Redd 6 åring

[Gjest Mammaen til Andreas]

Gutten min på 6 1/2 år er blitt så fryktelig redd. Han tør ikke gå ut til kamerater (som bor i nærheten) når det er mørkt og han er livredd for å legge seg. Han legger seg kl 20, og før kunne vi gå opp til ham hver 10 minutt helt til han sov. Nå tør han ikke være alene oppe i det hele tatt. Jeg har prøvd å ligge litt med ham, men da må jeg ligge til han sovner. Det kan ta 1 til 1 1/2 time, så det kan jeg jo ikke! Han sovner ikke før 21-21.30.

Jeg har prøvd å snakke med ham om dette, og han sier han er redd E.T (han så litt av filmen en gang søsteren og noen venninner så den). Det hjelper ikke at jeg er oppe i et annet rom heller. Uansett er det begrenset hva jeg kan gjøre oppe i så lang tid. Det tar så utrolig lang tid før han sovner.

Han deler rom med lillebroren på 4. Han sover som regel når storebror legger seg. Han kan ha lyset på hvis han vil (han sier det ikke hjelper), og han hører ofte på lydbok. Ingenting hjelper. Jeg får litt vondt av ham, for han er virkelig redd. Noen ganger sier han at han er så trøtt, men at han ikke tør å lukke øynene. Jeg har ikke anledning til å bruke et par timer hver kveld på leggingen hans. Hans to søsken skal også legges.

Noen gode råd der ute?

[Gjest sjøstjerna]

Tenker to ting:

Du har ligget til han sovner. Kanksje du noen dager kan sitte i rommet og lese bok stille for deg selv? Så noen dager er stolen utenfor romdøra, deretter i stua etc.

Meget viktig at dersom barnet roper etter foreldre at dere reagerer med en gang.

Poenget er at barnet lærer at foreldre kommer med en gang. og at dere hører barnet selv om dere er i stua.

Andre ting er at ET må uskadeligjøres. Jeg pleide si til mine barn (som var redd Hufsa i mummidalen) at de ikke fantes. Men ungene har jo sin fantasi- og der fantes jo Hufsa. Ergo fortsatte jeg forklaringen med at DERSOM de fantes så er de på størrelse med ...noe i høyde 10 cm (dette demonstrerte jeg med fingre). Dermed er det bare å trø dem ned.

Mine roet seg med dette- når jeg hadde sagt det mange nok ganger. Først Hufsa fantes ikke, men OM hun fantes så var hun så liten at hun kunne bare trøs ned.

;-)

[Lillemus]

Tenker to ting:

Du har ligget til han sovner. Kanksje du noen dager kan sitte i rommet og lese bok stille for deg selv? Så noen dager er stolen utenfor romdøra, deretter i stua etc.

Meget viktig at dersom barnet roper etter foreldre at dere reagerer med en gang.

Poenget er at barnet lærer at foreldre kommer med en gang. og at dere hører barnet selv om dere er i stua.

Andre ting er at ET må uskadeligjøres. Jeg pleide si til mine barn (som var redd Hufsa i mummidalen) at de ikke fantes. Men ungene har jo sin fantasi- og der fantes jo Hufsa. Ergo fortsatte jeg forklaringen med at DERSOM de fantes så er de på størrelse med ...noe i høyde 10 cm (dette demonstrerte jeg med fingre). Dermed er det bare å trø dem ned.

Mine roet seg med dette- når jeg hadde sagt det mange nok ganger. Først Hufsa fantes ikke, men OM hun fantes så var hun så liten at hun kunne bare trøs ned.

;-)

God ide, men om barnet har sett ET-filmen så vet han jo at ET er omtrent like høy som ham selv...

[Gjest sjøstjerna]

God ide, men om barnet har sett ET-filmen så vet han jo at ET er omtrent like høy som ham selv...

He-he.

Glemte det.

Har ikke sett ET filmen selv, annet enn klipp nok til å vite at du har rett.

Mine har også hatt fantasier om tyver som kan komme inn etc. Da har jeg pleid svare at alarmen vil da hyle, og tyvene (kunne knakjse vært ET?) blir redd og stikker av.

[Gjest GA]

Har du prøvd å snakke med ham på dagtid og lage en eller annen avtale med ham?

Sønnen min hadde en periode i 5-6-årsalderen da han plutselig ble kjemperedd for døden. Det som hjalp var å snakke om det han var redd for, og om at mange andre mennesker er redde for og tenker på det samme som han gjorde.

En annen ting som hjalp var å la ham sovne i min seng, og så bære ham over til sin egen seng (etter avtale med ham) før vi skulle legge oss. Mamma-sengen var visst trygg nok til å sovne i.

[Gjest Mammaen til Andreas]

Har du prøvd å snakke med ham på dagtid og lage en eller annen avtale med ham?

Sønnen min hadde en periode i 5-6-årsalderen da han plutselig ble kjemperedd for døden. Det som hjalp var å snakke om det han var redd for, og om at mange andre mennesker er redde for og tenker på det samme som han gjorde.

En annen ting som hjalp var å la ham sovne i min seng, og så bære ham over til sin egen seng (etter avtale med ham) før vi skulle legge oss. Mamma-sengen var visst trygg nok til å sovne i.

Hei

Jeg hadde en god prat med ham her forleden. Han forklarte hva han er redd for. Han er flink til å sette ord på tanker og følelser. Jeg sa at mange 6 åringer er redde for ulike ting. Vi snakket om ET og at han ikke finnes i virkeligheten. Han så ikke så mye av filmen den gang, bare små klipp, men det er ganske lenge siden, så det er rart han ikke har blitt redd før.

Jeg forsikret ham om at pappa og jeg gjør alt for at han skal være trygg. Jeg har foreslått at han kan ligge i vår seng, men han foretrekker sin egen seng.

Nå ligger han fortsatt våken ovenpå. Jeg går opp hvert 5. minutt. Han klarer ikke å sove. Roper på meg innimellom. Men jeg var nettopp oppe og sa at han var kjempefling. Han hadde ligget i 5 min uten å stå opp og gå og sitte trappa.

[Gjest d+9ish]

Akkurat i ditt tilfelle, ville jeg muligens ha sett ET sammen med ham, slik at han ser at han egentlig er snill :-) For om jeg husker rett, var jo ET snill. Men dersom han har sett akkurat en del der barna i filmen var skremt, vil jo han også være skremt.

En av mine var også svært redd da han var liten. Han hadde en hørselskade som vi ikke visste om, så alle høye lyder ble skremmende, han var i tillegg redd maneter, hunder, mørke, edderkopper, osv osv.

Dette er normalt tror jeg, særlig hos kloke barn, for de begynner å få voksne tanker og informasjon, uten at de klarer å sette tankene inn i en sammenheng.

Jeg husker at jeg selv hadde et mareritt som jeg var redd: Jeg drømte om noe det ikke går an å beskrive, det var ikke noe konkret, som farger, eller figurer, det var mer som en strøm, en følelse av uendelighet...

Men at han er redd ET skjønner jeg egentlig godt. Jeg elsket å lese Donald i den alderen, og fikk det form meg at B-gjengen skulle komme inn i rommet mitt.

Men heldigvis: De vokser det av seg :-) Bare hold ut! Det varer veldig lenge da...Sikkert 1-3 år....og man kan bli temmelig frustrert.

[laban]

Et litt upedagogisk triks som iblant virker er å kjøpe et "monster" som ET garantert vil bli livredd for. Altså et kosedyr el.l. av typen drage eller noe sånt (IKEA har f.eks. rimelige krokodiller). Men han må nok være med å velge ut hva dere skal kjøpe.

Med dette monsteret i fotenden av senga eller ved døra, vil ET neppe våge seg inn.

Nattlampe regner jeg med at dere allerede har forsøkt.

[Gjest håper dere finner en løsning.]

Vi er så heldige at vi har en hund som bjeffer ved minste ulyd. Dermed har vi sagt til våre barn at den ville ha jaget vekk både innbruddstyver og andre farlige ting. Dette har roet ned dem.

I tillegg har vi alltid åpen dør og nattlys på rommet. Vi har også lyset på i gangen utenfor. Det er aldri stille i vårt hus, for enten så går vaskemaskinen eller så har vi musikk eller tvlyd. Og dette har vi så høyt på at barna ikke skal kunne ligge å høre etter skumle lyder.

Eldstejenta hos oss har også en vifte på rommet sitt som vi setter igang hver kveld hun skal sove. Denne lyden er søvndyssende og jager vekk andre huslyder som måtte høres og som kan være skumle. Vifta slåes av når barnet sover. Også våres senger har vært i bruk ved innsovning av og til.

Ungene våre leker eller leser alltid på senga en stund etter leggingen. Da blir de litt trøttere og sovner lettere.

Jeg vet ikke hva som kan funke for dere, men prøv noe av det jeg har skrevet hvis det ennå ikke er gjort.

[Gjest Mom33]

Hei

Jeg hadde en god prat med ham her forleden. Han forklarte hva han er redd for. Han er flink til å sette ord på tanker og følelser. Jeg sa at mange 6 åringer er redde for ulike ting. Vi snakket om ET og at han ikke finnes i virkeligheten. Han så ikke så mye av filmen den gang, bare små klipp, men det er ganske lenge siden, så det er rart han ikke har blitt redd før.

Jeg forsikret ham om at pappa og jeg gjør alt for at han skal være trygg. Jeg har foreslått at han kan ligge i vår seng, men han foretrekker sin egen seng.

Nå ligger han fortsatt våken ovenpå. Jeg går opp hvert 5. minutt. Han klarer ikke å sove. Roper på meg innimellom. Men jeg var nettopp oppe og sa at han var kjempefling. Han hadde ligget i 5 min uten å stå opp og gå og sitte trappa.

Kanskje det ville hjelpe om han fikk se hele filmen, sammen med deg? Hvis han bare har sett bruddstykker har han kanskje ikke fått med seg at ET i grunnen er både snill og sjarmerende og alt mulig, bare sett selve skapningen og laget eget fantasimonster ut fra det.