Bør jeg kontakte barnevernet?

[Gjest fru maktesløs]

Jeg innser vi har en dysfunksjonell familie med mye større problemer enn jeg kan klare av. Det er rett og slett verken tid, økonomi eller krefter i kroppen min til å klare å oppdra barna mine. Det er 4 av dem, alle drar i hver sin retning, i tillegg til at faren deres - min eksmann - drar i sin egen retning, han også. Det går ikke særlig bra når 6 mennesker drar i forskjellig retning.

Som mor er det min oppgave å være lederen av flokken vår - men jeg er ikke noen god leder. Ikke engang ved middagsbordet klarer jeg få ungene til å sitte ordentlig, ikke krangle med hverandre, ikke håne hverandre, erte, plage. Ber jeg dem slutte, hører de ikke etter. De kjører sitt eget løp, alle sammen.

Det er ikke mulig å samarbeide med faren - han er bare opptatt av å være uenig med meg og fortelle meg hvor dum jeg er som mor. Og jeg har ikke selvtillit nok til å heve meg over det, men går rett i kjelleren i stedet.

Nå orker jeg ikke mer. Jeg får ikke til jobben som mor. Men nøler med å kontakte barnevernet. Er det de som er de beste til å hjelpe - eller hvem?

Jeg angrer bittert på at jeg har fått så mange barn at jeg ikke klarer jobben. Men nå er det jo ingen vei tilbake - og hva gjør man i slike situasjoner?

[Gjest har nettopp kontaktet barnevernet selv]

Jeg syns det er flott at du ønsker hjelp! Du ønsker jo å få dette til å fungere! Du sier ikke så mye om hvor gamle barna dine er (men om du har skrevet innlegg tidligere, syns jeg å huske at du har strevd ganske lenge.). Det høres ikke ut som noen ideell familiesituasjon, og ikke godt for noen i familien, inkl. deg!! Jeg skjønner din frustrasjon og følelse av å komme til kort.

Jeg tror å kontakte barnevernet er en god idè. Nå må jeg legge til at jeg er tilhenger av barnevernet. Jeg er ikke redd for at de skal ta fra meg barnet mitt selv om jeg kontakter dem (noe jeg nylig har gjort selv pga mitt barn), men jeg ser på det som en ressurs i en overgangsperiode.

De har plikt til å hjelpe deg! Legger ved en link til ulike hjelpetiltak de kan bidra med: http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=240

De har plikt til å sette igang hjelpetiltak i hjemmet før de prøver andre ting (som å flytte ungene). Du kan feks. få veiledning, og ungene får veiledning. Hva heter det opplegget igjen da? MST? MultiSystemisk Terapi: http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=331

Jeg ser IKKE på det som et nederlag å kontakte barnevernet når jeg føler jeg kommer til kort. Faktisk heller som en styrke - for når en kan innrømme sine feil, og ta det skrittet å søke hjelp, da er man sterk! Da gjør man det riktige for sine barn og ikke minst for seg selv!!

Så jeg håper at du tar opp telefonen og avtaler en time! Si at du trenger å drøfte situasjonen deres og trenger hjelp. De vurderer om det er barnevernet som skal gi dere denne hjelpen eller andre. Og hvis det er andre som kan gi dere annen hjelp, så kan de rådgive deg videre.

Stor klem til deg, masse lykke til!!!!!

[Mamta]

Skjønner godt du opplever det tungt å dra lasset i en familie der ingen samarbeider. Kontakt BUP, de har rådgivning og hjelp tilpasset den enkeltes situasjon. Kan anbefale PMTO-metoden (se link nedenfor) som vi har fått god hjelp av.

http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=332/

Lykke til!

[Speak]

Jeg synes du skal ringe barneværnet. Du kan være anonym når du ringer. Jeg har selv ringt dem en gang, og ble veldig godt mottatt.

Luft problemet ditt, og spør om hvor du kan få hjelp. Jeg tror at dersom du får litt hjelp, så vil du takle dette mye bedre. Og det er det beste for deg og ikke minst for dine barn.

Om du ikke klarer å få dem til å sitte pent ved bordet kan du faktisk si at de ikke får lov til å sitte der mer. Henvis dem til å sitte på vaskerommet, en liten do e.l. til dere andre er ferdige med å spise. Men for all del - snakk med dem først slik at de vet om de nye reglene før du innfører dem. Om du tar ett og ett problem og tar tak i det, OG er veldig streng med det dem om de nye reglene, så tror jeg du kan snu problemet.

Faren derimot kan du nok ikke klare å endre. Svelg den kamelen, og ta tak i det du kan gjøre noe med.

Lykke til. Barna dine fortjener det:-)

[Gjest eivor]

Du har stor sjølinnsikt, og bare evnen til å vurdere om du har behov for hjelp sier sitt om at de er en god mor. du kan bli utbrendt av harde omsorgsforhold over tid. og det er menneskelig men VONT å angre for at mann har fått de barna mann jo egentlig elsker, men ikke kjenner at mann elsker når alt er slitsomt. Jeg har vært der.Få hjelp, du og ungene har rett og godt av det.

lykke til.