Klarer ikke mer

[Gjest Armod]

Prøver å gå ut og være sosial, men jeg blir opprørt av det meste. Jeg tåler ikke dagslys eller inntrykk. Er så skjør og langt nede at jeg er redd for hva jeg kan finne på nå. Merker at det begynner å minke på krefter. Lever et elendig liv og jeg klarer ikke annet enn å ligge i senga. Tenker på å gjøre slutt på det hele, hvordan jeg skal gjøre det mest mulig "usynlig". Vil ikke lage noe oppstyr, bare forsvinne. Legge igjen en beskjed så de som måtte bry seg slipper å lure på hvorfor. Altså, hvordan jeg kan forsvinne fra livet uten å lage alt for mye smerte og skade på de som måtte bry seg. Vil ikke påføre andre lidelser, det er det siste jeg vil, men jeg kan ikke klare å holde ut eller leve for å skåne andre. Det er for vanskelig.

Vet dette er langt over grensen, men jeg er langt over grensen nå. Nok påkjenninger nå, jeg klarer ikke bære det mer. Jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe meg selv. Ingen kan hjelpe meg og det er håpløst når verken jeg eller noen andre kan gjøre noe.

Er i helvete. Vet ikke annet å si. Jeg vil bare ha et godt liv, men så skjer det ene jævlige etter det andre, det stopper aldri med det som er vondt. Mennesker rundt meg har jeg gitt opp, de forandrer seg aldri. Antakelig er det noe grunnleggende feil med meg som gjør at jeg ikke klarer å fungere.

[Gjest keira]

Hei du!

Skjønner at du fullstendig har nådd en bunn nå. At du er i det totale mørket. Husk at du nettopp har seponert forntex etter mange harde bivirkninger og at det er ganske logisk at du har noen reaksjoner på seponeringen av fontex også. Så nå har du bivirkninger av en medisin, mangler et antidepressiva og virkningen det kunne gitt deg på depresjon, og seponeringsbivirkninger av fontexen. Så har du slitt lenge. Ikke rart du ikke har det bra og ser mørkt på det.

Går det an på noe slags vis å prøve å tenke på muligheter for at du kan få det bedre enn det lavmålet du nå beskriver? Vet det ikke er lett på noe vis.

1) Bivirkninger fra fontex vil gi seg

2) seponeringsbivirkninger vil gi seg

3) du kan finne et annet medikament som vil hjelpe deg.

Av og til må en vente litt på å få livet på fote igjen. Det tar tid å få denne medisinen ut av systemet og det tar tid å ev. finne en annen medisin. Har du prøvd mye? Er det fortrinnsvis depresjon du sliter med? Hvordan ser dagene dine ut? Klarer du å gå en liten tur alene hvor du ikke trenger å være sosial, kanskje om kvelden når det ikke er dagslys?

Vennlig hilsen

[Gjest Armod]

Hei du!

Skjønner at du fullstendig har nådd en bunn nå. At du er i det totale mørket. Husk at du nettopp har seponert forntex etter mange harde bivirkninger og at det er ganske logisk at du har noen reaksjoner på seponeringen av fontex også. Så nå har du bivirkninger av en medisin, mangler et antidepressiva og virkningen det kunne gitt deg på depresjon, og seponeringsbivirkninger av fontexen. Så har du slitt lenge. Ikke rart du ikke har det bra og ser mørkt på det.

Går det an på noe slags vis å prøve å tenke på muligheter for at du kan få det bedre enn det lavmålet du nå beskriver? Vet det ikke er lett på noe vis.

1) Bivirkninger fra fontex vil gi seg

2) seponeringsbivirkninger vil gi seg

3) du kan finne et annet medikament som vil hjelpe deg.

Av og til må en vente litt på å få livet på fote igjen. Det tar tid å få denne medisinen ut av systemet og det tar tid å ev. finne en annen medisin. Har du prøvd mye? Er det fortrinnsvis depresjon du sliter med? Hvordan ser dagene dine ut? Klarer du å gå en liten tur alene hvor du ikke trenger å være sosial, kanskje om kvelden når det ikke er dagslys?

Vennlig hilsen

Hei. Takk for svar. Jeg har pms opp i det hele også (noe jeg alltid har vært ekstremt plaget med) så nå kom alt på en gang. Har ikke mye å gå på, men jeg ser at nå har det toppet seg, som du sier, med både bivirkninger, mangel på noe mot depresjon, vært syk lenge osv. Er vel sliten og har mindre å gå på.

Orker ikke være sosial, for jeg vet ikke hva jeg kan finne på å si eller gjøre. Bedre å være alene enn å angre på noe. Klarer ikke gå ut i dagslys, men kanskje nå når det mørkner skal jeg ta meg en tur.

Er litt bedre nå, jeg la meg ned og gråt lenge og pus la seg oppå meg for å varme meg, som vanlig. Hun er utrolig klok liten pusefrøken..vet ikke om jeg hadde overlevd uten henne...

Jeg er redd for fremtida. Redd for hva som kan skje med meg nå når jeg ikke har noe mot depresjonen og like redd for å prøve ny medisin. Kanskje jeg får like mange bivirkninger da. Er redd for å miste kontrollen å gjøre noe sprøtt. Ikke ta livet av meg, men altså blamere meg selv eller å være synlig for andre. Føler meg skjør og gjennomsiktig.

Det er vel ikke først og fremst depresjon jeg sliter med, selv om det er en følge av de problemene jeg har. Mye dritt som har skjedd siste årene og sliter like mye med min unnvikende, sarte og engstelige personlighet.

Bare venter på kvelden, for det er den beste tiden på døgnet.

Takk for at du svarte og bryr deg. Glad at noen tar meg seriøst.

[Reidar Rose]

Jeg får vondt inni meg av å lese innlegget ditt.

Det må være ubeskrivelig vondt å ha det sånn. Depresjon spøker man ikke med. Nå kjenner jeg ikke hele sykehistorien din, men ifølge keira tåler du ikke Fontex og har seponert (sluttet med disse). Det kan vel være en medvirkende årsak til at du har nådd "rock bottom" nå.

Nå finnes det som du sikkert vet et stort spekter av AD. Veldig mange må prøve seg frem til rette AD som har effekt og som de tåler. Andre har flaks på første førsøk.

Personlig var det eneste SSRI jeg tålte - Fontex. Så vi mennesker er alle forskjellige.. Jeg skulle forsøke Fontex mot panikkangst, men den virket ikke bra nok. Plaget av panikkangst som varer i mange timer av gangen. Nå bruker jeg Xanor Depot 6 mg og er helt frisk/symtomfri.

Vi bare med dette si at det finnes håp uansett om du tror du har forsøkt alt...ønsker deg alt godt fremover. Kanskje NHD har noen forslag. Jeg er ingen lege.

[Gjest Armod]

Jeg får vondt inni meg av å lese innlegget ditt.

Det må være ubeskrivelig vondt å ha det sånn. Depresjon spøker man ikke med. Nå kjenner jeg ikke hele sykehistorien din, men ifølge keira tåler du ikke Fontex og har seponert (sluttet med disse). Det kan vel være en medvirkende årsak til at du har nådd "rock bottom" nå.

Nå finnes det som du sikkert vet et stort spekter av AD. Veldig mange må prøve seg frem til rette AD som har effekt og som de tåler. Andre har flaks på første førsøk.

Personlig var det eneste SSRI jeg tålte - Fontex. Så vi mennesker er alle forskjellige.. Jeg skulle forsøke Fontex mot panikkangst, men den virket ikke bra nok. Plaget av panikkangst som varer i mange timer av gangen. Nå bruker jeg Xanor Depot 6 mg og er helt frisk/symtomfri.

Vi bare med dette si at det finnes håp uansett om du tror du har forsøkt alt...ønsker deg alt godt fremover. Kanskje NHD har noen forslag. Jeg er ingen lege.

Takk for svar. NHD mente det var for tidlig å få seponeringsproblemer nå. Så da måtte det være psykologisk mente han. Jeg skal snakke med behandler i dag og få råd om hva jeg gjør videre. Xanor får jeg nok aldri, selv om jeg har prøvd nå 3 ulike AD og en hel del andre medikamenter uten noe særlig effekt. Behandleren min er noe vanvittig streng på b-prep. Bra at de har hjulpe deg. Ellers så vet jeg ikke va jeg skal si. Mangler ord, er helt tom.