natteskrekk?

[Gjest mommy82]

Vår sønn som er født i feb.05 har siden han var rundt 1.5 år hatt "hysteriske raserianfall" om natten. han sitter som oftest i sengen, gråter voldsomt og blir sint og stritter imot dersom en prøver å holde ham og trøste ham. Det virker nærmest umulig å få kontakt med han, men som oftest roer han seg ned like brått som han begynner å hyle. Det kan ta alt i fra 1-10 min, sjelden lenger. Det hender han sover litt urolig etter slike anfall, står opp og gråter litt men ikke så intenst og er lett å roe ned. Dette skjer oftest 2-5 timer etter legging men avogtil senere på natten. Jeg lurer på om han kan ha såkalt natteskrekk, og om det er noe vi kan gjøre for å hjelpe han? han har netter innimellom uten slike anfall men han våkner nesten hver natt, ikke alltid han gråter og kan som oftest bare følges i seng igjen da. virker ikke som han går i søvne men hender han kommer løpende inn på vårt rom mens han gråter.Roer seg når han ser jeg er der (pappa er visst ikke god nok for øyeblikket). han er ellers en aktiv, fornøyd og blid gutt på dagtid men er veldig mammadalt når jeg er i nærheten, og det virker avogtil som om han er redd for at jeg skal gå min vei eller forsvinne uten at jeg vet hvorfor.kan dette forårsake anfallene? han er også ganske sjalu på sin søster som er ett år men ikke noe unormalt mye. Håper på et svar og kanskje et lite håp om rolige netter i fremtiden!

[Gunnar Oftedal, barnelege]

Det du beskriver er typiske nattskrekk-episoder. Typisk er det at barna våkner i løpet av første del av natten, setter seg opp i sengen, skriker til som i panikk, virker skremt, er utrøstelige og gir ikke kontakt. De sovner igjen etter noen minutter, men episoden kan vare omring 10 minutter. Barnet husker ikke noe av det forløpne neste dag. Nattskrekk, pavor nocturnus, forekommer spesielt etter 3-4 års alder, men det kan forekomme helt ned i 1 års alder. Det er ingen forklaring på anfallene. Det forekommer ikke oftere hos spesielt utrygge barn, men er en søvnforstyrrelse uten kjent årsak. Det er en viss familiær opphopning.

Om det er noe å gjøre? Ikke meget. Viktig er det å ikke bli bekymret slik at barnet oppfatter bekymringen neste dag. Det er heller ikke noe man tar opp med barnet, det husker ingenting likevel. Episodene går gradvis over, men hvor lenge dere skal være plaget er det ingen som kan si. Jeg har hos noen barn som hadde sterke anfall, og som ødela familielivet, prøvd Vallergan som hadde til hensikt å øke søvndybden i noen uker. Det hjalp så lenge medisinen ble brukt, men med tilbakefall kort tid etter.