når fortelle om flytting?

[Gjest masarin]

Vi kjøpte tomt for litt over et år siden. Har jobbet en del med hustegninger og nå er vi endelig i mål.

Jeg både gleder meg og er litt trist for at vi skal bygge. Tenker på sønnen min som er 8 år.

Jeg bodde alene med ham da jeg traff min nåværende samboer. Han var 4 år da vi kjøpte hus og flyttet sammen.

sønnen min har sagt et par ganger at han ikke vil flytte herfra og når han har spurt om vi kan bo her alltid har jeg svart ja. Det var før vi tenkte på å kjøpe tomt.

Han går nå i 3.klasse og vil da gå i 4.når huset er ferdig ved juletider.

Jeg har ikke sagt noe til han at vi skal bygge nytt hus, ville vente til vi var helt sikre.

Spørsmålet er, når skal jeg si det. Når vi nå skriver under kontrakten og alt er i orden, eller når grunnmuren kommer opp?

Han har ingen bestekamerater her vi bor nå, han leker med alle i klassen, men er ikke sammen med så mange her etter skolen. Vi skal flytte 25min kjøring herfra. Svigerforeldrene mine har hytte der vi skal flytte, så vi har vært mange ganger i området og han er godt kjent der ute. Vi kommer til å få utsikt til vannet, og 2-300meter til stranda og egen brygge hvor vi har båt. Vi er ute med båten hele sommeren og elsker vannet.

Det er 500m til barneskolen og et kjempefint miljø på dette "lille" stedet.

Tror vi kommer til å få det flott der, kjenner mange der osv. Problemet mitt er jo om sønnen min vil ta skade av denne flyttingen.

Han er en veldig kjekk gutt som får venner samme hvor han er, og er godt likt.

når ville dere fortalt det?

[Gjest Spekepølse]

Jeg ville fortalt det med en gang jeg. Det er jo spennende å følge med på byggingen av det nye huset.

Ingen barn vil flytte fra det hjemmet de har, men det er jo ikke skadelig å flytte?

De fleste takler det jo helt fint, selv om de kanskje savner sitt gamle hjem innimellom.

[Gjest mora2]

Jeg tror jeg ville sagt det når alle papirer er i orden. :0)

Lykke til!!

[Lillemus]

Jeg ville fortalt det når alle papirer var i orden, slik at han også føler han får være med å bygge huset. )

Flyttingen går nok kjempefint skal du se - han er jo til og med godt kjent på det nye stedet.

[vici]

Vi skal også flytte men mine to har ikke begynt på skolen enda.

Vi fortalte det med en gang vi hadde bestemt oss. Holder på å bygge hus nå (vi gjør ingenting selv da) og ungene synes det var kjempespennende å få se grunnmuren og etterhver huset reiste seg.

Vi har vist de tegningene og vist hvor rommene deres skal være. De får selv bestemme farge på gardiner/teppe osv på rommet og er veldig bestemte på at minstemann vil ha grønt og storebror blått.

Vi har vært på lekeplassene i området og vi ar sagt at vi kan besøke de "gamle" vennene deres selv om vi flytter. (va 25min unna).

Nå gleder de seg for vi får snart komme inn i huset og se for aller første gang. Vi har begynt å pakka alle "unyttige" ting og forklart at rommene deres er det siste vi skal pakke!

Storebror begynner på skolen til høsten og kjenner ingen. I dag var første dagen han var med på fotballtrening på det nye stedet. Han hadde ikke snakket med noen av ungene, men hadde vært med de og hatt det gøy. Vi prioriterer å kjøre han dit en gang i uken slik at noen av ansiktene iallefall er kjente når han starter på skolen. Vi skal også være mye på skoleområdet nå til våren og gå skoleveien mange ganger slik at det blir kjent for han.

Lillebror begynner i ny barnehage og når vi vet hvilken kommer vi til å være mye på uteområdet slik at han er trygg på det!

Kanskje gutten deres kan begynne på en aktivitet på det nye stedet, eller dere kan oppsøke jevnaldrende slik at det ikke blir så skremmende?

Ellers vil jeg anbefale å ta gutten med på råd av valg av innredning osv. Det finnes nok flere bøker om temaet flytting i den alderen. Kanskje det kan være lurt å lese?

Lykke til! Jeg tror barn trenger å forberede seg til flytting, jo lengre tid dem har jo bedre!

[Gjest mamma-fire]

Alvorlig talt, det går ikke an å begynne å sette opp grunnmur til nytt hus, uten å fortelle 8-åringen (9-åringen?) at dere skal flytte, bygge hus, vise ham tomten,og ta ham med ut dit?

Hva er problemet? Dere skal flytte, en helt ukomplisert situasjon, og dere forteller ham gledesstrålende at dere skal bygge nytt hus og flytte, selvfølgelig. Og når dere sier det, sier dere også hvilken dag han skal få være med å se.

Så tar dere reaksjonene ut fra det, og støtter han på at dette går bra, det er lenge til ennå, med tiden vil han uansett begynne å glede seg, for det viktigste for barn er tross alt å få være hos de de elsker, som de føler seg trygge hos og kjenner. Og at mamma og pappa (evt. stefar) er glade i hverandre og friske.

[Gjest mamma-fire]

Glemte å si hva jeg mener ang. at sønnen din har blitt lovet at dere aldri skulle flytte derfra. Du får svare hvis han spør, at du løy da du sa det, for ingen kan love noe helt sikkert som gjelder i all framtid. Noen ganger hender det ting som foredlre ikke kan gjøre noe med, noene ganger vil en bare noe annet enn det en trodde/ville før.

Nå vet ikke jeg om det var selve stedet han aldri ville flytte fra, eller om det var huset, det at mamma fikk kjæreste, hele hjemmelivet i den nye situasjonen. Sannsynligvis opplevde han et oppsving i livet - en god, ny situasjon? Og denne situasjonen vil også vedvare i et nytt hus.

[laban]

Jeg ville sagt det med én gang det var sikkert. Vet ikke helt om det betyr nå straks eller når alle papirer er i orden, men det virker som om det bare er formaliteter igjen?

Selv om du ikke vet nøyaktig tidspunkt osv., synes jeg du skal fortelle det. Han er stor, kan være med på planleggingen (når det gjelder hans eget rom osv.) og trenger forberedelsestiden. Han vil nok føle seg lurt dersom du venter stort lenger.

Ellers støtter jeg alle praktiske overgangsforberedelser slik vici er inne på.

[Gjest samarbeiderbra]

Han må jo få tid p åseg til å venne seg til å skulle flytte. Jeg ville fortalet det med en gang vi begynte å planlegge. Så kunne han ha vært med i forberedelsene. Velge rom og slikt...

[Gjest masarin]

Alvorlig talt, det går ikke an å begynne å sette opp grunnmur til nytt hus, uten å fortelle 8-åringen (9-åringen?) at dere skal flytte, bygge hus, vise ham tomten,og ta ham med ut dit?

Hva er problemet? Dere skal flytte, en helt ukomplisert situasjon, og dere forteller ham gledesstrålende at dere skal bygge nytt hus og flytte, selvfølgelig. Og når dere sier det, sier dere også hvilken dag han skal få være med å se.

Så tar dere reaksjonene ut fra det, og støtter han på at dette går bra, det er lenge til ennå, med tiden vil han uansett begynne å glede seg, for det viktigste for barn er tross alt å få være hos de de elsker, som de føler seg trygge hos og kjenner. Og at mamma og pappa (evt. stefar) er glade i hverandre og friske.

Problemet mitt er vel at jeg bekymrer meg for mye. Alle rundt meg sier at dette kommer til å gå bra. Han har jo en lillebror også, så han er ikke alene med flytting.

Det som plager meg er at jeg spurte han en gang om ikke det hadde vært fint å flyttet ut "dit". Da sa han:jeg vil aldri flytte mamma, jeg har alle vennene mine her!

Da skjærer det i hjertet mitt med tanke på å flytte ham. Er det så rart?

Han så hustegningen som lå på kontoret en dag og da sa han. Så fint hus! Jeg sa ikke at det skulle bli vårt. Nå har vi klart å holde det hemmelig for ham et år, og jeg orker snart ikke mer. Synes synd på ham bare, selv om jeg vet vi vil få det finere på det nye stedet.

[Gjest masarin]

Vi skal også flytte men mine to har ikke begynt på skolen enda.

Vi fortalte det med en gang vi hadde bestemt oss. Holder på å bygge hus nå (vi gjør ingenting selv da) og ungene synes det var kjempespennende å få se grunnmuren og etterhver huset reiste seg.

Vi har vist de tegningene og vist hvor rommene deres skal være. De får selv bestemme farge på gardiner/teppe osv på rommet og er veldig bestemte på at minstemann vil ha grønt og storebror blått.

Vi har vært på lekeplassene i området og vi ar sagt at vi kan besøke de "gamle" vennene deres selv om vi flytter. (va 25min unna).

Nå gleder de seg for vi får snart komme inn i huset og se for aller første gang. Vi har begynt å pakka alle "unyttige" ting og forklart at rommene deres er det siste vi skal pakke!

Storebror begynner på skolen til høsten og kjenner ingen. I dag var første dagen han var med på fotballtrening på det nye stedet. Han hadde ikke snakket med noen av ungene, men hadde vært med de og hatt det gøy. Vi prioriterer å kjøre han dit en gang i uken slik at noen av ansiktene iallefall er kjente når han starter på skolen. Vi skal også være mye på skoleområdet nå til våren og gå skoleveien mange ganger slik at det blir kjent for han.

Lillebror begynner i ny barnehage og når vi vet hvilken kommer vi til å være mye på uteområdet slik at han er trygg på det!

Kanskje gutten deres kan begynne på en aktivitet på det nye stedet, eller dere kan oppsøke jevnaldrende slik at det ikke blir så skremmende?

Ellers vil jeg anbefale å ta gutten med på råd av valg av innredning osv. Det finnes nok flere bøker om temaet flytting i den alderen. Kanskje det kan være lurt å lese?

Lykke til! Jeg tror barn trenger å forberede seg til flytting, jo lengre tid dem har jo bedre!

Hei. Vi har flere bekjente og slektninger dit vi skal flytte. Det ene paret har en gutt som er et år eldre enn min sønn, og de har truffet hverandre ved noen anledninger. Denne gutten har lekekamerater som kommer til å gå i samme klasse som sønnen min, vi har tenkt å ta noen turer ut før vi flytter så de kan bli bedre kjent.

Han skal få velge hvilket rom han skal ha og farger osv. Skal også lokke med at han skal få egen pc på rommet sitt når vi flytter og en stor flatskjerm.

Gruer meg bare til å fortelle det likevel....

[Gjest masarin]

Vi skal også flytte men mine to har ikke begynt på skolen enda.

Vi fortalte det med en gang vi hadde bestemt oss. Holder på å bygge hus nå (vi gjør ingenting selv da) og ungene synes det var kjempespennende å få se grunnmuren og etterhver huset reiste seg.

Vi har vist de tegningene og vist hvor rommene deres skal være. De får selv bestemme farge på gardiner/teppe osv på rommet og er veldig bestemte på at minstemann vil ha grønt og storebror blått.

Vi har vært på lekeplassene i området og vi ar sagt at vi kan besøke de "gamle" vennene deres selv om vi flytter. (va 25min unna).

Nå gleder de seg for vi får snart komme inn i huset og se for aller første gang. Vi har begynt å pakka alle "unyttige" ting og forklart at rommene deres er det siste vi skal pakke!

Storebror begynner på skolen til høsten og kjenner ingen. I dag var første dagen han var med på fotballtrening på det nye stedet. Han hadde ikke snakket med noen av ungene, men hadde vært med de og hatt det gøy. Vi prioriterer å kjøre han dit en gang i uken slik at noen av ansiktene iallefall er kjente når han starter på skolen. Vi skal også være mye på skoleområdet nå til våren og gå skoleveien mange ganger slik at det blir kjent for han.

Lillebror begynner i ny barnehage og når vi vet hvilken kommer vi til å være mye på uteområdet slik at han er trygg på det!

Kanskje gutten deres kan begynne på en aktivitet på det nye stedet, eller dere kan oppsøke jevnaldrende slik at det ikke blir så skremmende?

Ellers vil jeg anbefale å ta gutten med på råd av valg av innredning osv. Det finnes nok flere bøker om temaet flytting i den alderen. Kanskje det kan være lurt å lese?

Lykke til! Jeg tror barn trenger å forberede seg til flytting, jo lengre tid dem har jo bedre!

Hei, takk for svar.

Jeg har vært litt usikker på tidspunktet jeg skal fortelle det. Nå har vi planlagt huset et år og ville jo ikke fortelle det før alt var i boks. Nå er det bare snakk om en uke eller to til papirene er i orden.

Jeg tenkte at hvis jeg fortalte det nå så tidlig blir det så lenge å vente. Jeg synes det er ille nok å bo her et år til og vite at jeg snart skal flytte.

Når jeg ser tegningene av det nye huset gleder jeg meg til å flytte, men huset vi har i dag er veldig spesielt og fint og jeg kommer til å savne hjemmet vårt...

[Gjest Mom33]

Å hjelpes, vi tenker visst veldig ulikt om informasjon til barna, ja...

Vi bestemte oss for å flytte laaaangt avgårde for 2 år siden, og samtidig bestemte vi oss for å bygge på det nye stedet. Ungene, som da var 4 og 3, ble informert umiddelbart. De har fulgt hele prosessen og visst hva som skulle skje til enhver tid.

Vår unger ville heller ikke flytte fra der vi bodde, men det er en beslutning voksne tar. Man spør ikke barna om slikt, rett og slett fordi de ikke har medbestemmelsesrett. Man presenterer flyttingen som en spennende ting, noe å glede seg til, og jobber ut fra det.

Ingen barn vil flytte. De vet hva de har, og forstår ikke hva de får. Flytting er noe de ikke skal bekymre seg for.

Lykke til med byggeprosessen!

[Gjest Spekepølse]

Glemte å si hva jeg mener ang. at sønnen din har blitt lovet at dere aldri skulle flytte derfra. Du får svare hvis han spør, at du løy da du sa det, for ingen kan love noe helt sikkert som gjelder i all framtid. Noen ganger hender det ting som foredlre ikke kan gjøre noe med, noene ganger vil en bare noe annet enn det en trodde/ville før.

Nå vet ikke jeg om det var selve stedet han aldri ville flytte fra, eller om det var huset, det at mamma fikk kjæreste, hele hjemmelivet i den nye situasjonen. Sannsynligvis opplevde han et oppsving i livet - en god, ny situasjon? Og denne situasjonen vil også vedvare i et nytt hus.

Hun trenger jo ikke si at hun LØY - det holder da i massevis å informere om verden og livets realiteter - man vet ikke slike ting helt sikkert. Det er kanskje litt dumt å love sånt, men å lyge er det da ikke-

[Mirabell]

Enig med de andre her, si det til ham så fort som mulig. La ham være med på tomten og i byggeprosessen. Si at sånn er det, beslutningen er tatt, men hjelp ham til å glede seg over forbedringene dere får i det nye huset. Og pass på å si at du tok feil da du lovet ham at dere aldri skulle flytte (ikke spesielt lurt å si, men det ser du vel nå...)