet selvsagt ingenting om hvor krevende det er å ha barn - men alle dere kvinner som til og med selv er mødre og abortmotstandere....

Å misjonere sin sak på denne måten som jeg de siste par dagene har sett her inne er en feig og latterlig måte å gjøre det på! Hvis man er imot abort så må man selvsagt begynne i helt andre enden. Hva er grunnen til at kvinner ikke ser seg i stand til å bære frem barnet? Er det økonomi? Statusen man får ved å bli enslig mor? Mulighet for avlastning?

Men overalt hvor abort diskuteres holder abortmotstanderne klokelig kjeft når det gjelder disse temaene. De messer videre om "det ufødte liv" og "abort som prevensjon".

Som jeg har sagt før; de kvinner som tar abort etter å ha veid for og i mot om de er skikket til å ta vare på et barn, er i mine øyne mye mer ansvarlig enn de som føder barn for enhver pris - uten ressurser til å gi det et godt liv.

''Hva er alternativet til abort?''

Et alternativ er adopsjon. Forutsatt at et svangerskap ikke medfører vesentlig fare for kvinnens liv eller helse. Det er helt unødvendig å ikke la et barn bli født fordi biologisk mor ikke kan ta seg av det. Folk står i kø for å få adoptere barnet.

At moren ikke ønsker å gå gjennom et svangerskap, er en annen sak. Men argumentet om at barnet ikke kunne få det bra, holder ikke. Abort er av hensyn til moren, ikke barnet. Så ærlige må man kunne være.

For øvrig vreker du ut av deg minst like mye eder og galle over dine menigsmotstandere som Nessa og Co. Så hvem som sprer mest mørke rundt seg er jeg ikke helt sikker på.

At noen er motstandere av abort handler som regel mer om deres menneskesyn, enn deres kvinnesyn. Ser de på det ufødte barnet som et menneske, er det en naturlig konsekvens å ville verne om det ufødte menneske. Man vil jo ikke drepe et barn som har blitt født, fordi foreldrene ikke kan ta seg av det.

Velger man å se det ufødte barnet som noe mindre enn et menneske, blir abortsynet tilsvarende. De er det ikke så ukrenkelig.

Det må gå an å respektere at andre har et annet syn.

Jeg har mange ganger lurt på hvor mange av de som mest iherdig forsvarer abort, hadde blitt født om deres mødre hadde tilsvarende holdninger og muligheter.

;-)

Man må ha flere tanker i hodet på en gang.

Det er svært mange abortmotstandere som kjemper en stille kamp for at mødre skal orke bære fram sine barn, ved å støtte dem.

mvh

[villbringebær]

Først og fremst vil jeg si at jeg ikke fordømmer de som tar abort. Det er ikke min oppgave å hverken fordømme eller dømme.

Jeg uttalte meg skeivt i den tråden som ble så omdiskutert etterhvert, men jeg beklaget meg til trådtarter, og da mener jeg at ingen andre har noen rett til å dømme meg i det vide og brede i etterkant heller. Å bli beskyldt for å være mørkemann og kalt en drittsekk fordi jeg ser ting fra en annen synsvinkel enn mange andre her inne synes jeg i beste fall er ignorant. Men nok om det.

Noen har etterspurt mitt standpunkt til bl.a.hvem som har rett til å bestemme om en abort skal foretaes. Jeg skal nå på en saklig måte forsøke å forklare mitt synspunkt på abort.

Jeg forventer samme respekt for mitt synspunkt som den jeg etterstreber å ha for at andre kan mene det motsatte. Et man uenig med meg er det lov til å være det, men på en saklig måte.

Her goes...

Jeg opplever at dette er et spørsmål om menneskesyn og synet om når et menneskeliv starter og hvorvidt et ufødt menneskeliv er like verdifull som et liv som "made it" ut i livet.

I min verden starter livet ved befruktning. Ikke før, og ikke etter x anntall uker/måneder. Fordi det dermed dreier seg om levende liv kan jeg ikke innestå for en bred enighet om at det er greit å abortere dette livet.

Jeg vil likevel ikke kriminalisere abort, fordi det ikke er jeg som er herre over noen av livene det er snakk om i et abortspørsmål. I en del av tilfellene der abort foretas ville de blitt foretatt uansett, på grusomme måter eller på ulovlige måter. Dette fordi noen alltid vil være uenig i mitt synspunkt, eller noen vil være i en slik nød at de ikke ser annen utveg. Sånn er livet, og sånn er samfunnet vårt.

Når det gjelder omfanget av de aborter som utøves her i landet vårt vil jeg tro en del av dem utføres fordi man var "uheldig" å bli gravid når det ikke passet. Jeg kjenner fire stykker som har gjort det, uten at jeg vil uttale meg nærmere om deres vurdering av det de gjorde.

Jeg opplever dette som en krenkelse av livet. Og hvis dere nå har lest det jeg har skrevet om min oppfatning av livets start og verdi, mener jeg at jeg har gitt dere en sjanse til å prøve å forstå hvorfor jeg kan reagere på abort som en utbredt løsning.

Hvem har så rett til å bestemme om et liv skal avsluttes? Et liv inni livmora? Et liv utenfor? Når det gjelder i aktive eller passive dødshjelp-saker er det en lege som bestemmer om det er grunn til å avslutte livet. (Aktiv dødshjelp er ikke lov i Norge, men i en del andre land er det jo lov.)

Jeg er av den oppfatning at man langt på vei skal ha en medisinsk årsak (fysisk/psykisk) og at det burde vurderes langt mere i et medisinsk råd hvorvidt det er forsvarlig å bære fram barnet. I tillegg skulle det vært flere gode støttegrupper som kunne følge opp mødre/familier som skal beholde barn i en utfordrende situasjon, samtidig som muligheten for å adoptere bort et født barn burde synliggjøres og aktualiseres langt mere.

Dette er hovedoppfatningene mine. Fint om dere leser hele innlegget, så dere ikke kaster dere over bruddstykker av innlegget mitt og tar det ut av helheten.

[villbringebær]

''Hva er alternativet til abort?''

Et alternativ er adopsjon. Forutsatt at et svangerskap ikke medfører vesentlig fare for kvinnens liv eller helse. Det er helt unødvendig å ikke la et barn bli født fordi biologisk mor ikke kan ta seg av det. Folk står i kø for å få adoptere barnet.

At moren ikke ønsker å gå gjennom et svangerskap, er en annen sak. Men argumentet om at barnet ikke kunne få det bra, holder ikke. Abort er av hensyn til moren, ikke barnet. Så ærlige må man kunne være.

For øvrig vreker du ut av deg minst like mye eder og galle over dine menigsmotstandere som Nessa og Co. Så hvem som sprer mest mørke rundt seg er jeg ikke helt sikker på.

At noen er motstandere av abort handler som regel mer om deres menneskesyn, enn deres kvinnesyn. Ser de på det ufødte barnet som et menneske, er det en naturlig konsekvens å ville verne om det ufødte menneske. Man vil jo ikke drepe et barn som har blitt født, fordi foreldrene ikke kan ta seg av det.

Velger man å se det ufødte barnet som noe mindre enn et menneske, blir abortsynet tilsvarende. De er det ikke så ukrenkelig.

Det må gå an å respektere at andre har et annet syn.

Jeg har mange ganger lurt på hvor mange av de som mest iherdig forsvarer abort, hadde blitt født om deres mødre hadde tilsvarende holdninger og muligheter.

;-)

Man må ha flere tanker i hodet på en gang.

Det er svært mange abortmotstandere som kjemper en stille kamp for at mødre skal orke bære fram sine barn, ved å støtte dem.

mvh

Takk for fint innlegg PieLill, som jeg gjerne skriver under på!