9 år og "spiseproblemer"

[Gjest anonymforkakuratnå]

Dette er et potensielt teit innlegg fra ei som reagerer på oppdragelsen av et barn hun kjenner godt. Barnet er kresen på flere vis, og mor følger etter hans behov på godt og vondt. Mor gjør veldig mye bra i oppdragelsen, men en ting jeg har reagert på i flere år er guttens kosthold. Godt mulig at han får vitaminer som dekker de viktigste behovene, men for det meste nekter han å spise vanlig middagsmat. Mor har med seg pølser til ham når de drar til fremmede, og lager de til ham der. Hun vet han sier nei til det de har å tilby. Hjemme får han også stort sett pølser. Han blir aldri "overtalt" eller får beskjed om at han må spise noe, på noe vis. Han sier aldri takk for noe han får. Aldri. Dette er ikke noe jeg tør å ta opp med mor, da hun er en ettergivende person og jeg på ingen måte har lyst til å blande meg opp i oppdragelsen. Men det er vel ikke sunt, både psykisk og fysisk, og alltid få disse pølsene (helt vanlige grillpølser)? Å ta med seg pølser, spesielt til ham, hver gang de skal spise hos andre er vel også litt mye å ta i når han begynner å bli så gammel? Jeg vet jeg ikke kan gjøre noe særlig med dette, og er egentlig bare glad til at vi ikke spiser middag så mye sammen. Og ja, barn kan være veldig kresne, og ja... man bør til en viss grad respektere det. Jeg synes dette begynner å gå litt vel over stokk og stein bare. Det er såpass at jeg ikke gidder å invitere dem på middag hos meg. Om vi skal spise noe sammen, inviterer jeg dem ut. Det gikk greit da han var mindre, men nå....nei.

[PieLill]

Jeg vil si man utvikler et sosialt handicap ved å ikke sånn noen lunde kunne spise det man får servert.

Jeg har selv minimal toleranse for alsken dill og misshag ved bordet. Fyktelig utrivelig.

Jeg har sett barn som har hatt et forhold til mat som har gjort det helt riktig å bryte med nesten hvert eneste prinsipp jeg har i forhold til dette. Jeg vil nok alltid tviholde på forbudet mot usjing og æsjing.

Sannsynligvis vil jeg nok tenkt og handlet ganske likt med deg i forhold til dette.

mvh

[birdie]

Det der kunne vært min eldstemann du skrev om - bortsett fra det med takkingen, vår guttunge er så høflig at vi ikke helt vet hvor han har det fra, det er nei takk og tusen takk i eininga.

Han er 8 og spiser heller ikke stort annet enn pølser, pommes frites eller pannekaker. På brødskivene går det i leverpostei og jordbærsyltetøy. Når jeg reiser på besøk med ham til gode venner har jeg noen ganger med mat til ham, og slik blir det ikke noe oppstyr eller mas i forbindelse med maten, og alle kan være enige om at det har vært en fin dag. Jeg synes det er synd at du har sluttet å be din venninne på middagsbesøk pga. dette. Jeg lurer også på hvordan du kan si så bastant at han ikke stresses med å smake på ulike matsorter - har du kontroll over hvordan de gjør det hjemme på deres eget kjøkken? Vi har i alle fall valgt å ikke ta den delen av oppdragelsen når vi er på besøk hos andre.

Den viktigste erfaringen vi voksne (foreldre, besteforeldre, tante som er ernæringsfysiolog) i familien har fått av matproblemene til vår åtteåring er at det finnes søren meg ingen fasit på hvordan det skal løses, og ikke minst at det ofte legger sten til byrden når andre skal mene noe om hvordan vi har det. Derfor håper jeg for din venninnes skyld at du vil revurdere hvor vanskelig det er for deg å ha henne og sønnen på middagsbesøk.

Og ja, jeg er enig med PieLill og sikkert de fleste andre her i at det slett ikke er gunstig sosialt å ikke spise flere matretter. Forståelse fra omgivelsene hjelper betraktelig!

[Gjest la familien være så lenge og tenk positivt!]

Hvis du skulle ha sagt noe om pølsene så ville jeg ha forsøkt å få barnet til å spise kyllingpølser istedenfor vanlige svinepølser. Da ville denne maten ha blitt vesentlig gunstigere for barnet.

Men når det er sagt så skjønner jeg at ho mor tar med egen mat til han. Det er ikke noe som er så kjipt hos andre enn at ens eget barn sitter ved bordet og nekter å spise maten som er servert. Da prøver man heller å ta disse kampene på hjemmebane og samtidig unngå mest mulig ekstra bryderi hos andre med å ta med et par egne pølser. Synes det vitner til god omtanke fra denne moren.

Har selv et meget kresent barn og det er ikke lett. Vi er over det mest vanskelige stadiet og nå går det bedre for barnet vårt som selv ønsker å smake på nye ting. Aldersgruppe har ikke så mye å si for ingen er like og mange har hatt en slik periode i livet sitt med å være kresen.

Ikke tenk så mye på dette. Barnet får jo sikkert brødskiver med pålegg til andre måltider og alt i alt så får barnet i seg nok som regel. Har selv snakket med lege om dette med mat og barn og fått til svar at så lenge et barn virker i god allmen form så skal man ikke bekymre seg. Da er som regel alt greit likevel.

[Gjest også en mamma]

Jeg må jo si at jeg skjønner godt at de tar med "egen mat" når de er borte. Jeg har selv opplevd med en noe kresen gutt (min egen) at enkelte man besøker er så rigide at de nekter å akseptere at noen ikke liker. Barnet får beskjed om at "det er ingenting som heter liker ikke", og har opplevd mer enn en gang å sitte uten å få noe å spise som han greier å få i seg.

Så i enkelte perioder, og til enkelte folk, tar vi med f.eks. grillpølser. Eller matpakke. Noen ganger spør vi på forhånd hva som vil bli servert.

Og jeg kan godt forklare hvorfor vi gjør dette.

Først og fremst fordi det blir så mye "mas" ut av dette med maten. Vertinnen (vanligvis hun-kjønn, ja) insisterer på at "alle" liker hennes fabulose mat, og jo mer barnet eller vi forsøker å forklare at HAN liker ikke, jo mer insisterer hun. Enkelte vil gjerne prøve å tvinge barnet til å spise. Vertinnen blir usikker og skuffet og lei seg over at noen "liker ikke" uten å ha smakt. Barnet blir usikker og lei seg fordi han føler seg presset. Alle parter føler at dette med maten blir styrete og slitsomt.

Så for å slippe alle forklaringer, i påhør av andre, og for å slippe at både vertinnen og barnet skal føle det ubehagelig og skuffende, så tar vi med egen mat. Og ordner det i stand raskt og uten å si noe spesielt. Det resulterer normalt i bare ett spørsmål - "hvorfor?" - som vi elegant og greit kan besvare ved å si at "han liker ikke...". Så er det nok noen som himler med øynene og mener ting, men de fleste tier. Vertinnen blir kanskje litt sur, og syns vi er sære. Men heller det enn at hun går løs på ungen og får han til å føle seg mistilpass.

[....AV]

Vi har også barn i omgangskretsen som er veldig kresne. Det ene foreldreparet er fortvilet selv og jeg har ikke tenkt å legge sten til byrden ved å være fordømmende. Hos oss får han det han vil ha, som regel pasta eller ris. Dvs. vi passer stort sett på at det er pasta eller ris til de måltidene vi serverer, hvis ikke kokes det i tillegg til han. Selv om jeg kanskje ikke ville gjort det til mine barn, har ikke jeg som oppgave å oppdra andres barn og jeg ønsker heller å ha en hyggelig stund ved bordet enn å ri mine prinsipper.

[Speak]

At en 9-åring bare får pølser til middag synes jeg er bare tull. Jeg er helt sikker på at han hadde spist NOE av det de andre får dersom han ikke hadde fått noe annet. Jeg hadde aldri tillatt det for snuppa mi som er 8 1/2.

[mariaflyfly]

At en 9-åring bare får pølser til middag synes jeg er bare tull. Jeg er helt sikker på at han hadde spist NOE av det de andre får dersom han ikke hadde fått noe annet. Jeg hadde aldri tillatt det for snuppa mi som er 8 1/2.

Kunne ikke sagt meg mer enig.

[Speak]

Kunne ikke sagt meg mer enig.

Leste de andre innleggene etter jeg hadde svart, så vi er vel de eneste som mener det...

[birdie]

Leste de andre innleggene etter jeg hadde svart, så vi er vel de eneste som mener det...

Poenget er vel ikke hva ungen får å spise, men om det er noe en venninne av moren skal lage så mye oppstyr rundt. Tror vel de aller fleste er enige om at det ikke er gunstig med ensidig kosthold, men teori og praksis er ikke alltid like forenlige.

[....AV]

At en 9-åring bare får pølser til middag synes jeg er bare tull. Jeg er helt sikker på at han hadde spist NOE av det de andre får dersom han ikke hadde fått noe annet. Jeg hadde aldri tillatt det for snuppa mi som er 8 1/2.

Jeg hadde aldri tillatt det for mine barn heller. Men her gjaldt det jo forholdet til andres barn, da ser jeg det ikke som min oppgave å være striks, men heller å få til et hyggelig måltid.

[Speak]

Poenget er vel ikke hva ungen får å spise, men om det er noe en venninne av moren skal lage så mye oppstyr rundt. Tror vel de aller fleste er enige om at det ikke er gunstig med ensidig kosthold, men teori og praksis er ikke alltid like forenlige.

Jeg tror også jeg hadde reagert om noen tok med pølser til et fellesmåltid til en 9-åring. I hvertfall dersom det ble servert vanlig mat der.

[birdie]

Jeg tror også jeg hadde reagert om noen tok med pølser til et fellesmåltid til en 9-åring. I hvertfall dersom det ble servert vanlig mat der.

Ja, det hadde vel kanskje jeg også, hadde jeg vært i den heldige posisjonen å ha to gutter som minstemann i stedet for en kresen og en "normal". Jeg tror allikevel ikke at jeg hadde reagert så sterkt at jeg hadde sluttet å invitere venninna mi på besøk som omfattet måltider.

[Speak]

Ja, det hadde vel kanskje jeg også, hadde jeg vært i den heldige posisjonen å ha to gutter som minstemann i stedet for en kresen og en "normal". Jeg tror allikevel ikke at jeg hadde reagert så sterkt at jeg hadde sluttet å invitere venninna mi på besøk som omfattet måltider.

Jeg har ei venninne som har alergikerbarn. Det burde jo kunne fungere på sammen måten.

Vi snakker om hva de kan og ikke kan spise på forhånd. Så om det hadde vært utrolig kresne barn så må man jo også kunne klare å tilpasse litt. Men at barnet bare kan spise pølser er drøyt synes jeg fortsatt er veldig drøyt. Hvordan i all verden skal dette barnet klare å fungere normalt ut blandt andre? Barn må jo også lære seg nye smaker, og her virker det som om foreldrene fratar dette barnet den muligheten.

[birdie]

Jeg har ei venninne som har alergikerbarn. Det burde jo kunne fungere på sammen måten.

Vi snakker om hva de kan og ikke kan spise på forhånd. Så om det hadde vært utrolig kresne barn så må man jo også kunne klare å tilpasse litt. Men at barnet bare kan spise pølser er drøyt synes jeg fortsatt er veldig drøyt. Hvordan i all verden skal dette barnet klare å fungere normalt ut blandt andre? Barn må jo også lære seg nye smaker, og her virker det som om foreldrene fratar dette barnet den muligheten.

Tja, om du kan lese det ut fra det opprinnelige innlegget, så. Poenget mitt, og de andre tre som svarte "samstemt", er at dette er ikke noe utenforstående egentlig behøver å styre så mye med med mindre de er oppfordret til det - de kan gå ut fra at det med stor sannsynlighet styres nok med dette på hjemmebane. Er du ikke enig i at det er synd at besøk hos andre skal gjøres utrivelig, eller at en mor skal miste venner fordi de ikke kan fatte (eller godta) at det finnes barn som sliter mer enn andre med å smake på nye ting og spise variert kost?

Det er et fint tiltak av deg at du ville planlegge sammen med moren i forkant av besøk, det gjør ikke den anonyme.

[Lotte :o)]

Jeg vil si man utvikler et sosialt handicap ved å ikke sånn noen lunde kunne spise det man får servert.

Jeg har selv minimal toleranse for alsken dill og misshag ved bordet. Fyktelig utrivelig.

Jeg har sett barn som har hatt et forhold til mat som har gjort det helt riktig å bryte med nesten hvert eneste prinsipp jeg har i forhold til dette. Jeg vil nok alltid tviholde på forbudet mot usjing og æsjing.

Sannsynligvis vil jeg nok tenkt og handlet ganske likt med deg i forhold til dette.

mvh

*nikker*

Jeg er bortimot altetende når jeg er hjemme (og planlegger å være hjemme resten av dagen), men jeg har et sosialt handicap når det gjelder å spise sammen med andre. Dette gjelder stort sett alt av stekt mat, så du kan tenke deg hvor snerpete det høres ut når jeg prøver å unngå alle grillmat-tilstelninger, restaurantbesøk etc.. Sosial ønsker jeg jo å være, men jeg merker at jeg trekker meg pga at det er et jævla matmas hver gang folk skal treffes *sukk*

Jeg blir skikkelig syk av det, og også av de fleste melkeprodukter (inkludert den populære desserten; is), og alt av fersk gjærbakst. *oppgitt*

[Gjest også en mamma]

At en 9-åring bare får pølser til middag synes jeg er bare tull. Jeg er helt sikker på at han hadde spist NOE av det de andre får dersom han ikke hadde fått noe annet. Jeg hadde aldri tillatt det for snuppa mi som er 8 1/2.

Forskjellen er hva du tillater dine barn, og hva du nekter andre barn.

Man BØR ha høyere terskel for å blande seg borti andre barns matvaner eller foreldrenes oppdragelse, enn for å oppdra sine egne barn.

Det kommer helt an på hva som serveres, om det kresne barnet finner noe å spise eller ikke. "Vanlig mat" er så mangt. Min kresne gutt spiser f.eks. ikke risgrøt. Han syns det er ufattelig ekkelt. Men mange mener at dette er vanlig mat, som alle liker.

Selv om barna ender med pølser i selskaper og middagsbesøk hos andre så betyr jo ikke det at de alltid spiser pølser. Men det er nå en gang sånn at det er atskillig enklere å ta med et par pølser og varme i mikroen når man er hos andre, enn å stå på kjøkkenet og lage spaghetti og kjøttsaus eller varme fiskeboller, liksom. Pølser er lettvint og blir derfor brukt. Og siden det brukes når man er sammen med andre konkluderer andre at dette er det eneste barnet spiser, for det er det eneste de har sett barnet spise.

Jevnt over bør folk la være å blande seg borti hva andre foreldre gjør i forhold til sine barn. Jeg anser ikke familie-selskaper eller venne-middager som min primære arena for barneoppdragelse. Spesielt ikke på vanskelige eller følsomme temaer.

[Gjest kjenner problemet]

Vær glad for at han i det hele tatt spiser, har jeg lyst til å si til deg.

Jeg har selv et barn som ikke spiser hos andre, det hjelper heller ikke å ta med medbrak,t å ja han også er kresen.

Vi har også et problem med at dette er angstrelatert så det har ikke så mye med maten å gjøre egentlig.

Skjønner frustrasjonen din godt. du får bare la han spise pølser til han spyr, han blir nok lei av pølser når han blir voksen

Ikke heng deg opp i hva denne gutten får i seg du, vår sønn spiser utrolig dårlig og går til ernæringsfysiolog, jeg hadde blitt sinna om none hadde lagt seg opp i hva jeg gir gutten min da dette er veldig sårbart tema for meg for tiden.

[Gjest anonymforkakuratnå]

At en 9-åring bare får pølser til middag synes jeg er bare tull. Jeg er helt sikker på at han hadde spist NOE av det de andre får dersom han ikke hadde fått noe annet. Jeg hadde aldri tillatt det for snuppa mi som er 8 1/2.

han får ikke bare pølser. han får alt helt uten alt mulig "normalt". han spiser ikke pizza, kun deig med ost for eksempel. vi har vært veldig mye sammen, og han har en ekstremt begrenset kost. jeg har ingen planer om å legge meg opp i hvodan moren hans oppdrar ham, men jeg merker meg at hun gir etter bare han blir ørlitegrann sutrete. heldigvis virker det som han er sun. han aksepterer tran og tar vitaminer. det er jo et pluss. jeg bare lurte på om dette var normalt for niåringer. kan ikke huske jeg visste noen som var slik da jeg var ni år for femten år siden. da fikk vi beskjed om å spise det som var eller ikke spise i det hele tatt.

[Gjest anonymforkakuratnå]

Jeg har ei venninne som har alergikerbarn. Det burde jo kunne fungere på sammen måten.

Vi snakker om hva de kan og ikke kan spise på forhånd. Så om det hadde vært utrolig kresne barn så må man jo også kunne klare å tilpasse litt. Men at barnet bare kan spise pølser er drøyt synes jeg fortsatt er veldig drøyt. Hvordan i all verden skal dette barnet klare å fungere normalt ut blandt andre? Barn må jo også lære seg nye smaker, og her virker det som om foreldrene fratar dette barnet den muligheten.

allergi er på en måte forståelig. her er det tilfelle om at han er kresen, og moren har gitt opp (fra dag en....vi har vært veldig nære, helt siden han ble født) å prøve på noe som helst. hun sier kanksje strengt if ra en gang, men så snur hun helt og gjør ham som han vil. hun har i det hele tatt litt vanskelig for å være streng. jeg bare "irriterer meg i korridoren". jeg har ikke sagt noe til henne. jeg orker bare ikke mekke mat til dem lenger. det har mistet all "glans". vi møtes heller ute om i skal spise sammen.