Adoptere BORT et barn i Norge

[Gjest adopsjon]

Dette innlegget er kanskje i feil forum, men likevel.. Hypotetisk, går det an å adoptere vekk barn i Norge i dag. At hvis jeg feks var gravid men ikke kunne ta meg av barnet og ikke ville ta abort, kunne jeg da adoptert det bort? Eller må barnet først i fosterhjem osv? For jeg vet at i usa feks går det an å adoptere et barn bort uten at det må i fosterhjem først..

[Noraførr]

Ja, det går fint an å adoptere bort et barn i Norge. Dersom de biologiske foreldrene samtykker i dette (skriftlig), kan man gi adoptere barnet bort.

Om barnet rent praktisk må være i beredskapshjem mens formalitetene kommer på plass, vet jeg ingenting om.

[krabba1365381136]

Ja så vidt jeg vet går det fint ann,.

Syntes det er en en modig avgjørelse å ta og trolig til beste for barnet. Fosterhjem er fint men gir foreldrene en retrett mulighet og barnet en evigvarende usikkerhet ift. omsorgsbase og trygghet. Adopsjon tror jeg er en fin løsning for barn som ikke i overskuelig framtid kan bo hos sine biologiske foreldre.

[Gjest movenpink]

Ja, det er det.

Hvert år blir et lite antall norske barn adoptert bort etter ønske fra de biologiske foreldrene. Det er Faglig utvalg for adopsjonssaker som har ansvaret for å velge familie til de barna som adopteres bort på denne måten, altså ved at biologisk mor (eller eventuelt begge foreldrene) har gitt sitt samtykke til bortadopsjon av barnet. Det er av hensyn til barnet ønskelig at barnet så tidlig som mulig etter at adoptivforeldre er valgt, kan flytte til disse. Når overføringen har skjedd, må familien "bekrefte" sitt ønske om å adoptere det konkrete barnet ved å sende inn en ny søknad om å adoptere det (søknad om adopsjonsbevilling). Adopsjonen er anonym, slik at partene ikke blir gjort kjent for hverandre, og barnet får nytt personnummer etter adopsjonen.

Som sekretariat for Faglig utvalg for adopsjonssaker skal Bufdir gi informasjon og veiledning til foreldre som vurderer å adoptere bort sitt barn. Som oftest gjelder dette gravide/mødre som av ulike årsaker vurderer å adoptere bort sitt nyfødte barn. Gravide eller foreldre som henvender seg til Bufdir i en slik situasjon, får kontakt med en saksbehandler som vil sørge for å gi vedkommende informasjon og veiledning ut fra den situasjon

den enkelte befinner seg i, og med sikte på at vedkommende på det tidspunkt et eventuelt samtykke skal gis, skal være tilstrekkelig informert til å kunne ta det valget som vil være riktig for en selv og barnet.

Samtykke til adopsjon kan tidligst gis to måneder etter at barnet er født. Det hender at den som har vært innstilt på adopsjon under graviditeten, likevel bestemmer seg for å ta barnet til seg etter at det er født. Dersom mor/foreldrene fortsatt vurderer adopsjon etter barnets fødsel, kan vedkommende samtykke i at barnet midlertidig plasseres i beredskapshjem i tiden frem til en kan ta endelig beslutning om adopsjon. Dette skjer i samarbeid mellom Bufdir og (i forhold til mor/barn) nærmeste regionkontor. Mor/foreldrene har fortsatt foreldreansvaret for barnet, og kan blant annet gi barnet navn og be om å få besøke barnet i beredskapshjemmet. I barnets to første levemåneder, altså frem til samtykket til bortadopsjon av barnet er gitt, kan mor/foreldrene videre når som helst bestemme seg for å ta barnet til seg og dermed frafalle beslutningen om å adoptere bort barnet.

Noen ganger kan foreldre ha behov for lenger tid for å kunne ta en så alvorlig avgjørelse, og/eller for å områ seg i situasjonen i forhold til å finne alternative løsninger. Det legges til rette for at barnet ivaretas i beredskapshjemmet så lenge det er tilrådelig. Plassering i fosterhjem kan også være aktuelt der foreldre er i tvil eller synes adopsjon er for dramatisk.

I enkelte saker der barnefaren er kjent, kan det ta lang tid før barnet formelt blir de nye foreldrenes adoptivbarn på papiret. Før adopsjonsbevillingen kan gis, vil vedkommende (biologisk far) ha rett til å uttale seg om adopsjonsspørsmålet.

Hentet fra bufetat om adopsjon - innenlandsadopsjon

[PieLill]

Ja, det går an.

Grunnen til at barnet kommer i fosterhjem først er at biologiske foreldre skal ha en viss angrefrist. 3 mndr tror jeg.

Det ville bli en stor belastning for noen som ønsker å adoptere å skulle forholde seg til en slik angrefrist. Altså ha barnet på nåde i f.eks. 3 mndr.

Så vil de vel også ha litt tid til å velge ut foreldre til barnet.

Jeg opplever den norske praksissen som langt ryddigere enn den amerikanske.

mvh