Gro Nylander-ikke alle får det til

[Gjest fortviletmamma]

Hei! Jeg har forberedt meg på alle måter til ammingen, har lest boka di + Kitzinger sin, sett videoer, og var sååååååå innstilt på at dette skulle gå greit. Og så gjorde det ikke det! Og jeg føler meg så DUM for at jeg ikke får det til! For det er det man får inntrykk av at man er. "alle kan jo amme!" Når jeg har fortalt til venninnene mine sier de aller fleste at de også hadde problemer, og måtte bruke tillegg, flasker etc. Men på helsestasjoner, i bøker etc. får man inntrykk av at ALLE ammer. Min jordmor sa at folk løy om ammingen for at de ikke skulle bli oppfattet som mindreverdige. I bøkene mine står det ingenting om flaskemating. Jeg syns man skal bli forberedt på problemer som kan oppstå, slik at man ikke står der helt hjelpesløs. Jeg kom på en ide, hva med en demonstrasjonsdukke til å vise amming?

[ama]

Kjære deg. Jeg føler med deg. Det er veldig rart at målestokken på en god mor skal være om du får dreis på ammingen eller ikke. Jeg har slitt mye med mine to, men jeg har fått det til, dog med hyling fra de og tårer fra meg. Vanvittig egentlig at en presser seg til dette når det er så forbasket vanskelig for noen av oss. Siste gang jeg fødte og skulle på etterkontroll sa jeg til jordmoren at jeg syntes at dette med amming var oppskrytt, at jeg slettes ikke synes det er så enkelt og naturlig som enkelte vil ha det til. Og vet du, hun var helt enig. Hun sa selv at hun fikk ikke orden på det før med hennes tredje.

Vil bare støtte deg. Er sikker på du er verdens beste mamma, uansett amming eller ei!

[isbe]

Skjønner godt hva du mener fordi jeg var i akkurat samme situasjon - alle på barsel satt der og ammet sine barn, mens min lille tok ikke puppen. På forhånd var jeg HELT innstillt på at jeg skulle amme - det var en selvfølgelighet,men jeg hadde ALDRI tenkt at det kunne være ting som gjorde det vanskelig å amme - enig med deg i at man også bør ta opp dette i litteraturen - får lett inntrykk av at for å være en god mor så SKAL DET AMMES - de fokuserte også dette VELDIG sterkt på føden. OG jeg har lest utrolig mye litteratur i etterhånd for å få god informasjon om hva man kan gjøre når babyen ikke tar pupp, om alternative måter å mate babyen, om tillegg og om pumping osv. - skjønner VELDIG godt hva du mener, og synes det bør være et naturlig punkt å ta med i f.eks svangerskapskurs - amming er bra, javel - men av og til går det rett og slett ikke, og man er ikke noen dårlig mor av den grunn!

[bil]

Jeg må også si at jeg kjenner meg igjen.Slet med de to første, og følte at jeg var en elendig mor som ikke fikk til noe som alle andre fikset.

Nå siste gang ble jeg helt forfjamset når jordmora syntes jeg hadde vært flink som ammet førstemann i 3 mnd. Hun hadde selv slitt med amminga.Det var en lettelse å høre.

Vær fornøyd for hver dråpe morsmelk barnet får.Alt er bedre enn ingenting, og det er de første dråpene som er aller viktigst fikk jeg beskjed om

Lykke til med barnet.

[Lillemus]

Da jeg fikk poden for snart 2 år siden ble det lite amming, han ble hjerteoperert 6 dager gammel og med en unge som var syk og svak og lite sugevillig og elendig oppfølging fra sykehusets side ang. amming så fikk jeg det rett og slett ikke til.

Etter å ha lest "hundreogørten" medieoppslag om at barn som får erstatning blir kriminelle, tapere, dyslektikere og mindre intelligente så skrev jeg et rasende og fortvilet brev til Gro Nylander. Og fikk svar! Et meget hyggelig brev hvor hun beklaget at vi som av ulike grunner ikke fikk til å amme fikk dårlig samvittighet pga disse medieutspillene. Hun (tror det var hun??) hadde forøvrig en artikkel i "Helsenytt for alle" i vår hvor hun bl.a. nevnte dette med erstatning og at vi som ikke ammet ikke måtte sees ned på av den grunn.

Jeg endret mitt syn på Gro Nylander etter brevet jeg fikk fra henne, det må jeg bare innrømme. Og så vidt jeg husker var det vel et kapittel i "Mor for første gang" om erstatning også??

[Anna-Pia Haggkvist, intensivsykepleier]

Kjære fortviletmamma,

Som du ser i responsen fra andre lesere i dette forum så er du ikke alene om å føle deg dum og misslykket. Å amme sitt barn er kun en del av det å være mamma og å være foreldre. Å bruke flaske og morsmelkerstatning i et land som Norge der amming/ikke amming ikke er et spørsmål om liv og død skal ikke gi noen grunn til skyldfølelser. Vi kan også snu litt på det å si at fordi så veldig mange ammer i Norge blir også de problemer som følger ved ammingen ofte alvorligere. F.eks. ga gjerne en mamma opp å amme for 10-15 år siden på et mye tidligere stadium enn i dag, det var få problemer som skulle til. Jeg møter også ofte kvinner som faktisk sier at de ikke har ammet sitt barn og det viser seg at barnet er blitt ammet i kanskje en og to og tre uker. Det er også å amme et barn.

For meg som helsepersonell betyr det noe at ikke kvinner skal misslykkes pga for lite kunnskap hos hjelperen. Jeg tror også helsepersonell må bli bedre lyttere og at mødre som har strevd skal få anledning til å fortelle sin ammehistorie, og få ros og støtte på sine valg.

Lykke til videre, og la deg ikke bli trampet på av noen som ikke vet noe om hvorfor ditt barn får flaske og ikke pupp.

Jeg vet at bakgrunnen ofte er en sår og vanskelig historie.

Hilsen fra en medarbeider til Gro Nylander