Ang delt omsorg..

[Gjest Ikke hønemor]

Vi har alltid vært veldig likestilte. Jeg har aldri hatt denne hønemor-tendensen som mange får overfor babyene sine, og pappaen har aldri jobbet mer enn han har vært nødt til. Vi passer nok ikke inn i de typske kvinne-og mannsrollene på mange måter. For å være helt ærlig, er nok han kanskje den som har mest håndlag med barna, og er mest tålmodig.

Uansett..om vi skiller lag.. noe jeg jo håper ikke skjer, men man vet aldri. Han tjener mest, og har best mulighet til å beholde huset. Jeg tror det beste for barna ville bli å fortsette å bo i hjemmet de er vokst opp i. Men tanken på å bare se ungene annenhver helg er jo grusom! Jeg forstår godt at det ikke er ideelt å ha to hjem, men jeg er sikker på at ungene hadde syntes det også var traumatisk å bare se meg annenhver helg. Jeg greier ikke se for meg at det skal være nok tid til å følge de opp, beholde det nære forholdet vi har i dag.

Jeg kan forstå at "jobbe 60%-mammaer med oversikt over alt som angår barna" og "jobbe 120%-pappaer som leker med barna i helgene" får det til å fungere med vanlig samværsordning, men hva med oss som er en like stor del av barnas liv?

[Gjest det kan ikke være lett]

Har tenkt på det samme. Og håper at det at vi deler det meste av omsorgen for hus og barn, har styrket forholdet vårt, og gjør sansynligheten for at vi går fra hverandre mindre.

Men det er nok litt naivt.. ;-)

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg ville gjort.

Jeg håper vi begge kunne klare å se barnas beste, adskilt fra egne forventninger og behov.

Hvis det kommer en ny lov som setter begrensinger på hvor fraskilte foreldre kan flytte, bør i hvertfall menge tenke seg om før de blir med til hans eller hennes hjemsted / der partneren får god jobb. Så blir man nødt til å bli boende uten karrieremuligheter eller sin familie som nettverk, eller i nærheten av en ex som ikke er helt god..

[Shadow 650]

50-50-fordeling.

Hvis dere to samarbeider godt - med fokus på det beste for barna, lider de nok ingen nød.

Vi har denne fordelingen:

2-2-5-5

Dvs: Han: man+tirs Eg: ons+tors. Begge: annenhver helg.

Akkurat passe tid å være uten ungene. 1 uke synes eg selv er for lenge. Da savner eg trollungene mine.

Håper for all del dere slipper på bryte. Godt å være to..

[løvinne71]

Jeg forstår godt tankegangen med at barna hovedsakleig har det best med ett "hovedhjem" fremfor å bo 50/50 hos hver av foreldrene. På en annen side er det for sjelden å bare se den ene foreldren noen få dager i måneden.

I den grad det finnes noen ideell løsning, tror jeg den må være at foreldrene bosetter seg så nære hverandre som overhode mulig. Helst slik at begge bor innenfor barnas skole/vennekrets. Da kan barna, når de blir store nok, selv ferdes mellom foreldrene i hverdagen, selvom de hovedsakelig bor fast hos den ene, og har samværsordning.

En nabo av oss har gjort det på denne måten, og det ser ut til å fungere svært godt for barna.

Nå skal det sies at de har et godt samarbeid og er gode venner, så de har ingen problemer med å bo i samme nabolag.

[org]

Jeg har gjort meg samme tanker, for situasjonen vår er ganske så lik.

[Rhea Silvia]

Tenker som deg, og vi er vel enige at det hadde blitt løsningen for oss. 11 åringen har flere venner som har det slik, og hun uttalte at slik ville hun også ha det om vi flyttet fra hverandre.

Vi bor på gård og min mann hadde blitt boende her, jeg hadde nok funnet meg noe i nærheten. Dette er begges hjemsted.

Men enn så lenge så er vi veldig gift med hverandre :-)

[PieLill]

Det springende punktet er hvordan det fungerer for barna!

Så får foreldrene bære smerten ved mindre kontakt om så skulle være.

Hva med at du og faren flytta ut og inn, så kunne barna få det godt og stabilt med lik og jevn kontakt med begge foreldrene. Ville ikke det vært det aller beste for barna.

Delt omsorg av hensyn til foreldrene, duger ikke.

mvh

[Rhea Silvia]

Det springende punktet er hvordan det fungerer for barna!

Så får foreldrene bære smerten ved mindre kontakt om så skulle være.

Hva med at du og faren flytta ut og inn, så kunne barna få det godt og stabilt med lik og jevn kontakt med begge foreldrene. Ville ikke det vært det aller beste for barna.

Delt omsorg av hensyn til foreldrene, duger ikke.

mvh

Jeg kjenner noen som har ordna det slik, og det har fungert utmerket i over ti år. Så det går an...

[Rhea Silvia]

Jeg kjenner noen som har ordna det slik, og det har fungert utmerket i over ti år. Så det går an...

Altså at foreldrene flytter ut og inn, annnenhver uke.

[Lillemus]

Altså at foreldrene flytter ut og inn, annnenhver uke.

Det blir jo en stor ekstrakostnad da, man må i tillegg til å betale eget bosted også betale halvparten av enda et husvære for ungene. Det hadde ikke vi hatt mulighet for i alle fall.

[Rhea Silvia]

Det blir jo en stor ekstrakostnad da, man må i tillegg til å betale eget bosted også betale halvparten av enda et husvære for ungene. Det hadde ikke vi hatt mulighet for i alle fall.

Penger har de nok av, dvs hun har. Tror det er noe av det mest fornuftige hun har brukt penger på...

Dessuten har de ikke barn med sine nye partnere, de har begge valgt "særboskap" med dem og det har nok hatt sitt å si. Kom forresten på et annet par som gjorde det samme, men da var barna ganske store og foreldrene flyttet til hver sin hybel og lot tenåringene bo i felles huset.

Men at det er løsning som kan gå for noen, det er sikkert.

Vi kunne kanskje ha fått det til om det ble aktuelt... jeg kunne ha hybel hos mine foreldre og han hos sin tante... hehe ( ikke særlig aktuelt siden vi er så veldig gifte med hverandre)

[PieLill]

Altså at foreldrene flytter ut og inn, annnenhver uke.

Wow.

Jeg hadde blitt skrullete bare ved tanken.

Ære være dem for det!

mvh

[Atene]

Det blir jo en stor ekstrakostnad da, man må i tillegg til å betale eget bosted også betale halvparten av enda et husvære for ungene. Det hadde ikke vi hatt mulighet for i alle fall.

For ikke å snakke om alle de potensielle konfliktene i den felles boligen.

Hvem vasker gulvet? Hvor ofte og hvor nøye? Hva gjør man med skittentøyet sitt? Barnas? Skal vi pusse opp? Hvem gjør jobben, og hva kan det koste? Blå eller hvite vegger?

Ikke blir det særlig realistisk å ha et forhold til noen heller.

Så da sitter jeg egentlig igjen og lurer: Hvis man ikke kan være sammen med andre, og i tillegg klarer å bli enig med eksen om alle disse tingene: Hvorfor skilte man seg?

[PieLill]

Penger har de nok av, dvs hun har. Tror det er noe av det mest fornuftige hun har brukt penger på...

Dessuten har de ikke barn med sine nye partnere, de har begge valgt "særboskap" med dem og det har nok hatt sitt å si. Kom forresten på et annet par som gjorde det samme, men da var barna ganske store og foreldrene flyttet til hver sin hybel og lot tenåringene bo i felles huset.

Men at det er løsning som kan gå for noen, det er sikkert.

Vi kunne kanskje ha fått det til om det ble aktuelt... jeg kunne ha hybel hos mine foreldre og han hos sin tante... hehe ( ikke særlig aktuelt siden vi er så veldig gifte med hverandre)

Når jeg tenker på alle de følelsesmessige og praktiske implikasjonene et brudd ville innebære, blir mannen min straks mer attraktiv uten at noe som helst er forandret....

;-)

Men så er han jo grom, da.

mvh

[mariaflyfly]

For ikke å snakke om alle de potensielle konfliktene i den felles boligen.

Hvem vasker gulvet? Hvor ofte og hvor nøye? Hva gjør man med skittentøyet sitt? Barnas? Skal vi pusse opp? Hvem gjør jobben, og hva kan det koste? Blå eller hvite vegger?

Ikke blir det særlig realistisk å ha et forhold til noen heller.

Så da sitter jeg egentlig igjen og lurer: Hvis man ikke kan være sammen med andre, og i tillegg klarer å bli enig med eksen om alle disse tingene: Hvorfor skilte man seg?

Samme tenkte jeg.

[mariaflyfly]

Altså at foreldrene flytter ut og inn, annnenhver uke.

Ære være dem for det. Jeg var en del av en slik ordning i 2 mnd. ALDRI, ALDRI om jeg gjør det igjen, selv om jeg i utgangspunktet var positiv til at det kunne gå greit.

[Gjest Geir]

50-50-fordeling.

Hvis dere to samarbeider godt - med fokus på det beste for barna, lider de nok ingen nød.

Vi har denne fordelingen:

2-2-5-5

Dvs: Han: man+tirs Eg: ons+tors. Begge: annenhver helg.

Akkurat passe tid å være uten ungene. 1 uke synes eg selv er for lenge. Da savner eg trollungene mine.

Håper for all del dere slipper på bryte. Godt å være to..

''Vi har denne fordelingen: 2-2-5-5 Dvs: Han: man+tirs Eg: ons+tors. Begge: annenhver helg.''

Akkurat den praktiserte vi når barnet var ca. 4 år, og vi bodde 200 meter fra hverandre, det fungerte supert for alle.

Eller så har vi prøvd "alle" varianter.

[Gjest Geir]

Sats på "delt omsorg" (minst 5/12) og "felles ansvar", og bo i gangavstand fra hverandre.

Hva om mannen din finner seg ei i Tromsø/Oslo/Bergen og flytter dit, MED ungene?

[Rhea Silvia]

Når jeg tenker på alle de følelsesmessige og praktiske implikasjonene et brudd ville innebære, blir mannen min straks mer attraktiv uten at noe som helst er forandret....

;-)

Men så er han jo grom, da.

mvh

Jepp, jeg får ofte en ekstra god grunn til å beholde mannen min når jeg hører om alle konflikter, problemer og ekstra arbeid en brudd fører med seg.

Også er han bare mannen for meg da...

[PieLill]

Jepp, jeg får ofte en ekstra god grunn til å beholde mannen min når jeg hører om alle konflikter, problemer og ekstra arbeid en brudd fører med seg.

Også er han bare mannen for meg da...

Bare tanken på alle de små og store tingene som papsen gjør bedre enn meg...

mvh