9 åring som smugspiser

[Gjest fidy]

Datteren min på ni år er litt overvektig og tung i hamsen. Hun er 141 cm og veier 41 kg. Vi prøver så godt vi kan å regulere kostholdet hennes. Har fått hjelp av en erneringsfysolog til å lage kostholdsplan til henne. Vi har aldri snop, kaker og chips i ukedagene, og veldig begrenset ellers også. Unntaket er selskap og lørdagsgodt. Ellers har vi et vanlig, forholdsvis magert kosthold. I julen har det selvsagt blitt litt mye av det gode, og lite fysisk aktivitet. Det synes godt, så nå har vi strammet inn igjen på det meste.

Problemet er at hun spiser endel som vi ikke vet om. Hun er alene hjemme et par timer hver dag etter skolen, og da har vi avtalt hva hun kan spise (mellommåltid). Men så har vi funnet ut at hun spiser mer, alt fra flere skiver brød, syltetøy med sukker på, melis blandet i vann, frukt, pålegg......Hun virker nesten avhengig av å fråtse. Hun er veldig glad i mat altså. Vi har ikke kjeks og søtsaker liggende, så det er ikke slike ting, men hun spiser visst hva som helst.....

Noen som har opplevd noe lignende? Hva gjorde dere? Bør vi snakke med henne om overvekt osv? Vi snakker aldri om vekt her hjemme, bare om mat som er sunn og god for oss.

Hun er nok heller ikke så aktiv som hun bør være. Vi går litt turer sammen hele familien, men det blir jo ikke med særlig høy intensitet. Ellers så går vi litt på skøyter eller rollerblades, og av og til i svømmehallen.

Flere tips?

[Gjest må hun være alene]

MIn niåring er ikke hjemme flere timer hver dag, her vi bor er de aller fleste på sfo.

Hva gjør hennes jevnaldrende disse timene?

Det høres ikke lurt ut at hun er alene hjemme hver dag, når hun fyller tiden på denne måten.

[Gjest Kjernen av problemet]

MIn niåring er ikke hjemme flere timer hver dag, her vi bor er de aller fleste på sfo.

Hva gjør hennes jevnaldrende disse timene?

Det høres ikke lurt ut at hun er alene hjemme hver dag, når hun fyller tiden på denne måten.

Før eller senere må hun jo være alene. Her er det mange niåringer som ikke går på sfo. Og det er vel heller vanen som er problemet.. smugspise er lett å dra med seg videre.

[Gjest fidy]

MIn niåring er ikke hjemme flere timer hver dag, her vi bor er de aller fleste på sfo.

Hva gjør hennes jevnaldrende disse timene?

Det høres ikke lurt ut at hun er alene hjemme hver dag, når hun fyller tiden på denne måten.

Hun er hjemme alene 1-2 timer hver dag. Synes ikke det er for mye. Venninnene hennes er også hjemme, så som regel er hun sammen med en eller flere av dem. Av og til er hun alene. Det varierer.

[Gjest må hun være alene]

Før eller senere må hun jo være alene. Her er det mange niåringer som ikke går på sfo. Og det er vel heller vanen som er problemet.. smugspise er lett å dra med seg videre.

Klart hun må være alene før eller siden, men det er jo forskjell om ettermiddagene fra hun er seks og frem til det ikke tilbys sfo lenger, er fylt opp med allidrett, skileik og annen lek med jevnaldrende, enn om hun er alene hjemme hver ettermiddag i disse årene, og drikker melisvann?

Hvis hun er aktiv og leker fysisk sammen med venner i disse årene, er jo det vaner hun tar med seg videre når hun skal styre tiden sin mer selv?

Jeg synes det er litt for stort ansvar på en niåring med disse problemene, å skulle klare seg alene hjemme med ale fristelsene tilstede og ingen voksne å snakke med når fristelsene dukker opp.

[....AV]

Jeg gjorde det samme selv, jeg ;.) Det var spennende å være alene hjemme og kunne ta seg litt til rette. Jeg fikk egentlig heller ikke lov, tror jeg og passet på å rydde til foreldrene kom hjem. Det er jo mulig de visste likevel, men jeg har aldri hatt noen vektproblemer.

Dere må jo snakke med henne og det er jo ikke noe i veien for å fortsatt fokusere på helse og hva som er bra og ikke bra for kroppen uten å nevne vekt. For mye sukker kan f.eks. gi sukkersyke, en 9-åring skjønner det.

Hvis ikke det hjelper, må vel eneste andre løsning være å fjerne alle søtsaker fra huset og kun ha sunne ting hjemme.

I tillegg bør hun kanskje oppfordres til å begynne med en idrett og generelt være mer aktiv.

[PieLill]

Kan det være at hun er overregulert?

Altså ikke at den kostholdsplanen som er satt sammen ikke er god, men at den i for stor grad er tredd nedover hodet hennes. Er hun ikke egentlig med på notene? Føler hun at hun har hatt et reelt valg?

Kan hele opplegget vekke trass hos henne? Spiser hun på trass?

Er det for mye fokus på mat- og spiseregler?

Om jeg fikk tredd en diett nedover hodet som jeg egentlig ikke var med på selv, ville jeg nok brukt hver eneste anledning jeg fikk til å spise det jeg ønsket?

Det er ganske enkelt å sette opp en diett. Det er også ganske enkelt å ikke ha de mest idiotiske matvarene i huset. Men det er ikke enkelt å bli diktert hva man skal spise og ikke. Jeg ville blitt helt skrullete om jeg følte meg overvåket og styrt av andre i forhold til hva jeg spiste.

Jeg kan ikke vite at det er slik, men det kan hende at det opplegget dere kjører virker stikk mot sin hensikt. Om du visste at om noen timer ville alt du spiste bli kontrollert av andre, hva hadde du gjort? Kunne det tenkes at du stappet i deg det du var god for, mens du ennå hadde sjansen?

Jeg kan selvsagt ta feil på alle punkter.

Husk at det ikke er hva dere mener dere gjør som teller, men hvordan hun opplever det.

Kanskje veien å gå er så vanskelig og umulig som å gi henne tilbake kontrollen. At dette skal være på hennes premisser (innenfor visse potetgullgrenser).

Kanskje dere trenger å snakke mer med henne om hva hun føler. Noen er så uheldige å være utstyrt med en ganske bedragerisk sultfølelse.

Kanskje vil det være en idé å se på hvilken mat som gir best metthetsfølelse?

Jeg tror det blir vanskelig for dere å hjelpe henne om hun ikke har en opplevelse at dere har gått inn på hennes lag og hun er laglederen.

mvh

[Gjest fidy]

Kan det være at hun er overregulert?

Altså ikke at den kostholdsplanen som er satt sammen ikke er god, men at den i for stor grad er tredd nedover hodet hennes. Er hun ikke egentlig med på notene? Føler hun at hun har hatt et reelt valg?

Kan hele opplegget vekke trass hos henne? Spiser hun på trass?

Er det for mye fokus på mat- og spiseregler?

Om jeg fikk tredd en diett nedover hodet som jeg egentlig ikke var med på selv, ville jeg nok brukt hver eneste anledning jeg fikk til å spise det jeg ønsket?

Det er ganske enkelt å sette opp en diett. Det er også ganske enkelt å ikke ha de mest idiotiske matvarene i huset. Men det er ikke enkelt å bli diktert hva man skal spise og ikke. Jeg ville blitt helt skrullete om jeg følte meg overvåket og styrt av andre i forhold til hva jeg spiste.

Jeg kan ikke vite at det er slik, men det kan hende at det opplegget dere kjører virker stikk mot sin hensikt. Om du visste at om noen timer ville alt du spiste bli kontrollert av andre, hva hadde du gjort? Kunne det tenkes at du stappet i deg det du var god for, mens du ennå hadde sjansen?

Jeg kan selvsagt ta feil på alle punkter.

Husk at det ikke er hva dere mener dere gjør som teller, men hvordan hun opplever det.

Kanskje veien å gå er så vanskelig og umulig som å gi henne tilbake kontrollen. At dette skal være på hennes premisser (innenfor visse potetgullgrenser).

Kanskje dere trenger å snakke mer med henne om hva hun føler. Noen er så uheldige å være utstyrt med en ganske bedragerisk sultfølelse.

Kanskje vil det være en idé å se på hvilken mat som gir best metthetsfølelse?

Jeg tror det blir vanskelig for dere å hjelpe henne om hun ikke har en opplevelse at dere har gått inn på hennes lag og hun er laglederen.

mvh

Hei

Hun vet ikke at vi har fått den kostholdsplanen. Vi fikk den fordi vi trengte å vite hva en niåring trenger av mat, og fordi vi trengte litt veiledning. Vi snakker ikke så mye om mat som det jeg kanskje har gitt uttrykk for. Jeg har bare nevnt at hvis hun er sulten når hun kommer hjem, bør hun ta seg litt mat. Det kan være brødskiver, knekkebrød, frukt eller grønnsaker. En periode varmet hun middagsrester, men da sa jeg at hun ikke fikk lov til det, fordi vi skulle bruke dem.

Vi har ikke tredd noe ned over hodet på henne. Men vi sier gjerne at det holder hvis hun spiser mye ved et måltid.

[Gjest fidy]

Klart hun må være alene før eller siden, men det er jo forskjell om ettermiddagene fra hun er seks og frem til det ikke tilbys sfo lenger, er fylt opp med allidrett, skileik og annen lek med jevnaldrende, enn om hun er alene hjemme hver ettermiddag i disse årene, og drikker melisvann?

Hvis hun er aktiv og leker fysisk sammen med venner i disse årene, er jo det vaner hun tar med seg videre når hun skal styre tiden sin mer selv?

Jeg synes det er litt for stort ansvar på en niåring med disse problemene, å skulle klare seg alene hjemme med ale fristelsene tilstede og ingen voksne å snakke med når fristelsene dukker opp.

Hun sluttet på sfo da hun var ferdig med 3. klasse, så hun har bare vært hjemme 1/2 år. Det er ikke aktuelt å la henne begynne på sfo nå det siste halve året, så dette er ikke noe argument her synes jeg. Hun er jo hjemme alene i andre anledninger også. Jeg er mer opptatt av hvorfor hun gjør det og hva vi kan /bør gjøre med det.

[AneM1365380603]

Det at hun nisser i skapene går mer på at hun ikke har lov til det enn vektproblemer. Hvis hun spiser av melis kan du jo ikke lage kaker, f eks.

Det med å spise mye etter skoletid er med på å ødelegge appetitten før middag. Kan noe sånt funke, å si at en brødskive og litt frukt er ok.. Så kan hun få noen faste oppgaver utenom, slik at hun har noe å holde på med de to timene. F eks lekser, hente posten, skrelle poteter.

[PieLill]

Hei

Hun vet ikke at vi har fått den kostholdsplanen. Vi fikk den fordi vi trengte å vite hva en niåring trenger av mat, og fordi vi trengte litt veiledning. Vi snakker ikke så mye om mat som det jeg kanskje har gitt uttrykk for. Jeg har bare nevnt at hvis hun er sulten når hun kommer hjem, bør hun ta seg litt mat. Det kan være brødskiver, knekkebrød, frukt eller grønnsaker. En periode varmet hun middagsrester, men da sa jeg at hun ikke fikk lov til det, fordi vi skulle bruke dem.

Vi har ikke tredd noe ned over hodet på henne. Men vi sier gjerne at det holder hvis hun spiser mye ved et måltid.

Da passer vel svært lite av det jeg skrev inn i deres sitasjon. Beklager at jeg feiltolket.

Sannsynligvis har hun dårlig appetittregulering, dvs sultfølelsen er ikke tilpasset energibehovet. Den er løgnaktig. Ved reflux kan man oppleve et sug som kan oppfattes som sult, selv om magen er full.

Tror du det kan være noen hensikt i å snakke forskjellige måter å føle seg mett på? Innføre begrep som luresulten el.l. Spiser hun fort, vil gjerne metthetsfølelsen komme for sent i forhold til når hun egentlig har fått nok.

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å vite hvordan man skal håndtere slike ting uten å gjøre vondt verre.

mvh

[Gjest fidy]

Jeg gjorde det samme selv, jeg ;.) Det var spennende å være alene hjemme og kunne ta seg litt til rette. Jeg fikk egentlig heller ikke lov, tror jeg og passet på å rydde til foreldrene kom hjem. Det er jo mulig de visste likevel, men jeg har aldri hatt noen vektproblemer.

Dere må jo snakke med henne og det er jo ikke noe i veien for å fortsatt fokusere på helse og hva som er bra og ikke bra for kroppen uten å nevne vekt. For mye sukker kan f.eks. gi sukkersyke, en 9-åring skjønner det.

Hvis ikke det hjelper, må vel eneste andre løsning være å fjerne alle søtsaker fra huset og kun ha sunne ting hjemme.

I tillegg bør hun kanskje oppfordres til å begynne med en idrett og generelt være mer aktiv.

Hei

Det med idrett har vi prøvd. Vi har prøvd håndball, fotball og svømming. Hun trives ikke. Hun går på to andre ting i fritiden, men det innebærer ikke så veldig hard fysisk aktivitet. Så vi må liksom kjøre dette litt da. Dra henne ut, få opp pulsen litt, få henne til å synes det er gøy........Ikke alltid lett i en travel hverdag....

[Lillemus]

Hei

Det med idrett har vi prøvd. Vi har prøvd håndball, fotball og svømming. Hun trives ikke. Hun går på to andre ting i fritiden, men det innebærer ikke så veldig hard fysisk aktivitet. Så vi må liksom kjøre dette litt da. Dra henne ut, få opp pulsen litt, få henne til å synes det er gøy........Ikke alltid lett i en travel hverdag....

Hva med ridning? Det kan se ut som man bare sitter der og dingler, men jeg skal love deg at når man har lært litt og virkelig rir så bruker man muskler man ikke ante at man hadde! Dessuten er stallarbeide (måkking av boks og stell av hest) skikkelig kroppsarbeide!

[Gjest fidy]

Hva med ridning? Det kan se ut som man bare sitter der og dingler, men jeg skal love deg at når man har lært litt og virkelig rir så bruker man muskler man ikke ante at man hadde! Dessuten er stallarbeide (måkking av boks og stell av hest) skikkelig kroppsarbeide!

Kanskje en ide. Mannen min er nok ikke like begeistret. Han mener hestejenter driver det for langt. Vi har to eksempler i familien der jentene bare driver med hester, har ikke fått seg verken mann eller barn neoen av dem. Og de er snart 40....;-)

Men jeg synes ideen var god. Tror det er noe hun kunne likt.

[Lillemus]

Kanskje en ide. Mannen min er nok ikke like begeistret. Han mener hestejenter driver det for langt. Vi har to eksempler i familien der jentene bare driver med hester, har ikke fått seg verken mann eller barn neoen av dem. Og de er snart 40....;-)

Men jeg synes ideen var god. Tror det er noe hun kunne likt.

Ikke alle hestejenter driver det så langt da. ) La henne prøve det sier jeg bare - hvis dere alt har et par hestejenter i familien så har dere kanskje tilgang til å la henne hjelpe til litt mer i stallen enn hun hadde fått på et vanlig ridesenter?

[....AV]

Hei

Det med idrett har vi prøvd. Vi har prøvd håndball, fotball og svømming. Hun trives ikke. Hun går på to andre ting i fritiden, men det innebærer ikke så veldig hard fysisk aktivitet. Så vi må liksom kjøre dette litt da. Dra henne ut, få opp pulsen litt, få henne til å synes det er gøy........Ikke alltid lett i en travel hverdag....

Hva med dans? Riding som Lillemus foreslår er kanskje også en ide?

[Gjest D-27]

Sånn var jeg også....har faktisk hatt akkurat de samme målene selv. Og jeg smugspiste....faktisk i veldig mange år....det er en farlig ond sirkel, om den ikke blir stoppet.

Henger meg på de som foreslo ridning her....tror det viktigste for jenta di er at hun har noen faste aktiviteter og drive med på ettermiddagene. Hun er jo relativt stor og tung, og da er det ikke så moro å være med på ting og tang, men likevel vil det kunne regulere sultbehovet hennes.

Kanskje finnes det en eldre dame i nabolaget, som trenger hjelp til å lufte hunden sin?

En annen ting er jo at det går ann å skrelle noen gulerøtter, dele de opp og legge de i bløt i kjøleskapet, klart til hun kommer hjem fra skolen. Gulerøtter er jo fint på den måten at de er litt søte på smak. En annen ting er jo å ha en epledeler tilgjengelig for henne.

Ungene er ofte sultne når de kommer hjem fra skolen, så at hun får tilgang til brødskiver/frokostblanding er lurt.

[Gjest også en mamma]

Mine tanker: mest sannsynlig er hun ganske enkelt sulten og fysen på noe godt når hun kommer hjem. Så går hun i skapene og tar det hun finner.

Trikset tror jeg vil være å sørge for at det finnes noe der hun syns er veldig godt, som er "lovlig", og som forhindrer at hun går løs på melis og syltetøy. Derfor skjønner jeg ikke helt hvorfor varming av middagsrester ble forbudt. Kanskje er det nettopp det hun burde få lov til.

Det jeg syns er viktigst her er tre ting:

1. Hun må få spise når hun er sulten, selv om hun er alene hjemme

2. Hun skal spise "lovlig", dvs mat hun har fått lov til å ta. Altså ikke smugspise.

3. Maten hun spiser skal være passe sunn og passe god, slik at det ikke gjør noe at hun spiser dette, og slik at hun ikke likevel går amok i kjøkkenskapene.

Har du for mye rester av middagsmat, så del det i mindre porsjoner, og la en passelig porsjon ligge klar til henne som hun kan varme når hun kommer hjem.

Noen barn (jeg sier ikke at dette gjelder ditt) utsettes for litt for strenge regimer hjemme. Det er forbud mot ditt og datt, og foreldrene regulerer strengt på mengden av middag, brødskiver, osv. Noen barn blir gående nesten konstant småsultne, og mister evnen til å regulere matinntaket ut i fra sultfølelsen. Dessuten går de liksom alltid og hungrer etter de forbudte tingene. Noen av dem gjør da som ditt barn, spiser alt de finner i kjøkkenskapene. Og noen av dem begynner å bruke lommepengene sine på skolebrød og cola på veg hjem fra skolen.

Jeg sier ikke at dere har for strengt regime hjemme, men KANSKJE har dere et regime som er for strengt for henne. Kanskje føler hun, uten at det noen gang har blitt sagt, at hun er for tung, og at hun spiser for mye. Så for å slippe å spise mye i andres påsyn kan det være enklere å spise seg opp litt når man er alene hjemme.

Og jeg tror at jo strengere dere blir hjemme akkurat nå, jo større er sjansen for at hun begynner å legge turen innom butikken på vei hjem fra skolen. Det er etter mitt skjønn derfor bedre at man er åpen om det som spises, og tillater middagsrester eller varme ostesmørbrød, enn at man er så streng at barna går i butikken og kjøper boller, brus og sjokolade hver dag. Det er mange barn som gjør det.

[Gjest Para]

Hei

Du skriver om meg. Dette var meg for mange år siden, og problemet er nok ikke så lett å løse som å si hva man kan spise og ikke. Dette er tvangstanker. Hun vet hva hun skal spise lenge før hun gjør det, hun planlegger måltider/spising i lang tid før det skjer. Inniseg sitter hun å teller kjøttkaker ol for å finne ut hvor mange som er til hver osv. Selv om hun ikke har ord for det hun driver med ennå, er det likvel en sterk drivkraft.

Mine foreldre prøvde alt mulig med meg...jeg fikk akkurat så mye mat som mine søsken, det var aldri rester igjen etter middag osv osv..det var heller aldri noe mas om dette. Det er først som voksen jeg "ser" hva de gjorde for å hjelpe meg, og jeg opplevde aldri da at det var satt restriksjoner for meg.

Jeg er usikker på hva som kunne ha hjulpet..tanken på mat, neste måltid, osv var alltid i bakhode, men jeg var et barn og hadde altså ikke de begrepene og oversikten som jeg har nå.

Hvordan det med mat kan løses vet jeg ikke helt, siden jeg ikke har klart å løse det for meg selv. Nå er jeg voksen å smugspiser ikke mer, men har slite med kraftig overvekt siden barndommen, og er fortsatt veldig opptatt av mat.

Men..når det kommer til fysisk aktivitet mener jeg mer. Jeg hadde vært mye mer aktiv hadde jeg fått mer/bedre utstyr!! Jeg ønsket litt å gå mer langrenn, men hadde ikke de kule bindingene og skoa. Og siden jeg da var lat og feit i utgangspunktet lot jeg heller vær. Jeg hadde veldig lyst til å sykkle i senturm med de andre, men sykklen var så tungtrådd og kjip at jeg lot være osv osv. Tersklen for å droppe ut er så lav, at man må ha litt yttre motivasjon for å få det til. Jeg vet jeg hadde vært et mer aktivt barn hadde jeg hatt bedre tilgang og utstyr.(dette er selvsagt et spørsmål om økonomi også, men likevel en viktig invistering)

Jeg tror og at en 9åring er istand til å selv ta litt ansvar. Snakk med 9åringen. Si det som det er. At dere vet hun smugspiser, melis, kakepynt, rester, pålegg, sikkert ting frossent fra frysen osv. Si at dere vet hun gjør det fordi hun føler at hun "MÅ". Spør om hun selv har forslag til løsning. Jeg er sikkert på at dette er noe hun tenker mye på, og nok skammer seg over.